Er det nødvendig å f.eks HD røntge raser som ikke lider av det?

[LindaM]

Jeg mener at det kommer an på hvordan HD'en påvirker individet. En hund som har HD C trenge ikke å ha noen plager med det. Mens en hund som virker som har sterk HD faktisk kan være fri. Og derfor mener jeg det samme som Emma;

Hvis en har mistanke om at hunden har en sykdom - sjekk.

Hvis det er en sykdom som er normal i rasen - sjekk.

Hvis det er en sykdom som er et satsningsområde i avlen - sjekk.

[xxx12345]

"Et problem på rasen" - er det hundene som har problemer, eller er det resultatene av røntgingen som sier det? Det er en forskjell. Og har rasen et problem med det så er det selvfølgelig fornyftig å ha det som et kriterium. Men en hund med HD-E er ikke nødvendigvis en syk hund som automatisk må utelukkes fra avl.

Det er jo en mulighet for at C har E-hofter hun også. Det får vi ikke vite før hun evt viser at hun har problemer med hoftene, for før det vil hun ikke bli røntget. Hvis hun ikke blir avlet på så har det helt andre årsaker enn røntging og hofter. Jeg kommer ikke til å sjekke henne for patella heller. Igjen fordi det ikke er et problem på rasen.

Hvis man leter godt etter sykdommer så finner man nok mye rart på de fleste raser, men så lenge en rase ikke har et problem med den odde E-hoften så er det feil å bruke det som selekteringsmetode. Som regel vil innavlsproblematikk til slutt bli et langt alvorligere problem for en rase enn nettopp den odde E-hoften..

[Monab88]

En hund med HD E hadde jeg ikke avlet på uansett rase. Får man ikke til og med registreringsforbud i NKK om foreldredyrene har sterk grad HD?

Edit: Sjekket nå, og valper etter foreldredyr med sterk grad HD/AA registreres med avlsforbud.

Kanskje bl.a. derfor Helene ikke vil avle på hunden med HD E?

[Aussieglis]

Om en liten og lett hund ikke sliter selv om den har HD, så kan det vel skje senere i livsløpet til den hunden. Jeg ser ikke hvordan det kan være sunt eller optimalt for en hund - uansett størrelse - å ha HD. Hoftetingen er jo ikke som den skal, beina ser ikke ut som de egentlig skal se ut og det er noe inni der som er FEIL. Og det kan gi plager, selv om hunden ikke har plager AKKURAT nå.

[Benedicte]

Om en liten og lett hund ikke sliter selv om den har HD, så kan det vel skje senere i livsløpet til den hunden. Jeg ser ikke hvordan det kan være sunt eller optimalt for en hund - uansett størrelse - å ha HD. Hoftetingen er jo ikke som den skal, beina ser ikke ut som de egentlig skal se ut og det er noe inni der som er FEIL. Og det kan gi plager, selv om hunden ikke har plager AKKURAT nå.

Men om rasen ikke er plaget med det? Om alle individer av rasen lever lenge og dør av andre årsaker enn hofteproblemer? Er det da så viktig å fjerne HD-hunder fra avlen, om disse HD-hundene kan gi rasen mye annet positivt?

Jeg ser ikke problemet med å avle på HD dersom rasen ikke er plaget med HD. En hund med HD kan ha mange andre gode egenskaper som rasen virkelig behøver (bra bruksegenskaper, bra mentalitet). Alle hunder må liksom sjekkes for HD og har de ikke det så er de kjempefriske

Men det er tilfeller hvor jeg syns det er unødvendig. Ta newfoundlandshunden for eksempel, hvor hofteproblemer og problemer med albuene forekommer ganske ofte og rasen plages med det (måtte avlive den ene nuffen vår pga smerter rundt albueleddsatrosen hans). Dette er en rase hvor det finnes tusenvis av eksemplarer, og eksteriør og helse er blant de eneste tingene man ser etter i avlen. Bruksegenskaper avles det ikke noe særlig på, og problemer med dårlig gemytt er hvertfall ikke vanlig. Da forstår jeg ikke hvorfor man skal avle på hunder som har fått påvist HD eller AA, når det finnes tusenvis av eksemplarer som ikke har det og fortsatt er gode eksteriørmessig, er frisk og har bra gemytt.

[SFX]

Jeg forstår hva du tenker. Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig.

Men hvis jeg som oppdrett ønsker å sjekke ut sykdommer og lidelser på hundene, selv om det ikke er et generellt problem i rasen, vil jeg da oppfattes som latterlig? For det er litt det inntrykket jeg sitter med.. (snakker ikke om dere nå)

Det er nesten slik at man ikke "tør" å få sjekket hundene, fordi andre mener det bare er tull og at det ikke er vanlig, og så blir man nesten "sett ned på".

