Gå til innhold
Hundesonen.no

Avliving av hund.


Olsenbanden

Recommended Posts

Bare noe jeg undres en del på ang avliving av hunder hos dyrlegen.

Undersøker dyrleger om det er vedkommende som kommer med hunden som eier den, før den avliver hunden?

Eller kan hvem som helst bare komme med en hund å si den er deres å få den avlivet?

:icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 154
  • Created
  • Siste svar

Jeg og min mamma dro til veten med bestemors hund da han skulle avlives,og ingen spurte om det var vi som eide hunden da ihvertfall.

Jeg har forresten aldri blitt spurt når jeg har dratt med egne heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har heller aldri blitt spurt om hvem som eier hundene jeg har avlivet. Så det regner jeg med at vet'ene lar være en sak mellom den som reiser dit og eieren (hvis det er forskjellige personer).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør aldri om det er eiers hund som kommer. Er de registrerte kunder fra før så har vi jo oversikt og sykehistorie og da er det liksom greit. Men en sommer her så kom det bare innom en mann og ville ha hunden sin avlivet. Han bodde i nabokommunen og var helt ukjent for oss. Men han fikk nå avlivet hunden sin hos oss som han ønsket..

Burde nok vært litt mer spørsmål rundt dette, jeg har tenkt på det selv! Man bør i allefall sjekke chip på hunden, i disse dager så har jo de fleste hunder mikrochip, også de som blir avlivet pga alderdom!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og ei venninne avlivde nettopp en hund for en kompis av venninna mi. Han klarte ikke å gjøre det selv. Veterinæren spurte ikke om det var vår hund, men vi sa at det var en annen som eide hunden, som måtte få beskjed når urnen var kommet tilbake. Det ble aldri stilt spørsmålstegn ved om han visste at hunden ble avlivet, eller om det var hans ønske... Det finnes jo mange rare folk da, så man vet jo aldri.... Det burde kanskje være litt strengere dette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burde nok vært litt mer spørsmål rundt dette, jeg har tenkt på det selv! Man bør i allefall sjekke chip på hunden, i disse dager så har jo de fleste hunder mikrochip, også de som blir avlivet pga alderdom!

Ja, det mener jeg også.

For i fjorsommer ble hunden min avlivet uten at jeg fikk vite noe om det før leenge etter den var avlivet.

Grunnen var at han var "agressiv".

Men han var ikke agressiv i det heletatt! Hadde han vært det så hadde ikke jeg få hatt han på ett internat med rundt 40 andre elever <_<

Det var opprdetter som tok med hunden min til dyrlegen å fikk han avlivet. [Long Storry btw]

Det vil jo si at jeg kan stjele med meg noens hund å ta den med til dyrlegen å få den avlivet uten noe problem. Bare dikt opp en dårlig historie om bikkja sin fortid! :icon_confused:

Edit: dobbelpost

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi det var en litt skummel tanke ja... Ser for meg onde naboer og lignende. (Gudskjelov at jeg ikke har noen av dem da..)

Men det koster jo iallefall penger da, så håper det er ganske trygt.

Ville sikkert blitt mediasak om noen avlivet en annens hund uten lov, og det har vel ikke vært noen sånne saker heldigvis ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hæ?? under kat.en???

OT: Vår hund ble avlivet på vet høgskolen og da ble min far spurt om leg. Vet ikke om det hdde noe å gjøre med at han var registrert som politihund, eller hva det var jeg. Kan vetrinær sjekke sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hæ?? under kat.en???

OT: Vår hund ble avlivet på vet høgskolen og da ble min far spurt om leg. Vet ikke om det hdde noe å gjøre med at han var registrert som politihund, eller hva det var jeg. Kan vetrinær sjekke sånt?

Kat.en = kategori :icon_confused:

sånn burde det være hos alle vetrinærer ! <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det mener jeg også.

For i fjorsommer ble hunden min avlivet uten at jeg fikk vite noe om det før leenge etter den var avlivet.

Grunnen var at han var "agressiv".

Men han var ikke agressiv i det heletatt! Hadde han vært det så hadde ikke jeg få hatt han på ett internat med rundt 40 andre elever <_<

Det var opprdetter som tok med hunden min til dyrlegen å fikk han avlivet. [Long Storry btw]

Og det er flere sider av saken. Noe som ikke burde tas opp på et forum forresten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er flere sider av saken. Noe som ikke burde tas opp på et forum forresten.

Det er nå som så.

Men hovedsaken er den at kan man egentlig ta med noens hund til dyrlegen å få den avlivet uten noe problem. Bare dikt opp en dårlig historie om bikkja sin fortid??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare avlivet hos veternærer jeg har vært mer eller mindre fast inventar hos med hunden, men aldri blitt spurt om leg. eller noe som helst. På hun ene sjekka de chipen siden jeg fikk foretatt hjerteundersøkelse og PL samtidig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du ikke de fleste syns det er vanskrlig nok å avlive kompisen sin, om man ikke skal bli mistenkeliggjort i tillegg?

