Gå til innhold
Hundesonen.no

Sliter med rasevalg


Bear

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle sammen. Er helt ny her på forumet og lurte på om noen her kanskje kunne gitt meg noen gode råd angående anskaffelse av hund.

Hvorfor jeg vil ha hund/Hva jeg skal bruke hunden til:

Jeg vil først og fremst ha hun pga selskapet. Jeg er oppvokst med hund og savner nå å ha min egen. Jeg ønsker en turkamerat som kan være med i tur og mark. Men som også kan slappe av foran TV'n med meg.

Jeg har alltid vært litt nysgjerrig på lydighet så kunne også tenke meg å prøve meg på det. Og litt agility for morro skyld.

Min bosituasjon:

Bor i en mindre leilighet i utkanten av Bergen. Bor for tiden alene, men er sannsynlighet for at jeg får samboer i løpet av sommer/høst eller eventuelt flytter.

Hva jeg kan tilby en hund:

Masse tid, da jeg for tiden er ufør (men i bra fysisk form). Tolmodighet til trening. Og masse kjærlighet, hehe. :)

Hva jeg ser etter i en hund:

Den bør være lettlært. Førerorientert. Sosial. Tilpassningsdyktig.

Egenskaper jeg IKKE ønsker hunden skal ha:

Hunden bør helst ikke ha noe særlig sterkt jaktinstinkt. Ikke enmannshund. Ikke for liten (chihuahua) og helst ikke for stor (grand danois) med tanke på at jeg bor i en mindre leilighet. Helst ikke være en rase som typisk bjeffer masse.

Utseende:

jeg er ikke så forferdelig opptatt av hvordan hunden skal se ut, så om den er langåret, korthåret eller krøllet gjør meg ingen forskjell. Så lenge det ikke er snakk om flere timers pelstell daglig. Men litt pelstell er jo bare kos.

Håper det er noen her som kan komme med et godt rase tips eller to. :)

Skrevet

Labrador, Golden Retriever og korthåret Collie er raser som slår meg at kan passe. De to førstnevnte finner du masse, masse info om bl.a hvis du søker her i forumet, den siste finner du noe info om her, og ellers ville jeg kikket på svenske oppdrettere. Törnskogens og Gemdales er to oppdrettere jeg har god erfaring med. Lykke til i hundejakten!

Skrevet

Vokst opp med en blanding av dvergpuddel/islandsk fårehund, en dalmatiner og en schafer. Alle på forskjellige tidspunkt under oppvekst/ungdomsår/tidlig voksenalder.

Skrevet

Tenkte dalmatiner jeg, og så ser jeg du er oppvokst med det og :) Da har du iallefall en idè om hvordan de er. Eller er det en rase du ikke vurderer?

Skrevet

Tenkte på sheltie jeg også, den er veldig mild av natur så du kan stort sett forme den som du vil. Den kan fint være med på turer i skog og mark, og den kan fint også slappe av foran tv'en. De er ekstremt lettlærte, kjempe gode i lydighet kan de bli, og de er norgesmestere i agillity. Liten nok til å passe i din lille leilighet, men ikke for liten til å kunne brukes til det du vil. Sheliten er en gjeterhund så av den grunn så er de veldig førerorienterte, jobben deres er jo å holde flokken samlet. De kan være reserverte mot fremmede, men det er nok litt med hva du gjør det til. Har møtt begge deler der. Den er også som nevnt tilpasningsdyktig, du kan forme den som du viluten at du trenger å heve stemmen din så veldig. De har ikke jaktinnstinkt vil jeg si, men de krever litt mental stimulans for å trives maksimalt. Gjør de ikke det, kan de finne på å gjete ting. Jeg vil ikke si de bjeffer så veldig mye, men de skal varsle flokken sin når noen kommer, men det er fint mulig å lære dem at ett bjeff holder. Det er heller ikke såå mye pelsstell på en sheltie som man skulle tro når man så hunden. Ordentlig børsting en gang i uka holder. Tispene kan derimot røyte en del mer enn hannene, men hårene er lange og "myke" så de er lett å få opp sammeliknet med korte strie hår.

Sheltien er en veldig myk hund, så hvis du er ute etter å jobbe med hardressur der du forvener litt motstand fra hunden så er ikke det en hund for deg. Men hvis du vil ha en lettlært, rolig og lydig kamerat, og du liker hvordan de der ut, så kan dette være noe :)

Lykke til m valg av hund :)

Skrevet

Også jeg tenkte sheltie, - helt til jeg så at det bør være en rase som ikke pleier å bjeffe så mye. Men så klart, den kan jo læres til å ikke bjeffe (med mindre den vokser opp med, og har en elghund som forbilde... :) ) hvis man går inn for det.

Som sagt så kan den brukes til så og si alt. Flott å bruke til både lydighet og agility. Etter min erfaring tilpasses den bra livsstilen man har. Kan godt ligge å kose foran tv'n, men kan også være med på lange turer, både til fots og båt f.eks.

Men du må være glad i å leke med hunden din. Min (og jeg tror de fleste) sheltie finner all verdens glede i å løpe etter kosebamsen sin gang på gang på gang når man kaster. Og de bør heller ikke overbeskyttes, da kan de lett bli "skjør" og redd.

Men sikkert mange andre raser som kan passe for deg også. :)

Lykke til med valget!

Skrevet

Hei igjen, takk for alle svar.

Ser jo nå at det er en god del raser som faktisk kan passe. hehe =)

Og jeg har tenkt ganske mye fram og tilbake, er vel ofte sånn når man skal ta et såpass stort valg som å anskaffe seg "første" hund.

Tror jeg skal sjekke opp i alle forslag grundig, sånn at når jeg først ar bestemt meg så får jeg en rase som er best egenet meg og min livsstil... Så tar meg nok et par turer rundt og hilser på litt forskjellige opdrettere og rasene deres når jeg har skrumpet inn valgene litt. hehe

Har begynt å tenke litt på Kinesisk Nakenhund, enten naken eller puff. Noen som kan fortelle meg litt om de?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...