Gå til innhold
Hundesonen.no

Litt om oss og våre hunder


Beartwo

Recommended Posts

Hei,

Jeg er 42 år, bor i Sandnes og er den stolte eier av en 11 mnd gammel rødbrun Staffordshire Bull Terrier hann (Otto) og ei 3 1/2 år gammel Rottweilertispe (Laika).

Jeg har vært aktiv på staffeforumet i ca. ett år og på rottweilersonline.com i litt over 3 år.

Samboeren min og jeg bruker mye av tiden til lydighetstrening og etter sommeren skal Otto begynne agilitytrening, han skal også stilles i september for første gang :|

Vi er svært fornøyd med begge rasene, og opplever dem som en svært god kombinasjon, lynne og adferdsmessig.

post-5587-1246106688_thumb.jpg

post-5587-1246106731_thumb.jpg

post-5587-1246106788_thumb.jpg

post-5587-1246106799_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen :-)

Tok litt tid fr jeg skjønte det var sand som Otto løp ned og ikke snø. Dere er heldige som har slike steder, for sandløping er suveren trening.

Stilig navn på Otto da, hvor kommer han fra?

Vi bor ca 15 minutter fra strendene på Jæren og ca 1 time fra fjellheimen så det er særdeles gode muligheter til å trimme både oss og bikkjene her.

Otto er nok en "beachboy", mens Laika er en helt klar skogshund. I barskog med høye grener koser hun seg utrolig, mykt underlag gir stille gange, hun kan "passe på" alt. Otto vil opp på første haug og være "konge" over hele sitt rike, mens Laika legger seg rolig ned og vokter alt hun ser/hører.

Otto kommer fra Jahvestaff i Haldenområdet, det var veldig tilfeldig at vi fikk ham ettersom den opprinnelige kjøperen (en kennel/oppdretter i Danmark) ikke kunne ta imot ham... vi stod på laang venteliste for en rød hannstaff.

Begge foreldrene har premiert høyt (champion) og vi har forpliktet oss til å stille ham i oppdretters øyemed. Vi er ikke ute etter en utstillingshund, men med hans lynne og utseende håper vi jo at noen ser nytten i en vennlig og trygg Staff som passer rasestandarden.

Navnet kommer fra min første kamerat, Knut Otto, som var enda kraftigere bygget enn meg.. hehe. Men lojal og snill.. han så bare ut som en Otto :)

I senere tid har vi funnet en eldre navnebror som nettopp har flyttet til Bodø fra Troms, men det er den eneste vi vet om innen rasen :)

Tusen takk for fine kommentarer, vi er (som alle) hellig overbevist om at våre hunder er de fineste av ALLE.... hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...