Gå til innhold
Hundesonen.no

Første hund i sommer(schäfer)- hjelp!


Nybegynner09

Recommended Posts

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Hvordan er det med navn forresten? Jeg likte veldig godt farens navn fra første øyeblikk jeg så det, så kunne tenke meg å gi hundet navnet Drago. Vil det være problem å få navnet inn når den er såpass mange uker?

Kan selvsagt gi beskjed til oppdretter, men jo mer jeg ber fra oppdretter, jo mer bundet blir jeg til kjøp. Og før jeg har sjekket opp tilstrekkelig med deres hjelp vil jeg være litt tilbakeholden iallfall ut uken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Navn er ikke noe problem å innlære når den er 16 uker, en voksen hund kan også skifte navn :D

Bananrygg er helt vanlig nå til dags, og er slik mange utstillingschafere ser ut... så utstilling kan du jo drive med om du har lyst. Det er en interresant tråd her inne om schaferhunden, og hvordan den har utviklet seg fra å se funksjonell ut til å ha fått veldig krum rygg. Det kan føre til problemer i noen tilfeller, sår på hasene og sånn. Men det er andre her inne som vet myyyye mer enn meg.

Det er skummelt å skaffe hund, jeg er egentlig veeeldig glad over min uvitenhet da jeg skaffet min, traff blink på første forsøk, skikkelig nybegynnerflaks kanskje. Å lese på hundeforum kan få deg ganske urolig :)

Du har hilst på moren ja?

Edit: link til tråd http://doggis.no/forum/index.php?showtopic...nterresant+link

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har hilst på moren ja?

På lørdag treffer jeg mor og sønn :D

Og ja, etterhvert som jeg får mer informasjon blir jeg bare mer og mer nervøs! Men jeg håper at det kan bringe med seg positiv kunnskap også..

Edit: etter å ha sett litt gjennom tråden du linket til over ble jeg plutselig enda mer usikker. Vil hunden ha det dårlig? Jeg har rett og slett tatt det for gitt at de så slik ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant litt opplysninger.

mor:

Cayira's Elke

Reg.Nr. 03661/04

Født 18/12-2003

HD A

AA A

Innavlsgrad: 6,928%

Søsken av mor:

Cayira's E-Gipsy 03657/04 C A

Cayira's E-Goya 03654/04 A A

Cayira's E-Matty 03655/04 B A

Cayira's Ero 03656/04

Cayira's E-Ronja 03658/04

Cayira's E-Shiba 03662/04 A A

Cayira's Evita 03659/04

Cayira's Exi 03660/04

Avkom av mor:

Mantos Negro's A Cita 15886/06

Mantos Negro's A Zico 15885/06

Mantos Negro's Ando 15884/06

Mantos Negro's Apollo 15882/06

Mantos Negro's Aquila 15888/06 C A

Mantos Negro's Aron 15883/06

Mantos Negro's Astri 15889/06

Mantos Negro's Atina 15887/06 A A

Mantos Negro's Bare Obelix NO30732/09

Mantos Negro's Baron-Yago Von Vik NO30729/09

Mantos Negro's Beauty NO30734/09

Mantos Negro's B-Lady NO30733/09

Mantos Negro's Bonso NO30731/09

Mantos Negro's Bruno NO30730/09

Mantos Negro's B-Zico NO30728/09

Far:

Dragor Vom Deutschen Eck

Reg.Nr. SZ2185379

Tittel AD BH SCHH1

Født 12/7-2006

HD A

AA A

HD index (tysk): 84

Innavlsgrad: 0,706%

Ingen registrerte avkom i norge.

http://www.pedigreedatabase.com/gsd/pedigree/537041.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hundene som er røntget for HD og AA står med bokstaver bak. De hundene det ikke står noe på er ikke røntget. A og B er fri for ledd feil , C, D og E er HD eller AA. Som du ser er det veldig får avkom og søsken som er røntget og det er derfor litt vanskelig å få et godt bilde. Av de som er røntget er det lite leddfeil som jo er positivt, men som sagt vanskelig å si noe eksakt når så få dyr er testet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner... Det vil vel alltid være farer for at hunden kan bli syk, uansett om det for det meste ser bra ut(?)

