Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodspor, how to do?


Nowisclee

Recommended Posts

Hei! Jeg har nå kjøpt blod, endelig, etter å ha vært på sporkurs med Kee-Kee(basenjien min, for de som ikke visste det), der hun gikk kjempefine godbitspor, flotte ferskspor, og et kjempekjempebra stopp- og start-spor(20 minutter gammelt spor de første 50 meterne, deretter ferskspor i 20-30 meter). (og selvsagt noen dårlige også, men jeg var meget positivt overrasket over hvor bra hun gikk, tatt i betraktning at dette var første gangen hun gikk spor.)

Dette var jo da spor man selv la opp, eller de andre kursdeltakerne. Så fikk jeg tips fra TonjeM her på forumet, at det kan være en idé å gå blodspor med basenjien, for å motivere mer. Så, nå har jeg kjøpt blod, og tenkte å gå blodspor, men, jeg vet ikke hvordan jeg legger det opp!

Er det noen som har erfaringer med blodspor, og kan fortelle meg hvordan man gjør det (er det som med godbitspor, bare med noen dråper blod i stedet?), tips og råd, gode og dårlige erfaringer, bra nok belønning i sporslutt, osv?

Takker på forhånd for alle svar, dette blir spennende! :|

Edit: la til litt og retta noe skriveleifs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flottings Astrid!!

Er blodet frossent? I så tilfelle - tin det!

Det er litt ulike måter å legge blodspor. En variant er skumgummi dott på pinne så dypper man dotten i blodet ( :| hørtes ikke bra ut..) og dabber det på bakken bortover. Eller - jeg foretrekker det - tom ketchup flaske - godt vasket.

Man trenger veldig lite blod når man legger blodspor - det skal ikke være en "blod orgie" bortover. I innlæringsfasen har jeg lagt en dråpe eller 2 ("liten sprut med flaska", liten dæsj liksom) hver 50 cm, og ikke veldig langt spor (ca 40-50 m startet vi ut med, men du kan sikkert legge kortere første gangen bare for å se hvordan Kee tar det). Blod lukter veldig veldig sterkt for en hund, så la det ligge minst et par timer. Ulempen med blodspor er dog at det kan være litt maur oppi blodet så det der er en avveiningssak hvor lenge man lar det ligge (maurene kan "ta det med seg"!). Og i enden skal det være noe godt/moro. Men igjen - dette med maur er et problem (er ikke noe kult å komme til sporslutt og så kravler belønningen av maur..). Jeg har med belønningen i lomma jeg vanligvis og lar den liksom "dette ned" når hun er på sporslutt (det er fordelen med blodspor fremfor menneskespor - sporslutt er sporslutt - da er det ikke mer blod!). Man belønner ofte blodspor med skank men jeg tror ikke det er nødvendig altså. Selv har vi brukt alt fra pølse til død fugl eller skank. Lille basenji spiser verken død fugl eller skank, men hun synes sånt er vanvittig spennende å sjekke ut så jeg håper/tror det er belønnende. Hvis Kee liker å leke så er det også fin belønning - altså whatever bisken synes er kult.

Sidne hun allerede er blitt trent på menneskespor pass på at hun ikke sporer deg isteden (litt merking er alltid fint). Så ut i skauen med deg jente og lykke til! Det er lov å prøve feile litt også vet du! (Husker et av våre første bldospor hvor ketchup flasken gikk litt i oppløsning i et kritisk øyeblikk slik at hele meg ble dynket med blod.. for mye blod freaker ut min lille basenji - det syntes hun var nifst!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte med å helle masse blod helt i starten av sporet (som liksom skal forestille der hvor dyret ble skutt), og dryppet så bloddråper med gjevne mellomrom (30-40 cm) i en rett strekning på 15-20 meter på moseunderlag. Hadde et opphold ca. midt på hvor jeg helte litt ekstra mye blod (sårleie - altså hvor dyret har lagt seg ned). Lot det ligge i 20-30 min.

Biter av skive med leverpostei i sporslutt!

Dette var altså slik jeg gjorde det første gang (og foreløpig siste fordi hunden min er redd for lukten...!). Har hørt at det er viktig å trene godt på rette strekninger, og heller øke lengden og avstanden mellom hver dråpe før en begynner å legge inn vinkler i søket. La hunden jobbe så selvstendig som mulig - går den litt utenfor sporet, ikke vis den veien tilbake med èn gang, men la hunden forsøke seg frem. Belønn så snart den er på sporet igjen, og belønn masse ved sporslutt! :| Ikke la hunden gå på overvær.

