Gå til innhold
Hundesonen.no

Avliving av hund.


Olsenbanden

Recommended Posts

Skrevet

Men da til sakens kjerne - hadde det da vært bedre om det var vanskeligere for oppdretteren å avlive hunden på en forsvarlig måte?

Hvis du nå sto som registrert eier på hunden, oppdr. har tatt over den for at du var syk - for å omplassere den. Bare HER ville en seriøs oppdretter sørget for å få med eierskiftepapirer... Men ok - ikke gjort, tydeligvis.

Hunden viser seg da så sint/farlig (dårlig - hvasomhelst) at den har det bedre som død.

Oppdr. ønsker neppe at den skal komme tilbake til personen som ikke hadde tid/ork til å ta seg av den til å begynne med, heller ikke ompassere en potensielt farlig hund.

Oppdr. skal da altså heller ikke få avlive den, men iflg. noen her skal den leveres til politiet, som skal bruke tid og resursjer til å sette den på kennel og så får kennelen avlive den?? (Som igjen man aldri, aldri, ALDRI ville fått politi eller Falk/Viking til å gjøre, forresten.)

Eller - enkleste og billigste måte - fikse avlivingen selv. Og vi ser jo her inne stadig vekk hva folk synes om "hjemmesnekra" avlivinger...

Selvsagt også ta den med til en annen proff. som kan uttale seg om temperamentet - for det må selvsagt også bevitnes av en uhildet person (ikke sikkert hunden er livsfarlig mot vet'en, ikke sant)?

Kjære vene - for en verden noen ønsker oss...

Susanne

  • Svar 154
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Og definisjonen på "rettmessig" eierskap er? Man kan jo utmerket godt forsikre en hund for langt mer enn 2000 kroner uten at man f eks er registrert hos NKK som eier...

Ero ble forsikret på meg dagen før jeg sendte omreg papirer til NKK... Ergo, når han ble forsikret var det ingen andre enn jeg, oppdretter og tidligere eier som visste at Ero skulle bli min. Papirene var jo riktig nok skrevet og signert, men ikke sendt inn.

Ingen spørsmål om det.

Jeg fikk forøvrig regningen på omreg i posten samme dag som vi valgte å la Ero få slippe. Så i bunn og grunn, siden jeg ikke hadde fått nye papirer (som man jo ikke får før man betaler regningen), så avlivet jeg en annen dames hund. (selv om papirene som sagt var skrevet og signert).

Nå kjenner jeg veterinæren her godt. Og vi snakket ut om problemet osv. Og jeg hadde uansett ikke vært ute etter å lure noen.

Men, ang forsikring igjen... For at man skal få dekket en dritt på forsikringen må man avlive hunden av dyrevernsmessige årsaker. Jeg vil vel ikke tro at en veterniær kan avlive en "tilsynelatende" frisk hund, uten å ha papirer fra tidligere behandlinger av hunder, for å kunne skrive ut en attest som vil gi en forsikringstaker penger tilbake på livsforsikring?

Det holder ikke at hunden har atferdsproblemer for å få dekket noe sånn. (Det fikk vi beskjed om nå).

Så skal man ha igjen penger på en hund på forsikring så tror jeg bikkja må være TYDELIG syk (påkjørt eller annet??). Og finnes det ikke karantene tid på forsikringer også?

Slik at du ikke kan kjøre på en hund, så ringe forsikringsselskapet og forsikre hunden, for så å reise til veterinæren med den og få igjen 10.000 kr.

Mye tanker om dette med forsirking osv nå... Men det er vel mest sannsynlig ikke DET som er evnt trekkplaster ved å avlie en annen manns hund heller...

Skrevet

Men da til sakens kjerne - hadde det da vært bedre om det var vanskeligere for oppdretteren å avlive hunden på en forsvarlig måte?

Hvis du nå sto som registrert eier på hunden, oppdr. har tatt over den for at du var syk - for å omplassere den. Bare HER ville en seriøs oppdretter sørget for å få med eierskiftepapirer... Men ok - ikke gjort, tydeligvis.

-Oppdretter har fortsatt IKKE tatt over noe hund for meg.

Hunden viser seg da så sint/farlig (dårlig - hvasomhelst) at den har det bedre som død.

