Gå til innhold
Hundesonen.no

Ung med hund?


tm100001

Recommended Posts

Jeg har fått så lyst på egen hund nå, men det ser ikke ut til å bli noe av på en stund. Landbruksskolen jeg skal gå på etter grunnskolen, om 3 år, lar ikke studentene ha hund på internatet. De skal kanskje vurdere det, men det er ikke sikkert. Pappa har også en hund som ikke liker valper, den er riktignok gammel, så det er vel ikke så lenge igjen til den er borte...

Jeg har masse tid på ettermiddagene, etter lekser, som jeg kunne hatt en hobby å brukt tiden til. Jeg kunne kanskje bodd på hybel ved landbruksskolen, men det er jo dyrt.

Det har jo også kommet nye regler om dyrevelferd, som trer i kraft 1.1.2010. Der er det noe om at før man er 16 år kan man ikke ha hovedansvaret for ett dyr. Hva betyr det?

Hvilke erfaringer har du med hund som student?

:)

Edit: Endret på regelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig mange tråder her allerede om hvordan det er å ha hund som student. Orker ikke å utdype enda en gang he he, men kort sagt, det går kjempegreit. Jeg er nok endel eldre enn deg, men likevel. Men på en måte er jeg litt glad for at jeg fikk noen "hundefrie" år etter jeg flyttet hjemmedfra. Det var hele tiden et stort savn, men jeg var jo mer fri.

Føler egentlig ikke at friheten er særlig innskrenket nå heller da, der jeg går blir hunden med, og jeg har foreldre som gjerne passer når jeg skal bort og sånn.

Som student er man som regel mye mer fleksibel enn når man jobber vanlig, og det er jo kjempepositivt, særlig når det er snakk om valp/ung hund.

Så livet som hundeeier og student er supert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er 16 å har hatt lyst på hund i alle år, men har ikke fått pga. mamma har vært syk i 6 år osv. men endelig for 3 måneder siden kom hunden min i hus. og det er det beste som har skjedd meg<3

selvfølgelig følger det med mye ansvar men så lenge interessen er det så går nok det bra^^

jeg har allerede fått litt problemer pga. skolen jeg skal på til neste år tar bare inn fire elever fra hele oppland (men rådgiveren sier jeg har god sjanse) og da blir det eventuelt å bo på internat hvor det til nå ikke har vært lov med hund. men har sendt mail til de å de skreiv at de skulle diskutere om man kunne ha med hund:)

går det ikke så får jeg finne andre muligheter.

han skal ikke omplasseres igjen og ikke bli igjen hos mine foreldre:) (BARE MIN HUND<33)

har også sett på en skole i sverige hvor det er ren hundelinje med dressur,agility, fordypning i raser osv som hadde vært midt i blinken men de har jeg ikke fått svar fra ennå så da er det bare å krysse fingrene

.

vet ikke om det var noe svar men det var ialle fall noe:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fremover til jeg går ut fra landbruksskolen (m.m. de finner ut at det blir lov å ha hund på internatet) blir jeg å holde på med den hunden jeg allerede har. Jeg eier jo en hund fra før, men det er en dele hund. Det er en Vorstehhund tispe, og mamma må mosjonere henne mye. Da får hun tur og mat, og da er dagen liksom gått... Jeg får ikke så mye tid til mitt opplegg da, men jeg skal få mer ansvar for henne når jeg kommer til mammahuset igjen. Det er litt kjedelig, for mamma bestemmer jo ganske mye over henne da. Jeg får ikke gå spor med henne, ikke gå tur med sele, fóre henne selv eller ha drakamp med henne. Jaja, det går seg nok til etterhvert da. Jeg får jo klikkertrent henne litt, og jeg får jo flere erfaringer. Så det er jo egentlig en fin ordning, siden hun blir igejn hos mamma når jeg flytter ut. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 19 da jeg fikk min første hund. Bodde på internat da, men løste det med at hunden stod ute hos kjæresten min. Ikke helt optimalt og jeg ville ikke gjort det igjen. Det eneste negative jeg synes med å ha hund når man er student er at man har dårlig råd, så fremst man ikke jobber samtidig. Det blir dårligere mat på en selv, mindre penger (nesten ikke noe) til klær og annet man trenger. Pengene går til hundene og husleie og thats it... Jeg vil IKKE tilbake til en slik tilværelse igjen. Når den ene hunden vår fikk ryggskade og måtte ta akupunktur jevnlig aner jeg ikke hvordan vi fikk det til å gå rundt. Det gikk og der og da kjentes det selvsagt verdt det. Jeg husker jeg snakket med andre studenter som også hadde hund og vi var enige om at det absolutt var verdt det og at vi ikke ville leve et annet liv enn det vi gjorde, men nå i ettertid ser jeg at det ble unødvendig trangt økonomisk og jeg er glad jeg ikke har det sånn nå. Men ville jeg levd uten hund de årene? Nei, tror ikke det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...