Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan gikk det den aller første gangen du stilte en hund?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Kanskje denne tråden kan gi litt mot og selvtillit til de som er helt ferske?

Første gang jeg stilte hund var på valpeshow på Lillehammer for snart to år siden. Vi hadde minimalt med ringtrening på forhånd, og jeg var nokså usikker på om jeg kom til å huske det lille jeg kunne. Symra hoppet og spratt og løp i alle retninger. Dommeren lo og skrev i kritikken at hun var en meget glad og sjarmerende valp. Hun skrev noen flere pene ting om henne også, så jeg var lykkelig. En veldig fin opplevelse, selv om vi godt kunne ha øvd mer på forhånd! SusanneL med Moses ble BIR og vi ble BIM.

Lillehammer1.jpg

Skrevet

jeg stilte vanilla på openshow på wheatenspesialen når jeg var 13 eller noe. Jeg fikk i hvertfall til, men kritikken var ikke akkurat den beste. Han fortalte meg mens han vurderte hundene at vanilla hadde dasslokkører. Etter det gikk det ett år før jeg stilte pga kommentarene hans. Fikk i hvertfall rødt :)

Skrevet

hehe første gangen jeg stilte hund stilte jeg en dalmatiner tispe på hellerudsletta! Dette var en fire år gammel tispe som ikke hadde vært i ringen siden hun var på valpeshow, men i gjengjeld var hun junior norgesmester i lydighet så med andre ord ikke den vanskeligste hunden å ha med å gjøre. Jeg trodde virkelig jeg skulle tisse på meg når jeg skulle entre ringen og det at hunden spiste hele pølsepakka til lederen i dalmatinerklubben to minutter tideligere gjorde absolutt ingenting bedre! Men vi fikk ck og ble plassert som fjerde beste tispe så var jo utrolig fornøyd :) Ble desverre ikke tatt noen bilder da men det ligger godt i minnet! Når jeg først kom ut i ringen glemte jeg å være nervøs og det var liksom bare meg, hund og dommer der og ikke skummelt i det hele tatt :)

Skrevet

Min første gang i ringen som voksen og med egen hund, var også på valpeshow.

Null ringtrening på forhånd, med en vilter Hampus som synes alt er spennende, var jeg nok tydelig nervøs.

Dommer fra England, som spøkte og fleipa, gav meg en topp opplevelse i ringen!

Hampus fungerte supert synes jeg, og han ble BIR valp.

Har vært i ringen i overkant av 35 ganger de siste 2 årene, og kun en gang hatt en ordentlig trasig opplevelse med dommer som var ufin og hissig med både handler og hund.

Så det er bare å kaste seg uti det.

Dommerne er som oss, bare vanlige mennesker med en genuin interesse for hund.

Skrevet

Første gang jeg stilte hund, var da jeg stilte Tulla på valpeshow da hun var nesten 6 mnd. Jeg sa hun var 5 mnd (siden hun ikke var fyllt seks), noe jeg angret på i ettertid. Tulla var nemlig kjempestor til alderen å være, så hun ble trukket for det. Vet jo ikke om en mnd fra eller til ville hjulpet, men men..

Jeg hadde ikke snøring på hva utstilling gikk ut på, vi hadde vel ikke trent noe særlig på forhånd, og at hun måtte stilles opp visste jeg vel knapt. Prøvde å få henne til å stå i ro, men det var jo lettere sagt enn gjort. Fristilte litt, og hermet også litt etter de andre som stilte, hehe.. Jeg husker at jeg synes det var gøy å løpe i ringen, og følte at nå var vi litt midtpunkt og at alle så på oss - og det ga meg et lite kick! :) Vi ble nr to av tre den dagen, men det jeg husker aller best, var at da dommeren kom for å gi oss premiesløyfa, sa han at selv om vi hadde blitt nr to den dagen, måtte jeg slett ikke slutte å stille henne ut! Hun var pen, men akkurat i dag var det en annen hund som var litt bedre. Jeg kunne ikke fått en bedre kommentar på min første utstilling! Kanskje dommeren så at vi var ferske, kanskje han så at vi trengte en slik kommentar, ikke vet jeg, men trivelig var det i alle fall, og jeg følte ikke noe nederlag ved å ha blitt nr to.