Så fersk som jeg, må jeg bare spørre. Helt oppriktig.. Er det urealistisk å finne en helt frisk hund til avel? Med tanke på utsagnet Tenker du på lidelser som er vanskelig å finne ut av i tidlig stadie?

En primær ting jeg syns er viktig er sjekk av mentaliteten. Mener folk det er nok å se på hunden sin og vurdere om den er bra nok? Ja, siden så få tester hundene sine tenker jeg på.

Tja, om du vil oppfattes som latterlig - jeg synes i hvert fall det er tøysete når jeg satt på NKKs HD-avdeling og fikk inn røntgenbilder på hunder som veide under fem kilo, og de gang etter gang etter gang var fri. Da får jeg en følelse av at oppdretter må røntgenfotografere for å ha noe positivt å trekke fram i i sitt oppdrett: "Vi avler kun på HD-fri toypudler/chihuahua". Jeg snakker ikke nå om de som røntgenfotograferer etter mistanke om HD pga halting, stivhet etc, men de som rutinemessig gjør det og får A etter A etter A. Da synes jeg det er tøysete.

Som oppdretter er det uansett viktig å stå for det en gjør, hva andre synes er ikke alltid verken viktig eller relevant, en oppdretter må ha ryggrad, kunnskap og kunne forklare og argumentere for det en gjør. Det hjelper ikke å gjøre som alle andre heller, for det er ikke oppdrett basert på kunnskap, refleksjon, mål og prioriteringer.

Ja, jeg tror det er urealistisk at en kan finne helt friske hunder til avl, når jeg vet hvor stor prosentandel på min egen rase som dør av noe annet enn alderdom. De fleste hunder dør av en eller annen sykdom, og mange sykdommer er arvelige, altså kan de ha ført dette videre til sine avkom og barnebarn.

Spørsmålet er hvor alvorlig sykdommen er, hvordan den kan/bør/må behandles, og hvor mange år den tar av hundens liv. Og siden vi ikke har krystallkuler og kan sjekke hva våre hunder kan dø av, må vi settes oss desto bedre inn i deres forfedre, for å kalkulere hva vi kan regne med at de bærer på. Hvis det er mange korsbåndskader i stamtavla, så er jo det noe som er både smertefullt og langdrygt å restituere - men når det først har blitt bra, er det ingen grunn til at hunden skal leve noe kortere eller dårligere. En viss krefttype på berner slår til i femårsalderen, mens andre krefttyper slår til når hunden er ni-ti år, ingen av dem kan stoppes eller behandles. Hjerteproblemer kan medisineres, men vil trolig forkorte hundens liv. Entropion kan opereres, og vil neppe stjele mange år av hundens liv.

Misforstå meg rett, jeg kommer ikke her med noen prioritering av sykdommer verken etter min eller andres mening, jeg snakker generelt og prøver å vise at en oppdretter må alltid prioritere. Even ble aldri brukt i avl som ung, fordi hans søster hadde en sykdom. I dag, når han nærmer seg 11 år, og jeg kan se kullet som helhet og hvordan det gikk med søsteren hans, ville jeg ikke nølt med å bruke ham. Men nå er han steril... Så ikke bare må en prioritere, men en kan også risikere å omprioritere - derfor må oppdrettere ha ryggrad, kunnskap og innsikt - og det vil alltid være noen som er uenig i det du gjør, ikke skjønner, eller ikke setter seg inn i det en gjør. Og det er viktig å få fram flere sider og synspunkt til en sak, men til syvende og sist må du som oppdretter stå for det du gjør.

Mentalitet er jo en helt egen diskusjon, men kjapt svart tror jeg at mange synes at deres flotte Frida eller Frode er supre familiehunder, de koser i sofaen og biter ingen på tur, og passer flott i hverdagen. Ikke trakk den seg så ille på en utstilling heller... Det er ingen interesse for å se hvordan hunden vil reagere i de pressede situasjonene som en MH eller FA representerer, for hunden skal jo bare være en familiehund. Jeg tror faktisk mange resonnerer slikt. Også tror jeg det er mange som driter i temperament og mentalitet, ja. Eventuelt er så kennelblind og myrsnipe at de ikke ser det vi andre ser i ringen. "Men h*n er ikke vanligvis sånn, har aldri gjort sånn hjemme".

Takk for svar. Bra å få hørt dine synspunkter. Er greit å vite litt hvordan folk tenker om temaet, selv om det kan være et stor tema.

Kanskje jeg ikke er den ideelle oppdretter i utgangspunktet, siden jeg ikke ville ha parret en hund med blandt annet HD eller en som ikke har bestått k-test eller som er skuddredd. Det er ikke fordi jeg ønsker å skal være best av alle, men fordi jeg føler det slik selv, at dette er viktige ting for meg. Og jeg føler også at dette er krav som ikke bør være så veldig vanskelig å finne.

