Gå til innhold
Hundesonen.no

Farvel, Nemi min...


Ia

Recommended Posts

5. Juli 2009.

Jeg var på vei hjem fra Hemsedal. Etter en fantastisk ridetur, tilbake på ryggen til den første hesten jeg noen gang satt på, i nydelig vær og med fantastisk fjellluft svevde jeg i en herlig lykkerus.

Men selvsagt kunne ikke herligheten vare. Mobilen ringer, det var mamma. Jeg var sikker på at hun bare ville høre alt om min fantastiske tur, så før hun har rukket å si et ord har jeeg allerede fortalt det meste.

Så avbryter hun meg, og først da hører jeg at ikke alt er som det skal være. "Nemi har flydd ut" sier hun. Jeg skjønte ingen ting. Nemi? Ut? Ja, særlig. Pinglete pippipen som aldri har turt å fly ut av soverommet mitt en gang. Ikke før mamma gjentok det, skjønte jeg at det var sant. Nemi var ute. Og siden jeg aldri har klart å temme den lille, søte pingla mi, kom hun ikke når mamma ropte på henne heller. Eller satte burdet på grena hun satt på. Eller, jeg vet ikke helt hva hun gjorde. For jeg var i Hemsedal.

Det tok fire timer fra Hemsedal til drammen. Så tok det en time fra drammen til Oslo S, og deretter enda en time før jeg var hjemme (jeg rakk akkurat ikke bussen hjem).

I seks timer satt jeg og stirret ut i luften. Jeg verken tenkte eller snakket. Da jeg satt på toget fra drammen strømmet tårene nedover kinnene mine. Men jeg tenkte egentlig ikke.

Ikke før jeg var hjemme og så det tomme buret hennes stå i vinduskarmen skjønte jeg at hun virkelig var borte. Den bitte lille jenta mi var ute i den store verden helt alene.

Jeg satt ved skrivebordet og stirret ut av vinduet. Lenge. Ut av CD-spilleren strømmet yndlingssangen hennes. "Wake Up" av Hillary Duff. Hun pleide alltid å sette seg på CD-spilleren når jeg spilte den, og jeg tenkte at den, sammen med en tøffel, en drømmefanger og buret hennes (yndlingstingene hennes) kanskje ville lokke henne tilbake. Men hun var borte. Jeg har ikke sett snurten av henne.

Jeg er så redd for at hun skal fryse i hjel i natt. Eller at skjærene skal ta henne. Jeg har ingen bilder av henne, så jeg får ikke hengt opp savnet-plakater heller.

Herregud. Hva kan jeg gjøre? Annet enn å gråte og klandre meg selv?

Hun har fulgt med meg i fem år nå. Hun har sørget for at jeg aldri var helt alene.

Jeg har så dårlig samvittighet. Hvordan kunne jeg la vinduet stå på gløtt? Hvordan kunne jeg ta det for gitt at hun ikke turte å fly ut? (Jeg trodde ikke hun kunne komme seg gjennom en så smal sprekk om hun prøvde en gang). Hvordan kunne jeg la vær å temme henne som liten fugl? Da hadde hun kanskje kommet tilbake, og sluppet å lide. Lille englebarnet mitt kommer til å dø i natt. På grunn av meg.

Jeg har aldri følt meg så hjelpeløs før.

Farvel, Nemi...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke mist håpet, det er sommer nå, og undulater er ganske hardføre når det gjelder :whistle: Finn et bilde av en undulat som ligner, med samme farger, og lag plakater. Ta kontakt med lokalavisen også, og følg med der de nærmeste dagene. Jeg har hørt om flere undulater som har kommet til rette etter å ha fløyet ut, også på vinteren.

Håper inderlig hun kommer tilbake, er også min store skrekk at Ludde skal fly ut...

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal gjøre alt jeg kan for å få henne tilbake. Skulle bare ønske jeg visste hvor hun var. Jeg aner jo ikke om hun lever fortsatt en gang.

Jeg får iallefall håpe at noen finner henne. Noen som vil ta seg av henne, om de ikke finner meg. Om jeg finner ut at hun har dødd eller lidd på grunn av meg, kommer jeg aldri til å tilgi meg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Så forferdelig trist! Vi hadde også undulat for mange år siden og den fløy ut vinduet. Det er så trist! Vi hadde buret på verandaen i flere uker, men til slutt tok vi det inn.

Savner fryktelig den lille gule.

Jeg krysser alle fingre for deg og håper så inderlig at han kommer tilbake!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje dere kan sette frem buret, mat leker osv. på en veranda e.l.? :whistle:

Vi har hatt buret i vinduet med hirsekolber og mat. Dessuten har Hillary Duff sunget for hele nabolaget til langt på kveld, for Nemi elsket å danse på CDspilleren når hun sang. Men bortsett fra at hun var i trærne rundt huset hele den første dagen, har vi ikke sett snurten av henne... :P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hei,

Nå kunne jeg ikke se hvilken type fugl eller hvilken farge din savnede nemi er, men ei jeg kjenner på facebook fant en blå undulat rundt den tiden din ble savnet, har vært et innlegg i avisen.

http://www.ostlendingen.no/article/2009070.../967011653/1108

MvH

Lillian

Nå er Ida og Ingvild på ferie på Kreta, så de ser nok ikke dette på ett par uker.

Men er det mulig for en liten undulat å fly fra Oslo til Elverum?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er desverre ikke Nemi som er funnet. Jeg søkte på Nemi i dette forumet og fant et bilde Ida hadde lagt ut, og det var ikke samme fugl som i artikkelen :wub: Hvis ikke hadde jeg sendt dem en melding på telefonen.

Edit: IMG_0351.jpg

Her er bildet av Nemi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...