Noen som hadde sett meg i ringen den dagen hadde lagt merke til meg, og mente jeg var et naturtalent av en handler. :) Det var en oppdretter av tibetansk terrier, og hun hadde med seg bla en fôrverthund. Valpen var utrolig skeptisk til alt mulig rart, folk og hunder og miljøet. Jeg hadde pølser og kanskje et lag med hunder, og 1+1 blir to, så det førte til at vi ble gode venner vi to; valpen og jeg. Hun ville gjerne jeg skulle handle valpen, og trodde slett ikke på at det var første gang jeg var på utstilling! :) Hun viste meg litt hvordan rasen skulle stå, og inn i ringen bar det. Jeg slet og strevde med valpen som var redd for alt mulig rart og knapt ville løpe, men jammen endte vi ikke opp med å bli BIR! Vi kom videre til gruppa, men der røk vi ut fort; valpen hadde nok fått nok den dagen. Oppdretteren ville ha telefonnr mitt sånn at hun kunne kontakte meg ved senere anledninger når hun trengte handler, men jeg har ikke hørt noe mer, haha! :) Uansett var det en fantastisk følelse å gå i ringen da, og at jeg fikk så mye skryt den første gangen. Jeg fatter ikke hvorfor jeg i senere tid har blitt så nervøs, men nå holder det heldigvis på å gå over. ;)

Skrevet

Min første gang i ringen var med Baghera. Han var seks år, og det var på Kongsbergutstillingen 11. november 07 om ikke jeg tar heelt feil. Jeg var dritnervøs, hadde nesten ikke sovet, fikk ikke i meg noe mat eller noe. Hadde trent en del ringtrening med han før, men jeg følte jeg hadde glemt alt da jeg stod der. Jeg holdt på å løpe inn i ringen ved siden av også, for jeg glemte å svinge. Dommeren så ut som en sur, gammel breiflabb, men han likte Baghera da, og ga Baggisen Cert. :)

Skrevet

Første gang jeg stilte var Rex på valpeshow, og han kunne ikke gå pent i ringen, så bare hoppet rundt. Fikk beskjed om å løpe så fort jeg kunne med han, så de hvertfall fikk sett noen bevegelser. Og jeg var kjempe nervøs, og visste ikke hva jeg skulle gjøre i ringen en gang. Dessuten hadde jeg grudd meg til dette.

Og kritikken vi fikk innerholdt "feminin tispe..."

Skrevet

Jeg har ikke handlet schæfer, men jeg har løpt dobbelthandlet første gang. Gjelder det? Valpen min ble nr 2 i hvertfall... hva nå enn det heter på valpeshowspråk.

Handler INNE i ringen var når jeg stilte Z i fjor sommer. Synes det gikk riktig bra jeg, vi hadde tross alt øvd mye kvelden i forveien og jeg hadde lært inn riktig knekk, avstand til de andre, stilte skrått og løp hit og dit som om jeg aldri hadde gjort annet. :) Og jammen ble det ikke en lekker blå sløyfe som jeg ble ekstremt glad for :)

Skrevet

Første gang jeg stilte Ike selv endte vi opp med Certet faktisk. Og jeg ante ikke engang hva cert var,men ettersom folk gratulerte smilte jeg og takket, for det måtte jo være noe bra :):)

Skrevet

Første gangen gikk raka vegen til ****** :)

Det var i Orklahallen og jeg stilte Cavalieren til venninna mi. Jeg har jo vært på mange utstillinger og sett på, men dette ble noe annet ja :icon_confused:

Først og fremst klarte vi å sovne av, når vi kom fram var det akkurat sju minutter til vi skulle inn i ringen. Venninna mi sprang til sekreteriatet for å hente katalognummeret (eller noe sånt?) og jeg løp for å få kjøpt en utstillingsline. Vi hadde overhodet ikke øvd på forhånd. Da jeg hadde lina var det bare å løpe rett inn i ringen. Da var jeg så stressa at jeg ikke tenkte på hvordan hånd jeg hadde lina i, eller noe som helst ... Dommeren stoppa meg og ga meg tips underveis, og etter vi hadde vært i ringen kom skriveren bort til meg og sa høflig -"om du ser hun som stiller i ringen nå, SÅNN skal det gjøres". :) Men hun var hyggelig og sa at øving gjør mester :) . Jeje, litt av en førstegang.

