Gå til innhold
Hundesonen.no

Løs rottweiler drepte kanin


Sissi

Recommended Posts

Selvsagt er ikke dette greit, bare så det er sagt en gang for alle.

Problemet er at om man skal ha en null toleranse for slike uhell, så er vi helt avhengige av det scenarioet du skisserer. Da kan ikke hunder løpe løs, da kan de ikke få rom til å utfolde seg, da får vi mer og mer restriksjoner. Sånn må det bli om hunder skal være plettfrie. Noen uhell av den type du beskriver må være akseptabelt, og det er naturlig at de skjer. Vi skal ikke mene at det er greit, men vi må akseptere at det er sånn alikevel. Det er den eneste måten våre hunder kan få litt frihet på.

Det går an (som oppvakt hundeier) å føle empati ovenfor denne jenta, uten å legge seg flat av den grunn.

En del av problemet er også at avisene blåser opp dette og skaper enda mer hysteri. Det er en ond sirkel dette, jeg synes det sier litt at det har gått så langt at denne pappaen vurderer anmeldelse. (Det siste tipper jeg har mest med rase å gjøre. Det er kjipt å bli født black & tan.) Dette overdrevne hysteriet gagner ikke vår hundesak, tvert imot. Vi som hundeeiere må være forsiktige slik at vi ikke underbygger dette hysteriet tror jeg.

Når småting blir slått opp i media så gis det bekreftelse for hundenes dårlige rykte, det er slik holdninger skapes. Hundene våre må få litt slack de også, vi kan ikke forvente at de aldri oppfører seg som de dyra de er. Vi forventer glatt at de skal levere alle de positive sidene, men hyler opp når de viser en liten tendens til de negative. Det er urettferdig.

Det er ikke krise at en hund en sjelden gang dreper en kanin ut av en unges hender, men det kan fort bli et problem om vi hauser det opp til å bli mer enn det egentlig er; et uhell. Svært beklagelig selvsagt, men et uhell none the less.

Litt gå på shit happens-kvota. Ellers er vi screwed.

Og akkurat DET var det jeg forsøkte i si, men jeg har ikke alltid ordene i min makt. Så takk til deg Mari! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar
Er da ikke noe som er mer naturlig i verden, for en hund, enn å drepe en kanin...Hvorfor blåse det opp? Neste oppslag i avisen blir vel "Katt drepte mus", eller noe sånt :rolleyes:

Slik som ting blir blåst opp så hadde det ikke sjokert meg nei :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en gutt på 10 og en på 6 år. En rottweiller trenger ikke hoppe for å ta noe ut av armene på dem,så store er de ikke.Skal nok ikke se bort fra at barna har overdrevet dette en smule,siden de ble skremt. Jeg personlig hadde ikke gått til noen andre en hundeeieren med dette. For å få erstattning for kaninen,og for at barna skulle fått møtt hunden,slik at de fikk se at den ikke er farlig.Dette er noe som ikke skulle skjedd,men det er heller ikke noe som trenger å bli hauset opp slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida - jeg kaller ingen "hjerteløse idioter", og mener det ikke heller... Men at det finnes værre episoder hos forskjellige hundeeiere tviler jeg ikke på et øyeblikk. SELV om det gjør at enkelte må se an situasjonen foran seg og "forklare den best mulig" for seg selv.

(og ja - jeg sier at det er "agurknytt" - dvs. et "ikkestoff" for avisene...)

Mari - SELVSAGT skal vi ha en nulltoleranse på at hunder hopper opp på små barn og river kosedyrene dere utav armene deres for å drepe dem! Hvilken verden lever vi egentlig i?

At ulykker skjer har også jeg sagt tidligere - men å akseptere det til å bare rykke på skuldrene og si "shit happens" uten noen form for konsekvens for verken eier eller hund er vel en milevid forskjell, eller??

Susanne

..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari - SELVSAGT skal vi ha en nulltoleranse på at hunder hopper opp på små barn og river kosedyrene dere utav armene deres for å drepe dem!

Om vi ikke skal kunne akseptere noen uhell som dette så er vi helt avhengig av det du skisserer som skrekkscenario lengre opp i tråden; flere reguleringer, helårsbåndtvang, restriksjoner, restriksjoner, restriksjoner.

Det er den eneste måten å ha en nulltoleranse på. Til og med da vil det feile. Noen uhell må vi rett og slett akseptere.

En nulltoleranse lar seg ikke forene med et realistisk hundehold

At ulykker skjer har også jeg sagt tidligere - men å akseptere det til å bare rykke på skuldrene og si "shit happens" uten noen form for konsekvens for verken eier eller hund er vel en milevid forskjell, eller??

Hva mener du konsekvensen bør være for hunden her egentlig?

