Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil ha rottis!


bijoranger

Recommended Posts

Jeg og min samboer har bestemt oss for å kjøpe en rottweilervalp til høsten. ;)

Dette har jeg fått mange reaksjoner på, og det er mange som fraråder oss dette, siden dette blir vår første hund.

Mye også pga at vi ønsker å kjøpe en hanne.

Vi har fått mange "gode" råd når det gjelder kjøp av hund, men nå er jeg ute etter råd fra folk med erfaring.

Jeg har lenge hatt lyst på rottweiler, og dette er vel den rasen vi synest er den flotteste.

Ser ikke noe poeng i å kjøpe en annen rase, bare fordi rottweileren er "vanskelig". Hva er vitsen med å ha en hund i 10-15 år som jeg egentlig ikke vil ha, for så å kjøpe meg rottweiler etterpå?

Min samboer er oppvokst med hunder i familien. Og vi har også hatt hunder i min familie, så vi er ikke helt grønne...

Så det jeg lurer på er om noen har erfaring med rottweiler til førstegangs hundeeiere?

Er den så stri som de skal ha det til? Jeg skjønner jo at dette er veldig individuelt også..

Har lest en del, men ønsker å høre litt fra andre hundeeiere.

Hva er din erfaring?

Setter pris på gode råd og meninger.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv en rottweiler som førstegangshund ;)

Hun er nå snart 10 mnd og syns det får helt fint.

Vil si at det er viktig å legge et godt grunnlag når den er liten, så vil dere få en velfungerende hund. Selv gikk jeg på valpekurs og fikk en del tips og vink der.

men personlig syns jeg det følger litt mer ansvar med å ha en hund mange stempler som farlig. nettopp fordi flere er redde den enn en liten hund. Så jeg har terpet mye på å gå fint i bånd og passere mennesker og hunder fint.

Ellers er min oppfatning av rottweilere at de er veldig lærevillige og liker å bli "brukt"

Så det eneste jeg vil si er lykke til, og bli en av de rottweiler eierene som motbeviser folks fordommer :)

Kom på:

Sjekk nøye linjer på hunden og helsa ikke bare på foreldre men foreldre kull og slekt videre, er mye rar avl ute og går på rottweilere for tiden. ( dvs ikke gjør som meg, jeg har en ureg rottweiler valp :blush: misforstå meg rett ville aldri ha byttet henne, men skulle jeg kjøpt på ny hadde valget blitt anderledes. Jeg vet jo ikke hva jeg har fått satt sånn helt på spissen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går fint å ha Rottweiler som førstegangshund, så lenge du er godt forberedt! Det anbefales å kjøpe tispe som førstegangshund.

Jeg har min første Rottweiler, og det var mange år siden min forrige hund så jeg gjorde en del forarbeid før jeg skaffet meg valp. Jeg leste en del hundebøker som jeg fikk anbefalt av folk, jeg snakket med ulike oppdrettere, sørget for at jeg fikk gode, friske linjer på hunden min. Reis gjerne på utstilling og snakk med Rottweiler-eiere der - de kan kanskje hjelpe deg.

Valpen bør minimum komme fra et kull som er godkjent av rottweilerklubben!

Har man Rottweiler så er det et ekstra ansvar, som Embla sier. Mange er redde for rasen! Lydigheten er derfor superviktig! Jeg gikk valpekurs og grunnkurs med min, og trener aktivt med henne så og si hver dag og har nå fått en lydig hund (hun er nå snart 2 år). Dette vil jeg fortsette med så langt det lar seg gjøre. Husk at Rottweileren er en BRUKSHUND først og fremst og dernest en god familiehund HVIS den blir brukt. Dette kan være alt mulig fra lydighet, spor, rundering, redningshund, trekk, kløv - ja det finnes til og med rottiser som driver med agility. Rottweileren elsker å arbeide - det bør du unne den og du vil ha det gøy med hunden din :-)

Dersom du ikke vil bruke hunden til annet enn vanlige turer så bør du ikke skaffe deg Rottweiler.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal snart hente en staffe hanne i Sverige...har fått noen kommentarer på det vi også...både på valg av rase og kjønn...rasen har jeg likt i maaaange år, så at det ble staff en gang var det aldri tvil om..grunnen til at vi vil ha hanne er at vi kun har hatt hanhunder i familien tidligere, og jeg har null erfaring med tisper...

Har ikke erfaring med rottis selv, men er man forberedt tror jeg da det skulle gå fint! det gjelder vel forsåvidt de fleste raser...

Lykke til!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen er at jeg har erfart at tisper kan være ganske nebbete og lunefulle rundt løpetid.

Ja, det er snakk om en liten periode, men likevel..

Jeg har en bror som hadde en tispe, og denne vær helt forferdelig rundt løpetid. Det var mye problemer etterpå med innbilt svangerskap og div. Spiste opp en sofa og lagde seg bol.. Ikke noe koselig.

Dette er selvfølgelig veldig forskjellig fra hund til hund dette og, det skjønner jeg jo, men det er litt av grunnen til at jeg vil ha en hanne.

Ja, det er viktig å forberede seg uansett.

Jeg har handlet inn bøker, surfer rottis på nettet, snakker med andre hundeeiere osv osv.. :-)

Vi har tenkt på dette over lengre tid, men har funnet ut at den beste tiden for oss å skaffe oss hund, er til høsten. Da har vi enda litt tid til å tenke og forberede oss, og ikke minst er vi ferdige med ferieturer og alt annet som hører sommeren med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen er at jeg har erfart at tisper kan være ganske nebbete og lunefulle rundt løpetid.

Ja, det er snakk om en liten periode, men likevel..

Jeg har en bror som hadde en tispe, og denne vær helt forferdelig rundt løpetid. Det var mye problemer etterpå med innbilt svangerskap og div. Spiste opp en sofa og lagde seg bol.. Ikke noe koselig.

