Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke type hunde utseende liker du best?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

jeg liker dem litt store og muskuløse. Rottweileren, amerikansk bulldogg gaten( de som ikje er dvaske og utrente seff)

men så elsker jeg og utseende på malle, alaska malamute, border collie, collie, og amerikansk akita

Så litt sånn forskjellig men har ikke så stor sansen for diverse mynder, eller de bedrer seg etterhvert som størrelsen øker.

jeg syns ikke så mye om små, fluffy"pinglete" hunder( ikke før jeg er 70/80 iallefall)

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Æsj, nå fikk jeg klump i halsen. ;) *savner*

Han var skikkelig fin!

Selv liker jeg hunder som har en kropp som "tåler" en del. Som lange turer i ulent terreng, stygt vær og som rett og slett er litt tøffe i trynet (robust). Men jeg liker at de er litt små. Og kjappe. Muskler synes jeg også de skal ha, og helst så lite pels at musklene vises.

Også er jeg jo fan av litt sånn bartetryner da ;) (Trønder vet dere... ;) )

Skrevet

Små, søte, med store øyne, og ståører.

Chihuahua

Japanese Chin

Papillon

Pomeranien

Fransk bulldog

og lignende raser er for min del svært vakre.

Et unntak som går utenom dette, er chinese crested naken. Etter chihuahua er dette den vakreste rasen jeg vet om ;)

Skrevet

Alltid vært svak for muskuløse korthårede hunder. I mine øyner ER bull&terrier rasene og da spesielt pitbullen/amstaffen den mest perfekte hunden rent fysisk. De er ikke de raskeste, smidigste, sterkeste eller mest spretne men er vel ingen raser som har så perfekt kombinasjon av disse.

3349567827_82405f3919_o.jpg

;)

Ellers liker eg veldig godt polarhunder (sibirske husky, grønnlandshunder og akita) og enkelte ur hunder som farao hound, basenji...osv.

Skrevet

utseendemessig så elsker jeg de høye, slanke og super elegante myndene ;) Ingenting er for meg mer stilig enn en mynde i bevegelse... ;)

Skrevet

Hovedsaklig liker jeg best i utseende de som har mest lik "opprinnelig" kroppsfasong. Ikke noe trykt nese, diiiigert hode, mangel på pels eller annet. Det flotteste jeg ser er vel en godt pelset, muskulær Malamute! DET er nydelige bikkjer det.

Etter det kommer en fin firkanta "gammel type" schæfer. Og ellers gjeterhund typene som aussie da.

Men det er også i tilegg flott å se på en hund som Snow Dog sin. ;) En Amstaff med virkelige muskler (uten å bli bole) er NYDELIG!

Det samme kan jeg vel finne på å se om mynde, til en viss grad.

Liker generelt dårlig hunder med trykt snute eller halvt utstikkende øyne... (sorry folkens). Ellers er det jo mye fint med mange raser.

Skrevet
Også er jeg jo fan av litt sånn bartetryner da ;) (Trønder vet dere... ;) )

*flir* Er det sånn med både deg og moren din? ;)

Jeg tror ikke jeg har noen fellesnevner for hva jeg liker, egentlig. Det jeg hadde tenkt å svare, var at jeg likte velbygde hunder som kunne bevege seg, men så kom jeg på stakkars Zarten, som manglet vinkler både foran og bak og gikk som om han hadde en symaskin til motor, og kom på at jeg syns jo at han var vakker - ikke som i en pen terv, men en pen hund.. Ikke bare fordi han var min Zarting, men fordi han hadde "uttrykket".. Jeg er en sucker for uttrykk, at personligheten skinner gjennom.. Da kan de være så stygge de bare vil, de blir pene allikevel :P

Men reint estetisk, velbygde hunder som kan bevege seg. Gjerne korthåra, så man ser muskelene jobbe.. Og jeg er enig med Belgerguri, pointere er (stort sett) lekre.. Samme med dalmiser, en dalmis i trav er bare :P Men en schäfer som traver ordentlig er også lekkert.. Og en helkupert dobermann med ordentlig med muskler og blank, sunn pels er nesten sexy..