Men egentlig er det jo ganske greit at noen raser ikke har så store krav, det gjør jo jobben så mye enkelere for mange. man antar hunden er frisk og god i toppen, så kjører man på. (litt på spissen da, men føles nesten sånn) Kanskje jeg burde være glad for det, hvis jeg selv velger å bruke hunden min i avel, hehe

Men det er jo ikke noe som er feil i forhold til prioriteringer!

Hvis du ønsker at dine avsldyr skal være HD-fri, ha bestått K-test og være skuddfast - fint! Da er det dine krav for en god raserepresentant. Da er det de prioriteringene du gjør - og da har du samtidig prioritert bort noe annet.

Det blir umulig å gå inn på enkeltraser her, jeg er for eksempel heller ikke i utgangspunktet interessert i å bruke en berner med HD, men tenker en generelt er det ikke alle raser som trenger å røntgenfotograferes. Sett generelt er det meningsløst å foreta alt av helseundersøkelser og DNA-tester på alt av avlsdyr.

Jeg tror mange glemmer eller "glemmer" de sykdommene vi ikke kan sjekke på forhånd med et røntgenbilde eller blodprøve. Det er så lett å ta en test og få bestått/ikke bestått, så en glemmer resten av hunden.

Og når det er sagt - hva med avlsdyrets søsken? Vi vet at arvegang ofte er komplisert, det hjelper ikke at foreldredyrene er friske når fem søsken er syke. Noen sykdommer har enkel arvegang - bærer/ikke-bærer, andre har et mer kompleks system vi neppe skjønner med det første.

Så mitt spørsmål blir da, når er sykdommen "stor nok" til at det blir ett problem og det bør innføres sjekking for dem? Og hvem er det som skal få bestemme dette?

Klarer ett raseklubbstyre å være objektive nok til å sette inn påbud for f.eks røntging? Om det blir demokratisk stemming på GF, vil det være objektivt nok?

Til det første spørsmålet ditt: Det er vanskelig å svare, når er mye for mye? Når er nok nok? En (del)løsning er å se på raser det er naturlig å sammenligne seg med. Når noen påstår at det er så mye HD på berner, synes jeg det er gruelig urettferdig at de sammenligner med raser som veier 20 kilo mindre og har en annen belastning på skjelettet, det er mer riktig å sammenligne med hunder som har samme kroppsfasong og størrelse. Hvordan kommer en da ut?

Angående objektivitet: Det er i hvert fall slik i dag at det er raseklubben som må søke NKK om å få innført krav om kjent HD-status, NKK går ikke inn og sier at nå må denne rasen begynne å røntge hoftene og albuene sine. Altså har NKK sagt at de mener det er raseklubbens ansvar og rettighet. Hvem som skal avgjøre det? Styret? Avlsrådet? Oppdretterforum? Generalforsamlingen? Jeg synes for så vidt at det er en sak som er såpass stor og omfattende for så mange at det bør vedtaes i GF, etter gode diskusjoner, informasjon og kunnskapsspredning om saken. Flertallet taler, og det er selvfølgelig kjipt for de som ønsker røntgenstatus om de blir i mindretall, men det er nå slik demokratiet fungerer. Hvem er objektive? De som har måttet avlive tre sheltier med HD? De som aldri har hatt HD på sine sheltier? Hva er objektivitet?

NKK sier i hvert fall at det er et tema for raseklubben, og da er ikke objektivitet eller subjektivitet så nøye, da handler det om ansvar for rasen.

Jeg kan ikke fatte at oppdrettere flest ikke vil være helt på den sikre siden, slik at de kan si "vi gjorde alt vi kunne for å oppdrette friske valper".

Den perfekte hund finnes ikke, ikke engang blant avlsdyrene. Men summen av feil og mangler skal ikke være større enn det positive den hunden har å tilføre i avl - og jeg vil påstå at sykdommer generelt er en stor feil. Og om hundebestanden er så ræva at avlskrav eksluderer halvparten av individene av rasen for avl, så kan man jo spørre seg om den rasen burde avles på..

Jeg er selvfølgelig enig med deg - jeg vil kunne med rak rygg og åpent blikk se mine valpekjøpere i øynene og si at jeg har gjort det jeg kan for å få fram et godt kull, og jeg har ikke gjort en kombinasjon som jeg ikke selv kunne tenke meg valp fra. Men mener du for eksempel at vi skal begynne å øyelyse berner, fordi det er en tilgjengelig test vi ikke benytter oss av, så vi kan være sikre på at de ikke har øyelidelser? Enda jeg ikke kan komme på en eneste norsk berner jeg har hørt om med øyeproblemer, og jeg ser på finske KoiraNet at meget få bernere kommer ut med diagnose på de obligatoriske øyelysningene der?

