Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke type hunde utseende liker du best?


Djervekvinnen

Recommended Posts

jeg liker dem litt store og muskuløse. Rottweileren, amerikansk bulldogg gaten( de som ikje er dvaske og utrente seff)

men så elsker jeg og utseende på malle, alaska malamute, border collie, collie, og amerikansk akita

Så litt sånn forskjellig men har ikke så stor sansen for diverse mynder, eller de bedrer seg etterhvert som størrelsen øker.

jeg syns ikke så mye om små, fluffy"pinglete" hunder( ikke før jeg er 70/80 iallefall)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar
Æsj, nå fikk jeg klump i halsen. ;) *savner*

Han var skikkelig fin!

Selv liker jeg hunder som har en kropp som "tåler" en del. Som lange turer i ulent terreng, stygt vær og som rett og slett er litt tøffe i trynet (robust). Men jeg liker at de er litt små. Og kjappe. Muskler synes jeg også de skal ha, og helst så lite pels at musklene vises.

Også er jeg jo fan av litt sånn bartetryner da ;) (Trønder vet dere... ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Små, søte, med store øyne, og ståører.

Chihuahua

Japanese Chin

Papillon

Pomeranien

Fransk bulldog

og lignende raser er for min del svært vakre.

Et unntak som går utenom dette, er chinese crested naken. Etter chihuahua er dette den vakreste rasen jeg vet om ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid vært svak for muskuløse korthårede hunder. I mine øyner ER bull&terrier rasene og da spesielt pitbullen/amstaffen den mest perfekte hunden rent fysisk. De er ikke de raskeste, smidigste, sterkeste eller mest spretne men er vel ingen raser som har så perfekt kombinasjon av disse.

3349567827_82405f3919_o.jpg

;)

Ellers liker eg veldig godt polarhunder (sibirske husky, grønnlandshunder og akita) og enkelte ur hunder som farao hound, basenji...osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovedsaklig liker jeg best i utseende de som har mest lik "opprinnelig" kroppsfasong. Ikke noe trykt nese, diiiigert hode, mangel på pels eller annet. Det flotteste jeg ser er vel en godt pelset, muskulær Malamute! DET er nydelige bikkjer det.

Etter det kommer en fin firkanta "gammel type" schæfer. Og ellers gjeterhund typene som aussie da.

Men det er også i tilegg flott å se på en hund som Snow Dog sin. ;) En Amstaff med virkelige muskler (uten å bli bole) er NYDELIG!

Det samme kan jeg vel finne på å se om mynde, til en viss grad.

Liker generelt dårlig hunder med trykt snute eller halvt utstikkende øyne... (sorry folkens). Ellers er det jo mye fint med mange raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også er jeg jo fan av litt sånn bartetryner da ;) (Trønder vet dere... ;) )

*flir* Er det sånn med både deg og moren din? ;)

Jeg tror ikke jeg har noen fellesnevner for hva jeg liker, egentlig. Det jeg hadde tenkt å svare, var at jeg likte velbygde hunder som kunne bevege seg, men så kom jeg på stakkars Zarten, som manglet vinkler både foran og bak og gikk som om han hadde en symaskin til motor, og kom på at jeg syns jo at han var vakker - ikke som i en pen terv, men en pen hund.. Ikke bare fordi han var min Zarting, men fordi han hadde "uttrykket".. Jeg er en sucker for uttrykk, at personligheten skinner gjennom.. Da kan de være så stygge de bare vil, de blir pene allikevel :P

Men reint estetisk, velbygde hunder som kan bevege seg. Gjerne korthåra, så man ser muskelene jobbe.. Og jeg er enig med Belgerguri, pointere er (stort sett) lekre.. Samme med dalmiser, en dalmis i trav er bare :P Men en schäfer som traver ordentlig er også lekkert.. Og en helkupert dobermann med ordentlig med muskler og blank, sunn pels er nesten sexy..

Og jeg har belger fordi de er som de er på innsiden (merkelig nok *ler*), jeg syns vel egentlig ikke at belgere var noe spesielt pene før jeg fikk en sjøl *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm...

Jeg liker samojeder og finske lapphunder, de ser så koslige ut synes jeg. Jeg liker type korthåra, stor, muskuløs, hann vorstehhund og dobermann osv. Jeg liker også små, spretne hunder som lancashire heeler osv.

Edit: Og selvfølgelig langhåra weimaraner ;)

Edit2: Glemte jeg virkelig aussie? ;) Jeg liker veldig godt blue merle aussie, og red merle ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elegant og atletisk går igjen hos de rasene jeg syns er penest. De er funksjonelt bygd og har sunne kropper, de har lite "overflødige" ting (som masse hud, veldig mye pels, alt for kraftig benstamme også videre), og er i det hele tatt "rene", i mangel på bedre ord, samtidig som de har noe spesielt med seg som gjør at man ikke kan la være å beundre dem. Jeg liker altså raser som siberian husky, basenji, weimaraner, saluki, tervueren, groenendael, australsk kelpie, korthåret collie, shiba, korthåret ungarsk vizsla og azawakh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok litt ubestemt jeg men stort sett finner jeg noe vakkert ved alle hunder.Svak for de større utgavene,gjerne med mye pels,eller glatte og gedigne som rottweiler,dobermann osv. Det viktigste er tilsist glimtet i øynene...noen bare har det,uansett rase ;) Setter kanskje en sunn vakker schafer på topp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok litt ubestemt jeg men stort sett finner jeg noe vakkert ved alle hunder.Svak for de større utgavene,gjerne med mye pels,eller glatte og gedigne som rottweiler,dobermann osv. Det viktigste er tilsist glimtet i øynene...noen bare har det,uansett rase ;) Setter kanskje en sunn vakker schafer på topp.

