Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan gikk det den aller første gangen du stilte en hund?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Kanskje denne tråden kan gi litt mot og selvtillit til de som er helt ferske?

Første gang jeg stilte hund var på valpeshow på Lillehammer for snart to år siden. Vi hadde minimalt med ringtrening på forhånd, og jeg var nokså usikker på om jeg kom til å huske det lille jeg kunne. Symra hoppet og spratt og løp i alle retninger. Dommeren lo og skrev i kritikken at hun var en meget glad og sjarmerende valp. Hun skrev noen flere pene ting om henne også, så jeg var lykkelig. En veldig fin opplevelse, selv om vi godt kunne ha øvd mer på forhånd! SusanneL med Moses ble BIR og vi ble BIM.

Lillehammer1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg stilte vanilla på openshow på wheatenspesialen når jeg var 13 eller noe. Jeg fikk i hvertfall til, men kritikken var ikke akkurat den beste. Han fortalte meg mens han vurderte hundene at vanilla hadde dasslokkører. Etter det gikk det ett år før jeg stilte pga kommentarene hans. Fikk i hvertfall rødt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe første gangen jeg stilte hund stilte jeg en dalmatiner tispe på hellerudsletta! Dette var en fire år gammel tispe som ikke hadde vært i ringen siden hun var på valpeshow, men i gjengjeld var hun junior norgesmester i lydighet så med andre ord ikke den vanskeligste hunden å ha med å gjøre. Jeg trodde virkelig jeg skulle tisse på meg når jeg skulle entre ringen og det at hunden spiste hele pølsepakka til lederen i dalmatinerklubben to minutter tideligere gjorde absolutt ingenting bedre! Men vi fikk ck og ble plassert som fjerde beste tispe så var jo utrolig fornøyd :) Ble desverre ikke tatt noen bilder da men det ligger godt i minnet! Når jeg først kom ut i ringen glemte jeg å være nervøs og det var liksom bare meg, hund og dommer der og ikke skummelt i det hele tatt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første gang i ringen som voksen og med egen hund, var også på valpeshow.

Null ringtrening på forhånd, med en vilter Hampus som synes alt er spennende, var jeg nok tydelig nervøs.

Dommer fra England, som spøkte og fleipa, gav meg en topp opplevelse i ringen!

Hampus fungerte supert synes jeg, og han ble BIR valp.

Har vært i ringen i overkant av 35 ganger de siste 2 årene, og kun en gang hatt en ordentlig trasig opplevelse med dommer som var ufin og hissig med både handler og hund.

Så det er bare å kaste seg uti det.

Dommerne er som oss, bare vanlige mennesker med en genuin interesse for hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang jeg stilte hund, var da jeg stilte Tulla på valpeshow da hun var nesten 6 mnd. Jeg sa hun var 5 mnd (siden hun ikke var fyllt seks), noe jeg angret på i ettertid. Tulla var nemlig kjempestor til alderen å være, så hun ble trukket for det. Vet jo ikke om en mnd fra eller til ville hjulpet, men men..

Jeg hadde ikke snøring på hva utstilling gikk ut på, vi hadde vel ikke trent noe særlig på forhånd, og at hun måtte stilles opp visste jeg vel knapt. Prøvde å få henne til å stå i ro, men det var jo lettere sagt enn gjort. Fristilte litt, og hermet også litt etter de andre som stilte, hehe.. Jeg husker at jeg synes det var gøy å løpe i ringen, og følte at nå var vi litt midtpunkt og at alle så på oss - og det ga meg et lite kick! :) Vi ble nr to av tre den dagen, men det jeg husker aller best, var at da dommeren kom for å gi oss premiesløyfa, sa han at selv om vi hadde blitt nr to den dagen, måtte jeg slett ikke slutte å stille henne ut! Hun var pen, men akkurat i dag var det en annen hund som var litt bedre. Jeg kunne ikke fått en bedre kommentar på min første utstilling! Kanskje dommeren så at vi var ferske, kanskje han så at vi trengte en slik kommentar, ikke vet jeg, men trivelig var det i alle fall, og jeg følte ikke noe nederlag ved å ha blitt nr to.

