Gå til innhold
Hundesonen.no

Kløv


Recommended Posts

Noen som har en(et?) kløv å anbefale til en en et år gammel schäfer?

Har kikket litt på ruffwear kløvene. De ser jo greie ut.

Kapasiteten er ikke så viktig, det er nesten bedre at kløvet er litt kompakt. Planen er å begynne forsiktig med tilvenning, og la henne bære vannflasker og lignende på litt lengre turer.

Det som derimot er viktig er at det sitter godt og er vanntett,

da pelsdyret er usedvanlig glad i å hoppe og plaske rundt i små bekker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg synes ruffwear sine er veldig bra da jeg var ute etter en kløv som ikke var så enormt stor fordi jeg vil ha hunder som samtidig kan bevege seg, løpe og leve livet når de bærer. De bærer stort sett kun sin mat, matpakke, vann o.l på fjellturer.

Selen som er til ruffwear sine kløver sitter også veldig godt på mine hunder hvertfall.

Så er du ute etter en god turkløv som ikke er alt for stor så kan jeg anbefale å teste den. Lett å finne i dyrebuttikker også så en kan prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en kløv (togo) fra seleverkstedet og er superfornøyde med den. Solid håndtverk og en stabil kløv som sitter godt på hunden. Det er en real turkløv som er bygget for at hunden skal kunne bære mye med seg på tur, for mindre turer med mindre oppakking trenger man kanskje ikke en så solid kløv men vi er iallefall svært fornøyde med den:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å kuppe tråden, men jeg lurer på, har ruffwear kløv i små str? Jeg kunne tenkt meg å prøve å bruke kløv på Maja hvis vi skal beholde henne. Hun er en stor fox tispe.

Ruffwear har små størrelser. Vet om folk som har kjøpt til sine små sheltietisper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marit&Dina, hvis du tenker å sette kløv på selen du har, troor jeg ikke det går, jeg mener at det er to forskjellige typer, at man må bestemme seg når man kjøper om man vil ha typen det går ann å ha kløv på eller ikke.

Okei, men kan jeg kjøpe en annen type kløv til Maja som funker bra med den selen evt bare med halsbånd og som har egen festeanordning? Jeg er virkelig helt grønn i kløvverden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vet vet jeg ikke du, er ganske grønn i kløvverdenen jeg og! :) vet ikke om det går ann å få kløv som passer til seler den ikke er lagd for jeg, kløvet henger jo som regel sammen liksom, i en egen seleannretning?

Nei kanskje noen andre vet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å kuppe tråden, men jeg lurer på, har ruffwear kløv i små str? Jeg kunne tenkt meg å prøve å bruke kløv på Maja hvis vi skal beholde henne. Hun er en stor fox tispe.

Ruffwear har kløv helt ned i str xxs. Den har jeg til min dvergpinscherhanne. Han er 35cm høy, men av slank type.

Er kjempefornøyd med kløven, men kunne tenkt meg bittelitt større vesker på akkurat denne størrelsen. Men er 95% fornøyd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig fornøyd med Ruffware kløven vi har til bruk på kortere turer. Det er ikke en kløv jeg ville brukt om vi skulle gått dagevis i fjellet, da den ikke rommer så mye. Men den er grei på dagsturer eller vanlige turer. Er god trening for hunden og den sitter godt på henne :) Vi er ikke kommet så veldig langt i kløv-tilvenningen ennå at hun kan bære med seg massevis, men vi trener oss oppover.

I min kløv er det en vanntank i hvert rom som rommer en liter vann.. Har brukt dette aktivt når vi trener med henne, i tillegg syns jeg det balanserer kløven godt. Dvs at det holder den stabil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har nettop kjøpt meg ruffwear kløv fordi den andre jeg hadde kjøpt lå ikke godt på bikkja. Ruffwear sitter som støpt på bikkja fordi selen er utviklet for bikkja og kløven etter på, desverre er det mange kløver som er veldig bra men passformen til bikkja er det dårligere med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som ahr brukt ruffwear kløven på lengre turer, i vanskelig terreng og over lengre tid?

Jeg synes den virker litt ustabil og dårlig egnet for tung og stor oppakkning sammenlignet med en del andre typer kløver. Det at kløvsekkene kan taes av blant annet tenker jeg er en faktor for unødig slitasje og ustabilitet i kløven. Noen som har noen erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som ahr brukt ruffwear kløven på lengre turer, i vanskelig terreng og over lengre tid?

Jeg synes den virker litt ustabil og dårlig egnet for tung og stor oppakkning sammenlignet med en del andre typer kløver. Det at kløvsekkene kan taes av blant annet tenker jeg er en faktor for unødig slitasje og ustabilitet i kløven. Noen som har noen erfaringer?

Jeg har ikke brukt kløven så mye enda og lengre perioder. Har kun brukt den til tilvening foreløpig. Men den jeg har kan ikk "demonteres". Veskene er sydd fast i selene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.nordtro.no/?id=5827&cat=1373 Denne Laikakløven har jeg. Har hatt den i mange år og er veldig fornøyd.

Denne kløven har jeg fått anbefalt av flere bekjente og andre på ulike forum, og virker for meg som en veldig bra kløv. Og satser på at en slik kommer i hus når veslejenta nærmer seg "kløvealder" :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har kjøpt den K9 selen, med kløv til :ahappy: har hørt mye bra om den og mange poilitihunde som benytter seg av denne selen :flowers: får vel begynne tilvenning snart vi også, men den er i største laget foreløbig :ahappy:

Bare lurte: Hvordan er kløven til k-9 ? vurderer å kjøpe selen, men syns kløven så ut som om den bare blir "slengt" over selen eller hvordan festes den finner ingen gode bilder liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha brukt mange forskjellige kløver på mange forskjellige hunder over forskjellig tid/lengde, så er det bare to kløver som jeg virkelig liker og det er Togo kløven til Seleverstedet og kløven til Hundekjørerverkstedet. De er laget utifra samme mal, med litt forskjellige smådetaljer på.

Nå brukes vår kløv på små dagsturer, men også å lengre sommerturer i til tider ganske tøft terreng. Togo'en (som er den aussien har) sitter som støpt på aussien, og han liker å gå med den. Den kan finjusteres ganske mye så den passer til hver enkelt hund, samt at den tåler en god del juling. Den rommer også en god del slik at man får plass til litt større ting også. Om ikke så lenge får sambo's ridgeback også kløv og hun får også seleverkstedets kløv.

Jeg styrer unna kløver med mye glidelåser på. Mest fordi jeg har hatt en kløv hvor glidelåsen raknet på langtur. Det var ganske kjipt å bære de 10kg ekstra som bikkja egentlig bærte. Særlig når min sekk allerede veide en god del...Også styrer jeg unna kløver med små vesker, fordi det gir så store begrensninger på hva man kan legge i veskene.

Og en liten ting; det finnes ingen kløver som er vantette, på samme måte som at ingen sekker er vanntette (så lenge det ikke er en stor vanntett pakkbag med sekkestropper på). Hverken dermizax eller goretex er vanntett heller.... De fleste kløver (og mange sekker) er derimot vannavvisene og tåler fint en regnskyll eller to :)

Edit: Med vanntette pakkbager i kløven så holder det du har oppi seg tørt uansett hvor mye hunden plasker ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...