Gå til innhold
Hundesonen.no

Kløv


Recommended Posts

Noen som har en(et?) kløv å anbefale til en en et år gammel schäfer?

Har kikket litt på ruffwear kløvene. De ser jo greie ut.

Kapasiteten er ikke så viktig, det er nesten bedre at kløvet er litt kompakt. Planen er å begynne forsiktig med tilvenning, og la henne bære vannflasker og lignende på litt lengre turer.

Det som derimot er viktig er at det sitter godt og er vanntett,

da pelsdyret er usedvanlig glad i å hoppe og plaske rundt i små bekker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg synes ruffwear sine er veldig bra da jeg var ute etter en kløv som ikke var så enormt stor fordi jeg vil ha hunder som samtidig kan bevege seg, løpe og leve livet når de bærer. De bærer stort sett kun sin mat, matpakke, vann o.l på fjellturer.

Selen som er til ruffwear sine kløver sitter også veldig godt på mine hunder hvertfall.

Så er du ute etter en god turkløv som ikke er alt for stor så kan jeg anbefale å teste den. Lett å finne i dyrebuttikker også så en kan prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en kløv (togo) fra seleverkstedet og er superfornøyde med den. Solid håndtverk og en stabil kløv som sitter godt på hunden. Det er en real turkløv som er bygget for at hunden skal kunne bære mye med seg på tur, for mindre turer med mindre oppakking trenger man kanskje ikke en så solid kløv men vi er iallefall svært fornøyde med den:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å kuppe tråden, men jeg lurer på, har ruffwear kløv i små str? Jeg kunne tenkt meg å prøve å bruke kløv på Maja hvis vi skal beholde henne. Hun er en stor fox tispe.

Ruffwear har små størrelser. Vet om folk som har kjøpt til sine små sheltietisper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marit&Dina, hvis du tenker å sette kløv på selen du har, troor jeg ikke det går, jeg mener at det er to forskjellige typer, at man må bestemme seg når man kjøper om man vil ha typen det går ann å ha kløv på eller ikke.

Okei, men kan jeg kjøpe en annen type kløv til Maja som funker bra med den selen evt bare med halsbånd og som har egen festeanordning? Jeg er virkelig helt grønn i kløvverden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vet vet jeg ikke du, er ganske grønn i kløvverdenen jeg og! :) vet ikke om det går ann å få kløv som passer til seler den ikke er lagd for jeg, kløvet henger jo som regel sammen liksom, i en egen seleannretning?

Nei kanskje noen andre vet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å kuppe tråden, men jeg lurer på, har ruffwear kløv i små str? Jeg kunne tenkt meg å prøve å bruke kløv på Maja hvis vi skal beholde henne. Hun er en stor fox tispe.

Ruffwear har kløv helt ned i str xxs. Den har jeg til min dvergpinscherhanne. Han er 35cm høy, men av slank type.

Er kjempefornøyd med kløven, men kunne tenkt meg bittelitt større vesker på akkurat denne størrelsen. Men er 95% fornøyd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig fornøyd med Ruffware kløven vi har til bruk på kortere turer. Det er ikke en kløv jeg ville brukt om vi skulle gått dagevis i fjellet, da den ikke rommer så mye. Men den er grei på dagsturer eller vanlige turer. Er god trening for hunden og den sitter godt på henne :) Vi er ikke kommet så veldig langt i kløv-tilvenningen ennå at hun kan bære med seg massevis, men vi trener oss oppover.

I min kløv er det en vanntank i hvert rom som rommer en liter vann.. Har brukt dette aktivt når vi trener med henne, i tillegg syns jeg det balanserer kløven godt. Dvs at det holder den stabil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har nettop kjøpt meg ruffwear kløv fordi den andre jeg hadde kjøpt lå ikke godt på bikkja. Ruffwear sitter som støpt på bikkja fordi selen er utviklet for bikkja og kløven etter på, desverre er det mange kløver som er veldig bra men passformen til bikkja er det dårligere med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som ahr brukt ruffwear kløven på lengre turer, i vanskelig terreng og over lengre tid?

Jeg synes den virker litt ustabil og dårlig egnet for tung og stor oppakkning sammenlignet med en del andre typer kløver. Det at kløvsekkene kan taes av blant annet tenker jeg er en faktor for unødig slitasje og ustabilitet i kløven. Noen som har noen erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som ahr brukt ruffwear kløven på lengre turer, i vanskelig terreng og over lengre tid?

Jeg synes den virker litt ustabil og dårlig egnet for tung og stor oppakkning sammenlignet med en del andre typer kløver. Det at kløvsekkene kan taes av blant annet tenker jeg er en faktor for unødig slitasje og ustabilitet i kløven. Noen som har noen erfaringer?

Jeg har ikke brukt kløven så mye enda og lengre perioder. Har kun brukt den til tilvening foreløpig. Men den jeg har kan ikk "demonteres". Veskene er sydd fast i selene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.nordtro.no/?id=5827&cat=1373 Denne Laikakløven har jeg. Har hatt den i mange år og er veldig fornøyd.

Denne kløven har jeg fått anbefalt av flere bekjente og andre på ulike forum, og virker for meg som en veldig bra kløv. Og satser på at en slik kommer i hus når veslejenta nærmer seg "kløvealder" :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har kjøpt den K9 selen, med kløv til :ahappy: har hørt mye bra om den og mange poilitihunde som benytter seg av denne selen :flowers: får vel begynne tilvenning snart vi også, men den er i største laget foreløbig :ahappy:

Bare lurte: Hvordan er kløven til k-9 ? vurderer å kjøpe selen, men syns kløven så ut som om den bare blir "slengt" over selen eller hvordan festes den finner ingen gode bilder liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha brukt mange forskjellige kløver på mange forskjellige hunder over forskjellig tid/lengde, så er det bare to kløver som jeg virkelig liker og det er Togo kløven til Seleverstedet og kløven til Hundekjørerverkstedet. De er laget utifra samme mal, med litt forskjellige smådetaljer på.

Nå brukes vår kløv på små dagsturer, men også å lengre sommerturer i til tider ganske tøft terreng. Togo'en (som er den aussien har) sitter som støpt på aussien, og han liker å gå med den. Den kan finjusteres ganske mye så den passer til hver enkelt hund, samt at den tåler en god del juling. Den rommer også en god del slik at man får plass til litt større ting også. Om ikke så lenge får sambo's ridgeback også kløv og hun får også seleverkstedets kløv.

Jeg styrer unna kløver med mye glidelåser på. Mest fordi jeg har hatt en kløv hvor glidelåsen raknet på langtur. Det var ganske kjipt å bære de 10kg ekstra som bikkja egentlig bærte. Særlig når min sekk allerede veide en god del...Også styrer jeg unna kløver med små vesker, fordi det gir så store begrensninger på hva man kan legge i veskene.

Og en liten ting; det finnes ingen kløver som er vantette, på samme måte som at ingen sekker er vanntette (så lenge det ikke er en stor vanntett pakkbag med sekkestropper på). Hverken dermizax eller goretex er vanntett heller.... De fleste kløver (og mange sekker) er derimot vannavvisene og tåler fint en regnskyll eller to :)

Edit: Med vanntette pakkbager i kløven så holder det du har oppi seg tørt uansett hvor mye hunden plasker ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...