Noen som hadde sett meg i ringen den dagen hadde lagt merke til meg, og mente jeg var et naturtalent av en handler. :) Det var en oppdretter av tibetansk terrier, og hun hadde med seg bla en fôrverthund. Valpen var utrolig skeptisk til alt mulig rart, folk og hunder og miljøet. Jeg hadde pølser og kanskje et lag med hunder, og 1+1 blir to, så det førte til at vi ble gode venner vi to; valpen og jeg. Hun ville gjerne jeg skulle handle valpen, og trodde slett ikke på at det var første gang jeg var på utstilling! :) Hun viste meg litt hvordan rasen skulle stå, og inn i ringen bar det. Jeg slet og strevde med valpen som var redd for alt mulig rart og knapt ville løpe, men jammen endte vi ikke opp med å bli BIR! Vi kom videre til gruppa, men der røk vi ut fort; valpen hadde nok fått nok den dagen. Oppdretteren ville ha telefonnr mitt sånn at hun kunne kontakte meg ved senere anledninger når hun trengte handler, men jeg har ikke hørt noe mer, haha! :) Uansett var det en fantastisk følelse å gå i ringen da, og at jeg fikk så mye skryt den første gangen. Jeg fatter ikke hvorfor jeg i senere tid har blitt så nervøs, men nå holder det heldigvis på å gå over. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første gang i ringen var med Baghera. Han var seks år, og det var på Kongsbergutstillingen 11. november 07 om ikke jeg tar heelt feil. Jeg var dritnervøs, hadde nesten ikke sovet, fikk ikke i meg noe mat eller noe. Hadde trent en del ringtrening med han før, men jeg følte jeg hadde glemt alt da jeg stod der. Jeg holdt på å løpe inn i ringen ved siden av også, for jeg glemte å svinge. Dommeren så ut som en sur, gammel breiflabb, men han likte Baghera da, og ga Baggisen Cert. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang jeg stilte var Rex på valpeshow, og han kunne ikke gå pent i ringen, så bare hoppet rundt. Fikk beskjed om å løpe så fort jeg kunne med han, så de hvertfall fikk sett noen bevegelser. Og jeg var kjempe nervøs, og visste ikke hva jeg skulle gjøre i ringen en gang. Dessuten hadde jeg grudd meg til dette.

Og kritikken vi fikk innerholdt "feminin tispe..."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke handlet schæfer, men jeg har løpt dobbelthandlet første gang. Gjelder det? Valpen min ble nr 2 i hvertfall... hva nå enn det heter på valpeshowspråk.

Handler INNE i ringen var når jeg stilte Z i fjor sommer. Synes det gikk riktig bra jeg, vi hadde tross alt øvd mye kvelden i forveien og jeg hadde lært inn riktig knekk, avstand til de andre, stilte skrått og løp hit og dit som om jeg aldri hadde gjort annet. :) Og jammen ble det ikke en lekker blå sløyfe som jeg ble ekstremt glad for :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang jeg stilte Ike selv endte vi opp med Certet faktisk. Og jeg ante ikke engang hva cert var,men ettersom folk gratulerte smilte jeg og takket, for det måtte jo være noe bra :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gangen gikk raka vegen til ****** :)

Det var i Orklahallen og jeg stilte Cavalieren til venninna mi. Jeg har jo vært på mange utstillinger og sett på, men dette ble noe annet ja :icon_confused:

Først og fremst klarte vi å sovne av, når vi kom fram var det akkurat sju minutter til vi skulle inn i ringen. Venninna mi sprang til sekreteriatet for å hente katalognummeret (eller noe sånt?) og jeg løp for å få kjøpt en utstillingsline. Vi hadde overhodet ikke øvd på forhånd. Da jeg hadde lina var det bare å løpe rett inn i ringen. Da var jeg så stressa at jeg ikke tenkte på hvordan hånd jeg hadde lina i, eller noe som helst ... Dommeren stoppa meg og ga meg tips underveis, og etter vi hadde vært i ringen kom skriveren bort til meg og sa høflig -"om du ser hun som stiller i ringen nå, SÅNN skal det gjøres". :) Men hun var hyggelig og sa at øving gjør mester :) . Jeje, litt av en førstegang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første og siste gangen var i letohallen feb '07 med bofsen.

