Gå til innhold
Hundesonen.no

Argyr og Garm


Argyr
 Share

Recommended Posts

Nydelig :)

Og fint navn. Uttales det 'Arrgyr' eller 'argyyr' ? Eller noe annet..?

Det blir vel "Arrgyr" ja. Er visst et vanskelig navn, morsomt at du liker det. :) De fleste tror han heter Argir.

Argyros er gresk for sølv, ironisk nok - siden han per def er blå, ikke grå, så ble jo det litt feil :lol:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bittelitt forsømt, stakkars tråden.. Jeg og Argyr var i Urheia i dag, tok noen bilder i tåka.

Hvorfor har du lyst på en KO? Dette er hunder som overhodet ikke passer i leiligheter og byggefelt (de må få lov å vokte, og da er det uungåelig at naboene blir fryktelig sure om de bor så nærme at de

Nydelige bilder av en vakker hund! Og dessuten veldig velskreven (heter det det, forresen??) beskrivelse av hunden din/rasen. Har aldri lest en så utfyllende beskrivelse før. Nysgjerrige spørsmål

Å fy så vakker gutt. Er noe av det peneste jeg har sett :)

Nå har jeg en ting for sånne gode store kosebamser da :)

Ja, KO og Leonberger er jo beslektede raser og likner hverandre mye. Et godt alternativ for de som er betatt! :lol:

Men de kan vel vokte litt og være litt egenrådige de også, det er hunder selv om de er søte og fluffy og ikke så brukandes. *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

han var kjempe fin, likte øynene hans . hvor mye veier han ca? har selv lyst på en KO en gang i tiden men holder med en corso med vakt innstinkt som ikke ligner grisen nå :-)

Hvorfor har du lyst på en KO? Dette er hunder som overhodet ikke passer i leiligheter og byggefelt (de må få lov å vokte, og da er det uungåelig at naboene blir fryktelig sure om de bor så nærme at de plages av det) og som man ikke overlater til hvemsomhelst hvis man f.eks. skal på ferie.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, KO og Leonberger er jo beslektede raser og likner hverandre mye. Et godt alternativ for de som er betatt! :D

Men de kan vel vokte litt og være litt egenrådige de også, det er hunder selv om de er søte og fluffy og ikke så brukandes. *ler*

Nå vet jeg ikke helt hvordan en KO er i virkeligheten men etter hva jeg har lest så tror jeg ikke jeg hadde turt å prøve meg på den rasen. Synes Bessie (leonbergeren) hadde nok vokt jeg og hun gav bare fra seg ett par ordentlige BOFF :lol:

Men utrolige pene er de altså :ahappy: De ser ikke så farlige ut liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En flott flott rase som helt klart er spennende. Jeg har lurt litt på hva som egentlig menes med "vokt"? De to rasene jeg har "vokter" vel de også tenker jeg. Hvertfall hvis bjeffing,litt knurring og sånn på forbipasserende er det som menes? Gjester blir også møtt med temmelig grov bjeffing her,til de er vel inne i heimen da er alt fryd og glede.Er dette vokting eller hva menes med vokt?Jeg er svært interesert i svar. Og Argyr var forøvrig nydelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En flott flott rase som helt klart er spennende. Jeg har lurt litt på hva som egentlig menes med "vokt"? De to rasene jeg har "vokter" vel de også tenker jeg. Hvertfall hvis bjeffing,litt knurring og sånn på forbipasserende er det som menes? Gjester blir også møtt med temmelig grov bjeffing her,til de er vel inne i heimen da er alt fryd og glede.Er dette vokting eller hva menes med vokt?Jeg er svært interesert i svar. Og Argyr var forøvrig nydelig.

Jo, det er nok vakt/vokt det og. Jeg mener at lille schäfergutt har vakt i seg, men omtrent null vokt. Han varsler, men ikke noe mer. En hund som vokter tar steget og faktisk beskytter det den passer på, uansett hva det måtte være. En KO er nesten alltid på jobb (de tar i varierende grad pause der ting blir uoversiktlig eller på steder de ikke føler noe eierskap til), de sover med et øye åpent på en måte, de kan tilsynelatende være "avslått" (ligge og døse) for så å sprette opp i full fyr. De lærer seg hva som er vanlig og hva som ikke er det, og enhver antydning til noe som ikke stemmer blir møtt med en reaksjon - å undersøke nærmere og/eller knurre/bjeffe. En normal KO gjør ikke mer enn nødvendig - det vil si at de forsøker i det lengste å skremme trusselen bort med lyd og kroppsspråk.

Det er mange raser der det sies at man kommer inn, men ikke ut - slik er ikke KOen. Man kommer ikke inn i det hele tatt, om hunden oppfatter deg som en trussel. En KO som lever som familiehund og stoler på sin eier (dette er viktig) vil i langt større grad akseptere fremmede enn en som ikke stoler på eiers vurdering eller er vant til å måtte vurdere selv (f.eks. om den bor ute og har lite kontakt med eier). Men så er det grader av aksept også - mennesker som oppfattes som 100% ufarlige og vennlige har mye mer slingringsmonn enn folk som oppfattes som litt suspekte, kanskje de er redd hund, beruset eller har et kroppsspråk hunden ikke liker - disse menneskene vil hunden følge med falkeøyne og si ifra umiddelbart om de gjør noe "ulovlig" - roping, brå bevegelser, etc. Hos min hund har kvinner og barn omtrent fritt leide, mens menn vurderes nøye.