Oppdr. ønsker neppe at den skal komme tilbake til personen som ikke hadde tid/ork til å ta seg av den til å begynne med, heller ikke ompassere en potensielt farlig hund.

-hva mener du med det? ork f,eksempel? Hvor har du det fra?

Oppdr. skal da altså heller ikke få avlive den, men iflg. noen her skal den leveres til politiet, som skal bruke tid og resursjer til å sette den på kennel og så får kennelen avlive den?? (Som igjen man aldri, aldri, ALDRI ville fått politi eller Falk/Viking til å gjøre, forresten.)

Eller - enkleste og billigste måte - fikse avlivingen selv. Og vi ser jo her inne stadig vekk hva folk synes om "hjemmesnekra" avlivinger...

Selvsagt også ta den med til en annen proff. som kan uttale seg om temperamentet - for det må selvsagt også bevitnes av en uhildet person (ikke sikkert hunden er livsfarlig mot vet'en, ikke sant)?

-Jeg betalte 1500,-kr for adferdsterapaut til hunden min før oppdr. kom å stjal hunden.

Hunden var ikke agressiv. Men han var en stresset unghund. IKKE agressiv. Så der har jeg mitt på det tørre.

Skrevet

Har opplevd det samme med hest. Hesten var satt bort på helfor og når eier kom på besøk var hesten allerede død... Den var ikke syk men gammel. Eier sier hun selv ville skjønt at det var det lureste om hun hadde blitt ringt men hun ville så gjerne sagt hade til hesten hun hadde hatt i mange år... fy skummelt at det går ann

Skrevet
Hunden viser seg da så sint/farlig (dårlig - hvasomhelst) at den har det bedre som død.

Oppdr. ønsker neppe at den skal komme tilbake til personen som ikke hadde tid/ork til å ta seg av den til å begynne med, heller ikke ompassere en potensielt farlig hund.

-hva mener du med det? ork f,eksempel? Hvor har du det fra?

-Jeg betalte 1500,-kr for adferdsterapaut til hunden min før oppdr. kom å stjal hunden.

Hunden var ikke agressiv. Men han var en stresset unghund. IKKE agressiv. Så der har jeg mitt på det tørre.

Egentlig burde jeg sitte på hendene mine, men det gjør jeg altså ikke.

Du hadde ikke ork/tid whatever til å ta deg av den hunden skikkelig. Han fikk langt ifra så mye mosjon og hjernetrim som en ung engelsk setter hann trenger. Hadde han fått det ville han mest sannsynlig vært en mye mer harmonisk og rolig hund.

Når en stresset unghund biter/snapper/glefser to ganger er den i mine øyne aggressiv, eller i det mindre fryktaggresiv, og da har den det bedre død. Beklager, men slik er det bare. Hunder som biter har ikke livets rett - og de har det heller ikke bra med seg selv.

Skrevet
Olsenfrøken - spørsmålet til Susanne var at hadde det vært bedre om oppdretter avlivet bikkja selv enn å få vet til å gjøre det.

Hadde det vært grunn til avliving hadde jeg ment det beste var at vet gjorde det. Men når

ikke oppdr. hadde noe grunn til å avlive hunden i utgangspunktet.

Skrevet
Egentlig burde jeg sitte på hendene mine, men det gjør jeg altså ikke.

Du hadde ikke ork/tid whatever til å ta deg av den hunden skikkelig. Han fikk langt ifra så mye mosjon og hjernetrim som en ung engelsk setter hann trenger. Hadde han fått det ville han mest sannsynlig vært en mye mer harmonisk og rolig hund.

Når en stresset unghund biter/snapper/glefser to ganger er den i mine øyne aggressiv, eller i det mindre fryktaggresiv, og da har den det bedre død. Beklager, men slik er det bare. Hunder som biter har ikke livets rett - og de har det heller ikke bra med seg selv.

Nå syns jeg du er urimelig egentlig. Har du bedre peiling enn en adferdsterapaut for hund?

Og det var en utdannet lærer innen hund som sa til meg å beroliget meg at han var ikke agressiv av den grunn du beskriver her.

Men du har selvfølgelig lov til å ha egne oppfattninger, men du trenger ikke å uttale deg som om at du va eier av hunden selv. Du sitter faktisk på for lite info til å si det du sa nå.