Ikke så veldig grundig forklart, men du har kanskje allerede fått vite det meste av SoppenCamilla :|

EDIT: Der kom TonjeM med et flott svar, følg heller hennes metode! Jeg brukte nok litt for mye blod, sikkert derfor hun var så nervøs...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser det er flere måter å gjøre det på, ikke for å forvirre, men sånn lærte jeg det på blodsporkurs.

3 dl blod er nok til et spor på ca 600 m, altså det skal lite til!

Jeg bruker en vaket ketchup flaske til å legge sporet med. Klesklyper med platstrimler brukes til å markere hvor sporet ligger.

Det første sporet er 50 meter, etterhvert som jeg ser at det blir enkelt, stort sett holder det med 2-4 korte spor før jeg begynner å øke lengden.

Øker kun en vanskelighetsgrad av gangen, enten lengden, tiden, vinkler, avhopp eller sårleie.

Begynner med start"gropen": Spark opp litt i terrenget, drypp 5-6 dråper blod.

Deretter ca 1 dråpe hver meter. Følg terrenget naturlig, ingen heftige vinkler eller avhopp i starten, noenlunde rett frem spor.

Prøv å legg sporet i likt terreng/ underlag, det er vanskelig for hunden å gå fra myr til grus til lyng til moll osv...

Lag oppspark med 5-6 bloddråper som slutt, og la sporet ligge i 1 time for best mulig vittring.

Dersom hunden ikke er motivert for skanken (his du bruker det som sluttbelønning) så bruk tid på leke med den før sporet skal gåes.

Det er også motiverende for hunden å se deg gå ut med skanken, pass på at du ikke tråkker i sporet, altså finn bakveien!

Man kan selvfølgelig bruke både leverpostei, griseøre, kong el.annet som sluttbelønning, men om du har som mål å delta på prøver så er det lurt å trene med skank fra starten.

Labbisen min blir lykkelig over å finne skanken "i mål", hun både gnager på den og bærer den til bilen.

Pyrren derimot synes at skanken er motbydelig så på han ligger jeg noen pølsebiter under den slik at han ihvertfall markerer den ved å knuffe i den.

Edit: rette mengde blod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for masse bra tips! TonjeM: blodet er nettopp opptint. :|

Showtime og *mokken*: kjempetusentakk for bra forklaringer og metoder. Jeg har jo gått noe spor før, så litt kan jeg, men ikke på langt nær nok til å tilfredsstille min interesse! :|

Nååå skal jeg ut i skogen og legge spor, gå en fin tusletur med Kee, og så skal vi gå sporet når vi kommer tilbake. :|

Oppdateringer på hvordan det gikk, kommer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jah, nå har vi gått blodspor, og det gikk fint, tror jeg?

La det opp i en rett linje, ca 20 m. Begynte med litt blod i fertgropa/startgropa, og så en bloddråpe for hvert skritt i ca 5 m, deretter annethvert skritt i 5 m, og så hvert 3 skritt de siste 10 meterne, sånn ca. Litt ekstra blod ved sporslutt, samt en god klump leverpostei. (jeg la igjen sporslutten med en gang, så jeg ikke skulle glemme hvor den var om jeg skulle gjort som du foreslo, TonjeM, og la den 'gli' ut av lomma når vi kom til sporslutt).

Satte Kee på sporet, og hun sniffa fælt i fertgropa, dette blodet var visst interessant. Og det var egentlig den eneste forskjellen jeg så fra andre spor vi har gått, annet enn(selvfølgelig) at hun ikke stoppet opp for å spise godbiter i sporet. Muligens noe mer framdrift også, men hun har hatt veldig bra framdrift i de sporene vi har gått tidligere.

La sporet over et nedfallstre også, det var ikke noe problem, og sporslutten rett etter. Hun fant det lett, men så var hun rett på og skulle følge sporet mitt videre, der jeg gikk tilbake. Gikk en litt annen rute, så hun skulle skjønne vi var ferdige, og så trente vi noe lydighet etterpå. :|

Alt i alt vellykket, selv om jeg ikke klarte å finne EN ketchup-/imsdal-flaske i hele huset, så jeg endte med å måtte bruke en soyasaus-flaske(sånn med rød dryppe-kork). Noe grisete, men det gikk bra! Så nå står resten av det tinte blodet i kjøleskapet med plastfolie surra rundt korken, og det frosne står i frysern. Mere spor i morra, tenker jeg!

