Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorden ser hunden deg?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg tror Chessea merker forskjell på størrelse/utseende, stemme og lukt. Hun kjenner veldig godt igjen folk. Det er sikkert mange sanser hos en hund som kan hjelpe den å identifisere oss mennesker, men primært tror jeg det går på lukt og stemme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt artig spørsmål fordi her en dag sto broren min og en kompis nede i gangen og Ero sprang i full fart ned. Han sprang rett forbi brodern og til kompisen hans, stoppet, hoppet to skritt tilbake og så rart på han før han oppdaget at det ikke var rett person han hadde sprunge til.

Tror Ero kjenner oss mest igjen på stemmen eller lukt. Han kan, som fortellinga over sier, springe rett forbi en av oss og til en annen person før han oppdager at han har sprunget feil. Men han er også hvem vi er, for når han ser oss på litt lang avstand(og det er litt lenge siden han har hilst) så springer han alt han orker til oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lokeliten kjente faktisk ikke igjenn meg i mørket her om dagen...Jeg var ikke klar over at vennina mi som passet han hadde satt han ut i båndet og ble skjelven når jeg plutselig hørte en lav skikkelig seriøs sinna knurring bak meg i mørket når jeg skulle låse meg inn...(han synes seriøst ikke i mørket...)Vi ble nok like lettet begge to når vi oppklarte misforståelsen :lol:

Skulle tro han tok meg på lukta eller lyden av gangen egentlig... :?

Men han kjente meg ikke igjenn før jeg ga fra meg lyd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Bobby og Pontiac var yngre hoppet de opp å bjeffa når jeg og de i familien kom kjørende. Altså før de kunne se at vi kom.. De hørte oss eller noe på veien. De reagerte ikke når de hørte andre biler komme, men di visste når våre biler kom. Tror hunder har en 6. sans jeg altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er faktisk ikke sikker. For noen ganger når Pito er ute me mamma når jeg kommer hjem fra skolen så plystrer og roper jeg på henne. Da står hun først og ser på meg. Og når jeg er komt på en viss avstand er det akkurat som om det går et lys opp for henne for da løøøper hun bort til meg og logrer og bjeffer som besatt.Kjempeglad for å se meg. Så enten så tror hun at det er meg men er liksom ikke "helt sikker" eller så er hun veldig nærsynt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmen..

Jeg gjemte meg for Diego engang, også stod han 1 meter(!!) fra meg og stirra på meg, skikket rundt, også gikk han videre.

Da sa jeg navnet hans, også snudde han og kom løpende mot meg.

En annen gang jeg gjemte meg så stod han også 1 meter (!!) fra meg, så begynte han å knurre og bjeffe på meg, samtidig så han dro ørene bakover.

Så begynte jeg så kart å le, også sa jeg navnet hans og da var alt ok.

Han kom løpende for å få kos.

Er han blind eller?? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror en kombinasjon av alle sansene gjør susen. Ser når jeg er i byen med masse folk og typen står midt imellom allesammen med Hera, og så kommer jeg gående og når Hera snur seg mot meg og så plutselig får hun øye på meg (kanskje når jeg er 20 meter unna) og blir helt stiv og så logrer hun ivrig. Men hadde vært litt morsomt å prøvd med en person som var helt lik meg og stått ved siden av meg, om hun da hadde oppført seg vanlig, eller om hun hadde skjønt at det var en annen person. Hehe. Kjenner nok igjen på lukt da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Solo og Fibi kjenner også igjen bilen min. Når de ser meg komme kjørende så logrer de med hele seg! Møter jeg dem ute gående så kjenner de meg igjen uten at jeg sier no..så jeg tror de både ser og lukter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...