Gå til innhold
Hundesonen.no

Innhold i førstehjelpsskrin


Poter

Recommended Posts

Jeg har med meg et førstehjelpssett når jeg er på tur, beregnet på menneske og hund. I tillegg til vanlige ting som ulike plaster, bandasjer og strips, steriele kompress og vanlige kompress av ulike sorter, smertestillende, sikkerhetsnål, tupfere, steril vaskeservietter, pinsett, saks, sportstape og gnagsårplaster(tror jeg husket det meste nå), så har jeg med munnkurv, liten klosaks, liten beholder med potesalve og flåttpinsett til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, det har jeg, det er forsåvidt ikke kun for hund, men har litt for alt i seg:)

Jeg har:

  • Sportsteip, kan brukes til alt
  • sterile strips
  • sterile kompresser
  • "vanlige" kompresser
  • Klorhexidin
  • Sårvaskeservietter
  • Bommulsbandage (sånn tykk som du kan flise opp.. ala bommulsdotter og pads)
  • Enkeltmannspakker
  • Vetflex/sportflex bandage (selvheftende. Genial bandage til å ha på ytterst. Kan brukes flere ganger.)
  • Plaster i ulike typer og versjoner. Plaster med stoff på "vingene" sitter bedre på hundepels enn nymotens plaster av mye plast, er i alle fall min erfaring. Russiske plaster sitter aller best, dog litt vanskelig å få tak i :icon_confused:
  • Bommulspads
  • Steril bommul som man kan trekke fra hverandre.. i mangel på et bedre ord. Bruker det feks mellom tærne/tredeputene når hele labben må bandageres så det ikke gnager
  • Sårsalve (heter noe på A)
  • En enda bedre sårsalve som heter "Climb On!"
  • Bacimysin
  • Pinsett
  • Klotang
  • Saks
  • Potesokker i forskjellige størrelser
  • Sterile handsker
  • sånne tynne gummihandsker som ikke er sterile
  • kirurgisk teip
  • Vasilin
  • Smertestillende i litt forskjellige varianter
  • Kulltabletter
  • Hostedempende
  • Neo potesalve

Hmm.. tro om jeg har noe mer da... *tenke* Jo, jeg har plaststrips, sånne til å stripse ting fast med som man må klippe opp. Kjekt å ha? :lol: Tror det er alt, må gå å sjekke:)

Edit: Jepp, jeg har med tanntråd (fin til å sy utstyr med), en litt gammel ok bandage som har fått funksjon som bunnbind til hund (så man kan justere størrelsen), sikkerhetsnål, trekanttørkle og gnagsårplaster har jeg også.

Nå skal det sies at mitt førstehjelpsskrin er laget for langturer på fjellet, og når det gjelder førstehjelpsutstyr så har jeg, etter å ha vært med på å miste en hund på fjellet, bestandig med litt for mye enn litt for lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på nå at det skulle ha eksistert en sammenleggbar lett greie til å bære hunden i, hvis det skulle bli nødvendig.

Av alternativ medisin ville jeg iallefall hatt Arnica D 30 til alle typer skader i vev / bev.sys. og kanskje Rescue Remedy som man kan gi hvis hunden har skadet seg og er redd og sjokkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bacimysin er vel en bakteriedrepende salve/pudder til behandling av infeksjoner i overflatesår, hvis jeg ikke husker helt feil.

Jeg har pakket det i en vanntett pakkpose, av typen man får kjøpt på de fleste sports/friluftsbutikker. Hundetingene har jeg i en egen liten toalettmappe, det samme med plaster og andre småting i en annen. Finnes nok bedre løsninger, men jeg ville gjerne ha det pakket vanntett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Førstehjelpsskrin for mennesker fungerer fint...

Bare dra på apoteket å komplettere med litt hunderelatert, putte oppi en potesokk å man er klar for tur...

Synes det er litt tåpelig å dra på tur med fullt førstehjelpsutstyr til hunden, å ingenting til seg selv... :icon_confused:

Å ikke minst, gjør dere kjent med tingene FØR dere trenger dem, tåpelig å stå å lese bruksanvisning når det er krise...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, bacymisin er til infeksjoner i overflatesår.

Har alt mitt i en vanntett pakkpose. Ikke noe system og det ender opp med at jeg heller alt ut på gulvet/bakken for å finne det jeg har bruk for som garantert er nederst. Men det er i alle fall vanntett! Pleier å ha "climb on!" saken samt en liten rull med sportsteip lett tilgjengelig (i lomma eller noe sånt), selv på småturer som dagsturer.

Kom på at jeg også har et par brødposer i "skrinet", i tilfelle man må fikse noe så det holder seg tørt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man ikke skal på lenger turer (flere dager) så er det ikke noe poeng i å ha med bacimycin, det holder i massevis med en sårsalve som ikke inneholder antibiotika.

Det er jeg enig i. Det skal sies at jeg kun har med hele førstehjelpspakka mi om vi skal på overnattingstur over flere dager. Skal vi bare på dagstur så har jeg med meg noe småtterier. Som oftest kommer man seg jo fort hjem/til veterinær om det skulle skje en skade når man ikke går langtur (med overnattinger).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Kortisontabeletter er mot hoggormbitt og vepsestikk. Termometer er vel også greit å ha.

Noen som har anbefalinger til hvilke førstehjelpsskrin man burde kjøpe? Eller er det slik at de fleste førstehjelpsskrin inneholder så godt som det samme, så det ikke spiller så stor rolle hvilket man kjøper?

