Gå til innhold
Hundesonen.no

Argyr og Garm


Argyr
 Share

Recommended Posts

Nydelig :)

Og fint navn. Uttales det 'Arrgyr' eller 'argyyr' ? Eller noe annet..?

Det blir vel "Arrgyr" ja. Er visst et vanskelig navn, morsomt at du liker det. :) De fleste tror han heter Argir.

Argyros er gresk for sølv, ironisk nok - siden han per def er blå, ikke grå, så ble jo det litt feil :lol:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bittelitt forsømt, stakkars tråden.. Jeg og Argyr var i Urheia i dag, tok noen bilder i tåka.

Hvorfor har du lyst på en KO? Dette er hunder som overhodet ikke passer i leiligheter og byggefelt (de må få lov å vokte, og da er det uungåelig at naboene blir fryktelig sure om de bor så nærme at de

Nydelige bilder av en vakker hund! Og dessuten veldig velskreven (heter det det, forresen??) beskrivelse av hunden din/rasen. Har aldri lest en så utfyllende beskrivelse før. Nysgjerrige spørsmål

Å fy så vakker gutt. Er noe av det peneste jeg har sett :)

Nå har jeg en ting for sånne gode store kosebamser da :)

Ja, KO og Leonberger er jo beslektede raser og likner hverandre mye. Et godt alternativ for de som er betatt! :lol:

Men de kan vel vokte litt og være litt egenrådige de også, det er hunder selv om de er søte og fluffy og ikke så brukandes. *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

han var kjempe fin, likte øynene hans . hvor mye veier han ca? har selv lyst på en KO en gang i tiden men holder med en corso med vakt innstinkt som ikke ligner grisen nå :-)

Hvorfor har du lyst på en KO? Dette er hunder som overhodet ikke passer i leiligheter og byggefelt (de må få lov å vokte, og da er det uungåelig at naboene blir fryktelig sure om de bor så nærme at de plages av det) og som man ikke overlater til hvemsomhelst hvis man f.eks. skal på ferie.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, KO og Leonberger er jo beslektede raser og likner hverandre mye. Et godt alternativ for de som er betatt! :D

Men de kan vel vokte litt og være litt egenrådige de også, det er hunder selv om de er søte og fluffy og ikke så brukandes. *ler*

Nå vet jeg ikke helt hvordan en KO er i virkeligheten men etter hva jeg har lest så tror jeg ikke jeg hadde turt å prøve meg på den rasen. Synes Bessie (leonbergeren) hadde nok vokt jeg og hun gav bare fra seg ett par ordentlige BOFF :lol:

Men utrolige pene er de altså :ahappy: De ser ikke så farlige ut liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En flott flott rase som helt klart er spennende. Jeg har lurt litt på hva som egentlig menes med "vokt"? De to rasene jeg har "vokter" vel de også tenker jeg. Hvertfall hvis bjeffing,litt knurring og sånn på forbipasserende er det som menes? Gjester blir også møtt med temmelig grov bjeffing her,til de er vel inne i heimen da er alt fryd og glede.Er dette vokting eller hva menes med vokt?Jeg er svært interesert i svar. Og Argyr var forøvrig nydelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En flott flott rase som helt klart er spennende. Jeg har lurt litt på hva som egentlig menes med "vokt"? De to rasene jeg har "vokter" vel de også tenker jeg. Hvertfall hvis bjeffing,litt knurring og sånn på forbipasserende er det som menes? Gjester blir også møtt med temmelig grov bjeffing her,til de er vel inne i heimen da er alt fryd og glede.Er dette vokting eller hva menes med vokt?Jeg er svært interesert i svar. Og Argyr var forøvrig nydelig.

Jo, det er nok vakt/vokt det og. Jeg mener at lille schäfergutt har vakt i seg, men omtrent null vokt. Han varsler, men ikke noe mer. En hund som vokter tar steget og faktisk beskytter det den passer på, uansett hva det måtte være. En KO er nesten alltid på jobb (de tar i varierende grad pause der ting blir uoversiktlig eller på steder de ikke føler noe eierskap til), de sover med et øye åpent på en måte, de kan tilsynelatende være "avslått" (ligge og døse) for så å sprette opp i full fyr. De lærer seg hva som er vanlig og hva som ikke er det, og enhver antydning til noe som ikke stemmer blir møtt med en reaksjon - å undersøke nærmere og/eller knurre/bjeffe. En normal KO gjør ikke mer enn nødvendig - det vil si at de forsøker i det lengste å skremme trusselen bort med lyd og kroppsspråk.

Det er mange raser der det sies at man kommer inn, men ikke ut - slik er ikke KOen. Man kommer ikke inn i det hele tatt, om hunden oppfatter deg som en trussel. En KO som lever som familiehund og stoler på sin eier (dette er viktig) vil i langt større grad akseptere fremmede enn en som ikke stoler på eiers vurdering eller er vant til å måtte vurdere selv (f.eks. om den bor ute og har lite kontakt med eier). Men så er det grader av aksept også - mennesker som oppfattes som 100% ufarlige og vennlige har mye mer slingringsmonn enn folk som oppfattes som litt suspekte, kanskje de er redd hund, beruset eller har et kroppsspråk hunden ikke liker - disse menneskene vil hunden følge med falkeøyne og si ifra umiddelbart om de gjør noe "ulovlig" - roping, brå bevegelser, etc. Hos min hund har kvinner og barn omtrent fritt leide, mens menn vurderes nøye.