Det startet ganske greit faktisk inntil jeg skulle gå runden alene... Jeg tok bikkja på feil side, jeg tråkka på han og sparket til han. Jeg holdt nesten på å tryne, fikk ikke bikkja til å stå pent foran dommeren, han var jo smålig redd meg da. :icon_confused: Men dommeren ga meg tips og råd og sa det så pent; "Jeg kan ikke gi mere enn blått (2jk) for jeg synes ikke jeg fikk se hans beste idag i det hele tatt ( :) ) Men han er pen og jeg håper å se han igjen"

Men jeg stiller han ikke igjen selv, jeg blir så nervøs. Men venninna mi stilte han på exporama i år og da fikk han 1 UK, 1 UKK, vinner av klassen, men ingen CK/Cert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gangen jeg hadde med Marco på valpeshow så gikk det helt greit. Jeg svetta en del fordi jeg var nervøs da og ble skikkelig varm og greier, hahaha. Det var 7 valper av rasen der (sikkert rekord) og Marco ble BIM, tapte mot søstra si og greier :icon_confused:

Første gang jeg stilte han i juniorklasse gikk det så dårlig, jeg var super nervøs og klarte ikke å få vist han frem i det hele tatt. 1jk, 2jkk ble resultatet, altså ikke så ille, men det var en så dårlig dag at jeg knakk sammen på veien hjem (pyse pyse pyse)

:)

Etter 8 utstillinger er jeg fremdeles ganske stressa før jeg skal inn, men jeg har da overvunnet sceneskrekken jeg også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gangen gikk veldig bra faktisk, det var med Orry i 2003. Jeg ante ikke hva jeg gikk til og forventet absolutt ingenting med tanke på resultat. Jeg ble faktisk "tvunget" til å melde på av en venninne, utstilling var virkelig ikke i hodet mitt på den tiden *flir*

Med null peiling og null forventinger slappet jeg hundre prosent av i den ringen, jeg virret bare rundt jeg... Hvorfor har nervene plutselig kommet nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdal 2007, Valpeshow med Decoy...

Ante ikke hva jeg gjorde eller hva som skjedde...

Når vi var ferdig med første runde (hvor dommerne tok tollerne opp på et bord?)

gikk jeg i bilen for å lufte Buster, når jeg kom tilbake så var de klare til å starte enda en runde hvor Decoy skulle være med.... :)

Inn i ringen å ta en runde, gå hit gå dit still deg der... :)

Når vi var ferdige sto det BIR Valp på ene Rosetten og BIG4 på en annen...

Så det var jo morro... :icon_confused:

Morsom kritikk også, startet med : "JEG er søt jeg.! Nydelig.. blablabla "

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den aller første gang jeg var i ringen (rigktig nok en NHL utstilling) ante jeg ikke hva jeg skulle.

Jeg hadde studert NKK sine utstillingsregler nøye, jeg trodde att NHl var en samarbeidene kulbb og dermed de samme reglene, så jeg så vell ut som ett spørsmålstegn der jeg stod :lol:

Skulle gå lydighet rett etter utstillingen, så jeg møtte i ringen med slagsstøvler og treningsbånd.

Endte med HP og det var jo lykken på jord. Rosetten var jo råååsa :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stilte meg foran hunden, som da var valp. Vi løp også litt feil.. To kløner som stod i ringen, men valpen min sjarmerte dommeren i senk, så det spilte ikke noen stor rolle :)

På en senere utstilling tror jeg at jeg løp aaltfor langt. Det var en stor ring, så jeg tror ikke det var meningen å løpe hele..hehe :)

Jeg var på utstilling i 2000-2001 også. Første gang. Veeldig nervøs.

Vi hadde jo ikke øvd, og bare løp rundt slik som alle andre :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Stilte for første gang i barn & hund når jeg var 11 år, og kan ikke si jeg husker stort. Første gangen jeg stilte hund på utstilling så endte vi opp med 1.AK. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har akkurat debutert og det gikk veldig bra.

