Gå til innhold
Hundesonen.no

Farvel, Nemi min...


Ia

Recommended Posts

5. Juli 2009.

Jeg var på vei hjem fra Hemsedal. Etter en fantastisk ridetur, tilbake på ryggen til den første hesten jeg noen gang satt på, i nydelig vær og med fantastisk fjellluft svevde jeg i en herlig lykkerus.

Men selvsagt kunne ikke herligheten vare. Mobilen ringer, det var mamma. Jeg var sikker på at hun bare ville høre alt om min fantastiske tur, så før hun har rukket å si et ord har jeeg allerede fortalt det meste.

Så avbryter hun meg, og først da hører jeg at ikke alt er som det skal være. "Nemi har flydd ut" sier hun. Jeg skjønte ingen ting. Nemi? Ut? Ja, særlig. Pinglete pippipen som aldri har turt å fly ut av soverommet mitt en gang. Ikke før mamma gjentok det, skjønte jeg at det var sant. Nemi var ute. Og siden jeg aldri har klart å temme den lille, søte pingla mi, kom hun ikke når mamma ropte på henne heller. Eller satte burdet på grena hun satt på. Eller, jeg vet ikke helt hva hun gjorde. For jeg var i Hemsedal.

Det tok fire timer fra Hemsedal til drammen. Så tok det en time fra drammen til Oslo S, og deretter enda en time før jeg var hjemme (jeg rakk akkurat ikke bussen hjem).

I seks timer satt jeg og stirret ut i luften. Jeg verken tenkte eller snakket. Da jeg satt på toget fra drammen strømmet tårene nedover kinnene mine. Men jeg tenkte egentlig ikke.

Ikke før jeg var hjemme og så det tomme buret hennes stå i vinduskarmen skjønte jeg at hun virkelig var borte. Den bitte lille jenta mi var ute i den store verden helt alene.

Jeg satt ved skrivebordet og stirret ut av vinduet. Lenge. Ut av CD-spilleren strømmet yndlingssangen hennes. "Wake Up" av Hillary Duff. Hun pleide alltid å sette seg på CD-spilleren når jeg spilte den, og jeg tenkte at den, sammen med en tøffel, en drømmefanger og buret hennes (yndlingstingene hennes) kanskje ville lokke henne tilbake. Men hun var borte. Jeg har ikke sett snurten av henne.

Jeg er så redd for at hun skal fryse i hjel i natt. Eller at skjærene skal ta henne. Jeg har ingen bilder av henne, så jeg får ikke hengt opp savnet-plakater heller.

Herregud. Hva kan jeg gjøre? Annet enn å gråte og klandre meg selv?

Hun har fulgt med meg i fem år nå. Hun har sørget for at jeg aldri var helt alene.

Jeg har så dårlig samvittighet. Hvordan kunne jeg la vinduet stå på gløtt? Hvordan kunne jeg ta det for gitt at hun ikke turte å fly ut? (Jeg trodde ikke hun kunne komme seg gjennom en så smal sprekk om hun prøvde en gang). Hvordan kunne jeg la vær å temme henne som liten fugl? Da hadde hun kanskje kommet tilbake, og sluppet å lide. Lille englebarnet mitt kommer til å dø i natt. På grunn av meg.

Jeg har aldri følt meg så hjelpeløs før.

Farvel, Nemi...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke mist håpet, det er sommer nå, og undulater er ganske hardføre når det gjelder :whistle: Finn et bilde av en undulat som ligner, med samme farger, og lag plakater. Ta kontakt med lokalavisen også, og følg med der de nærmeste dagene. Jeg har hørt om flere undulater som har kommet til rette etter å ha fløyet ut, også på vinteren.

Håper inderlig hun kommer tilbake, er også min store skrekk at Ludde skal fly ut...

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal gjøre alt jeg kan for å få henne tilbake. Skulle bare ønske jeg visste hvor hun var. Jeg aner jo ikke om hun lever fortsatt en gang.

Jeg får iallefall håpe at noen finner henne. Noen som vil ta seg av henne, om de ikke finner meg. Om jeg finner ut at hun har dødd eller lidd på grunn av meg, kommer jeg aldri til å tilgi meg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Så forferdelig trist! Vi hadde også undulat for mange år siden og den fløy ut vinduet. Det er så trist! Vi hadde buret på verandaen i flere uker, men til slutt tok vi det inn.

Savner fryktelig den lille gule.

Jeg krysser alle fingre for deg og håper så inderlig at han kommer tilbake!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje dere kan sette frem buret, mat leker osv. på en veranda e.l.? :whistle:

Vi har hatt buret i vinduet med hirsekolber og mat. Dessuten har Hillary Duff sunget for hele nabolaget til langt på kveld, for Nemi elsket å danse på CDspilleren når hun sang. Men bortsett fra at hun var i trærne rundt huset hele den første dagen, har vi ikke sett snurten av henne... :P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hei,

Nå kunne jeg ikke se hvilken type fugl eller hvilken farge din savnede nemi er, men ei jeg kjenner på facebook fant en blå undulat rundt den tiden din ble savnet, har vært et innlegg i avisen.

http://www.ostlendingen.no/article/2009070.../967011653/1108

MvH

Lillian

Nå er Ida og Ingvild på ferie på Kreta, så de ser nok ikke dette på ett par uker.

Men er det mulig for en liten undulat å fly fra Oslo til Elverum?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er desverre ikke Nemi som er funnet. Jeg søkte på Nemi i dette forumet og fant et bilde Ida hadde lagt ut, og det var ikke samme fugl som i artikkelen :wub: Hvis ikke hadde jeg sendt dem en melding på telefonen.

Edit: IMG_0351.jpg

Her er bildet av Nemi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...