Den perfekte avlshund finnes ikke, men det finnes sykdommer og plager en vil jobbe seg bort fra som en ikke kan stadfeste ved et mikroskop, blodprøve eller røntgenbilde. At en oppdretter ikke benytter seg av alle tilgjengelige tester som finnes, betyr ikke at den ikke er opptatt av helse. For å bli personlig så har i hvert fall jeg forkastet flere hannhunder til X'en pga sykdom, selv om hannen har "bestått" de screeningsprogrammene vi har tilgjengelig.

Hvis man leter godt etter sykdommer så finner man nok mye rart på de fleste raser, men så lenge en rase ikke har et problem med den odde E-hoften så er det feil å bruke det som selekteringsmetode. Som regel vil innavlsproblematikk til slutt bli et langt alvorligere problem for en rase enn nettopp den odde E-hoften..

Nemlig, og det er derfor en som oppdretter - og hannhundeier, de skal ikke fratas avlsansvar - må prioritere. Ja, jeg vet jeg har litt mye X på linjene mine, men jeg har verken Y, Z eller W - som jeg synes er viktig, derfor velger jeg å bruke henne og har funnet en hannhund uten noen som helst forekomst av X i stamtavla. Så håper vi at vi får det beste fra begge to...

Som det er nevnt lenger opp her: Den som tror at oppdrett er enkelt har enten ikke forsøkt selv, eller har så lave krav til avlsdyr og avkom at de gjør det enkelt for seg selv.

[Synnikken]

Så det er useriøst at jeg ikke undersøker PL eller øyelyser mine avlsdyr? Selv om jeg etter 25 år vet om TO bernere som har blitt avlivet på grunn av patella (og disse var i slekt), og at øyelidelser er noe en meget sjelden hører om.

En kan lytte på hjerte, røntge fram og bak, sjekke øyne og knær, DNA-teste det som DNA-testes kan - og likevel framstå som en useriøs oppdretter.

For: Hva er en useriøs oppdretter? Hva er en seriøs oppdretter? Er alle oppdrettere som følger Norsk Berner Sennenhundklubbs avlsregler seriøse, og er alle som ikke forholder seg til dem useriøse?

Når jeg uttalte meg slik var jeg dessverre ikke tydelig nok.

Jeg tenkte på mops generelt, da jeg opplever MYE dårlig avl. Andre raser har jeg ikke anelse om hva som foregår innen avlsarbeid og sjekker.

HD er ikke den lidelsen jeg har lagt merke til eller hørt plager mops. Patella derimot syns jeg vi burde sjekket, da jeg har selvopplevd at en mops med kraftig patella ble avlet videre på.

[Cloudberry]

HD er ikke den lidelsen jeg har lagt merke til eller hørt plager mops. Patella derimot syns jeg vi burde sjekket, da jeg har selvopplevd at en mops med kraftig patella ble avlet videre på.

Men hele tråden dreier seg jo om hvorvidt man skal bry seg med å for eksempel HD-røntge raser som ikke plages av HD, hvor du i starten sier at du mener mopser bør sjekkes for alt?

[SFX]

De er ikke plaget med hoftene.

Men i bunn og grunn syns jeg engentlig alle raser skulle vært røntget.

Når jeg uttalte meg slik var jeg dessverre ikke tydelig nok.

Jeg tenkte på mops generelt, da jeg opplever MYE dårlig avl. Andre raser har jeg ikke anelse om hva som foregår innen avlsarbeid og sjekker.

HD er ikke den lidelsen jeg har lagt merke til eller hørt plager mops. Patella derimot syns jeg vi burde sjekket, da jeg har selvopplevd at en mops med kraftig patella ble avlet videre på.

Pardon my French, men jeg synes din første setning er ganske tydelig, og ikke kan oppfattes som at du snakker om mops spesifikt. Men mulig jeg misforstår?

Det er problematisk å diskutere oppdrett på en konkret rase på et forum som Hundesonen, for fåtallet her kan noe om mops' helsesituasjon. Da må en i så fall presentere statistikk, avlsregler og annen informasjon en kan bruke som bakgrunn, og diskutere med det som utgangspunkt og med forbehold om feilaktig/mangelfullt bakteppe.

Hvis du synes avlen på mops er dårlig, er raseklubben rette forum - men du kan jo bruke Sonen for å få mer kunnskap og argumentasjon for hvorfor en skal innføre obligatorsik PL-sjekk, HD-røntgen, osv.

[ipadda]

"Et problem på rasen" - er det hundene som har problemer, eller er det resultatene av røntgingen som sier det? Det er en forskjell. Og har rasen et problem med det så er det selvfølgelig fornyftig å ha det som et kriterium. Men en hund med HD-E er ikke nødvendigvis en syk hund som automatisk må utelukkes fra avl.