Så om man tar det ned på et grunnleggende nivå vil vel det fortsatt være at man får en hun man er glad i, og en hund som er lykkelig. Om så sykdommer måtte komme er det noe man får komme seg gjennom. Jeg har forstått at det er mange problem som kan oppstå, og at formen på hunden nok ikke kan forsvares.

Vil det for det første være uklokt av meg å kjøpe en hund hvor ikke mange søsken er sjekket?

Og vil dere mene det er galt av meg å kjøpe en hund som har lav rumpe som jeg har skjønt er destruktivt for rasen?

Før jeg kom her til tråden var hunden bare en hund som skulle få det bra. Nå reises mange store spørsmål som jeg føler er vanskelige å ta stilling til. Da spesielt det etiske angående avlsstandard (men la oss prøve å ikke diskutere dette for mye i denne tråden).

Og som sagt flere ganger er jo hovedprioriteten min å få et nytt familiemedlem, ikke utstillinger eller konkurranser.

Ønsker selvsagt fortsatt alle mulige slags råd fremover, siden jeg er innstilt på denne hunden med mindre det er noe snusk som ikke stemmer i stamtavlen eller lignende, hehe.

Spesielt har jeg tenkt ekstra mye på foringen, siden jeg har hørt at rasen kan ha følsom mage. Og mengde osv? Jeg har fått inntrykk av at de fleste poser angir mengde til ulike hunder, men skulle gjerne hørt fra andre med hund (spesielt schäfer).

Vedrørende treningen igjen, skal jeg behandle den som en valp for å lære renslighet o.l, eller må det annet lut til med tanke på at den er litt eldre og sikkert blir litt rampete?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil det for det første være uklokt av meg å kjøpe en hund hvor ikke mange søsken er sjekket?

Og vil dere mene det er galt av meg å kjøpe en hund som har lav rumpe som jeg har skjønt er destruktivt for rasen?

Du er på en måte veldig heldig som har valgt Schäferhund som din rase, her er det mange oppdrettere som er veldig flinke til å teste hundene sine både med helse og mentalitet. Om jeg var deg ville jeg utnyttet dette til det maksimale. Noen har helsestatistikker på hele familietreet til hundene de avler på, og det kan være er svært nyttig hjelpemiddel som gir deg som valpekjøper mer forutsigbarhet og trygghet.

Du skal ha denne hunden i 10-15 år framover, det er opp til deg hva du ønsker å vektlegge i forkant av dette kjøpet og hvor mye arbeid du ønsker å legge i det. Du har ressursene til å ta et gjennomtenkt valg.

Det er dessverre uansett aldri noen garantier. Du kan få en "dårlig" hund i et supert kull, eller du kan få en stjerne i et "søppelkull", men det er noe med å øke sannsynligheten for å lykkes med et kull, å legge oddsene i din favør. Der er testing et veldig godt hjelpemiddel både for oppdretter og valpekjøper.

Du kan jo også tenke litt over hva slags oppdretter du ønsker å støtte med pengene du har arbeidet hardt for. Hva slags avlsarveid er det du ønsker å "sponse"?

Schäferhunden har sitt å stri med. Det er delte meninger om hvorvidt bananryggen og sæggerumpa er skadelig, men personlig mener jeg at en hund skal ha en funksjonell kroppsbygning slik at den er godt rustet til et innholdsrikt og aktivt liv i mange år. Så får man tolke det som man vil.

Ellers er det jo lidelser på Schäferhunden man ikke kan røntge for, hud og immunlidelser som allergier og kløe. Det kan gi større problemer for en hund enn et par middelmådige hofter. Man har igjen for å snakke med flere nøkkelpersoner i rasemiljøet som har erfaring med blodslinjene, og å ha en oppdretter som er realistisk, nyansert og ærlig. Lettere sagt enn gjort kanskje.

Før jeg kom her til tråden var hunden bare en hund som skulle få det bra. Nå reises mange store spørsmål som jeg føler er vanskelige å ta stilling til. Da spesielt det etiske angående avlsstandard (men la oss prøve å ikke diskutere dette for mye i denne tråden).

