Gå til innhold
Hundesonen.no

Farvel, Nemi min...


Ia

Recommended Posts

Skrevet

5. Juli 2009.

Jeg var på vei hjem fra Hemsedal. Etter en fantastisk ridetur, tilbake på ryggen til den første hesten jeg noen gang satt på, i nydelig vær og med fantastisk fjellluft svevde jeg i en herlig lykkerus.

Men selvsagt kunne ikke herligheten vare. Mobilen ringer, det var mamma. Jeg var sikker på at hun bare ville høre alt om min fantastiske tur, så før hun har rukket å si et ord har jeeg allerede fortalt det meste.

Så avbryter hun meg, og først da hører jeg at ikke alt er som det skal være. "Nemi har flydd ut" sier hun. Jeg skjønte ingen ting. Nemi? Ut? Ja, særlig. Pinglete pippipen som aldri har turt å fly ut av soverommet mitt en gang. Ikke før mamma gjentok det, skjønte jeg at det var sant. Nemi var ute. Og siden jeg aldri har klart å temme den lille, søte pingla mi, kom hun ikke når mamma ropte på henne heller. Eller satte burdet på grena hun satt på. Eller, jeg vet ikke helt hva hun gjorde. For jeg var i Hemsedal.

Det tok fire timer fra Hemsedal til drammen. Så tok det en time fra drammen til Oslo S, og deretter enda en time før jeg var hjemme (jeg rakk akkurat ikke bussen hjem).

I seks timer satt jeg og stirret ut i luften. Jeg verken tenkte eller snakket. Da jeg satt på toget fra drammen strømmet tårene nedover kinnene mine. Men jeg tenkte egentlig ikke.

Ikke før jeg var hjemme og så det tomme buret hennes stå i vinduskarmen skjønte jeg at hun virkelig var borte. Den bitte lille jenta mi var ute i den store verden helt alene.

Jeg satt ved skrivebordet og stirret ut av vinduet. Lenge. Ut av CD-spilleren strømmet yndlingssangen hennes. "Wake Up" av Hillary Duff. Hun pleide alltid å sette seg på CD-spilleren når jeg spilte den, og jeg tenkte at den, sammen med en tøffel, en drømmefanger og buret hennes (yndlingstingene hennes) kanskje ville lokke henne tilbake. Men hun var borte. Jeg har ikke sett snurten av henne.

Jeg er så redd for at hun skal fryse i hjel i natt. Eller at skjærene skal ta henne. Jeg har ingen bilder av henne, så jeg får ikke hengt opp savnet-plakater heller.

Herregud. Hva kan jeg gjøre? Annet enn å gråte og klandre meg selv?

Hun har fulgt med meg i fem år nå. Hun har sørget for at jeg aldri var helt alene.

Jeg har så dårlig samvittighet. Hvordan kunne jeg la vinduet stå på gløtt? Hvordan kunne jeg ta det for gitt at hun ikke turte å fly ut? (Jeg trodde ikke hun kunne komme seg gjennom en så smal sprekk om hun prøvde en gang). Hvordan kunne jeg la vær å temme henne som liten fugl? Da hadde hun kanskje kommet tilbake, og sluppet å lide. Lille englebarnet mitt kommer til å dø i natt. På grunn av meg.

Jeg har aldri følt meg så hjelpeløs før.

Farvel, Nemi...

Skrevet

Huff så trist, jeg vet akkuratt hvordan du har det. :whistle:

Min kjære undulat fløy også ut vinduet, og det var høst og kaldt.

Tårene begynte å trille nå..

Skrevet

Ikke mist håpet, det er sommer nå, og undulater er ganske hardføre når det gjelder :whistle: Finn et bilde av en undulat som ligner, med samme farger, og lag plakater. Ta kontakt med lokalavisen også, og følg med der de nærmeste dagene. Jeg har hørt om flere undulater som har kommet til rette etter å ha fløyet ut, også på vinteren.

Håper inderlig hun kommer tilbake, er også min store skrekk at Ludde skal fly ut...

:ahappy:

Skrevet

Jeg skal gjøre alt jeg kan for å få henne tilbake. Skulle bare ønske jeg visste hvor hun var. Jeg aner jo ikke om hun lever fortsatt en gang.

Jeg får iallefall håpe at noen finner henne. Noen som vil ta seg av henne, om de ikke finner meg. Om jeg finner ut at hun har dødd eller lidd på grunn av meg, kommer jeg aldri til å tilgi meg selv.

Skrevet

Stakkars ungen min. :banana: Det er så fort gjort... Hun satt i trærne rundt huset her i hele går og sang med på CDn som hun åleier. Men hun kom jo ikke inn, da. :banana:

Skrevet

Håper hun kommer tilrette! Jeg ville funnet bilde av en fugel, lik som din og satt det bildet på en savnet annonse.

Sett vinduet ditt på vidt gap og legg alt som hun liker inn på rommet ditt så kanskje hun kommer flygene inn :banana:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Så forferdelig trist! Vi hadde også undulat for mange år siden og den fløy ut vinduet. Det er så trist! Vi hadde buret på verandaen i flere uker, men til slutt tok vi det inn.

Savner fryktelig den lille gule.

Jeg krysser alle fingre for deg og håper så inderlig at han kommer tilbake!

Skrevet
Kanskje dere kan sette frem buret, mat leker osv. på en veranda e.l.? :whistle:

Vi har hatt buret i vinduet med hirsekolber og mat. Dessuten har Hillary Duff sunget for hele nabolaget til langt på kveld, for Nemi elsket å danse på CDspilleren når hun sang. Men bortsett fra at hun var i trærne rundt huset hele den første dagen, har vi ikke sett snurten av henne... :P:P

Guest Gråtass
Skrevet
Hei,

Nå kunne jeg ikke se hvilken type fugl eller hvilken farge din savnede nemi er, men ei jeg kjenner på facebook fant en blå undulat rundt den tiden din ble savnet, har vært et innlegg i avisen.

http://www.ostlendingen.no/article/2009070.../967011653/1108

MvH

Lillian

Nå er Ida og Ingvild på ferie på Kreta, så de ser nok ikke dette på ett par uker.

Men er det mulig for en liten undulat å fly fra Oslo til Elverum?

Skrevet

Det er desverre ikke Nemi som er funnet. Jeg søkte på Nemi i dette forumet og fant et bilde Ida hadde lagt ut, og det var ikke samme fugl som i artikkelen :wub: Hvis ikke hadde jeg sendt dem en melding på telefonen.

Edit: IMG_0351.jpg

Her er bildet av Nemi

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...