Enig! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Liker hunder som beveger seg uten å bruke energi, hunder som flyter bortover og gir inntrykk av at dem kan holde på i time etter time.

Liker også å kunne se at en hund har muskler, men ikke uten underpels egentlig. Langhårete faller jeg ikke helt for.

Ellers er blikket viktig for meg. Liker at hunder virkelig ser meg, ikke sånnt drømmeblikk (tom i blikket). Også at dem har ett våkent uttrykk som er "klar" for det meste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elegant og atletisk går igjen hos de rasene jeg syns er penest. De er funksjonelt bygd og har sunne kropper, de har lite "overflødige" ting (som masse hud, veldig mye pels, alt for kraftig benstamme også videre), og er i det hele tatt "rene", i mangel på bedre ord, samtidig som de har noe spesielt med seg som gjør at man ikke kan la være å beundre dem. Jeg liker altså raser som siberian husky, basenji, weimaraner, saluki, tervueren, groenendael, australsk kelpie, korthåret collie, shiba, korthåret ungarsk vizsla og azawakh.

Korthåret Vorstehhund er jo veldig lik korthåret weimaraner og korthåret vizla? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers er blikket viktig for meg. Liker at hunder virkelig ser meg, ikke sånnt drømmeblikk (tom i blikket). Også at dem har ett våkent uttrykk som er "klar" for det meste.

Det har jeg ikke tenkt over før, men det er jeg helt enig med deg i. En som du kan se vil være med på det du ber den om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser meg nesten aldri mett på min samojed.

Det kloke rolige uttrykk i øynenen. Stødig og rolig kroppspråk i en sterk og arbeidsvillig kropp.

Jeg liker å se den fløffye halen logre og vifte i glede og for å vise meg når den vil noe.

Masse hvit myk pels er vakkert... Og når den så og si er selvrensende på støv og skitt i tillegg er det en fryd (røyteperiodene er glemt). Aldeles nydelig å se henne stille seg opp mot vær og vind med ansiktet

Jeg er fasinert av papillonens inteligente og våkne blikk og livlige kropp. Masse nydelig pels og ikke minst de

fantastiske dramatiske ørene. En loggrende papillonhale med masse pels som "vaier i vinden"... og jeg smelter helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iallefall ikke type Aussie og BC- hvordan kan man si de er vakre? Søte som sukkerspinn og helt herlige, men vakre? :P Nope! En velbygd og ikke for tung Siberian Husky er for meg den optimale hund, rent utseendemessig. Synes endel mynder er fryktelig flotte, bl.a Greyhound og Saluki. En skikkelig bygget Schäfer er utrolig flott, og utstråler noe helt spesielt synes jeg, og jeg synes også at en kraftig og godt trent Doberman er et syn for såre øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann.Ny her,jeg-) Blir spennende dette. Siden jeg selv har terver,sier det seg selv at jeg synes belgeren er den vakreste rasen jeg vet om-))) Men,når det er sagt,er mynder ett estetisk syn.Det samme er collie og doberman.Men stort sett,synes jeg alle hunder er vakker,alle har sin egen personlighet.

Men det første jeg ser på hos en hund,uansett rase,er øynene.Ikke fargen,men utrykket øynene gir.Har også en forkjærlighet for boxere,samt polarhunder.Phu...det ble mange etter hvert-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker akita, shiba, elghund, buhund, lapphunder, malamuter og eurasier best av utseende. Det er noe med disse spisshundene... Og da kan man jo ikke unngå å slenge på saarlos wolfhond, sto lenge og så på dem i Stockholm i fjor.

Ellers synes jeg at en kraftig rottweiler som "flyter" når den går, er kjempevakkert og jeg snur meg gjerne etter dem. Og søtest av alle er beagle!

Men innimellom ser man jo enkeltindivider i raser som bare er helt knall, uten at man synes rasen som sådan er en favoritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker myk, korthåret pels. Ellers liker jeg kraftige, muskuløse hunder med et flott og kraftig hode og det må lyyyse glede av dem :P :P

Jeg har jo funnet mine 2 favorittraser, uten tvil :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorvidt jeg liker utseendet på en hund, kommer egentlig veldig an på individet. Skal jeg si hva jeg liker generelt, må det vel bli mellomstore til store hunder som ikke er for tunge. Hvis jeg skal nevne noen raser kan det f.eks være saluki, alaska husky (kommer mye an på individet), jämthund, dobermann, riesenschnauzer, storpuddel (i jevn klipp), portugisisk vannhund, m.fl. og lista kan vel bli mye lenger enn det.

Men gemytt og andre ting er så mye viktigere, og ingen kan i hvertfall beskylde meg for å ha kjøpt hund etter utseendet :P

EDIT: Når det er sagt, så må jeg jo også si at selv om jeg kanskje ikke hadde valgt rasen jeg har pga utseendet, så er det utrolig mange flotte havanaiser også! Personlig syns jeg ikke at de kommer helt til sin rett når de står nybørstede og oppstilte på et utstilingsbord, men når de er ute og løper og leker og herjer, da er de på sitt fineste :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kall meg pirkete. Jeg liker stående ører, lang pels, hengende hale, velproposjonert, våken osv.

Er ikke så innmari mange som går gjennom nåløyet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...