Det er jo en mulighet for at C har E-hofter hun også. Det får vi ikke vite før hun evt viser at hun har problemer med hoftene, for før det vil hun ikke bli røntget. Hvis hun ikke blir avlet på så har det helt andre årsaker enn røntging og hofter. Jeg kommer ikke til å sjekke henne for patella heller. Igjen fordi det ikke er et problem på rasen.

Hvis man leter godt etter sykdommer så finner man nok mye rart på de fleste raser, men så lenge en rase ikke har et problem med den odde E-hoften så er det feil å bruke det som selekteringsmetode. Som regel vil innavlsproblematikk til slutt bli et langt alvorligere problem for en rase enn nettopp den odde E-hoften..

Resultatet av røntgingen sier at rasen per dags dato begynner å få problemer med hd, og klubben vil derfor styre unna å bruke hunder med hd i avl. Jeg personlig synes det er uforsvarlig å bruke en hund med HD E. Jeg kan forstå de som bruker en C hofte på en A hofte. Det er stor forskjell på en C og en E hofte. Jeg hadde aldri i verden brukt en hund med E hofte... uansett rase og størrelse.

Jeg er nok en såkallt "helsefreak", for jeg har både HD røntget, patella sjekket OG øyenlyst bikkja mi. Kun HD er pålagt dersom hunden skal videre i avl! Hvorfor? - Fordi jeg ønsker å vite status, slik at det kan tas hensyn til i avl. Jeg ønsker ikke avle på en syk hund, fordi jeg må stå til rette for mitt valg, dersom valpekjøpere får problemer på sine hunder.

[Synnikken]

Pardon my French, men jeg synes din første setning er ganske tydelig, og ikke kan oppfattes som at du snakker om mops spesifikt. Men mulig jeg misforstår?

Det er problematisk å diskutere oppdrett på en konkret rase på et forum som Hundesonen, for fåtallet her kan noe om mops' helsesituasjon. Da må en i så fall presentere statistikk, avlsregler og annen informasjon en kan bruke som bakgrunn, og diskutere med det som utgangspunkt og med forbehold om feilaktig/mangelfullt bakteppe.

Hvis du synes avlen på mops er dårlig, er raseklubben rette forum - men du kan jo bruke Sonen for å få mer kunnskap og argumentasjon for hvorfor en skal innføre obligatorsik PL-sjekk, HD-røntgen, osv.

Jeg beklager at jeg skrev en slik setning uten å tenke meg skikkelig om. Men jeg vil tro at de fleste raser har NOE som burde vært sjekket før de ble avlet på?

Når jeg svarte så spurte hun om mops. Da det ikke er noe som helst påbud om sjekking på noe som helst på mops før en avler på de har jeg ikke noen statistikker og vise opp til.

Mops har ikke egen raseklubb.

[Benedicte]

Jeg er nok en såkallt "helsefreak", for jeg har både HD røntget, patella sjekket OG øyenlyst bikkja mi. Kun HD er pålagt dersom hunden skal videre i avl! Hvorfor? - Fordi jeg ønsker å vite status, slik at det kan tas hensyn til i avl. Jeg ønsker ikke avle på en syk hund, fordi jeg må stå til rette for mitt valg, dersom valpekjøpere får problemer på sine hunder.

Nå er ikke hofter, kneslåler og øyne det eneste som fins på bikja heller, og hvor skal det ende om man skal teste for alt? Da er det plutselig ikke igjen en eneste hund som kan brukes i avl, for ingen hunder er feilfri.

Du røntger ikke ryggen til hundene dine, og jeg antar at det er fordi ryggproblemer ikke er noe rasen sliter med. Hva om det da viste seg at 10% av alle DSG hadde anmerkninger på ryggen? Forandrer det noenting? Skal man da fjerne disse hundene fra avlen?

[xxx12345]

Resultatet av røntgingen sier at rasen per dags dato begynner å få problemer med hd, og klubben vil derfor styre unna å bruke hunder med hd i avl. Jeg personlig synes det er uforsvarlig å bruke en hund med HD E. Jeg kan forstå de som bruker en C hofte på en A hofte. Det er stor forskjell på en C og en E hofte. Jeg hadde aldri i verden brukt en hund med E hofte... uansett rase og størrelse.

Røntgingen sier vel bare at hundene har HD - ikke at de har problemer med det?

[ipadda]

Nå er ikke hofter, kneslåler og øyne det eneste som fins på bikja heller, og hvor skal det ende om man skal teste for alt? Da er det plutselig ikke igjen en eneste hund som kan brukes i avl, for ingen hunder er feilfri.

Du røntger ikke ryggen til hundene dine, og jeg antar at det er fordi ryggproblemer ikke er noe rasen sliter med. Hva om det da viste seg at 10% av alle DSG hadde anmerkninger på ryggen? Forandrer det noenting? Skal man da fjerne disse hundene fra avlen?

