Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger hunder en hage?


ida

Recommended Posts

For hundene mine så spiller det ikke noe rolle, men for meg :) Det er mye lettere, da alle "lufteturer" er i hagen. De får en tur til dagen, der de springer løse i skogen. Pluss evt. trening, selvfølgelig. Ellers så lufter jeg de kun i hagen.

Selvfølgelig så er det også veldig greit å ha mulighet til å ha hundegård :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene her bruker hagen stort sett til tissing... Om vi er ute i hagen er de det også, men ellers er det vel mest det at JEG liker å ha hage og luft rundt meg som er tingen. Og så er det mye lettere å slippe ut hundene i hagen på morgenen mens man selv gjør andre ting framfor å måtte kle på seg og ut i bånd. Også veldig greit om hundene skulle være dårlige i magen eller noe.... Men jeg vil si nei til at hunder MÅ ha en hage, selv om jeg ikke ville valgt å bo et sted hvor det ikke fantes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For hundene mine så spiller det ikke noe rolle, men for meg :) Det er mye lettere, da alle "lufteturer" er i hagen. De får en tur til dagen, der de springer løse i skogen. Pluss evt. trening, selvfølgelig. Ellers så lufter jeg de kun i hagen.

Selvfølgelig så er det også veldig greit å ha mulighet til å ha hundegård :)

Samme her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger det ikke nei men,er nok fint når de har det :) Har det ikke her da men,ved fin vær så er vi nå ute hele dagene i parker/plener/hager til venner osv så hun er alltid mye ute selv om ikke har hage så klart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg synes ikke hunder MÅ ha en hage for å leve et verdig liv.. Det for noe tull da :) Jeg tror ikke hunder heller bryr seg så mye du gitt... Så lenge de får mosjonen de trenger.. :)

Men de er vel kjekke å ha.. Gleder meg til vi får en liten hageflekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene trenger det neppe for å ha et fullverdig liv, men JEG savner egen hage (her er det bare fellesareal, og de vil deler med er ikke veldig begeistret for hund dessverre) og det hadde vært veldig praktisk for min del med tanke på hundeholdet også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har alltid hatt hage helt til inntil 1 år siden, og det var litt av en overgang, men tror kun det var jeg som merket det :)

Den eneste gangen jeg tror Simba(bikkja) skulle ønske at vi hadde hage var når endten jeg eller samboer er ute på kvelden, og han må på do, siden vi har små barn som sover da så må en være hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke de bryr seg eller merker det mye som sådan. Men i disse båndtvangstider er det en drøm å ha sitt eget lille grøntområde der hunden kan herje fritt uten å risikere å møte hverken elg, politi, løshunder eller unger. :) Det gir muligheten til å la hunden være ute mens du selv må gjøre andre ting, så jeg vil nok si at for utetiden, ihvertfall sommerhalvåret, så har det stor betydning (jeg har hund som blir fort kald ute vinterstid, dessuten er gjerne snøen for høy til at han kan gå i den :) ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor viktig en hage er avhenger litt av hunden synes jeg. For min ene hund er den inngjerdete hagen faktisk svaret på et "verdig" liv. Det er kun i hagen hun kan gå løs. Bortsett fra det så liker jeg å ha hage, synes det er gull verdt å kunne la hundene gå ut og inn som de vil i hagen mens jeg er hjemme. Spesielt hyggelig er det å se de ligge og dra seg eller tusle rundt når jeg jobber i hagen. Klart det gjør det lettere med lufting, men jeg går fortsatt turer selv om jeg kunne bare sluppet dem ut jeg da. Men de aller fleste hunder må ikke ha en hage for å ha det bra nei..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den som trenger hage er eieren :) Vi har tre mål tomt, som er delvis opparbeidet hage og resten naturtomt. Er veldig deilig å bare la Stitch snoke fritt rundt på tomta + at vi i tillegg kan leke gjemsel og ha en type feltsøk når vi har så god plass. Men igjen, det er vi som eiere det det betyr mest for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ganske stor hage, men den er ikke inngjerdet, ligger rett ved siden av et busstrasé, og vi bor i et folksomt nabolag, så det er jo begrenset hvor mye glede vi har av den. Enten må jeg sitte og følge med på ham konstant når han er ute, eller så må han stå i bånd. Det er greit å ha hage, men jeg hadde klart meg uten uten problemer. Når det gjelder tisseturer synes Kaizer uansett det er morsommere å gå en kort runde rundt gata via en lekeplass med en fotballbane han kan løpe på, enn å bare slippes ut i hagen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope. Hage har ikke noe å si for at en hunds liv skal være verdig. Noen ganger er det slik at folk med hage bir bitt av latskapsbasillen og lar hunden lufte seg der fremfor å ta den med på turer. Har desverre sett mange eksempler på dette.