Og jeg har belger fordi de er som de er på innsiden (merkelig nok *ler*), jeg syns vel egentlig ikke at belgere var noe spesielt pene før jeg fikk en sjøl *flir*

Skrevet

Hmm...

Jeg liker samojeder og finske lapphunder, de ser så koslige ut synes jeg. Jeg liker type korthåra, stor, muskuløs, hann vorstehhund og dobermann osv. Jeg liker også små, spretne hunder som lancashire heeler osv.

Edit: Og selvfølgelig langhåra weimaraner ;)

Edit2: Glemte jeg virkelig aussie? ;) Jeg liker veldig godt blue merle aussie, og red merle ;)

Skrevet

Elegant og atletisk går igjen hos de rasene jeg syns er penest. De er funksjonelt bygd og har sunne kropper, de har lite "overflødige" ting (som masse hud, veldig mye pels, alt for kraftig benstamme også videre), og er i det hele tatt "rene", i mangel på bedre ord, samtidig som de har noe spesielt med seg som gjør at man ikke kan la være å beundre dem. Jeg liker altså raser som siberian husky, basenji, weimaraner, saluki, tervueren, groenendael, australsk kelpie, korthåret collie, shiba, korthåret ungarsk vizsla og azawakh.

Skrevet

Er nok litt ubestemt jeg men stort sett finner jeg noe vakkert ved alle hunder.Svak for de større utgavene,gjerne med mye pels,eller glatte og gedigne som rottweiler,dobermann osv. Det viktigste er tilsist glimtet i øynene...noen bare har det,uansett rase ;) Setter kanskje en sunn vakker schafer på topp.

Skrevet

Liker BC og aussier, også har jeg falt pladask for cavalieren! Tror det er de tre som ligger på topp, utseendemessig ;) Har jo hatt BC før selv da, så.. Hehe ;)

Skrevet
Er nok litt ubestemt jeg men stort sett finner jeg noe vakkert ved alle hunder.Svak for de større utgavene,gjerne med mye pels,eller glatte og gedigne som rottweiler,dobermann osv. Det viktigste er tilsist glimtet i øynene...noen bare har det,uansett rase ;) Setter kanskje en sunn vakker schafer på topp.

Enig! ;)

Guest Jonna
Skrevet

Liker hunder som beveger seg uten å bruke energi, hunder som flyter bortover og gir inntrykk av at dem kan holde på i time etter time.

Liker også å kunne se at en hund har muskler, men ikke uten underpels egentlig. Langhårete faller jeg ikke helt for.

Ellers er blikket viktig for meg. Liker at hunder virkelig ser meg, ikke sånnt drømmeblikk (tom i blikket). Også at dem har ett våkent uttrykk som er "klar" for det meste.

Skrevet
Elegant og atletisk går igjen hos de rasene jeg syns er penest. De er funksjonelt bygd og har sunne kropper, de har lite "overflødige" ting (som masse hud, veldig mye pels, alt for kraftig benstamme også videre), og er i det hele tatt "rene", i mangel på bedre ord, samtidig som de har noe spesielt med seg som gjør at man ikke kan la være å beundre dem. Jeg liker altså raser som siberian husky, basenji, weimaraner, saluki, tervueren, groenendael, australsk kelpie, korthåret collie, shiba, korthåret ungarsk vizsla og azawakh.

Korthåret Vorstehhund er jo veldig lik korthåret weimaraner og korthåret vizla? ;)

Skrevet
Ellers er blikket viktig for meg. Liker at hunder virkelig ser meg, ikke sånnt drømmeblikk (tom i blikket). Også at dem har ett våkent uttrykk som er "klar" for det meste.

Det har jeg ikke tenkt over før, men det er jeg helt enig med deg i. En som du kan se vil være med på det du ber den om.

Skrevet
Hmmm... mener du å antyde at Birkebomsen ser forvirret ut?! *ler*

Du er nok isåfall inne på noe der :P

Hehe. Birken er søøt :P Men ja, de har et litt sånt forvirret uttrykk :P Men absolutt glimt i øyet :P

Skrevet

Jeg ser meg nesten aldri mett på min samojed.