Tja... Jeg ville ihvertfall satt pris på om veterinæren/veterinærkontoret forsikret seg om at jeg var rettmessig eier av en hund jeg kom med for avliving... Men så har jeg aldri hatt annet enn ren samvittighet i slike situasjoner heller. Jeg synes det er langt mer betenkelig OG beklagelig at veterinærer kan gjemme seg bak "taushetsplikten" å nekte å fortelle rettmessig eier om (ev hvorfor) en hund er avlivet hos dem... Det er bare noen dager siden jeg hørte om et tilfelle om en hund oppdrettet av en god bekjent som var blitt avlivet (oppdretter eide hunden, forvert/deleier avlivet uten å informere) - og oppdretter får ikke engang vite om hunden var syk (arvelige lidelser, kan være interessant å ha rede på), eller hadde temperamentsproblemer (noe som også er greit å vite når man driver med hundeavl over flere generasjoner...).

My 5 cents worth.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi avlivde Atheo, så spurte ikke vet om leg, men jeg kjenner han. Det er han vi har gått til med Atheo fra han var valp. Det er ikke så store forhold her jeg bor så.

Men jeg synes nok kanskje at en vet bør forsikre seg om det er eier eller ikke som avliver hunden ja..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde noen avlivet min hund uten mitt samtykke tror jeg faktisk jeg ville utført grusomme handlinger mot både veterinær og den som hadde med seg hunden dit.

Tror du ikke det var fristende eller???

Derfor jeg ikke gjorde det var fordi jeg ville opptre profesjonellt å ikke synke så lavt som oppdretter. Men jeg har vært undrende lenge i ettertid på om at hunden min er avlivet eller ikke. For han skulle egentlig omplasseres til en mann som dreiv med aktiv jakt. Men det var helt til hunden min liksom kom i fullt firsprang for å angripe oppdretter mens hun hadde han de siste ukene før avlivingen :icon_confused:

Hunden min kom alltid i fullt firsprang mot folk om han var løs, men det var for å hilse! Han var bare 16 mnd gamel da dette skjedde.

Men nå vil jeg ha fakta på bordet og jeg vil vit om han virkelig lever eller ikke. Syns det er merkelig at en dyrlege har avlivet han også på dårlig grunnlag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi avlivde Atheo, så spurte ikke vet om leg, men jeg kjenner han. Det er han vi har gått til med Atheo fra han var valp. Det er ikke så store forhold her jeg bor så.

Men jeg synes nok kanskje at en vet bør forsikre seg om det er eier eller ikke som avliver hunden ja..

Det mener jeg også. I dag skal jeg forhøre meg litt rundt om kring om dette om det virkelig er så enkelt å få avlivet en hund, eller om det er en mer komplisert avgjørese.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du ikke de fleste syns det er vanskrlig nok å avlive kompisen sin, om man ikke skal bli mistenkeliggjort i tillegg?

Jeg er veldig enig i det du sier der - samtidig som det faktisk foretas urettmessige avlivninger.

Jeg vet om to bernere som ble avlivet ene og alene fordi kona ville gå fra mannen, mannen ble sur og skulle straffe henne der det ville gjøre mest vondt. Det hjelper ikke å spørre om eierskap og råderett over hundene da, men hvorfor avliver veterinærer hunder som ikke er syke eller har atferdsproblem? Har veterinærer et regelverk å følge i forhold til unødvendige avlivninger, eller har kunden alltid rett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig i det du sier der - samtidig som det faktisk foretas urettmessige avlivninger.

Jeg vet om to bernere som ble avlivet ene og alene fordi kona ville gå fra mannen, mannen ble sur og skulle straffe henne der det ville gjøre mest vondt. Det hjelper ikke å spørre om eierskap og råderett over hundene da, men hvorfor avliver veterinærer hunder som ikke er syke eller har atferdsproblem? Har veterinærer et regelverk å følge i forhold til unødvendige avlivninger, eller har kunden alltid rett?

Akkurat det skal jeg prøve å finne ut av i dag! Jeg ska snakke med flere vetrinærer og høre hva de sier om saken.

Det kan bare ikke være så simpelt å få avlivet en hund :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at det er så tøft når man skal reise å avlive en av hundene sine at det å bli utsatt for nærmest et kryssforhør om eier (mine hunder har alltid en deleier også), og "rettferdiggjøre" hvorfor man vil avlive hunden, etc fort kan bli ennå mer ubehagelig.

Nå er det sånn at vi mennesker regjerer over hundenes liv og død. Og det kan finnes mange årsaker til at det ikke er den registrerte eieren som reiser med hunden for å avlive den. Endel hunder blir også omplassert uten eierskifteskjemaer, NKKs eller Dyreidentitets registre er på ingen måte noen sikker kilde til hvem som faktisk moralsk og psykisk er den rette for å ta slike avgjørelser, etc.

Hvis dette er et økende problem at folk reiser rundt og avliver dyrene til hverandre vil dette sikkert innskjerpes fra veterinærenes side. Dette vil da bare gjøre at idioter av folk finner egne mer eller mindre vellykkede avlivingsforsøk på dyrene. Slett ikke en situasjon man ønsker seg det heller.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ringte min vet for å få Atheo avlivd, så sa jeg hva som hadde skjedd, og det var greit. Fikk time samme dag.

Og når vi kom dit med gutten, så stilte han oss (meg og x'n) spørsmål: "Har dere tenkt igjennom dette? Har dere vurdert omplassering som en mulighet?" Når vi sa at vi hadde tenkt igjennom dette, så var det greit. Og han var enig med oss, for gutten min hadde blitt ustabil.... :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...