Krokodillen er sliten og sover i sofaen, tydelig morsomt, og slitsomt, å få bruke huet. :|

Igjen, tusen takk for tips og råd, det blir mer av dette framover for oss! :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jah, nå har vi gått blodspor, og det gikk fint, tror jeg?

La det opp i en rett linje, ca 20 m. Begynte med litt blod i fertgropa/startgropa, og så en bloddråpe for hvert skritt i ca 5 m, deretter annethvert skritt i 5 m, og så hvert 3 skritt de siste 10 meterne, sånn ca. Litt ekstra blod ved sporslutt, samt en god klump leverpostei. (jeg la igjen sporslutten med en gang, så jeg ikke skulle glemme hvor den var om jeg skulle gjort som du foreslo, TonjeM, og la den 'gli' ut av lomma når vi kom til sporslutt).

Satte Kee på sporet, og hun sniffa fælt i fertgropa, dette blodet var visst interessant. Og det var egentlig den eneste forskjellen jeg så fra andre spor vi har gått, annet enn(selvfølgelig) at hun ikke stoppet opp for å spise godbiter i sporet. Muligens noe mer framdrift også, men hun har hatt veldig bra framdrift i de sporene vi har gått tidligere.

La sporet over et nedfallstre også, det var ikke noe problem, og sporslutten rett etter. Hun fant det lett, men så var hun rett på og skulle følge sporet mitt videre, der jeg gikk tilbake. Gikk en litt annen rute, så hun skulle skjønne vi var ferdige, og så trente vi noe lydighet etterpå. :|

Alt i alt vellykket, selv om jeg ikke klarte å finne EN ketchup-/imsdal-flaske i hele huset, så jeg endte med å måtte bruke en soyasaus-flaske(sånn med rød dryppe-kork). Noe grisete, men det gikk bra! Så nå står resten av det tinte blodet i kjøleskapet med plastfolie surra rundt korken, og det frosne står i frysern. Mere spor i morra, tenker jeg!

Krokodillen er sliten og sover i sofaen, tydelig morsomt, og slitsomt, å få bruke huet. :|

Igjen, tusen takk for tips og råd, det blir mer av dette framover for oss! :|

Høres veldig bra ut, keep up the good work :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvor lange kan det tinte blodet stå i kjøleskapet??

Og er det bra å gå blodspor to dager etterhverandre, tett på?? Siden det er så krevende..??

Beklager at jeg kuppet tråden din..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på: Hvor kjøper man blod,

Slakteren, hos ferskvare handlere.

fra hvilken dyreart

Blod er blod.

hvilke mengder bruker man å kjøpe?

Mokken: 3 dl. blod til et 600m. spor :)

edit: missforstod det siste, du kjøper blod etter hvor langt du skal legge sporet/hvor mange du skal spor du skal bruke det til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blod råtner, og det blir ikke så deilig å ha i kjøleskapet etterhvert. Man kan kjøpe 5dl spann på daglivarebutikken, eller, som her, man kan kjøpe 14l spann hos en slakter/kjøttbutikk.

Hvor mange spor i uka og hvor ofte er som med alle slags spor, man må se ann sin egen hund. Min voksne hund har veldig mye sporerfaring og kan gjerne gå spor hver dag. Jeg varierer litt hvordan jeg legger opp sporene, og trener på forskjellige ting hver gang (og ikke alt på en gang), slik at han utvikler seg til å bli en enda bedre sporhund. Et par-tre spor i uka synes jeg de i alle fall burde ha, men det er min mening og man må se ann sin egen hund, sine egne ambisjoner og hvor morro man synes det er. Vi trener spor kun fordi det er utrolig morro for hund og eier:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slakteren, hos ferskvare handlere.

Blod er blod.

edit: missforstod det siste, du kjøper blod etter hvor langt du skal legge sporet/hvor mange du skal spor du skal bruke det til.

Nærmeste slakter herfra er vel Karasjok, og det er vel rundt 4 timer med bil dit tror jeg :) Blod er blod altså, men det blir jo dumt å bruke menneskeblod :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jah, nå har vi gått blodspor, og det gikk fint, tror jeg?