Skrevet

Første og siste gangen var i letohallen feb '07 med bofsen.

Det startet ganske greit faktisk inntil jeg skulle gå runden alene... Jeg tok bikkja på feil side, jeg tråkka på han og sparket til han. Jeg holdt nesten på å tryne, fikk ikke bikkja til å stå pent foran dommeren, han var jo smålig redd meg da. :icon_confused: Men dommeren ga meg tips og råd og sa det så pent; "Jeg kan ikke gi mere enn blått (2jk) for jeg synes ikke jeg fikk se hans beste idag i det hele tatt ( :) ) Men han er pen og jeg håper å se han igjen"

Men jeg stiller han ikke igjen selv, jeg blir så nervøs. Men venninna mi stilte han på exporama i år og da fikk han 1 UK, 1 UKK, vinner av klassen, men ingen CK/Cert :)

Skrevet

Første gangen jeg hadde med Marco på valpeshow så gikk det helt greit. Jeg svetta en del fordi jeg var nervøs da og ble skikkelig varm og greier, hahaha. Det var 7 valper av rasen der (sikkert rekord) og Marco ble BIM, tapte mot søstra si og greier :icon_confused:

Første gang jeg stilte han i juniorklasse gikk det så dårlig, jeg var super nervøs og klarte ikke å få vist han frem i det hele tatt. 1jk, 2jkk ble resultatet, altså ikke så ille, men det var en så dårlig dag at jeg knakk sammen på veien hjem (pyse pyse pyse)

:)

Etter 8 utstillinger er jeg fremdeles ganske stressa før jeg skal inn, men jeg har da overvunnet sceneskrekken jeg også :)

Skrevet

Første gangen gikk veldig bra faktisk, det var med Orry i 2003. Jeg ante ikke hva jeg gikk til og forventet absolutt ingenting med tanke på resultat. Jeg ble faktisk "tvunget" til å melde på av en venninne, utstilling var virkelig ikke i hodet mitt på den tiden *flir*

Med null peiling og null forventinger slappet jeg hundre prosent av i den ringen, jeg virret bare rundt jeg... Hvorfor har nervene plutselig kommet nå?

Skrevet

Oppdal 2007, Valpeshow med Decoy...

Ante ikke hva jeg gjorde eller hva som skjedde...

Når vi var ferdig med første runde (hvor dommerne tok tollerne opp på et bord?)

gikk jeg i bilen for å lufte Buster, når jeg kom tilbake så var de klare til å starte enda en runde hvor Decoy skulle være med.... :)

Inn i ringen å ta en runde, gå hit gå dit still deg der... :)

Når vi var ferdige sto det BIR Valp på ene Rosetten og BIG4 på en annen...

Så det var jo morro... :icon_confused:

Morsom kritikk også, startet med : "JEG er søt jeg.! Nydelig.. blablabla "

Skrevet

Den aller første gang jeg var i ringen (rigktig nok en NHL utstilling) ante jeg ikke hva jeg skulle.

Jeg hadde studert NKK sine utstillingsregler nøye, jeg trodde att NHl var en samarbeidene kulbb og dermed de samme reglene, så jeg så vell ut som ett spørsmålstegn der jeg stod :lol:

Skulle gå lydighet rett etter utstillingen, så jeg møtte i ringen med slagsstøvler og treningsbånd.

Endte med HP og det var jo lykken på jord. Rosetten var jo råååsa :)

Skrevet

Jeg stilte meg foran hunden, som da var valp. Vi løp også litt feil.. To kløner som stod i ringen, men valpen min sjarmerte dommeren i senk, så det spilte ikke noen stor rolle :)

På en senere utstilling tror jeg at jeg løp aaltfor langt. Det var en stor ring, så jeg tror ikke det var meningen å løpe hele..hehe :)

Jeg var på utstilling i 2000-2001 også. Første gang. Veeldig nervøs.

Vi hadde jo ikke øvd, og bare løp rundt slik som alle andre :lol:

Guest Christine
Skrevet

Stilte for første gang i barn & hund når jeg var 11 år, og kan ikke si jeg husker stort. Første gangen jeg stilte hund på utstilling så endte vi opp med 1.AK. :lol:

Skrevet

Har akkurat debutert og det gikk veldig bra.