Hehe, ja noen ganger føles det ut som det hadde vært enklere å bare være lykkelig uvitende. :D

Men tenk litt sånn at dess mer research du gjør i forkant, dess høyere sannsynlighet er det for at du får den hunden du ønsker deg. Selv om du ikke skal ha en utstillings- eller konkurransehund, så har du fortsatt høye krav til valpen din. Den skal være frisk f.eks, og den skal ha den gode mentaliteten som kreves av en solid familiehund. Det høres ut som veldig lite, men det betyr jo faktisk alt egentlig!

Det er et stort valg du har foran deg når du skal velge et nytt familemedlem, det er mye man skal ta i betraktning. Kunnskap kan føles som en en superressurs eller en forbannelse. Men å bruke tid vil uansett være en investering.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder kan og vil stort sett alltid bli syke gjennom ett liv, akkurat som mennesker :D Hvor mye og i hvilken grad kan en ikkje forutsi. Det strides jo veldig mye om HD er arv eller miljø, eller begge deler. Du kan jo kanskje spørre oppdretter om hvorfor ikkje flere av avkommene til mor ikkje er røntget? Kan det være at de ikkje er gamle nok/nettopp blitt gamle nok?

Har selv hatt schäferblanding, og kunne nok tenkt meg å ha hatt ren schäfer, men akkurat nå kan eg ikkje gi en schäfer det den trenger. Håper du har lest en del om rasen og vet hva du går til?

Høres jo ut som om du har valgt oppdretter allerede, kanskje du kan ta kontakt med schäferhundklubben og høre hva de mener om kullet/kombinasjonen?

Når det gjelder foring er det veldig individuelt. Noen tåler alt, og andre er mer sensitive. Formengde hver dag må tilpasses hver enkelt hund, men det vil gå sånn ca en 15kg sekk i mnd. (Tatt utgangspunkt i min blanding på 35kg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nå snakket med oppdretter, han har først og fremst solgt til familier. Han fortalte videre at vanlige familier ikke ønsker å bruke 2500 kroner på en røntgen når hunden fremstår som helt frisk. Dermed hadde det ikke kommet opp statistikk. Han fortalte videre at de som er blitt sjekket har vært 100% friske. Noe som statistikken over beviser?

Det ville også følge med en garanti på 15 måneder for dette.

Når det kom til sosialisering fremholdt han at hundene er vant til både bil og tung-trafikk, katter, unger og å møte nye mennesker siden det er et mindre oppdrett, slik at hundene ikke er i hundegård og dermed blir mer isolerte. 16 uker ville ikke være noe problem med innsats fra meg som eier.

Høres alt fornuftig ut? Alt overstående kommer fra oppdretter.

Edit: Har selvsagt lest en hel del om rasen, men ærlig talt virker det som om det meste blir annerledes i praksis enn slik det fremstår "på papiret". :D Så det skal bli en veldig positiv erfaring som jeg kommer til å gå inn for fullstending, selv om det kommer til å bli mange motganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kom til sosialisering fremholdt han at hundene er vant til både bil og tung-trafikk, katter, unger og å møte nye mennesker siden det er et mindre oppdrett, slik at hundene ikke er i hundegård og dermed blir mer isolerte. 16 uker ville ikke være noe problem med innsats fra meg som eier.

Du kan jo stille deg selv spørsmålet: Hvorfor går oppdretter med på å la deg vente med valpen til den er 16 uker? Hvorfor orker oppdretter å gjøre sosialiseringsjobben for deg, som jo er en enorm jobb og et enormt ansvar i og med at det preger hunden resten av dens liv?

Dette er ikke noe du trenger å svare på. Bare litt tanketrim :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært deg så hadde jeg tatt kontakt med valpeformidleren av schäfere. Da kan du høre med de hvilke erfaringer de har av kennelen, foreldrene og kombinasjonen. Det er som noen har sagt tidligere, mange oppdrettere av schäfere, så det er viktig å sjekke opp hvem som er flinke med det de driver med og hvem som ikke er det.

Når det gjelder at valpen er 16 uker så bør oppdretteren være veldig flink til å ta valpen med på mye forskjellig. Det enkleste er jo om man har mulighet til dette selv fordi man da får tatt den med på de tingene den vil oppleve som unghund og voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, er langt ifra godtroende og er skeptisk til både selger og hund. Men spørsmålet er hvor langt skepsisen skal rekke.