Jeg har aldri sagt det er det eneste som finnes på bikkja heller

Jeg har heller aldri sagt at man skal teste for alt, bare at jeg har gjort det med min hund. Og ja, min hund gikk gjennom, på alt.

Om det skulle vise seg at dette var tilfelle, å burde det vært noe oppdretter tok hensyn til i avl.

Det at man skal ta hensyn til ting i avl, betyr ikke at man skal utelukke alle hunder fra avl. Man dobbler feks ikke på HD.

Røntgingen sier vel bare at hundene har HD - ikke at de har problemer med det?

Utfallet av røntgingen gir oss noe å gå etter. En statestikk. Ved å følge med på statestikken, så vil du jo etterhvert se om det faktisk begynner å bli et problem for rasen...Antallet hunder med HD har steget betraktelig det siste året, altså er det et problem, som må tas hensyn til i avl.

Jeg ser virkelig ikke noe negativt ved å teste hundene, jeg.

At foreldre dyr med hd ikke lider av det, betyr ikke at det vil gå samme vei med avkommene.

Det er jo akkurat som en dritfin hannhund, trenger ikke gi like fine valper...

[SFX]

Resultatet av røntgingen sier at rasen per dags dato begynner å få problemer med hd, og klubben vil derfor styre unna å bruke hunder med hd i avl. Jeg personlig synes det er uforsvarlig å bruke en hund med HD E. Jeg kan forstå de som bruker en C hofte på en A hofte. Det er stor forskjell på en C og en E hofte. Jeg hadde aldri i verden brukt en hund med E hofte... uansett rase og størrelse.

Jeg er nok en såkallt "helsefreak", for jeg har både HD røntget, patella sjekket OG øyenlyst bikkja mi. Kun HD er pålagt dersom hunden skal videre i avl! Hvorfor? - Fordi jeg ønsker å vite status, slik at det kan tas hensyn til i avl. Jeg ønsker ikke avle på en syk hund, fordi jeg må stå til rette for mitt valg, dersom valpekjøpere får problemer på sine hunder.

I min bok tar ikke folk HD seriøst om de ikke også ser på avlsdyrenes søsken, tidligere avkom, foreldre, tanter og onkler, osv. bakover i stamtavla. Det hjelper ikke å parre fritt mot fritt, om en ikke vet noe om søsken.

Men det er min mening om hvordan en skal håndtere HD på min rase, det finnes ingen fasit. Og det er ikke å være helsefreak å ta tre relativt enkle helsesjekker på en hund, det er i så fall å være testfreak

Jeg beklager at jeg skrev en slik setning uten å tenke meg skikkelig om. Men jeg vil tro at de fleste raser har NOE som burde vært sjekket før de ble avlet på?

Når jeg svarte så spurte hun om mops. Da det ikke er noe som helst påbud om sjekking på noe som helst på mops før en avler på de har jeg ikke noen statistikker og vise opp til.

Mops har ikke egen raseklubb.

Ok, du har formulert deg klønete og/eller jeg har misforstått, jeg forsto deg som at alle raser burde testes for mest mulig, og at alle raser burde røntgenfotograferes. Du brukte faktisk ordene "alle raser", så da er det ikke så lett å vite at du fremdeles bare snakker om mops.

Nei, mops har ingen egen raseklubb kun for mops, men dere er en del av Norsk Miniatyrhundklubb, med rasekontakt og mulighet til å sette ned retningslinjer for avl. Det finnes også raser uten formell raseklubb som likevel har organisert et samarbeid og utviklet retningslinjer for avl.

Påbud har ingenting med statistikk å gjøre. Hvis du påstår at PL er et problem i rasen må du jo basere den påstanden på noe?

[ipadda]

I min bok tar ikke folk HD seriøst om de ikke også ser på avlsdyrenes søsken, tidligere avkom, foreldre, tanter og onkler, osv. bakover i stamtavla. Det hjelper ikke å parre fritt mot fritt, om en ikke vet noe om søsken.

Men det er min mening om hvordan en skal håndtere HD på min rase, det finnes ingen fasit. Og det er ikke å være helsefreak å ta tre relativt enkle helsesjekker på en hund, det er i så fall å være testfreak

Jeg er enig.

Nei, kanskje ikke. Men de testene er gjort fordi JEG ønsker å vite hvordan det ligger ann med MIN hund. Jeg har ingen ambisjoner om avl, når Helene har hatt de to kullene hun skal ha på Betty, så er det liten, eller ingen sjans for at Betty går videre i avl. Men, det er langt frem i tid, og det kommer selfølgelig ann på hva Betty gir.

Jeg syns hverfall det er greit å vite status på hunder, det jeg ikke syns er greit, er å avle bevisst på syke hunder.

