Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorden ser hunden deg?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg tror Chessea merker forskjell på størrelse/utseende, stemme og lukt. Hun kjenner veldig godt igjen folk. Det er sikkert mange sanser hos en hund som kan hjelpe den å identifisere oss mennesker, men primært tror jeg det går på lukt og stemme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt artig spørsmål fordi her en dag sto broren min og en kompis nede i gangen og Ero sprang i full fart ned. Han sprang rett forbi brodern og til kompisen hans, stoppet, hoppet to skritt tilbake og så rart på han før han oppdaget at det ikke var rett person han hadde sprunge til.

Tror Ero kjenner oss mest igjen på stemmen eller lukt. Han kan, som fortellinga over sier, springe rett forbi en av oss og til en annen person før han oppdager at han har sprunget feil. Men han er også hvem vi er, for når han ser oss på litt lang avstand(og det er litt lenge siden han har hilst) så springer han alt han orker til oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lokeliten kjente faktisk ikke igjenn meg i mørket her om dagen...Jeg var ikke klar over at vennina mi som passet han hadde satt han ut i båndet og ble skjelven når jeg plutselig hørte en lav skikkelig seriøs sinna knurring bak meg i mørket når jeg skulle låse meg inn...(han synes seriøst ikke i mørket...)Vi ble nok like lettet begge to når vi oppklarte misforståelsen :lol:

Skulle tro han tok meg på lukta eller lyden av gangen egentlig... :?

Men han kjente meg ikke igjenn før jeg ga fra meg lyd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Bobby og Pontiac var yngre hoppet de opp å bjeffa når jeg og de i familien kom kjørende. Altså før de kunne se at vi kom.. De hørte oss eller noe på veien. De reagerte ikke når de hørte andre biler komme, men di visste når våre biler kom. Tror hunder har en 6. sans jeg altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er faktisk ikke sikker. For noen ganger når Pito er ute me mamma når jeg kommer hjem fra skolen så plystrer og roper jeg på henne. Da står hun først og ser på meg. Og når jeg er komt på en viss avstand er det akkurat som om det går et lys opp for henne for da løøøper hun bort til meg og logrer og bjeffer som besatt.Kjempeglad for å se meg. Så enten så tror hun at det er meg men er liksom ikke "helt sikker" eller så er hun veldig nærsynt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmen..

Jeg gjemte meg for Diego engang, også stod han 1 meter(!!) fra meg og stirra på meg, skikket rundt, også gikk han videre.

Da sa jeg navnet hans, også snudde han og kom løpende mot meg.

En annen gang jeg gjemte meg så stod han også 1 meter (!!) fra meg, så begynte han å knurre og bjeffe på meg, samtidig så han dro ørene bakover.

Så begynte jeg så kart å le, også sa jeg navnet hans og da var alt ok.

Han kom løpende for å få kos.

Er han blind eller?? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror en kombinasjon av alle sansene gjør susen. Ser når jeg er i byen med masse folk og typen står midt imellom allesammen med Hera, og så kommer jeg gående og når Hera snur seg mot meg og så plutselig får hun øye på meg (kanskje når jeg er 20 meter unna) og blir helt stiv og så logrer hun ivrig. Men hadde vært litt morsomt å prøvd med en person som var helt lik meg og stått ved siden av meg, om hun da hadde oppført seg vanlig, eller om hun hadde skjønt at det var en annen person. Hehe. Kjenner nok igjen på lukt da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Solo og Fibi kjenner også igjen bilen min. Når de ser meg komme kjørende så logrer de med hele seg! Møter jeg dem ute gående så kjenner de meg igjen uten at jeg sier no..så jeg tror de både ser og lukter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...