Nå er det vel ikke slik at sosialiseringsjobben er blitt ferdigstilt eller utført. Hunden har (sammen med andre valper og mor) vært ute fritt og så blitt tatt inn for å sove om kveldene (dette gjelder da alle hunder).

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal henvende meg for å få erfaringer om kennelen, har hatt vansker med å finne noen som har kjøpt hund derfra (som jeg må se på som et dårlig tegn). Men igjen så må jeg si at jeg er usikker på hvor suspekt jeg skal være, for om hver eneste lille detalj er gjenstand for kritikk vil vel enhver kennel ikke være god nok?

Det hele vanskeliggjøres selvfølgelig av det begrensede tidsaspektet det er snakk om, siden det må synkroniseres med ferie så at den grunnleggende delen hvor jeg kan være hjemme 100% kan bli unnagjort.

Må si at det er en god del hodebry her, som selvfølgelig er bra, men samtidig forsvinner litt av den gode/positive følelsen pga man tydeligvis ikke kan stole på noen etc... Hehe

Har nå så enkelte av dere har rekommendert meg tatt kontakt med en annen kennel, denne gangen i sandnes og ved navn "kennel rallarbo" som virker som en god gjeng.

M: V1 SchH 1 NUCH Rallarbo's Gipsy Queen

F: SchH 1, Kkl 1, NuCh Wendelbo's Rocky

om noen kunne tatt en lignende sjekk som gjort av Kennel XO gjorde tidligere i tråden ville jeg blitt svært takknemlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mor:

Navn : Rallarbo's Gipsy Queen

Tittel 1 : N UCH BH AD SL1 IPO1 SCHH1

Tittel 2 :

Rase : Schäferhund

Født : 06.02.2002

HD : A HD-Index: 123,38 ES:0,75 MS: 0,65 Klikk for info

AD : A

Antall kull : 4

ID nr : 578098101028449

Avkom:

Kull Regnr Tittel Navn Farge HD AD

043102 12251/04 Rallarbo's La Tomba A A

043102 12253/04 Rallarbo's Lara

043102 12252/04 Rallarbo's Lord Jack

043102 12250/04 Rallarbo's Louie

055830 21936/05 Rallarbo's O-bianca

055830 21934/05 Rallarbo's O-cindi

055830 21935/05 Rallarbo's Orakelet A A

055830 21933/05 BH AD Rallarbo's Orlando A A

062195 08527/06 Rallarbo's Rixi A A

062195 08525/06 Rallarbo's Robbie

062195 08524/06 Rallarbo's R-odin

062195 08528/06 Rallarbo's Roia Kaci

062195 08526/06 Rallarbo's Ronja A A

082436 09869/08 Rallarbo's Xanthos A A

082436 09873/08 Rallarbo's Xantia

082436 09870/08 Rallarbo's Xi A A

082436 09871/08 Rallarbo's Ximira

082436 09872/08 Rallarbo's X-kaci

Kullsøsken til mor:

Ingen registrerte, men hun har mange halvsøsken med leddfeil

Far:

Navn : Wendelbo's Rocky

Tittel 1 : N UCH AD BH SCHH1

Tittel 2 :

Rase : Schäferhund

Født : 21.08.2005

Kjønn : H

HD : A HD-Index: 103,64 ES:0,65 MS: 0,65 Klikk for info

AD : A

Antall kull : 1

Avkom:

To stykk, ingen av dem røngtet

Kullsøsken til far:

Kull Regnr Tittel Navn Farge HD AD

055743 21583/05 Wendelbo's Rosco B A

055743 21584/05 Wendelbo's Ringo C

055743 21585/05 Wendelbo's Roxi E

055743 21586/05 Wendelbo's Ronja A A

055743 21587/05 AD BH SCHH1 Wendelbo's Ratta A A

Han har også veldig mange halvsøsken med leddfeil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for kikken der. Jeg må si at jeg egentlig ikke er for misfornøyd med statistikken til Manto's Negro's i forhold, selv om en sammenligning neppe vil la seg gjøre grunnet at de fleste der ikke var røntget.