Edit: Eller er det like greit å bare lage et selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aimabel - det kan være like så greit å lage selv. Selv synes jeg at en del av det som er listet opp tidligere i tråden er helt unødvendig, og hvis man vet hvordan man kan bruke utstyret så trenger man igrunn bare halvparten :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aimabel - det kan være like så greit å lage selv. Selv synes jeg at en del av det som er listet opp tidligere i tråden er helt unødvendig, og hvis man vet hvordan man kan bruke utstyret så trenger man igrunn bare halvparten :ahappy:

Veldig enig - disse lange listene er kjekke mtp medisinskapet hjemme. Ute på tur (i alle fall kortere sådanne) greier man det meste med langt mindre utstyr. Det er jo ikke så ofte man er dagesvis fra "folkeskikken" heller.

Bandasje, noe å rense evt. sår med, sårkompresser - om de er sterile eller ikke spiller neppe noen større rolle hvis det er FØRSTEhjelp vi snakker om (ikke bandasjere en skade som skal forbli bandasjert i dagesvis), saks, evt pinsett, ormetabletter hvis man ferdes der det er en risiko... Og jeg reiser sjelden noe sted uten å ha med plaster (men det er til meg selv...). Utrolig irriterende å trenge det - noe så enkelt å ha med, liksom.

Har med litt småtteri i utst.kofferten/hundebagen min - men mesteparten av slik ligger hjemme, ja. Men kjekt å være forberedt på det meste!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar!

Dersom jeg skal på en todagers tur i fjellet, burde jeg da ta med noe mer enn bandasje, noe å rense såret med, sårkompresser, saks, pinsett og ormetabletter? eller holder det med det som er nevnt? Jeg kom over denne artikkelen der det ikke anbefales å gi hunden ormetabeletter dersom den blir bitt, hva er deres erfaring med dette? Og hvordan kan man binde opp benet til hunden i en fatle på en best mulig måte? Og er der en sjanse for at hunden kan bli forgiftet av noe på fjellet, som f.eks bær? Så vidt jeg har skjønt er det å få hunden til å kaste opp det man burde gjøre dersom den blir forgiftet. Hvordan gjør man dette på en best mulig måte? Går det an å få kjøpt brekkmiddel, eller er det bare veterinæren som kan gi dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brekkmiddel er ikke noe man gir selv, det er en injeksjon som fås hos veterinæren. Det man kan gjøre er å prøve å få hunden til å kaste opp, leste et sted (husker dessverre ikke hvor, og kan ikke gå god for det) at man kunne legge en spiseskje med salt bakerst på tungerota til hunden - og at den da ville begynne å brekke seg etter kort tid. Det er nok ikke noe jeg ville gjort selv, men heller brukt den "gode gamle måten" og forsøkt å stikke fingeren langt bak i halsen på hunden for å fremkalle brekninger.

Nå svarer jeg altså ut ifra om du tror hunden har fått i seg noe i fjellet, altså bær e.l., for om hunden har fått i seg etsende væsker eller pulver (spylevæske, frostvæske, oppvaskpulver osv.), så skal man IKKE fremkalle brekninger, da det kan gjøre skaden mye større. Da skal man heller gi kull, som binder stoffene i magen, og som dermed skal redusere skadeomfanget.

Ha uansett nummeret til giftinformasjonssentralen tilgjengelig, de kan som regel hjelpe deg, så lenge du har en viss peiling på hva dyret har fått i seg. Å ha nummeret til nærmeste veterinærvakt er også lurt - og nettopp å ha tenkt igjennom på forhånd "hva gjør jeg hvis det eller det skjer?".

Så til førstehjelpsutstyret. Som SusanneL sier, så er det FØRSTEhjelp - og da kan man fire på krava. Personlig ville jeg tatt med den sterile utgaven av utstyret, som strips og kompresser, - men det er jo opp til enhver :ahappy: Som skrevet lenger oppe her, så er det viktigste at man vet hvordan man bruker utstyret.

På en todagers tur i fjellet ville jeg tenkt sånn; hva kan gå galt (mest sannsynlig)?

- hunden/du forstuer/brekker noe

- hunden/du får et åpent sår (og noen ganger får man et åpent brudd)

I tilfelle forstuing/brudd ville jeg tatt med bandasje og sportsteip, og evt. et par pinner som man kan bruke som støtte. Det kommer naturligvis an på hvor langt oppå fjellet man er, om man er over eller under tregrensa ;) Brekker du armen så behøver ikke et eget fatle, men har du med et skjerf så er det mer enn bra nok.

I tilfelle åpne sår er det greit å ha med skyllevæske til sår; fysiologisk saltvann (NaCl 9mg/ml). Dersom det er et dypt kutt er det greit å sette på strips, - og så legger man kompresser over. Det samme gjelder sår som ikke er dype, legg kompresser over og så surr bandasje rundt. Ser også at det er nevnt pinsett her, men selv ville jeg bare fjernet de største fremmedlegemene, og lagt bandasjen over. På overfladiske sår kan vaske med en kompress dynket i skyllevæske, og i større sår ville jeg rett og slett ikke rotet nedi uten mer nødvendig utstyr..

Jeg har ingen erfaring med huggormbitt i det hele tatt, og har heller aldri hatt med meg kortison på tur. Jeg hadde nok kontaktet veterinær, og fulgt de andre rådene som Jahren sier i artikkelen; se an hunden ift. symptomer, holde hunden i ro, og evt. bære den om den er liten.

Uansett hvilke av disse scenarioene, så er det iallefall bare å avbryte turen - og komme seg hjem. Ikke morsomt med et infisert sår eller en forgiftning på fjellet, selv om det ser greit ut ved første øyekast :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid med bacimysin pudder, ikke salve. synes pudderet er lettere å få til å være "på plass" på katter/hunder og forsåvidt også megselv hvis det er på et sted som stadig er i bevegelse.

Ellers har jeg ikke noe å tillegge de andre her i tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...