Skrevet
Hadde det vært grunn til avliving hadde jeg ment det beste var at vet gjorde det. Men når

ikke oppdr. hadde noe grunn til å avlive hunden i utgangspunktet.

Det er faktisk ikke et tema egentlig at det var din hund som ble avlivet - men hvorvidt vet skulle kunne avlive hunder uten eiers samtykke.

Skrevet
Nå syns jeg du er urimelig egentlig. Har du bedre peiling enn en adferdsterapaut for hund?

Og det var en utdannet lærer innen hund som sa til meg å beroliget meg at han var ikke agressiv av den grunn du beskriver her.

Men du har selvfølgelig lov til å ha egne oppfattninger, men du trenger ikke å uttale deg som om at du va eier av hunden selv. Du sitter faktisk på for lite info til å si det du sa nå.

Nei, jeg vet ikke noe som helst bedre enn adferdsterapauten. selvfølgelig ikke. :whistle: Men jeg er uenig i at han ikke var fryktaggresiv. Ask er også fryktaggresiv, og jeg trur det var den samme utdannede læreren innen hund som ga han den "diagnosen" også, men hadde han bitt ville jeg avlivd og hadde han vært konstant stresset pga av at jeg som eier ikke strakk til - da ville jeg omplassert. Jeg vet helt sikkert ikke nok om saken, men ut fra det jeg vet, så og opplevde har jeg rett til å trekke egne konklusjoner ;)

Skrevet
Nei, jeg vet ikke noe som helst bedre enn adferdsterapauten. selvfølgelig ikke. :whistle: Men jeg er uenig i at han ikke var fryktaggresiv. Ask er også fryktaggresiv, og jeg trur det var den samme utdannede læreren innen hund som ga han den "diagnosen" også, men hadde han bitt ville jeg avlivd og hadde han vært konstant stresset pga av at jeg som eier ikke strakk til - da ville jeg omplassert. Jeg vet helt sikkert ikke nok om saken, men ut fra det jeg vet, så og opplevde har jeg rett til å trekke egne konklusjoner ;)

Men kjære deg. Om hunden min hadde "fryktangst" så må du avlive Ask også da. Han har ikke livets rett og han har det heller ikke godt med seg selv.

Det er jo det du sier. Hunden min hadde isåfall like mye rett til å leve som din hund! ;)

Skrevet
Men kjære deg. Om hunden min hadde "fryktangst" så må du avlive Ask også da. Han har ikke livets rett og han har det heller ikke godt med seg selv.

Det er jo det du sier. Hunden min hadde isåfall like mye rett til å leve som din hund! :whistle:

Jeg tenkte du ville komme med det motargumentet. Forskjellen på Ask og Doffen er at Ask sitt problem kan jeg kontrollere - det er ikke vanskeligere enn å holde han unna andre hannhunder, hvilket jeg gjør. Og Ask har ikke bitt noen, ikke trur jeg han vil gjøre det heller - det er ikke mennesker han sliter med. Den dagen Ask biter går turen selvfølgelig til dyrlegen. Jeg håper hunden min slipper å ha det så ille med seg selv at han tyr til siste utvei. Det er min jobb å hindre at han noensinne trenger å gå så langt. ;) Håper du ser den forskjellen? Men nå ble dette veldig off topic.

Jeg er forøvrig enig med de som mener at det ikke er dyrlegens ansvar å finne ut om eier har gitt fullmakt til avliving.

Skrevet
Jeg tenkte du ville komme med det motargumentet. Forskjellen på Ask og Doffen er at Ask sitt problem kan jeg kontrollere - det er ikke vanskeligere enn å holde han unna andre hannhunder, hvilket jeg gjør. Og Ask har ikke bitt noen, ikke trur jeg han vil gjøre det heller - det er ikke mennesker han sliter med. Den dagen Ask biter går turen selvfølgelig til dyrlegen. Jeg håper hunden min slipper å ha det så ille med seg selv at han tyr til siste utvei. Det er min jobb å hindre at han noensinne trenger å gå så langt. :whistle: Håper du ser den forskjellen? Men nå ble dette veldig off topic.

Jeg er forøvrig enig med de som mener at det ikke er dyrlegens ansvar å finne ut om eier har gitt fullmakt til avliving.

Doffen fortjente en sjanse. Og han hadde klart seg helt fint.