Skal prøve å laste opp noen bilder av hannvalpen som dere kan kikke på.

Han ligger mye på bildene, som jeg reagerte på. Jeg ble informert om at han for det meste deltok i lek etc. med de andre hundene, men at han også ofte lå og observerte de andre. Om oppdretter bare snakker sprøyt vet jeg ingenting om, men er det tegn på feil? For meg hørtes det nå bare "koselig" ut (i kombinasjon med bildene), hehe, men kan vel forsåvidt være noe negativt også.

Jeg må si at det eneste som gjør meg usikker angående denne hunden er alt dere har sagt om alderen (altså at valpen er 16 uker når jeg henter den..). Jeg hadde inntrykk av at det ville gå fint, og hører stadig vekk om mennesker som skaffer seg både måneder og år gamle hunder. Så om dere kan skulle jeg gjerne visst mer om dette, siden det kommer bli vanskelig å forbli objektiv når jeg treffer valpen på lørdag.

Tillegg: Om jeg henter valpen et par uker før, altså ved 14 uker, vil det være en vesentlig forskjell på valpens evne til sosialisering?

Må også si at jeg føler et visst "kjøpepress" etterhvert som dialogen med oppdretter fortsetter. Her skal det selvsagt også legges til at jeg har svært mye lyst på hund (og har hatt det i flere år), og dermed får ballong-IQ så fort jeg får noen bilder og informasjon foran meg. Andre som har opplevd det samme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må også si at jeg føler et visst "kjøpepress" etterhvert som dialogen med oppdretter fortsetter. Her skal det selvsagt også legges til at jeg har svært mye lyst på hund (og har hatt det i flere år), og dermed får ballong-IQ så fort jeg får noen bilder og informasjon foran meg. Andre som har opplevd det samme?

Hehe, tror det er mange som kjenner seg igjen i den ja... :ahappy: Det finnes jo ikke noe søtere enn en valp! Å stole på "magefølesen" kan være vanskelig når man ser de søte små. Valpen var virkelig nydelig :lol:

Jeg selv ville vært skeptisk til en oppdretter som er for ivrig å selge. Jeg selv vil ha en oppdretter som også setter krav til meg som valpekjøper. Da vet jeg at oppdretter har et mål med oppdrettet sitt, vil se resultater osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal legge til at det ikke er oppdretter som har utøvd noe press ang. kjøp, men at man føler seg litt presset siden man faktisk bruker mye av noen annens tid.

Det eneste jeg fikk beskjed om var at om jeg bestemte meg for å kjøpe hunden og ville vente til 12. Juni måtte jeg betale et depositum (som jeg synes høres mer enn rimelig ut).

Mye kommer til å henge på nå jeg får møte valpen, hva skal jeg se godt etter, og "gjøre" (løfte etc) for å best mulig sjekke at dette er en frisk og snill gutt? Hvis han begynner å glefse når han løftes er det neppe et godt tegn for eksempel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye kommer til å henge på nå jeg får møte valpen, hva skal jeg se godt etter, og "gjøre" (løfte etc) for å best mulig sjekke at dette er en frisk og snill gutt? Hvis han begynner å glefse når han løftes er det neppe et godt tegn for eksempel?

Det jeg ville sett etter er hvordan tispen og valpen møter deg første gang. De bør komme livlig og nysgjerrig og uten skepsiss. Ta kontakt på egen hånd, logrende og i møte kommende. Alle valpene må/bør tåle å bli løftet, tatt på og hånderes.

Jeg ville sett etter ting som kan ha noe å si for helsen på valpen - se at både mor og valper virker friske. Valper skal være litt runde og gode, ha bra pels, være fine i huden uten noe irritasjon, sjekk at ørene er rene og ikke røde. Se også etter slike ting på tispen. Det tar på med et stort valpekull og ofte kan helse problemer komme godt frem på ei tispe på slutten av et valpekull. Se også på tispas hud og ører, om hun har rennende øyne og irriterte slimhinner, om hun klør mye.

