Gå til innhold
Hundesonen.no

Takk for meg


Hundepsyk

Recommended Posts

Jeg vil bare takke for masse nyttig info som jeg har fått gjennom dette forumet, men nå ser det altså ut til at det ikke blir hund på meg.

Mannen som jeg hadde planlagt å tilbringe resten av livet sammen med har rett og slett dumpet meg. Det er hans hus, bil og hvitevarer, så til sommeren er det hjem til mamma og pappa og gjesterom for meg. Jeg er student, så penger er det dårlig med, vi har vært så heldige at vi har bodd gratis der vi bor nå, så jeg står på ganske bar bakke her. Jeg har to kaniner som jeg er usikker på om jeg kan beholde, jeg kan ihvertfall ikke betale husleie og veterinærutgifter med den lille inntekten jeg har nå, dessuten er det ingen utleiere som vil ha dyr i hus. Er spent på om pappas allergi slår ut på kanin, gjør den det så blir de enten utekaniner, eller så må jeg gi dem bort.

Ikke har jeg sertifikat eller bil, så hund er uaktuelt ganske langt fram i tid (foreldrene mine bor 30 min fra byen, sitter jeg alene der med et skadet eller sykt dyr og uten penger kan jeg ikke tilgi meg selv).

BA-oppgaven om hundehold og helsepsykologi skal jeg og medstudenten selvfølgelig fullføre, jeg jobber hardt med meg selv for å holde sammenbruddet på avstand ettersom vi har kommet veldig langt med oppgaven vår. En liten del av meg sier at nå må jeg skaffe meg hund, slik at jeg kommer meg på beina igjen, men jeg kan ikke gjøre det i og med at framtiden min er så usikker.

Depeche Mode-konsert i juli i Bergen er seff utelukket.

Takk for meg for denne gang.

PS: Plutselig forstår jeg alle annonsene hvor dyr gis bort pga. samlivsbrudd, for jeg er usikker på hva som kommer til å skje med kaninene mine nå. Holder på dem så lenge jeg kan og de har det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff da det var jo leit! Men noen ganger skjer ting i livet som vi egentlig ikke ønsker at skal skje...

Men med tiden er det sikkert muligheter for hund vettu, bli ferdig med studiene og få en stabil inntekt og et sted å bo eller få leie hos noen snille som godtar dyr.

Kaniner er jo ikke de værste å få leie leilighet med selv om noen sikkert er skaptiske til det også men...

Om de skal omplasseres så hør med besøks gårder her og der, elller en barnehage vel kanskje ha et utebur med to kaniner i (om de kan bo ute da)

Ikke gi opp, det ordner seg for snille jenter og når det virker helt håpløst så kan det kunn gå en vei... og det er oppover;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff da! Trist å bli dumpet, spesielt om det ikke er "ventet".... :lol:

Vil nok være vanskelig for deg å få hund akkurat nå, men det kommer bedre tider! *love*

Ta den tiden du trenger til å brenne bilder av exen, smugle råtne rekeskall inn i gangen hans og gjemme dem i støvlene han aldri bruker, fortelle alle du treffer at han har herpes abc og dessuten sover med bleie... Og hvorfor ikke låne en hund eller to, gå hyppig tur og være flink og plukke opp etter hunden. Bæsjeposer passer sikkert kjempegodt på trappa hans! :) Hevngjerrig...? Neeeei... :)

Etter ei stund føles ting mye bedre, du innser at all tiden du har brukt på han kan brukes til noe mye bedre - nemlig deg! Samboere er tidkrevende og du får sikkert mye bedre tid til å studere ferdig og kanskje tom til å få deg en ekstrajobb! Etterhvert får du egen leilighet (og nå vet du at du aldri skal sette deg i en situasjon hvor mannen har all makt til å hive deg ut når han vil! Samboerkontrakt er fint! Eie ting selv er enda bedre! :asmile: ), bedre råd og muligheten til å ha hund dukker opp igjen! :asmile:

This too shall pass! (klokt ordtak fra ett eller annet klokt menneske ett eller annet sted)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes ikke gøy ut! Men du virker som en tøff jente, og kjempebra at du klarer å konsentrere deg om livet istedenfor å bruke tid og krefter på en mann som ikke fortjener deg. Så stå på!

Og hund blir det nok på deg, bare vent å se. I mellomtiden får vi bare håpe allergien ikke slår ut på faren din da.. kan jo nevne at vofsen min ikke slo ut på kjæresten min sin allergi (takk og lov).