Det kloke rolige uttrykk i øynenen. Stødig og rolig kroppspråk i en sterk og arbeidsvillig kropp.

Jeg liker å se den fløffye halen logre og vifte i glede og for å vise meg når den vil noe.

Masse hvit myk pels er vakkert... Og når den så og si er selvrensende på støv og skitt i tillegg er det en fryd (røyteperiodene er glemt). Aldeles nydelig å se henne stille seg opp mot vær og vind med ansiktet

Jeg er fasinert av papillonens inteligente og våkne blikk og livlige kropp. Masse nydelig pels og ikke minst de

fantastiske dramatiske ørene. En loggrende papillonhale med masse pels som "vaier i vinden"... og jeg smelter helt.

Skrevet

Iallefall ikke type Aussie og BC- hvordan kan man si de er vakre? Søte som sukkerspinn og helt herlige, men vakre? :P Nope! En velbygd og ikke for tung Siberian Husky er for meg den optimale hund, rent utseendemessig. Synes endel mynder er fryktelig flotte, bl.a Greyhound og Saluki. En skikkelig bygget Schäfer er utrolig flott, og utstråler noe helt spesielt synes jeg, og jeg synes også at en kraftig og godt trent Doberman er et syn for såre øyne.

Skrevet

Heisann.Ny her,jeg-) Blir spennende dette. Siden jeg selv har terver,sier det seg selv at jeg synes belgeren er den vakreste rasen jeg vet om-))) Men,når det er sagt,er mynder ett estetisk syn.Det samme er collie og doberman.Men stort sett,synes jeg alle hunder er vakker,alle har sin egen personlighet.

Men det første jeg ser på hos en hund,uansett rase,er øynene.Ikke fargen,men utrykket øynene gir.Har også en forkjærlighet for boxere,samt polarhunder.Phu...det ble mange etter hvert-)

Skrevet

Jeg liker akita, shiba, elghund, buhund, lapphunder, malamuter og eurasier best av utseende. Det er noe med disse spisshundene... Og da kan man jo ikke unngå å slenge på saarlos wolfhond, sto lenge og så på dem i Stockholm i fjor.

Ellers synes jeg at en kraftig rottweiler som "flyter" når den går, er kjempevakkert og jeg snur meg gjerne etter dem. Og søtest av alle er beagle!

Men innimellom ser man jo enkeltindivider i raser som bare er helt knall, uten at man synes rasen som sådan er en favoritt.

Skrevet

Jeg liker best hunder som "ligner på skikkelige hunder". Det vil si buhund, elghund, schæfer, polarhunder, og lignende raser. Men jeg sier ikke at ikke andre hunder er fine. :P

Skrevet

Jeg liker myk, korthåret pels. Ellers liker jeg kraftige, muskuløse hunder med et flott og kraftig hode og det må lyyyse glede av dem :P :P

Jeg har jo funnet mine 2 favorittraser, uten tvil :P

Skrevet

Hvorvidt jeg liker utseendet på en hund, kommer egentlig veldig an på individet. Skal jeg si hva jeg liker generelt, må det vel bli mellomstore til store hunder som ikke er for tunge. Hvis jeg skal nevne noen raser kan det f.eks være saluki, alaska husky (kommer mye an på individet), jämthund, dobermann, riesenschnauzer, storpuddel (i jevn klipp), portugisisk vannhund, m.fl. og lista kan vel bli mye lenger enn det.

Men gemytt og andre ting er så mye viktigere, og ingen kan i hvertfall beskylde meg for å ha kjøpt hund etter utseendet :P

EDIT: Når det er sagt, så må jeg jo også si at selv om jeg kanskje ikke hadde valgt rasen jeg har pga utseendet, så er det utrolig mange flotte havanaiser også! Personlig syns jeg ikke at de kommer helt til sin rett når de står nybørstede og oppstilte på et utstilingsbord, men når de er ute og løper og leker og herjer, da er de på sitt fineste :P

Skrevet

Kall meg pirkete. Jeg liker stående ører, lang pels, hengende hale, velproposjonert, våken osv.

Er ikke så innmari mange som går gjennom nåløyet.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...