[xxx12345]

Utfallet av røntgingen gir oss noe å gå etter. En statestikk. Ved å følge med på statestikken, så vil du jo etterhvert se om det faktisk begynner å bli et problem for rasen...Antallet hunder med HD har steget betraktelig det siste året, altså er det et problem, som må tas hensyn til i avl.

Ok, trodde det var først ganske nylig at man begynte å røntge dsg jeg. Det er klart at om man har en langvarig statistikk som viser en forverring må man kanskje gjøre noen nye vurderinger. Jeg skriver kanskje fordi det ikke bør ligge noen automatikk i det. Det må man nesten se an hundene, ikke bare røntgenbildene.

Jeg syns hverfall det er greit å vite status på hunder, det jeg ikke syns er greit, er å avle bevisst på syke hunder.

Men en hund er ikke nødvendigvis syk selv om den har hd e - du nevnte jo selv han hannhunden oppdretteren din har. Er jo ikke syk han, selv om han har hd e

[ipadda]

Ok, trodde det var først ganske nylig at man begynte å røntge dsg jeg. Det er klart at om man har en langvarig statistikk som viser en forverring må man kanskje gjøre noen nye vurderinger. Jeg skriver kanskje fordi det ikke bør ligge noen automatikk i det. Det må man nesten se an hundene, ikke bare røntgenbildene.

Men en hund er ikke nødvendigvis syk selv om den har hd e - du nevnte jo selv han hannhunden oppdretteren din har. Er jo ikke syk han, selv om han har hd e

Jeg er ikke helt sikker på hvor lenge dem har drevet med hd røntging på gårdshunden, men om det er viktig, så kan jeg alltids finne det ut.

Men hunden bærer på en sykdom, som kan gi utfall på avkom, og deres avkom igjen.

Jeg sier ikke at en gårdshund ikke kan leve med en E hofte, jeg sier at det ikke (i mine øyner) er bra å avle det videre. Vi har jo sett at en C hofte kan gi en A hofte, og omvendt. Det finnes ingen fasit på HD. Å det er sikkert noe av grunnen til at det er så bred uenighet om akkurat dette.

[xxx12345]

Jeg er ikke helt sikker på hvor lenge dem har drevet med hd røntging på gårdshunden, men om det er viktig, så kan jeg alltids finne det ut.

Nei, det er ikke så interessant for min del sidne jeg ikke har eller noen gang kommer til å ha dsg. Jeg bare regnet med at føring av statistikk har vært langvarig - for hvis ikke kan man vel ikke si noe om en forverring?

Men hunden bærer på en sykdom, som kan gi utfall på avkom, og deres avkom igjen.

Jeg sier ikke at en gårdshund ikke kan leve med en E hofte, jeg sier at det ikke (i mine øyner) er bra å avle det videre. Vi har jo sett at en C hofte kan gi en A hofte, og omvendt. Det finnes ingen fasit på HD. Å det er sikkert noe av grunnen til at det er så bred uenighet om akkurat dette.

Den kan gi det videre til avkom, men igjen uten at avkommet heller vil merke noe til det. Hvor mange dsg'er plages selv om de har en diagnose forresten? Synes bare det er rart at de plages så mye mer enn ds, siden de ikke er så ulike i størrelse.

[Torunn]

Hadde vi måttet røntge alle avlsdyr før de ble brukt i avl. så hadde og mange hunderaser blitt borte..

Ser problemet, men så lenge hundene ikke lider så ser jeg ikke vitsen med hd røntgen. Men det er min mening da..

[Guest 2ne]

Jeg er selvfølgelig enig med deg - jeg vil kunne med rak rygg og åpent blikk se mine valpekjøpere i øynene og si at jeg har gjort det jeg kan for å få fram et godt kull, og jeg har ikke gjort en kombinasjon som jeg ikke selv kunne tenke meg valp fra. Men mener du for eksempel at vi skal begynne å øyelyse berner, fordi det er en tilgjengelig test vi ikke benytter oss av, så vi kan være sikre på at de ikke har øyelidelser? Enda jeg ikke kan komme på en eneste norsk berner jeg har hørt om med øyeproblemer, og jeg ser på finske KoiraNet at meget få bernere kommer ut med diagnose på de obligatoriske øyelysningene der?

Den perfekte avlshund finnes ikke, men det finnes sykdommer og plager en vil jobbe seg bort fra som en ikke kan stadfeste ved et mikroskop, blodprøve eller røntgenbilde. At en oppdretter ikke benytter seg av alle tilgjengelige tester som finnes, betyr ikke at den ikke er opptatt av helse. For å bli personlig så har i hvert fall jeg forkastet flere hannhunder til X'en pga sykdom, selv om hannen har "bestått" de screeningsprogrammene vi har tilgjengelig.