Vel, du får ha lykke til med oppgaven din! Og så kan du jo fortsatt henge litt her på doggis, selvom det ikke blir hund på en stund da! Selv har jeg allerede begynt å tenke på hund nr. 2 og planlegge det.. og det kommer ikke til å skje på en god del år.. da jeg rett og slett ikke har råd til det jeg heller (student her også).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig trist å høre! Samlivsbrudd er kjipe greier.. Det hjelper å møte venner å ha det kjekt sammen med dem på fritiden, og det hjelper å få trøst hos ninsene. Det verste er å ha for mye død tid og for mye å tenke på.. Håper det går bra med deg :)

Jeg ville bare si at vi ikke hadde så store problemer med å finne leilighet med to kaniner på lasset. Vår erfaring var at så lenge det ikke stod i annonsen at dyr ikke var tillatt, så var de fleste ganske likegyldige til om man hadde kaniner eller ikke. Men vi nevnte ikke at de var frittgående da, så jeg regner med de trodde det var burkaniner :lol: Om du kan bo hos foreldrene dine i en omstillingsperiode så har du jo også god tid til å finne en utleier som godtar dyr.

Lykke til videre med ba-oppgaven, det kommer nok til å gå bra! Hils punky og brutus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, dette var skikkelig trist. :)

Jeg ønsker deg alt godt videre, med BAoppgave og nyorientering ifht din livssituasjon. Jeg håper virkelig det ordner seg for deg, at du får det bra, at du kan beholde kaninene og at du med tid og stunder igjen er å se her og på NPK forumet på leit etter hunden for deg :asmile:

Stor klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger jo ikke å forlate oss selv om du ikke går til anskaffelse av hund i nærmere fremtid? Kjip situasjon men viser vel desto mer tydelig hvor viktig det er å ikke la seg bli for avhengig av andre.

Dette finner du definitivt ut av, ben i nesen har du- det har jeg fått godt inntrykk av gjennom de flotte innleggene du har gitt oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for all medfølelse. Jeg er innom og sletter avatar, etc, men skal beholde brukernavnet fordi jeg har mange pm'er jeg vil spare på.

Til dere som har kommentert at man ikke skal gjøre seg avhengig av andre og ha samboerkontrakt, jeg antar bare at dere også har en ekstra leilighet eller et ekstra hus i tilfelle noe skulle skje med den/det dere bor i?

Huset er ikke "hans" i den forstand, det jeg mente var at det er JEG som flytter ut, ikke han. Det er han som har betalt for alle hvitevarer, samt bil, derfor kommer jeg ikke til å kreve å få dem med meg. Er ikke det riktig da?

Det aller meste av eiendeler er vi enige om, den ene eller den andre har betalt for det og er derfor eier. Av de tingene vi har fått i gave skal jeg beholde de gavene som er gitt av min familie og han beholder de gavene gitt av hans familie. Enkelt og greit. Poenget er at nå må jeg bruke mine penger på alt mulig annet enn hund flere år framover.

Jeg har heller ikke behov for hevner-tips, saken er mer den at depresjonen har tatt overhånd og han klarer ikke ta imot hjelp. Nå er vi enige om at jeg blir her fram til semesterslutt, så får vi se hvordan tilstanden hans er da. Jeg drar ingen steder om jeg mistenker at han er til fare for seg selv. Vi vet alle (spesielt vi her i Tromsø i disse tider) hvor mye "hjelp" man får i det offentlige når man har psykiske problemer. Ja, jeg studerer psykologi, men så lenge han ikke vil ta imot hjelp er jeg hjelpesløs, desverre. Jeg prøver hver dag å hjelpe på litt, men om det når fram vil vise seg.

Å henge på hundeforum når det er mange år fram til jeg skal ha hund blir slitsomt for MIN psykiske helse, i tillegg strekker neppe tiden til etterhvert som flyttingen begynner og livet mitt skal tilpasses en ny hverdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viser til Retningslinjene:

§1.10

Farvelposter er ikke ønskelig. Har du ikke lyst til å være på Doggis.no lenger så er det ok, men du trenger ikke annonsere det. Farvelposter vil uten unntak bli slettet.

Siden denne tråden har kommet litt lenger enn kun førsteposten, så blir den ikke slettet, men den stenges.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...