Selv om jeg glemte at jeg skulle stille opp hunden og ikke bare stå der som en idiot, kom jeg på det etter et par minutter. 'Sånn nå kan jeg se på henne' sa dommeren da :lol:

Ellie var valpete og logret med hele seg, og tror dommern ble litt sjarmert av det :)

Selv om jeg senere har fått høre at sånn må hun ikke oppføre seg i ringen, da kan hun ikke bedømmes :)

Men hun kunne visst det, er jo valpeshow og ikke blodig alvor. (håper jeg.)

Vi ble BIR (eneste) og BIG 4.

Skrevet
Har akkurat debutert og det gikk veldig bra.

Selv om jeg glemte at jeg skulle stille opp hunden og ikke bare stå der som en idiot, kom jeg på det etter et par minutter. 'Sånn nå kan jeg se på henne' sa dommeren da :lol:

Ellie var valpete og logret med hele seg, og tror dommern ble litt sjarmert av det :)

Selv om jeg senere har fått høre at sånn må hun ikke oppføre seg i ringen, da kan hun ikke bedømmes :)

Men hun kunne visst det, er jo valpeshow og ikke blodig alvor. (håper jeg.)

Vi ble BIR (eneste) og BIG 4.

Grattis med fin debut! :D

Skrevet
Oppdal 2007, Valpeshow med Decoy...

Ante ikke hva jeg gjorde eller hva som skjedde...

Når vi var ferdig med første runde (hvor dommerne tok tollerne opp på et bord?)

gikk jeg i bilen for å lufte Buster, når jeg kom tilbake så var de klare til å starte enda en runde hvor Decoy skulle være med.... :)

Inn i ringen å ta en runde, gå hit gå dit still deg der... :D

Når vi var ferdige sto det BIR Valp på ene Rosetten og BIG4 på en annen...

Så det var jo morro... :D

Morsom kritikk også, startet med : "JEG er søt jeg.! Nydelig.. blablabla "

Duu, Decoy ble 2 beste i gruppa den dagen, ikke 4 beste. :)

..

Første gangen jeg stilte hund var helt udramatisk. Stilte flat-en til ei i klubben, og han fikk sin første rødsløyfe (troor jeg, i alle fall i åpen klasse). Han er stor, lang og hengslete - og for tiden uten pels, så forhåpningene var ikke så høye fra eierens side. Men ble sååå glad da det var rød farge på sløyfa. I konkurranseklassen var vi de første som ble sendt ut, men det var helt ok det. Det verste var egentlig at siden jeg ikke hadde planer om å stille hund, så hadde jeg tatt på meg ei bukse det er bittelitt upraktisk å løpe i, så jeg var kjempenervøs for at den plutselig skulle ligge rundt anklene på meg. :lol: Den sklei litt ned, men ikke så mye at det vistes. Tror jeg da *flire*. 2. gangen gikk bare dritt, da stilte jeg Decoy og både han og jeg glemte hodene våre på utsiden av ringbåndet. :D

Skrevet

Første gang jeg stilte hund var i November 2008.

Jeg var drit nærvøs, og hadde egentlig ikke peil på hva jeg dreiv med og hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde jo fått litt hjelp av en bekjent, så vi hadde jo trent på å løpe og på å stå stille.

Vel, vi entret ringen, og det gikk greit. Klarte å sette opp bikkja litt for nærme dommer bordet, og fikk beskjed om at vi måtte flytte oss litt lenger unna. Bikkja var flink og sto stille, men når dommeren skulle kjenne litt på henne så ble hun så glad at hun logret med hele kroppen. Men hun trakk seg på tannvisningen da.

Siden vi var de eneste i vår klasse, så gikk vi videre, men når vi skulle løpe sammen med de fra den andre klasse klarte bikkja å vri seg ut av båndet, haha, så jeg måtte liksom stoppe og tre det på igjen...Derfra kom vi ikke videre, og dyret ble nr 1 (av 1) i sin klasse og nr 2 ( av 2) i tispe klassen.

Jeg synes personelig at det gikk bra jeg da, nybegynner tabber er vel normalt. Jeg gikk heldigvis ikke på trynet, som jeg var livredd for at jeg skulle gjøre hehe... Og jeg kan ikke si at jeg ble skremt vekk fra det å stille ut hund, meen jeg har tatt med den frihet i å melde oss på handler kurs før vi skal i ringen igjen :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...