Nei. Som jeg sa (tror jeg, det innlegget ble veldig langt og nedredigert et par ganger - sånn går det når man er engasjert og samtidig prøver å holde seg til tema), belgeren blir ikke patellaundersøkt den heller, fordi at rasen har ikke problemer med patella. Men NÅR vet man at noe er et problem? For jeg har stått i en oppdretterforsamling og prøvd å argumentere for å gå tilbake til å øyenlyse belgeren (ikke berneren, som du ser) etter de reglene som var før - og vet du hva jeg fikk til svar? At om man leter etter feil og sykdommer, så finner man feil og sykdommer. Og så kom de med en spydig bemerkning at om man øyelyste pensjonisten på 10 år, så ville den selvsagt ikke ha friske øyne.. Dessuten så er det visst ikke et problem på rasen bare fordi at det dukker opp i enkelte linjer.. Så da spør jeg deg nå - hvor mange enkeltlinjer må en sykdom dukke opp på, før oppdrettere tar det alvorlig og faktisk gidder å gjøre noe aktivt for å bli kvitt det?

- Det kunne ikke oppdretterforumet svare på heller..

Og jeg kan ikke uttale meg om hvor opptatt berner-oppdrettere er av helse, men jeg tør faktisk å påstå at belgeroppdrettere som syns vi skal gå bort fra å forlange fri-diagnose på hofter og albuer på belgeren når det stadig dukker opp flere og flere AA-tilfeller, kanskje ikke syns at helse er det viktigste. Særlig ikke når de samme oppdretterene ikke engang gidder å vurdere å øyelyse som anbefalt av veterinærer - da er det neppe helse som står øverst på prioriteringslista.

Men en hund er ikke nødvendigvis syk selv om den har hd e - du nevnte jo selv han hannhunden oppdretteren din har. Er jo ikke syk han, selv om han har hd e

Jasså.. Så den dagen jeg er symptomfri for mine sykdommer, så er jeg mirakuløst nok kurert? Eller tror du det er fullt mulig å være syk, men klinisk frisk? Og er klinisk frisk det samme som frisk?

[ipadda]

Nei, det er ikke så interessant for min del sidne jeg ikke har eller noen gang kommer til å ha dsg. Jeg bare regnet med at føring av statistikk har vært langvarig - for hvis ikke kan man vel ikke si noe om en forverring?

Den kan gi det videre til avkom, men igjen uten at avkommet heller vil merke noe til det. Hvor mange dsg'er plages selv om de har en diagnose forresten? Synes bare det er rart at de plages så mye mer enn ds, siden de ikke er så ulike i størrelse.

Statestikken trenger faktisk ikke å vær ført over så ufattelig lang tid for at vi skal kunne se at "her har vi noe å jobbe med", det holder med et par år det.

Poenger mitt er: Jeg syns ikke det er ok å avle på fysisk syke hunder, hvor mye det vises eller ikke på hunden. Hunden ER syk, om enn bare på papiret. Å avle på en fysisk syk hund, er for meg useriøst, da avler man bevisst på noe som kan gjøre utfall på avkom!

Hele målet med et oppdrett burde være å avle FYSISK OG PSYKISK friske hunder, med et ok ekstriør på toppen. Ekstriøret stiller sist som krav, i mine øyner, da dette ikke har noen betydning for hundens livskvalitet.

Jeg mener det er helt utrolig at folk har samvittighet til å avle på en hund, som man vet kan føre noe negativt videre, enten det er fysisk eller psykisk.

[xxx12345]

Jasså.. Så den dagen jeg er symptomfri for mine sykdommer, så er jeg mirakuløst nok kurert? Eller tror du det er fullt mulig å være syk, men klinisk frisk? Og er klinisk frisk det samme som frisk?

Det er vel ærlig talt en dårlig sammenligning. Hvis du absolutt skal sammenligne med mennesker så må du vel sammenligne med tilnærmet like diagnoser, f eks HD mot de som har en kortere fot. For det er jo engang slik at en diagnose ikke alltid er synonymt med sykdom, selv om endel diagnoser er alvorligere enn andre.

[ipadda]

Det er vel ærlig talt en dårlig sammenligning. Hvis du absolutt skal sammenligne med mennesker så må du vel sammenligne med tilnærmet like diagnoser, f eks HD mot de som har en kortere fot. For det er jo engang slik at en diagnose ikke alltid er synonymt med sykdom, selv om endel diagnoser er alvorligere enn andre.

Det jeg tror 2ne ville frem til, er at selv om noen ser friske ut, så er det ikke sikkert dem er det, og sykdommen kan ramme i senere tid, eller i perioder.

Bare skyt meg hvis jeg tar feil...

[armagnac]

er det noe sted på nettet det er statestikk på raser og hvor mye HD/AA det er??

jeg blei overrasket da jeg fant et sted på nettet (husker desverre ikke hvor) der det stod at 88% av GD'ene var fri tror dere det kan stemme??