Gå til innhold
Hundesonen.no

Kremering av hund


Artemis

Kremering av hund  

91 stemmer

  1. 1.

    • Felles kremering
      29
    • Separat kremering(få urne med hjem)
      40
    • Ville begravet den hjemme
      14
    • Vet ikke
      6
    • Det kommer an på hvilken hund som dør
      1
    • Annen løsning
      1


Recommended Posts

Tror jeg ville gått for felles eller separat kremering.. Jeg føler også at når hunden dør så forlater sjelen kroppen.. Og da er det ikke noe vits å spare på kroppen synes jeg.. Men jeg kunne tenkt meg å spre asken et sted i naturen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har mistet som voksen har jeg valgt felles kremering for,og sånn kommer jeg til å gjøre det siden også.

Syns det er greieste måten å gjøre det på jeg,nedgraving i hagen vil jeg ikke .

De som døde da jeg var liten/ung ble gravd ned i skogen hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Bare som et lite apropo så er det faktisk ikke tilatt å grave ned sine døde kjæledyr i hagen. Dette er fordi man er redd for forurensing av grunnvann, så slik lovverket er nå så må man velge en felleskremering om veterinær avliver dyret. Det er klart at om dyret dør av naturlige årsaker vil ingen kunne kontrollere dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare som et lite apropo så er det faktisk ikke tilatt å grave ned sine døde kjæledyr i hagen. Dette er fordi man er redd for forurensing av grunnvann, så slik lovverket er nå så man velge en felleskremering om veterinær avliver dyret. Det er klart at om dyret dør av naturlige årsaker vil ingen kunne kontrollere dette.

Hvorfor man velge det? Hvorfor ikke også separatkremasjon? :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare som et lite apropo så er det faktisk ikke tilatt å grave ned sine døde kjæledyr i hagen. Dette er fordi man er redd for forurensing av grunnvann, så slik lovverket er nå så må man velge en felleskremering om veterinær avliver dyret. Det er klart at om dyret dør av naturlige årsaker vil ingen kunne kontrollere dette.

Over tredve år siden dette,da tror jeg ikke det var regler for sånt,hvertfall ikke som var allment kjent :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte felles. Fordi jeg ikke orket å se henne etterpå, og så var hun for stor å bære med seg (veterinæren spurte om vi ville ta henne med) Egen kremering hadde vært en mulighet, men det ble ikke slik i dette tilfelle.. Egentlig, i ettertid, skulle jeg ønske jeg kunne hatt henne med å laget en grav med blomster på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hvorfor man velge det? Hvorfor ikke også separatkremasjon? :|

Joda det kan man, men jeg skrev må som i minimum dette..

Over tredve år siden dette,da tror jeg ikke det var regler for sånt,hvertfall ikke som var allment kjent :|

Det var ikke ment som kritikk, kun en saks opplysning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg takler faktisk ikke tanken på kremering. Newfoundlandshunden vår begravde vi i hagen (visste ikke at det var lov mot det den gang), og når jeg sørget var det greit å ha en grav å gå til. Jeg ville gjerne gjort det med de andre hundene mine også, men jeg begraver ikke dyret mitt i en hage jeg ikke eier, og som fremmede kommer til å grave i senere.

Nuffen er begravet i hagen til hjemmet jeg er vokst opp i, og jeg håper aldri min far flytter derfra :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine skal kremeres separat og vil bli tatt med hjem.. Om jeg kommer til å ha de stående i stua eller noe vet jeg ikke, men urnene kommer alltid til å være der jeg er... Jeg vet med meg selv at disse to gutta klarer jeg aldri å gi slipp på, de er spesielle for meg..

Å begrave de er ikke noe alternativ, jeg vil være for redd for at de skal bli gravd opp el.lignende.. Og å spre asken tror jeg aldri jeg vil gjøre heller, de har ikke noe spesielt sted de trives best, de er glad sålenge de er der jeg er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felles kremering. Jeg har ingen ønske om å ha ett gravsted å gå til, ha den rituelle begravelsen.

Felles kremering, bilder, videoer og minner holder i massevis for meg.