Alt ser så mye finere ut på papriret vettu ;) Punktum.

Skrevet
Hadde det vært grunn til avliving hadde jeg ment det beste var at vet gjorde det. Men når

ikke oppdr. hadde noe grunn til å avlive hunden i utgangspunktet.

Unnskyld meg, men sendte ikke du melding til oppdretter og sa at hvis hun ikke tok hunden din tilbake, så kom du til å ta han med til veterinæren for avlivning?

Og hvorfor ville oppdretter egentlig avlive hunden din, mener du? Hva skulle hun tjene på det?

Skrevet
Unnskyld meg, men sendte ikke du melding til oppdretter og sa at hvis hun ikke tok hunden din tilbake, så kom du til å ta han med til veterinæren for avlivning?

Og hvorfor ville oppdretter egentlig avlive hunden din, mener du? Hva skulle hun tjene på det?

Du vet heller ikke noe om denne saken bortsett fra hva Labbis har fortalt antar jeg? :whistle:

Skrevet

Er det andre som også synes at debatten er langt mer interessant når man klarer å holde den på et prinsipielt nivå i stedet for å diskutere enkeltskjebner?

Skrevet
Er det andre som også synes at debatten er langt mer interessant når man klarer å holde den på et prinsipielt nivå i stedet for å diskutere enkeltskjebner?

Vet ikke... På en måte så er det jo ikke tvil om hva som er grunnlaget for denne debatten... Kjekt å høre hva og hvorfor i det temaet som nlir diskutert også :whistle:

spesielt siden de fleste har uttalt seg på generelt basis tidligere i tråden ;)

Skrevet
Er det andre som også synes at debatten er langt mer interessant når man klarer å holde den på et prinsipielt nivå i stedet for å diskutere enkeltskjebner?

Både nei og ja. Diskusjonen handler vel litt om hvor stort problemet er på generelt plan. Hvor vanlig er det f.eks at oppdrettere bryter seg inn hos valpekjøpere for å hente hunder som valpekjøper har truet med å avlive om oppdretter ikke tar den igjen? Ikke så vanlig, vil jeg tro.

Noe av argumentasjonen for å ikke ha legitimasjonsplikt hos veterinær går jo på det at det er svært uvanlig at folk avliver andres hunder hos veterinærer uten tillatelse. Da blir vel historien bak de gangene det skjer av interesse for diskusjonen? Men å bare diskutere Olsensfrøknas hund og skjebne, det er ikke så interessant, nei..

Skrevet
Du vet heller ikke noe om denne saken bortsett fra hva Labbis har fortalt antar jeg? :wub:

Har aldri sagt at jeg kjenner hele historien, men akkurat dette leste jeg i en diskusjon mellom deg og oppdretter (hvilket burde være en "godkjent" kilde?). At du innrømmet å ha sendt en melding hvor du skrev at du selv ville få hunden avlivet om hun ikke tok han tilbake, er ganske relevant synes jeg. Allikevel har du ikke nevnt noe om det her?

At du ikke svarte på spørsmålet sier vel også sitt.

Skrevet
Tja, det virker som at du fremdeles vil ha oppmerksomhet rundt den siden du drar den opp igjen. Det er jo faktisk ingen som har brydd seg med den siden tidlig i morges.

Beklager så mye. Var bare at jeg har vært i Kristiansund i dag å la ikke merke til klokkeslettet i farta her. :wub:

Skrevet
Er det andre som også synes at debatten er langt mer interessant når man klarer å holde den på et prinsipielt nivå i stedet for å diskutere enkeltskjebner?

Nei, dette er mye artigere. :wub:

Skrevet
Er det andre som også synes at debatten er langt mer interessant når man klarer å holde den på et prinsipielt nivå i stedet for å diskutere enkeltskjebner?

Jeg synes ikke det. Hvis man skal bestemme seg for om dette er et problem eller ikke, er det jo interessant å vite hva som faktisk skjer de gangene hunder blir avlivet av andre enn den med daglig omsorg.

Skrevet

Jeg lurer litt på jeg, hva som får en til å tro at tyveri ikke er ulovlig? Olsenfrøkna visste ikke at det var ulovlig at noen stjal hunden hennes? Noe skurrer i mine øyne når jeg leser det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...