Eksempel: Vi hadde besøk av noen kollegaer av gubben (alle menn), Argyr hadde aldri møtt disse før. Det var kveld og vi satt ute på plenen. Hundene gikk fritt rundt. En av mennene lekte med Garm, kastet frisbee - og han så ikke at Argyr stod skrått bak ham da han skulle kaste, og kastet rett over hodet på ham. Denne brå bevegelsen rett over hodet på ham var nok til at han synes denne mannen var "out of line", og resten av kvelden lå han og fulgte med på hva han gjorde. Om han ropte eller lo høyt, fikk han tilsnakk av Argyr. Mannen synes dette var helt i orden (faktisk har han ikke sluttet å snakke om den fantastiske hunden), ellers hadde vi selvsagt fjernet Argyr.

En KO trenger å vokte. Det er ikke vanskelig å se at de liker å "gå patrulje" og bjeffe litt i alle himmelretninger så verden vet at de er der og passer på. De liker å ligge på det høyeste punktet så de har oversikt. Å nekte en KO å vokte er som å nekte en mynde å løpe.

Med en hund som vokter, følger det desverre ressursforsvar som kan være et problem. Jeg ville ikke anbefale fremmede å gå bort til en KO som spiser - men selv kan jeg gjøre hva jeg vil med matskåla mens han spiser. De har også en del potensiale til aggresjon mot andre hunder, og da særlig av samme kjønn. Det er ikke en rase man uproblematisk integrerer i et hjem med flere hunder, og det å ha to KO-hanner sammen er å be om problemer. Mine gutter får ikke være alene sammen når vi reiser bort.

Dette ble ganske langt, jeg håper du har fått svar på det du lurte på, at jeg ikke har bablet om helt andre ting. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er nok vakt/vokt det og. Jeg mener at lille schäfergutt har vakt i seg, men omtrent null vokt. Han varsler, men ikke noe mer. En hund som vokter tar steget og faktisk beskytter det den passer på, uansett hva det måtte være. En KO er nesten alltid på jobb (de tar i varierende grad pause der ting blir uoversiktlig eller på steder de ikke føler noe eierskap til), de sover med et øye åpent på en måte, de kan tilsynelatende være "avslått" (ligge og døse) for så å sprette opp i full fyr. De lærer seg hva som er vanlig og hva som ikke er det, og enhver antydning til noe som ikke stemmer blir møtt med en reaksjon - å undersøke nærmere og/eller knurre/bjeffe. En normal KO gjør ikke mer enn nødvendig - det vil si at de forsøker i det lengste å skremme trusselen bort med lyd og kroppsspråk.

Det er mange raser der det sies at man kommer inn, men ikke ut - slik er ikke KOen. Man kommer ikke inn i det hele tatt, om hunden oppfatter deg som en trussel. En KO som lever som familiehund og stoler på sin eier (dette er viktig) vil i langt større grad akseptere fremmede enn en som ikke stoler på eiers vurdering eller er vant til å måtte vurdere selv (f.eks. om den bor ute og har lite kontakt med eier). Men så er det grader av aksept også - mennesker som oppfattes som 100% ufarlige og vennlige har mye mer slingringsmonn enn folk som oppfattes som litt suspekte, kanskje de er redd hund, beruset eller har et kroppsspråk hunden ikke liker - disse menneskene vil hunden følge med falkeøyne og si ifra umiddelbart om de gjør noe "ulovlig" - roping, brå bevegelser, etc. Hos min hund har kvinner og barn omtrent fritt leide, mens menn vurderes nøye.

Eksempel: Vi hadde besøk av noen kollegaer av gubben (alle menn), Argyr hadde aldri møtt disse før. Det var kveld og vi satt ute på plenen. Hundene gikk fritt rundt. En av mennene lekte med Garm, kastet frisbee - og han så ikke at Argyr stod skrått bak ham da han skulle kaste, og kastet rett over hodet på ham. Denne brå bevegelsen rett over hodet på ham var nok til at han synes denne mannen var "out of line", og resten av kvelden lå han og fulgte med på hva han gjorde. Om han ropte eller lo høyt, fikk han tilsnakk av Argyr. Mannen synes dette var helt i orden (faktisk har han ikke sluttet å snakke om den fantastiske hunden), ellers hadde vi selvsagt fjernet Argyr.

En KO trenger å vokte. Det er ikke vanskelig å se at de liker å "gå patrulje" og bjeffe litt i alle himmelretninger så verden vet at de er der og passer på. De liker å ligge på det høyeste punktet så de har oversikt. Å nekte en KO å vokte er som å nekte en mynde å løpe.

Med en hund som vokter, følger det desverre ressursforsvar som kan være et problem. Jeg ville ikke anbefale fremmede å gå bort til en KO som spiser - men selv kan jeg gjøre hva jeg vil med matskåla mens han spiser. De har også en del potensiale til aggresjon mot andre hunder, og da særlig av samme kjønn. Det er ikke en rase man uproblematisk integrerer i et hjem med flere hunder, og det å ha to KO-hanner sammen er å be om problemer. Mine gutter får ikke være alene sammen når vi reiser bort.

Dette ble ganske langt, jeg håper du har fått svar på det du lurte på, at jeg ikke har bablet om helt andre ting. :icon_confused:

Tusen takk for et veldig godt og utfyllende svar.Nå fikk jeg endelig en forklaring på hva som menes med "vokt",fortsatt en interesant rase og samtidig utrolig flotte å se på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...