Gå til innhold
Hundesonen.no

Skvå Jubilation


Anita F

Recommended Posts

Skrevet

Jepp, på tide med en helt egen tråd for Jubi-min! :getlost:

Mandag 20.april var den store hente-dagen. Jeg fikk med meg ei venninne og vi kjørte litt over 50 mil på ( for oss forbausende ) få timer! Vel framme hos oppdretter fikk vi mat og etterpå dro vi med hele valpekullet til veterinæren for vaksine, helseattest og chip.

Dagen etterpå satte vi oss i bilen og kjørte hjem igjen! Med Jubi mellom oss i tre-seteren. Turen gikk smertefritt og vi var hjemme på kvelden.

Jubi ble plassert i buret ved senga mi allerede første natta, og jeg er mektig imponert over lille prikken! Hun sutra litt og sovnet! Sånn har det vært etterpå, ganske smertefritt altså! Hun sover hele natta, er oppe en tur og tisser når Jon står opp klokka seks. Så løfter jeg henne opp i senga mi og så sover vi sammen en time før vi må opp igjen. Ingenting slår valpis i senga!

Vi har allerede vært sosiale, både med folk og hunder! Jubi er med meg på jobb, og da ligger hun i buret. Hun får flere luftinger i løpet av dagen, ikke optimalt, men det beste jeg kan tilby nå. Hun sover stort sett da, så jeg føler ikke jeg gjør henne ille!

Hun er ei herlig avbalansert jente! Glad i folk og dyr, hun kommer allerede på 'innkalling' Har testet henne litt, og det er helt tydelig at hun kjenner igjen navnet sitt allerede! Stolt mor vet dere!

Noen bilder må vel til?!

_MG_0866.jpg

Jubi i døra, siste steget i Vikersund

_MG_0862.jpg

Bente, oppdretteren sier farvel til Jubi

_MG_0886.jpg

Jubi og meg på en av tissestoppene våre på vei hjem østerdalen

_MG_0924.jpg

vel hjemme, koser oss i sola på plena

_MG_0893.jpg

Og kattesenga ble favorittplassen i starten

Valpetreff6.jpg

På valpetreff i Selbu, Wenche Krogstad er fotograf

_MG_0949.jpg

Ita og Jubi på tur i lysløypa på onsdag, 8 dager etter at jeg hentet henne, og her er vi så langt!

Gleder meg til fortsettelsen!

Skrevet

Så nydelig :ahappy:

Gratulerer så mye :getlost:

Ja hvordan har Ita tatt det, og gikk det bra å levere fra seg Posh ?

Skrevet
Nyyyyyydelig! ;) (både hun og Ita)

Hvordan går snuppene sammen da, blir Ita litt lei eller?

Så nydelig ;)

Gratulerer så mye ;)

Ja hvordan har Ita tatt det, og gikk det bra å levere fra seg Posh ?

Ita har tatt det fint, hun skjønner nok ikke heeelt hva jeg driver med.. Først kommer jeg drassende med en 1.åring som hadde et stort kontaktbehov. Hun åla seg inn under huden på Ita til slutt, og fikk faktisk dele alt unntatt maten med Ita. De knøvla seg faktisk inn i samme transportkassa, og det har ikke Ita tillatt noen andre hunder før! Og så tar jeg Posh med på tur, og Ita får sove i senga til Jon hele natta.. Dagen etterpå er jeg hjemme.. med en valp?? Virka som hun trodde det hadde klikket for meg ' Hva tenker du på nå da mor' var det som hun sa..

Det har gått veldig bra, men hun har tatt tilbake komfortsonen sin, og vil helst at Jubi skal holde respektabel avstand til gamle damer, spesielt når damer ligger og sover! Men Ita er jo så snill da, så når jeg later som jeg ikke ser på så har jeg observert episoder som gjør meg varm i hjertet, og tårene tyter ut fra øya!

Posh og avlevering ja.. Helt forferdelig ganske enkelt fortalt! Men jeg var innstilt på dette, og jeg vet at om Bente ikke kan ha Posh, uansett grunn, så kommer hun hit! Posh har to hjem hun, 50 mil fra hverandre! Ikke så enkelt å organisere, så hun bor hos Bente, og vil nok gjøre det om det ikke skjer noe endringer vi ikke rår med. Men mitt hjem og hjerte vil alltid være åpent for Posh - det er helt sikkert!

Tusen takk for fine ord om gull-jenta mi! I dag har vi vært nede ved sjøen, Jubi har spist fiskeslo, aller helst ville hun spise hele ørreten, men den var for kostbar til å bruke som hundemat kunne Jon fortelle.. Hun har vasset i sjøen, og møtt store og små to-fotinger. Hester er skumle dyr, best å bjeffe for å varsle alle om at de er i nærheten. Men når hun skjønte at de tross alt holdt til der og ikke flyttet seg gidda hun ikke bjeffe mer... Vi har vært hos farmor på kaffe, fikk sove i go'stolen til farmor da. Ellers så har vi vært utendørs i hele dag, været har vært knall her i trøndelag! Så hun har stort sett sovet ute i dag, og kosa seg i sola!

