Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodspor, how to do?


Nowisclee

Recommended Posts

Skrevet
Noen som har erfaring i å trene både blodspor og menneskespor om hverandre?

Det går helt fint med Lyng i alle fall, selv om mange mener man ikke burde gjøre det. Lyng følger sporet han starter på, om det er på asfalt eller i skogen, om det er menneske eller blod. Nå skal det vel sies at jeg tipper at han går 70-80% på menneskelukta i blodsporet, selv om han helt klart sjekker bloddråpene under veis og lukter på de også. Her går vi helt ferske spor den ene dagen til 30t spor den andre dagen, evt bare litt senere eller noe. Det eneste jeg er konsekvent med er at NBF oppsøk går på spor som ligger på 1-2,5/3t gammelt. Siden vi går mye døgngamle spor så er det litt teit om han skulle tatt spor på "sløyfeuthenginga" på en brukskonk (som er rundt 24t gamle "spor"). Ellers varierer jeg alt:)

Skrevet

Kee går definitivt menneskesporet i tillegg når hun går blodspor, for etter hun har funnet sporslutten, vil hun helst fortsette der sporet mitt går videre. Selv om hun putter snuta godt nedi hver eneste bloddråpe mens hun går.

Skrevet

Ser dere er kommet godt i gang med sportreninga - det er bra!

I forhold til mengde blod i oppstart, sårleie og sporslutt; bruk mye mer enn 5-6 dråper. Det skal virkelig vise at HER er det noe som har skjedd. Kun et par ekstra dråper vil ikke få hunden til å skjønne at det er noe spesielt her og vil heller ikke markere - noe som er poenget med disse momentene.

I et konkurransespor bruker man nærmere 4 dl - 3 dl til selve sporet og den siste desiliteren til sporstart, sårleie og sporslutt.

På reelle ettersøk er gjerne sårleiene nesten en halv meter i diameter og ser ut som om noen er blitt myrda der.

Man bruker storfeblod på prøvene - du kan selvsagt bruke viltblod til treningen din dersom du får tak i det. Men det har såvidt forskjellig lukt at du k a n oppleve at hunden ikke vil spore når du kommer på en konkurranse. Når det er sagt; en godt trent hund går på det du setter den på om det så er zalo :icon_cry:

Skrevet
Noen som har erfaring i å trene både blodspor og menneskespor om hverandre?

Vi går begge deler. Cita hadde problemer i starten med å følge blodsporet når menneskespor hadde krysset, men lærte veldig fort at det ikke lønnet seg.

Skrevet
Ser dere er kommet godt i gang med sportreninga - det er bra!

I forhold til mengde blod i oppstart, sårleie og sporslutt; bruk mye mer enn 5-6 dråper. Det skal virkelig vise at HER er det noe som har skjedd. Kun et par ekstra dråper vil ikke få hunden til å skjønne at det er noe spesielt her og vil heller ikke markere - noe som er poenget med disse momentene.

I et konkurransespor bruker man nærmere 4 dl - 3 dl til selve sporet og den siste desiliteren til sporstart, sårleie og sporslutt.

På reelle ettersøk er gjerne sårleiene nesten en halv meter i diameter og ser ut som om noen er blitt myrda der.

Man bruker storfeblod på prøvene - du kan selvsagt bruke viltblod til treningen din dersom du får tak i det. Men det har såvidt forskjellig lukt at du k a n oppleve at hunden ikke vil spore når du kommer på en konkurranse. Når det er sagt; en godt trent hund går på det du setter den på om det så er zalo :icon_cry:

Ok, tusen takk for tips, da skal jeg øke blodmengden betraktelig i start-sårleie-slutt!

Nå fikk jeg forresten tips fra sjefen om at det lå et gammalt rådyrlår/bein oppi skauen her, med noe kjøtt på, er det noe å lage slepespor med, muligens, hvis jeg finner det igjen? Eller er det ikke så lurt å bruke sånt gammalt som har liggi ute? Det lukter vel iallefall mye, tenker jeg, hvis ikke reven har stikki av med det nå.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig! Får jo ikke mindre lyst på rasen av dette! (det sagt, det blir lenge til det blir noe hund her, for tiden vurderer jeg om jeg orker å ha undulat...)
    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...