La det opp i en rett linje, ca 20 m. Begynte med litt blod i fertgropa/startgropa, og så en bloddråpe for hvert skritt i ca 5 m, deretter annethvert skritt i 5 m, og så hvert 3 skritt de siste 10 meterne, sånn ca. Litt ekstra blod ved sporslutt, samt en god klump leverpostei. (jeg la igjen sporslutten med en gang, så jeg ikke skulle glemme hvor den var om jeg skulle gjort som du foreslo, TonjeM, og la den 'gli' ut av lomma når vi kom til sporslutt).

Satte Kee på sporet, og hun sniffa fælt i fertgropa, dette blodet var visst interessant. Og det var egentlig den eneste forskjellen jeg så fra andre spor vi har gått, annet enn(selvfølgelig) at hun ikke stoppet opp for å spise godbiter i sporet. Muligens noe mer framdrift også, men hun har hatt veldig bra framdrift i de sporene vi har gått tidligere.

La sporet over et nedfallstre også, det var ikke noe problem, og sporslutten rett etter. Hun fant det lett, men så var hun rett på og skulle følge sporet mitt videre, der jeg gikk tilbake. Gikk en litt annen rute, så hun skulle skjønne vi var ferdige, og så trente vi noe lydighet etterpå. :P

Alt i alt vellykket, selv om jeg ikke klarte å finne EN ketchup-/imsdal-flaske i hele huset, så jeg endte med å måtte bruke en soyasaus-flaske(sånn med rød dryppe-kork). Noe grisete, men det gikk bra! Så nå står resten av det tinte blodet i kjøleskapet med plastfolie surra rundt korken, og det frosne står i frysern. Mere spor i morra, tenker jeg!

Krokodillen er sliten og sover i sofaen, tydelig morsomt, og slitsomt, å få bruke huet. :)

Igjen, tusen takk for tips og råd, det blir mer av dette framover for oss! :D

Så moro at Kee syntes det var kult! Lille basenji her elsker å gå blodspor hun, men hun gidder absolutt ikke gå menneskespor. Jeg kjente en med en basenji som absolutt ikke ville gå blodspor heller, men jeg mistenker vedkommende for å ha kjørt ut bøtter med blod og ikke latt sporet ligge litt (Min lille basenji feks får fullstendig hetta av å være borte ved elgslakteriet der de parterer elgene under elgjakten.. der er det visst så mye død og fordervelse at hun blir helt fælen, så for mye og for ferskt blod synes å være ganske skremmende for noen bisker).

Og det er ikke lurt å ha blodet for lenge i kjøleskap altså.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blod er blod.

Det er faktisk en type blod man ikke skal bruke til blodspor, da det er for likt menneskeblod. Hvilken type det er, er jeg dermed ikke helt sikker på (gris, ku?). Men spør om matblod (det er behandlet med noe salt-greier) når du skal kjøpe blodet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt storfe-blod, fikk beskjed av instruktøren om at det vat det som var mest mulig likt til elg/hjort.

Har kjøpt i spann hos slakteren og posjonsfryst i brusflasker og syltetøyglass.

Har aldri hatt det i kjøleskap mer enn 3-4 dager etter opptining, men det har ihverfall gått helt fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så moro, Astrid! Dere er så flinke :D

Takk, takk! :P Vi har det bare morro, vi! :P

Ang dette med hvor å få tak i blod osv, så stakk jeg bare innom kjøttvareforretningen her i Gran(Brandbu slakteri har en utsalgsbutikk i samme bygg som Rema1000), og spurte om de hadde blod, og de hadde littegrann, ca 500gram frossent, som jeg betalte 25kr for. Dette var jo mer enn nok til meg til å begynne med. Aner ikke åssen type det er(har ikke sett etter på pakken), men det er matblod, så. :) Kee gikk ihvertfall sporet bra, etter at det hadde ligget en tre kvarter/time. :P

Ang å variere tiden, så er dette selvsagt viktig om man skal gå konkurranse, inntil videre satser jeg bare på å ha det såpass enkelt at hun klarer det, men såpass vanskelig at hun gidder å jobbe, og ikke kjeder seg.

Jeg glemte jo å fortelle at vi gikk med forstyrrelser i sporet denne gangen også, katten kom og maste om oppmerksomhet akkurat når Kee sto i fert-gropa og skulle starte på sporet, men det gikk så fint atte! Hun kan konsentrere seg når hun vil! (og, "denne gangen også" er pga sist vi gikk godbitspor her hjemme, kom også katten og forstyrra i sporet).

Tror jeg har en liten sporhund, jeg. :D Blodhund i henne, kanskje? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...