Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorden ser hunden deg?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg tror Chessea merker forskjell på størrelse/utseende, stemme og lukt. Hun kjenner veldig godt igjen folk. Det er sikkert mange sanser hos en hund som kan hjelpe den å identifisere oss mennesker, men primært tror jeg det går på lukt og stemme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt artig spørsmål fordi her en dag sto broren min og en kompis nede i gangen og Ero sprang i full fart ned. Han sprang rett forbi brodern og til kompisen hans, stoppet, hoppet to skritt tilbake og så rart på han før han oppdaget at det ikke var rett person han hadde sprunge til.

Tror Ero kjenner oss mest igjen på stemmen eller lukt. Han kan, som fortellinga over sier, springe rett forbi en av oss og til en annen person før han oppdager at han har sprunget feil. Men han er også hvem vi er, for når han ser oss på litt lang avstand(og det er litt lenge siden han har hilst) så springer han alt han orker til oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lokeliten kjente faktisk ikke igjenn meg i mørket her om dagen...Jeg var ikke klar over at vennina mi som passet han hadde satt han ut i båndet og ble skjelven når jeg plutselig hørte en lav skikkelig seriøs sinna knurring bak meg i mørket når jeg skulle låse meg inn...(han synes seriøst ikke i mørket...)Vi ble nok like lettet begge to når vi oppklarte misforståelsen :lol:

Skulle tro han tok meg på lukta eller lyden av gangen egentlig... :?

Men han kjente meg ikke igjenn før jeg ga fra meg lyd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Bobby og Pontiac var yngre hoppet de opp å bjeffa når jeg og de i familien kom kjørende. Altså før de kunne se at vi kom.. De hørte oss eller noe på veien. De reagerte ikke når de hørte andre biler komme, men di visste når våre biler kom. Tror hunder har en 6. sans jeg altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er faktisk ikke sikker. For noen ganger når Pito er ute me mamma når jeg kommer hjem fra skolen så plystrer og roper jeg på henne. Da står hun først og ser på meg. Og når jeg er komt på en viss avstand er det akkurat som om det går et lys opp for henne for da løøøper hun bort til meg og logrer og bjeffer som besatt.Kjempeglad for å se meg. Så enten så tror hun at det er meg men er liksom ikke "helt sikker" eller så er hun veldig nærsynt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmen..

Jeg gjemte meg for Diego engang, også stod han 1 meter(!!) fra meg og stirra på meg, skikket rundt, også gikk han videre.

Da sa jeg navnet hans, også snudde han og kom løpende mot meg.

En annen gang jeg gjemte meg så stod han også 1 meter (!!) fra meg, så begynte han å knurre og bjeffe på meg, samtidig så han dro ørene bakover.

Så begynte jeg så kart å le, også sa jeg navnet hans og da var alt ok.

Han kom løpende for å få kos.

Er han blind eller?? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror en kombinasjon av alle sansene gjør susen. Ser når jeg er i byen med masse folk og typen står midt imellom allesammen med Hera, og så kommer jeg gående og når Hera snur seg mot meg og så plutselig får hun øye på meg (kanskje når jeg er 20 meter unna) og blir helt stiv og så logrer hun ivrig. Men hadde vært litt morsomt å prøvd med en person som var helt lik meg og stått ved siden av meg, om hun da hadde oppført seg vanlig, eller om hun hadde skjønt at det var en annen person. Hehe. Kjenner nok igjen på lukt da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Solo og Fibi kjenner også igjen bilen min. Når de ser meg komme kjørende så logrer de med hele seg! Møter jeg dem ute gående så kjenner de meg igjen uten at jeg sier no..så jeg tror de både ser og lukter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...