  • 2 weeks later...
Skrevet

Litt oppdatering 11/5-09:

I helga var det blodsporkurs, og Jubi var kurset yngste med sine 10 uker. Vi hadde teori på fredagen, og på lørdag morgen var det demo av hvordan man skulle legge det første sporet for en valp. Jubi var demodog, min puls var i hundre, men helt ubegrunnet. Hun var noe skeptisk til skanken i starten, men etter litt lek var den råkul! La masse godis i slutten sammen med skanken, og hun fant sporslutten med litt oppmuntring under veis ( på de få metrene slepesporet var ) Like etter sporslutt av det første la vi et nytt spor likedan, og da vred nøklen seg rundt, og hun skjønte hva dette innebar! Hun gikk veldig fint og vi fikk masse skryt!

Etter lunsj på lørdag var det tid for spor ute i terrenget ( det forrige ble lagt på golfbanen ). Jubi fikk slepespor med full påvirkning, lik det på golfbanen, men nytt underlag. Hun gikk kjempebra!

_MG_1028.jpg

Etter dette sporet fikk hun nok en pause, og til slutt la jeg selv opp sporet til henne mens hun satt i bilen. Så hentet jeg henne og gikk sporet rett etterpå. Nå var det i allefall klart for henne hva som skulle skje! For jenta var sugen hun!

_MG_1033.jpg

Sporslutt!

På søndag fikk hun slepespor med full påvirkning på morran, full klaff også her! Nå var sporet litt lengre, og med en sving. Ikke noe problem!

Det siste sporet hun fikk la jeg ut selv, nå i helt nytt terreng, nemlig blåbærlyng. Det ble lengre enn de forrige, jeg krysset et elgspor, forbi et rotvelt og med en åpen vinkel ca 20 meter før sporslutt. Hun gikk kjempebra! Kursleder er jo godkjent dommer på blodspor, og hun gratulerte meg med 1.premie og HP om dette hadde vært prøve og hun hadde gått full lengde! Gjett hvem som var stolte da??!

Noen bilder fra siste dagen:

_MG_1072.jpg

En god sporhund har nesa i bakken!

_MG_1074.jpg

Fører prøver å holde styr på lina og fikk beskjed om å passe på så hun ikke går for fort allerede

_MG_1084.jpg

_MG_1085.jpg

_MG_1086.jpg

_MG_1087.jpg

_MG_1090.jpg

_MG_1091.jpg

_MG_1102.jpg

Vel, det er noe vanskelig å begrense seg her schø.. lite stolt mor ja!

Skrevet

Wow :)

Konklusjon: Ellie er ikke for liten til at man kan begynne å tenke på å lære henne litt mer seriøst om spor!

Og nydelige bilder da :D

  • 1 month later...
Skrevet

Juhuuu, her går tiden ser jeg!

Lenge siden jeg har oppdatert her nå, men i dag tok jeg noen bilder av jenta som er 17 uker i dag!

Oppstilt:

_MG_1412.jpg

Sitte pent:

_MG_1406.jpg

Ligge pent:

_MG_1427.jpg

Hodebilder:

_MG_1420.jpg

_MG_1419.jpg

Og et bilde fra en dag tidligere når vi lekte oss ute:

_MG_1340.jpg

Søtnosen min vokser og begynner å få egne meninger om ting.. Hun har også skjønt at hun har stemme, og nå løper hun etter Ita og bjeffer på det samme som Ita gjør.. Hadde hun ikke kunne lært noen fornuftige ting i stedet for??

Ellers så er Ita verdens beste 'fostermor' Hun oppdrar henne på beste vis, lar henne være valp, men setter henne på plass om hun må. Jubi forguder henne og gjør (dessverre) alt som Ita gjør.

Hun er ganske selvstendig, hun kan godt gå opp på loftet og legge seg i senga der, selv om vi sitter nede. Hun er ute alene, og er veldig trygg på gården. Men kommer alltid når jeg roper, selv om jeg trodde hun var borte en kveld. Vi var mye folk her på gården og jeg så henne ute. Så skulle jeg raskt over til naboen og hente Ailin. Tok ATV'en og dro avgårde. Ble litt lenger enn hva jeg hadde ment, og var tilbake ca en halvtime etterpå. Da var alle dratt, og Jon var ute og mekket. Jeg parkerte og Ita kom løpene. Men hvor var Jubi?? Jeg ropte og lette huset rundt. Vel nervøs gikk jeg ut til Jon og spurte han, men nei.. han hadde ikke sett noe.. Helt desperat ringte jeg de som hadde vært her for å høre når de så henne sist. Akkurat i det jeg slår numret hører jeg valpelyder.. Fra stallen! Jeg løper rundt og åpner døra og ut velter en overlykkelig Jubi! Ungene hadde sikkert vært inne hos hønene, og Jubi følger jo etter, men hadde ikke rukket seg ut før de hadde hatt igjen døra.. takk og lov.

Jubi derimot hadde ikke lidd noen nød, har ikke merket noe på henne etterpå! Hun er også hjemme alene uten noe tull!

Hun har derimot vist en del tegn på forsvar for maten sin ovenfor Ita, samt lekene sine når hun ligger på plassen til Ita. Da bjeffer hun veldig mot Ita. Vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette enda, hun har ikke vist noe tegn til forsvar mot folk, ikke engang til ungene. Jeg følger med henne, enda sier Ita i fra om hun mener hun trenger, men så er hun jo så snill også da, og bare går unna.. Tips noen??

Vi gleder oss til å møte hundefolk på Oppdal til helga! Jubi er visstnok eneste dalmatinervalp som er meldt, så det bare å ta kontakt med oss!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...