Andre ting jeg ville sett etter er omgivelsene. Er det rolige omgivelser...? Mange hunder som bjeffer og lager bråk når det kommer folk? Andre ting i omgivelsene som virker stressende for valper og tispe..? Har valpene det rent og hygenisk? Får de gå sammen med flere voksne hunder eller bare mor? Har valpene leker? Er de interessert i å leke? ( og sikkert mye mer som jeg ikke kommer på i farta..)

Jeg ville også spurt oppdretter om hva som er viktig for de i forhold til pregning av valpene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde og finne valpeformidler på schäferhund klubbens hjemmeside, men den er under ombyggning så fant ikke noe. Men kanskje du kan prøve og gå på http://www.schaferhundforumet.com/

Der er det mange med scäfere, så mulig de vet hvem du kan kontakte eller har noen erfaring om kennelen selv.

Når det gjelder sosialiseringo og alder på valpen bør du lese her http://www.wolfdog.no/artikler/valpeutvikling.asp. Trykk på rules of 12 etter du har kommet inn på linken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. hvalpen var nydelig...

Har lest gjennom tråden din nå netopp og vil berømme deg for din innsats og vilje for å "gjøre det rette".

Har tidligere vært oppdretter av schæfer og jeg hadde ofte hvalper hjemme noen ekstra uker slik at hvalpen skulle få beste start på sitt nye hjem. Det var for min del en jobb jeg gjorde med glede.

Jeg kjenner ikke til denne kennelen da jeg tror di har startet opp etter min tid. Men har sjekket litt og førsteinntrykket er at de virker målbevisst, synes de har flotte hunder jeg :ahappy:

Det du kan spørre de om er om de har hvalpetreff for sine hvalpekjøpere, noe som jeg personlig synes er kjempe viktig for de kjenner jo hundene tross alt best og ikke minst dere lærer å kjenne hverandre.

Vet ikke hvor mye du har pratet med dem, men som oppdretter skal di være en av dine viktigste rådgivere en stund fremover.

Om du fortsatt er usikker kan du jo kontakte noen av deres hvalpekjøpere fra før og få deres erfaring med hund og oppdretter? Du finner navn på hvalpekjøpere om du søker på navnet på mamman...

Lykke til!

Et tips når du skal å hilse på:Er det noe du føler ikke er rett er det vanligvis ikke det.

Må også få si at du har fått mange flotte svar :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lite spørsmål

Finnes det CD eller lignende som inneholder varierte lyder (så som sirener osv) som kan benyttes til å lære hunden til slike lyder. Altså de lydene som ikke er lett å oppleve bare ved å gå ved veien osv.

Fortsett gjerne å komme med generelle råd, alle spørsmål jeg har stilt før er fortsatt aktuelle :ahappy: Og alt dere mener er viktig er det bare fint at dere kommer med og!

Helt utenfor topic, men fant en morsom video av en hund som hører på sirener i forbindelse med at jeg søkte rundt litt:

Fikk sett enda et bilde her, men synes det var meget rart at ørene er "lagt tilbake", er dette et tegn på stress eller lignende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som så mange andre sier, tenk igjennom det. Valget skal være gjennomtenkt. Det er bedre å vente til man finner den man virkelig vil satse på, enn en som er der fordi det passer seg sånn. Ikke føl noe kjøpepress, oppdretter for heller bare finne en annen eier om du ikke føler at alt klaffer. Nå er ikke denne valpen såå gammel, så det bør ikke være noe problem, men jeg ville helst hatt en 8 uker gammel valp om jeg skulle valgt igjen.

Når det gjelder budsjett, det er forbanna mye penger som går med, spesielt førstegangsinnkjøp, men også senere.

Vi bruker Hills for fra veterinær til ca 900kr sekken, den sekken holder vel en mnd tid.

Vi kjøpte vår når han var åtte mnd gammel, sjekka veldig lite opp rundt foreldre dyr osv, og det vi fant av info så veldig bra ut. I ettertid viser det seg at alt ikke var så bra i familien, og vi merker at vi har mista veldig mye når vi fikk han så gammel. Det er en tråd her inne om han om du er interessert. Der ser du i allefall hva som kan gå galt, men det er ikke dermed sagt at du trenger å havne der selv.

Som noen andre nevner, tenk på det om du vil støtte "bananrygg" eller om du vil finne en oppdretter med schæferhunder med "normal" rygg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...