Enig her!

Forrige hunden fikk vi hjem i urne, men det var eksens ønske ikke mitt.

Han ble "begravet" under et tre i hagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så er det ikke et spørsmål en gang når Chicka blit bort, det blir separat kremering.

Kunne begravet hun hjemme hos mamma også som jeg gjorde med Gråpus, men syntes Chicka blir litt for stor til å begraves og marker skal kravle igjennom hun, så hun blir kremert (skulle egentlig ønsket at jeg hadde gjort det med Gråpus også...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Felleskremering, men helst vil jeg levere dem til Veterinærhøyskolen for at dem skal kunne trene på dyret.

Dødt er dødt for meg, og om noen andre kan benytte det til å bli bedre på å behandle dyr så vil jeg at dem skal det.

Men det er ikke alltid avliving eller bortgang er planlagt. Men for meg, uten fast bolig og uten noe famillie sted, så blir det ikke aktuelt å ta med meg hjem noen urne. Jeg vil ikke ha noe slikt i huset.. Bilder, filmer og minner rekker for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi begravde bare hele hunden uten at den var kremert vi... Må de kremeres nå?

Hvor mye koster kremering (felles/separat)?

Hva vil det si å med felles kremering? Blir hunden kremert og asken kastet uten at du har noe med det?

Tror jeg ville begravet hele hunden eller hatt fellers kremering. Blir litt kvalm av tanken på at noe man er så glad i skal brennes, men tror jeg vil føle det som Aya - at når hunden dør, så er det bare et skall igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye koster kremering (felles/separat)?

Hva vil det si å med felles kremering? Blir hunden kremert og asken kastet uten at du har noe med det?

Nå husker jeg ikke helt prisene der jeg jobber, men separat kremering koster en god del mer enn vanlig kremering.

Ja, hunden blir kremert og asken kastet uten at du har noe mer med det å gjøre ved felles kremering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har enda ikke vært i den situasjonen, men jeg tror nok det vil bli felleskremering når Tinka dør. Jeg har ingen behov for å ha asken begravd i nærheten av meg, i en urne i stua (det syns jeg bare er morbid og ekkelt, egentlig) eller spredd et eller annet sted (det er ingen steder det er naturlig for meg å spre asken av Tinka). Bilder, minner og historier om henne vil holde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye koster kremering (felles/separat)?

For et år siden da jeg avlivde Rikke og valgte separat kremering i fin urne og med en fredsdue på (fredsdua kostet ca 50 kr) , betalte jeg ca 2000 kr hos dyrlegen bak CC.

Koster jo en del, men jeg ville ikke valgt noe annet uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha tenkt litt valgte jeg separat kremering med urne. Kunne godt tenke meg å grave dem ned på gården til mamma og dem. Har ikke noe behov for å spre dem ut i verden eller ha dem inne i stua i urne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg vet ikke hva jeg ville gjort...

Jeg ville hatt ham hos meg, så da hadde separat kremering vært løsningen. Men som en har sagt før meg: tanken på å brenne noe man er så fryktelig glad i, er morbid. Jeg vet ikke om jeg hadde klart det. Og ikke om jeg hadde stolt på at det var asken til MIN hund jeg fikk tilbake, og ikke en annens.

Er ikke redd for at andre dyr skal grave opp hvis jeg begraver, det har ikke skjedd med andre dyr som vi har begravet. Men så er jeg jo tanken på at huset selges en gang i tiden. Blir vel litt sært eller drøyt å banke på døra til fremmede og høre om man kan stikke i hagen dems og besøke bikkja sin grav... Og hvis jeg begraver, så er han ikke hos meg hele tiden. Og det er jo der han aller helst vil være; hos meg. For jeg er sånn som kommer til å tro at hunden kommer til å savne meg like mye som jeg kommer til å savne han når han dør :whistle:

Tror eneste løsning må bli utstopping jeg... :ahappy:

Og forresten..: Siden det er ulovlig å begrave dyr hjemme, blir man nektet å ta hunden med seg hvis man avliver hos dyrlege?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
×
×
  • Opprett ny...