Dette er selvfølgelig veldig forskjellig fra hund til hund dette og, det skjønner jeg jo, men det er litt av grunnen til at jeg vil ha en hanne.

Nå har ikke jeg erfaring med å ha hannhund, da jeg har tispe selv, men mange sier at rottis hannhunder kan være utrolig vanskelige som unghunder i forhold til tispene. De jeg kjenner som har hannhund mener dette ikke stemmer (meeen kanskje vet de ikke bedre, hehe). Det sies altså at tispene er lettere å oppdra enn hannhundene. Forøvrig er min tispe ikke nebbete og lunefull rundt løpetiden, men hun blir slappere og mindre leken enn det hun vanligvis er. Vi har hatt litt problemer med innbilt svangerskap, ved forrige løpetid hadde hun melk i pattene og gravde i sengen sin for å legge seg til. Etter siste løpetid har vi ikke hatt så store problemer som gangen før (da en kastrert hannhund prøvde seg på henne). Hannhunder kan gjerne bli umulige å ha i hus når tisper i nabolaget har løpetid. De piper, skraper på døren, spiser ikke etc.

Så det er vel fordeler og ulemper med begge deler...

Selv er jeg veldig fornøyd med "jenta mi". Hun er langt ifra grinete og hormonell i alle fall, selv om noen sikkert kan være det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at tisper blir lunefulle og grinete rundt løpetid, eller at hannhunder blir ekstremt strie i puberteten vil jeg tro er VELDIG individ styrt. Så det er litt sjangsespill uansett kjønn ( selv om det ved tisper vil gjelde 2 ganger iåret) Men uansett hva dere velger så ønsker jeg dere lykke til :wub:

Jeg angrer iallefall ikke på rasevalget

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bror din skulle sterilisert tispa si da. Innbildt drektighet er hormonsbetinget og arvelig, så tisper med innbildt bør ikke gå videre i avl. Det burde ikke søsknene dems heller.

Har selv i hovedsak hatt tisper av ulike raser, aldri opplevd det som du skriver om rundt løpetiden jeg. Hverken grettenhet, markering inne eller slike ting. Men klart det kan forekomme, dersom det er brukt hunder i avlen som ikke burde vært brukt.

Som embla skriver er det individsavhengig, men det er en kjennsgjerning at hos de fleste raser er hanner gjerne tøffere enn tisper, både under oppvekst og ellers.

Velger du deg hannhundvalp så vær nøye på at linjene du velger fra ikke er kjent for hannhundagressjon, for det er ikke noe moro å ha en rottis på 50+ som vil kverke alle hanner den treffer. Så sosialisering og valg av linjer er ganske så viktig.

Mye bra linjer ute å går men mye ikke så bra også. Mye sjukdom og dritt. Det er jo en tråd her inne som omhandler en oppdretter som anbefaler at hunder fra ene kullet ikke skal gå videre i avl, så er det da en som vil avle på en hanne fra dette kullet fordi den er frisk. Men det hjelper lite når ingen andre er friske.

Så bruk hodet når du velger hund og oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ingen problem med Rottweiler som førstegangshund. Det det kommer ann på er hva man faktisk er villig til å sette seg inn i som eier.

Enten passer en hund til eiern, eller ikke. Det hjelper ikke nødvendigvis folk om de har eid en Golden Retriever før, når de så velger skaffe seg Rottis. Noen ganger vil jeg si snarere tvert imot. Er man vant til en "rund omgjengelig" hund, for så å plutselig få en som passer huset, så kan jo visse folk få sjokk. Er vakthunden første hund, tror man det skal være sånn :rolleyes:

Min første hund var en Rottweiler hanne. Jeg gikk på kurs fra starten av, og hadde aldri noen problemer med min. Puberteten var ikke spesielt vanskelig, ennå det var en meget stor hannhund. Rottweiler valper er rolige valper i forhold til mange andre raser, i tillegg er rasen treg i bevegelser og væremåte, og som oftest lett å lese. (Sikkert maange Rottiseiere som vil si at neiida, ikke treg bla bla bla, men jeg tenker da i forhold til andre bruksraser....) Selv Rottisvalpen på jobb som er av brukslinjer, og liten og lett i kroppen, blir som en sekk poteter i forhold til de andre hundene der :wub:

Jeg er enig i at om det er en rase man virkelig har lyst på, og som ikke er ekstrem i væremåte, eller har smalt bruksområde, (man kjøper seg ikke en Grønlandshund om man er glad i sofaen og bor midt i byen, bare fordi "de er såå pene" liksom), så skal man velge den rasen. Sosialisert bra, lydig, og nok aktivisert, så er Rottisen en super hund :-)

Negative sider er sykdom, visse linjer har vel mye ressursforsvar, og det faktum at en stor del av befolkningen, også hundeeiere, ikke liker hunden din.... Tro det eller ei, folk sier rett ut stygge ting, går lange omveier, eller brøler at DIN hund må være i bånd, selv om de har sin hund løs... Så det må man takle <_<

Ellers trenger vi flere seriøse Rottweiler eiere, som kan vise verden hvor flott rasen kan være :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Brukslinje - ja veldig viktig vil jeg si - og velg rett valp i kullet er veldig veldig viktig, har sett flere skrive Velg den 1. som kommer bort til deg, da får dere et spesielt bånd - (måtte flire mens jeg skrev det) det er vell noe av det dummeste jeg har hørt, og ser det stadig- pussig !

- ValpeTest = Veldig Viktig , dere må finne rett hund får dere, ikke ta den Strieste og ikke den Svakeste, sånn midt imellom antar jeg dere vil ha - og vurder Tispe - Lykke Til :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...