Eksempel: Vi hadde besøk av noen kollegaer av gubben (alle menn), Argyr hadde aldri møtt disse før. Det var kveld og vi satt ute på plenen. Hundene gikk fritt rundt. En av mennene lekte med Garm, kastet frisbee - og han så ikke at Argyr stod skrått bak ham da han skulle kaste, og kastet rett over hodet på ham. Denne brå bevegelsen rett over hodet på ham var nok til at han synes denne mannen var "out of line", og resten av kvelden lå han og fulgte med på hva han gjorde. Om han ropte eller lo høyt, fikk han tilsnakk av Argyr. Mannen synes dette var helt i orden (faktisk har han ikke sluttet å snakke om den fantastiske hunden), ellers hadde vi selvsagt fjernet Argyr.

En KO trenger å vokte. Det er ikke vanskelig å se at de liker å "gå patrulje" og bjeffe litt i alle himmelretninger så verden vet at de er der og passer på. De liker å ligge på det høyeste punktet så de har oversikt. Å nekte en KO å vokte er som å nekte en mynde å løpe.

Med en hund som vokter, følger det desverre ressursforsvar som kan være et problem. Jeg ville ikke anbefale fremmede å gå bort til en KO som spiser - men selv kan jeg gjøre hva jeg vil med matskåla mens han spiser. De har også en del potensiale til aggresjon mot andre hunder, og da særlig av samme kjønn. Det er ikke en rase man uproblematisk integrerer i et hjem med flere hunder, og det å ha to KO-hanner sammen er å be om problemer. Mine gutter får ikke være alene sammen når vi reiser bort.

Dette ble ganske langt, jeg håper du har fått svar på det du lurte på, at jeg ikke har bablet om helt andre ting. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er nok vakt/vokt det og. Jeg mener at lille schäfergutt har vakt i seg, men omtrent null vokt. Han varsler, men ikke noe mer. En hund som vokter tar steget og faktisk beskytter det den passer på, uansett hva det måtte være. En KO er nesten alltid på jobb (de tar i varierende grad pause der ting blir uoversiktlig eller på steder de ikke føler noe eierskap til), de sover med et øye åpent på en måte, de kan tilsynelatende være "avslått" (ligge og døse) for så å sprette opp i full fyr. De lærer seg hva som er vanlig og hva som ikke er det, og enhver antydning til noe som ikke stemmer blir møtt med en reaksjon - å undersøke nærmere og/eller knurre/bjeffe. En normal KO gjør ikke mer enn nødvendig - det vil si at de forsøker i det lengste å skremme trusselen bort med lyd og kroppsspråk.

Det er mange raser der det sies at man kommer inn, men ikke ut - slik er ikke KOen. Man kommer ikke inn i det hele tatt, om hunden oppfatter deg som en trussel. En KO som lever som familiehund og stoler på sin eier (dette er viktig) vil i langt større grad akseptere fremmede enn en som ikke stoler på eiers vurdering eller er vant til å måtte vurdere selv (f.eks. om den bor ute og har lite kontakt med eier). Men så er det grader av aksept også - mennesker som oppfattes som 100% ufarlige og vennlige har mye mer slingringsmonn enn folk som oppfattes som litt suspekte, kanskje de er redd hund, beruset eller har et kroppsspråk hunden ikke liker - disse menneskene vil hunden følge med falkeøyne og si ifra umiddelbart om de gjør noe "ulovlig" - roping, brå bevegelser, etc. Hos min hund har kvinner og barn omtrent fritt leide, mens menn vurderes nøye.

Eksempel: Vi hadde besøk av noen kollegaer av gubben (alle menn), Argyr hadde aldri møtt disse før. Det var kveld og vi satt ute på plenen. Hundene gikk fritt rundt. En av mennene lekte med Garm, kastet frisbee - og han så ikke at Argyr stod skrått bak ham da han skulle kaste, og kastet rett over hodet på ham. Denne brå bevegelsen rett over hodet på ham var nok til at han synes denne mannen var "out of line", og resten av kvelden lå han og fulgte med på hva han gjorde. Om han ropte eller lo høyt, fikk han tilsnakk av Argyr. Mannen synes dette var helt i orden (faktisk har han ikke sluttet å snakke om den fantastiske hunden), ellers hadde vi selvsagt fjernet Argyr.

En KO trenger å vokte. Det er ikke vanskelig å se at de liker å "gå patrulje" og bjeffe litt i alle himmelretninger så verden vet at de er der og passer på. De liker å ligge på det høyeste punktet så de har oversikt. Å nekte en KO å vokte er som å nekte en mynde å løpe.

Med en hund som vokter, følger det desverre ressursforsvar som kan være et problem. Jeg ville ikke anbefale fremmede å gå bort til en KO som spiser - men selv kan jeg gjøre hva jeg vil med matskåla mens han spiser. De har også en del potensiale til aggresjon mot andre hunder, og da særlig av samme kjønn. Det er ikke en rase man uproblematisk integrerer i et hjem med flere hunder, og det å ha to KO-hanner sammen er å be om problemer. Mine gutter får ikke være alene sammen når vi reiser bort.

Dette ble ganske langt, jeg håper du har fått svar på det du lurte på, at jeg ikke har bablet om helt andre ting. :icon_confused:

Tusen takk for et veldig godt og utfyllende svar.Nå fikk jeg endelig en forklaring på hva som menes med "vokt",fortsatt en interesant rase og samtidig utrolig flotte å se på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...