Selv om jeg glemte at jeg skulle stille opp hunden og ikke bare stå der som en idiot, kom jeg på det etter et par minutter. 'Sånn nå kan jeg se på henne' sa dommeren da :lol:

Ellie var valpete og logret med hele seg, og tror dommern ble litt sjarmert av det :)

Selv om jeg senere har fått høre at sånn må hun ikke oppføre seg i ringen, da kan hun ikke bedømmes :)

Men hun kunne visst det, er jo valpeshow og ikke blodig alvor. (håper jeg.)

Vi ble BIR (eneste) og BIG 4.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har akkurat debutert og det gikk veldig bra.

Selv om jeg glemte at jeg skulle stille opp hunden og ikke bare stå der som en idiot, kom jeg på det etter et par minutter. 'Sånn nå kan jeg se på henne' sa dommeren da :lol:

Ellie var valpete og logret med hele seg, og tror dommern ble litt sjarmert av det :)

Selv om jeg senere har fått høre at sånn må hun ikke oppføre seg i ringen, da kan hun ikke bedømmes :)

Men hun kunne visst det, er jo valpeshow og ikke blodig alvor. (håper jeg.)

Vi ble BIR (eneste) og BIG 4.

Grattis med fin debut! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdal 2007, Valpeshow med Decoy...

Ante ikke hva jeg gjorde eller hva som skjedde...

Når vi var ferdig med første runde (hvor dommerne tok tollerne opp på et bord?)

gikk jeg i bilen for å lufte Buster, når jeg kom tilbake så var de klare til å starte enda en runde hvor Decoy skulle være med.... :)

Inn i ringen å ta en runde, gå hit gå dit still deg der... :D

Når vi var ferdige sto det BIR Valp på ene Rosetten og BIG4 på en annen...

Så det var jo morro... :D

Morsom kritikk også, startet med : "JEG er søt jeg.! Nydelig.. blablabla "

Duu, Decoy ble 2 beste i gruppa den dagen, ikke 4 beste. :)

..

Første gangen jeg stilte hund var helt udramatisk. Stilte flat-en til ei i klubben, og han fikk sin første rødsløyfe (troor jeg, i alle fall i åpen klasse). Han er stor, lang og hengslete - og for tiden uten pels, så forhåpningene var ikke så høye fra eierens side. Men ble sååå glad da det var rød farge på sløyfa. I konkurranseklassen var vi de første som ble sendt ut, men det var helt ok det. Det verste var egentlig at siden jeg ikke hadde planer om å stille hund, så hadde jeg tatt på meg ei bukse det er bittelitt upraktisk å løpe i, så jeg var kjempenervøs for at den plutselig skulle ligge rundt anklene på meg. :lol: Den sklei litt ned, men ikke så mye at det vistes. Tror jeg da *flire*. 2. gangen gikk bare dritt, da stilte jeg Decoy og både han og jeg glemte hodene våre på utsiden av ringbåndet. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang jeg stilte hund var i November 2008.

Jeg var drit nærvøs, og hadde egentlig ikke peil på hva jeg dreiv med og hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde jo fått litt hjelp av en bekjent, så vi hadde jo trent på å løpe og på å stå stille.

Vel, vi entret ringen, og det gikk greit. Klarte å sette opp bikkja litt for nærme dommer bordet, og fikk beskjed om at vi måtte flytte oss litt lenger unna. Bikkja var flink og sto stille, men når dommeren skulle kjenne litt på henne så ble hun så glad at hun logret med hele kroppen. Men hun trakk seg på tannvisningen da.

Siden vi var de eneste i vår klasse, så gikk vi videre, men når vi skulle løpe sammen med de fra den andre klasse klarte bikkja å vri seg ut av båndet, haha, så jeg måtte liksom stoppe og tre det på igjen...Derfra kom vi ikke videre, og dyret ble nr 1 (av 1) i sin klasse og nr 2 ( av 2) i tispe klassen.

Jeg synes personelig at det gikk bra jeg da, nybegynner tabber er vel normalt. Jeg gikk heldigvis ikke på trynet, som jeg var livredd for at jeg skulle gjøre hehe... Og jeg kan ikke si at jeg ble skremt vekk fra det å stille ut hund, meen jeg har tatt med den frihet i å melde oss på handler kurs før vi skal i ringen igjen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...