Hagen er kjekk dog, om hundne har diaré, om det er valp som skal bli renslig eller om man er syk og ikke orker/klarer gå tur med den.

for hunder er hagen fin å tisse og bæskje i, og fremfor alt flott å grave i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre det skjer noe spennende i hagen, eller noen spennende går forbi, kjeder mine hunder seg i hagen. Spesielt Tulla kjeder vettet av seg, Aynï finner seg alltids noe bark å tygge på eller et nytt hull å grave i.. De synes det er mye mer spennende å gå små lufteturer, selv om de bare blir på noen få minutter. Da snuser de og sjekker hvem som skrev i "avisen" sist, og tisser en skvett, pluss at de får rørt mer på seg når de går tur enn når jeg slipper de ut i hagen; da løper de bort til gjerdet, så løper de halvveis tilbake igjen og så blir de stående der og henge. Hagen er i grunnen ganske kjedelig (med mindre nabogutten kommer på besøk for å leke med de da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker hagen og hundene elsker hagen! På fine dager går de inn og ut som de vil, eller jeg har de konstant ute. Det hender Cita foretrekker å være inne, men Tia elsker å løpe frem og tilbake i hagen og leke, enten med Cita, Drama eller helt alene.

Jeg setter dem også ut i hagen om morran og når jeg kommer hjem + på kvelden, for lufting. Jeg tror faktisk hundene mine har mer glede av å lufte seg der enn å lufte seg på haugen i bånd.

Edit: Det er absolutt ikke nødvendig, men utrolig deilig. Også deilig når jeg skal avgårde med 2-3 hunder å ikke stresse med å ta på bånd osv innendørs, jeg kan bare slippe de ut og ta på bånd foran porten, det går mye enklere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg og hunden min flytter ett sted det ikke er hage ville han nesten ikke klart seg. Han er i hagen (frivillig) nesten hele dagenlang og elsker det. Vi går selvsagt turer også, da han ikke vil verken tisse eller bæskje i hagen.

For en hund som aldri har vært vandt til å ha hage er det nok ikke ett must. Men det å flytte på seg vekk fra en hage, tror jeg kunne blitt ett problem for mange hunder... min mening da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en rimelig stor hage, men vi lufter sjelden Luna i den. Det hadde vert ekstremt moro om den var gjerdet inn så Luna, og hunder jeg passer, kan gå løs, men det er den ikke.

Vi binder derimot Luna på terrassen mye, da kan hun gå bort til gresset om hun vil på do. Ellers er det lufting på tur. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har akkurat flyttet til hus med hage, bodde før i leilighet uten hage. Det som er veldig greit med hage er hvis man er syk, så slipper man å presse seg på tur når man egentlig ikke er i form. Det er også veldig greit til morgen- og kveldstissingen. Når det er fint vær er hundene mine ute nesten hele dagen, de leker masse med hverandre, de ligger å soler seg eller legger seg i skyggen hvis det er for varmt, tygger på pinner og spiser gress :)

Det var overhode ikke noe problem uten hage før, men jeg tror hundene er veldig glade for at de har fått hage og det er jeg og. De får selvsagt lange turer og trening utenom hagen også, det har ikke blitt noe mindre av det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, man må ikke ha hage. men gud som mine hunder koser seg der. Kjøpte hus for et par måneder siden og så lenge det er oppholdsvær er de ute nesten hele dagen.

De får selvsagt tur og men de kan godt legge seg og sove i hagen. De ruller i gresset, leker med hverandre koser seg med lekene sine (de er nemlig fjerna fra stua og står på altanen).

Eldstegutten på 9 sliter med dårlige knær og tåler stadig mindre tur, men i hagen stortrives han. Hadde jeg ikke hatt hage ville samvittigheten min vært kjempedårlig fordi han ikke kan gå på tur. Men nå tror jeg han kan leve evig, hi hi:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...