Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har du/driver du med hund?


MegaMarie

Recommended Posts

Jeg har hund fordi at det er mer selskap i den enn i en fotball, jeg faller ikke av den sånn jeg gjør med hest, og fordi at katten flytta en etasje opp når det kom hund i huset igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvorfor driver du med hund og ikke fotball, hvorfor har du hund isteden for katt? Hva er din grunn for valget du tok da du fikk en 4 beint i huset? Jeg vet min forklaring på det ihvertfall :)

Jeg er vokst opp med hund, så det har alltid vært en naturlig del av livet mitt. Fikk meg egen hund for turene og selskapet sin del, og hadde null interesse for hundetrening på noe høyere nivå enn vanlig hverdagslydighet. Endte opp med en passe aktiv blanding som første hund som krevde mer aktivisering enn hva jeg hadde "planlagt", og har etter hvert blitt veldig interessert i alt som har med hund å gjøre - litt for interessert ifølge kjæresten :lol: Tror livet mitt hadde vært vanvittig kjedelig uten hund, en fotball eller katt kan aldri gi samme gleden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hund fordi jeg alltid har hatt lyst på hund. Siden jeg har vært født så har vi aldri hatt mulighet til å ha hund, så når jeg endelig flyttet ut så kunne jeg få meg en! :lol:

Jeg har hund fordi jeg liker selskapet, turene og vesenet som finnes i en hund. Hund er det perfekte dyr for meg og jeg håper jeg alltid kommer til å ha en hund.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært glad i dyr og da jeg var 12 år flyttet vi ( endelig ) fra Oslo til "landet" hvor jeg fikk mitt største ønske oppfylt - egen hund. Og da var det gjort. Har ved siden av hund drevet med hester i flere år også. Familien har hatt katt, men det er hund som er min store lidenskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Alltid vært glad i dyr å ønsket et hjem med liv og røre :whistle:

Det har det jo også blitt med 4hunder, 7katter og to småbarn som snur huset på hodet til tider :P

Godt vi har stallbrakke til kaninene og marsvina :lol:

Dyr har hjulpet meg igjennom tykt og tynt, kunne ikke tenke meg et liv uten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer meg rett og slett ikke uten :wub:

- Man får en venn for livet :)

- Er så godt å komme hjem til en logrende kompis etter en tung dag på jobb

- Synes man får så mye ijen for jobbingen man legger i det :yes: Med katter får man ikke den kontakten man deler med en hund :)

- Ha bestandig noen å trimme sammen med, selv om ikke typen orker :(

- Andre mennsker er faktisk mer imøtekommende og hyggelige når du har med deg hund :(

- Åsså er det jo ingenting som er bedre en å ligge på gulvet sammen med den store loddne, å bare kose seg :lol:

HUND ER TOPPERS! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvorfor driver du med hund og ikke fotball, hvorfor har du hund isteden for katt? Hva er din grunn for valget du tok da du fikk en 4 beint i huset? Jeg vet min forklaring på det ihvertfall :icon_confused:

Når jeg var liten bodde vi tett på onkelen min(Samme tomta), han jobbet med hundekjøring(Kjørte turister), og hadde i tillegg en bråte diverse bikkjer selv, vi var ofte oppe på kennelen og holdt på med huskyene, i tillegg til at vi hadde hans bikkjer rundt oss konstant i hagen vår.. Og hva kan man si? Jeg ble bitt av basillen, bikkjene hans var mine bestevenner, og når vi flytta til byen gikk jeg hele tiden tur med andres bikkjer, til jeg som 15åring fikk maset meg til egen hund..

Hunder var alltid en naturlig del av livet mitt, og jeg trivdes alltid bedre i deres selskap enn andre menneskers..

Jeg har katt også da, fikk katt før jeg fikk hund i hus, i tillegg til at jeg hadde masse andre dyr(div. gnagere og kaniner), men de var aldri nok, de kunne aldri erstatte en hund i mitt liv.. Jeg elsker kattene mine, og hamsteren min, men hundene er spesielle, det er de jeg savner når jeg drar noe sted uten dem, jeg savner med engang tassende hundepoter, bjeffing, våte hundetunger og fluffy pels å begrave ansiktet mitt i..

Hunder kan man også gjøre så mye mer med, de kan være med så og si overalt, de er artige å trene med, gå tur med, eller bare observere når de løper rundt i hagen å tuller.. Og det er alltid noe nytt å lære, både treningsmetoder, hundespråk, avl, atferd etc, man er aldri utlært, og dermed blir det aldri kjedelig..

Og fotball, vel, jeg har aldri vært noen sporty person, sport er ikke min greie(med mindre det er en hundesport :twisted: )..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
    • Jeg kaster lange blikk på Arrak sine jakker. Har brukt en 100-kroners Didriksons jakke fra Finn denne våren, og bra er det, for den har fått juling. Nå som hopping og biting og riving i klær ser ut til å være en ting i fortiden i nær fremtid.. Noen erfaringer med de?   Edit: advarer også mot Hööks sin jakke. Baklomma har rette kanter og er for smal. Lite plass og ting faller ut. Helt ok budsjettjakke, men har en råd til bedre, kjøp bedre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...