Eieren bør kjøpe en ny kanin til jenta og h*n bør klaske seg selv på lanken for at h*n lot noe slikt skje. Og så bør alle gå videre med livene sine én lærepenge rikere. Uten å gnage så mye mer over det enn som så.

Hvem ganger det egentlig å skulle gjøre hendelsen så mye større?

Det er en samfunnsinvestering å ha et konstruktivt og utbredt hundhold. Når vi henger oss opp i de følelsesladde enkelthistoriene så glemmer vi det store bildet, dette er årsaken til at vi ser et mer og mer hundefiendtlig samfunn. Det er vår jobb som engasjerte hundemennesker å sørge for å holde det store bildet i fokus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde JEG hatt en fasit for å unngå at enhver hun vil bite, klore eller skremme ethvert annet menneske ville jeg ha forklart dette for leeenge siden (og troligvis et annet sted enn akkurat HER).

Nulltoleranse, skrekkscenario, "in worst case" - javel og okey, da...

Bilulykker tar livet av små barn stadig vekk, branner, flyulykker og jordskjelv likeså. MEN forskjellen her er at når det "bare er en kanin" så slenger vi (hundefolk) så lett utav oss - jammen, DET er jo naturlig, shit happens, etc - masse negative og forringende kommentarer om den ulykken som har skjedd.

Hva om en skolebuss er i en bilulyyke og en haug skoleunger dør - skal vi være akkurat like likgyldige og si at "shit happens", eller "bilulykker er trist men dessverre skjer de jo uansett" - "ja, ja - sånt skjer!" ?

For det er jo akkurat like "naturlig" i dagens samfunn..?

Kanskje også at vi vil bagatelliserer tapet av denne kaninen - kontra å innrømme at det HUNDEN i dette dramaet faktisk oppførste seg som en skikkelig ekkel drittbikkje, som det kanskje ikke hadde vært noe tap om den sluttet å puste.. ?

Tja - vet ikke jeg, men endel her inne på disk.grupper har SÅÅÅÅÅ lett for å ta parti med hunden, uansett. Og jeg er sikkert like glad i hunder som alle andre her - men jeg synes ikke ALT må unnskyldes med "shit happens" fordet!

De (hundene) skal faktisk måtte innrette seg etter de sosiale reglene VI andre må leve etter også. Og hvis de ikke greier det av egen maskin - så MÅ faktisk eierne se til at de gjør det..

E'kke vanskeligere enn det, da...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en hund hadde drept en av mine kaniner hadde jeg blitt rimelig forbanna! Ikke på hunden, men på eieren som ikke hadde hatt hunden under kontrol. Men fra de fleste hunders synsvinkel er det jo naturlig å drepe kaniner, som jo er byttedyr. MEN det betyr jo ikke at det skal skje!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nulltoleranse, skrekkscenario, "in worst case" - javel og okey, da...

Øh? Den skjønte jeg ikke helt.

Bilulykker tar livet av små barn stadig vekk, branner, flyulykker og jordskjelv likeså. MEN forskjellen her er at når det "bare er en kanin" så slenger vi (hundefolk) så lett utav oss - jammen, DET er jo naturlig, shit happens, etc - masse negative og forringende kommentarer om den ulykken som har skjedd.

Jo, det er faktisk slik. De fleste av oss har forstått det at siden vi har utstrakt bilbruk her i landet så er det naturlig at vi vil oppleve ulykker. At unger kan og vil skade seg på lekestativene i barnehagen. At hus brenner ned. At noen eldre sklir i dusjen og brekker et bein. At noen dør etter å ha tatt medisiner de har fått av legen sin. At naturkatastrofer skjer og at mennesker dør. Alle synes det er kjipt, ingen synes det er greit, men alikevel har vi akseptert at det er sånn. Å skulle ha en nulltoleranse for slike tilfeller er jo helt håpløst. Vi klarer helt fint å se at uhell skjer uten å ta bort tragedien i de enkelte hendelsene.

Hva om en skolebuss er i en bilulyyke og en haug skoleunger dør - skal vi være akkurat like likgyldige og si at "shit happens", eller "bilulykker er trist men dessverre skjer de jo uansett" - "ja, ja - sånt skjer!" ?

For det er jo akkurat like "naturlig" i dagens samfunn..?

Dette er en kjempemerkelig argumentasjon. Det er en helt vanvittig stor forskjell mellom en hund som dreper en kanin og en sjåfør som kjører skolebussen inn i fjellveggen. Den er så gigantisk at det blir helt absurd å skulle sette de opp mot hverandre.

Kanskje også at vi vil bagatelliserer tapet av denne kaninen - kontra å innrømme at det HUNDEN i dette dramaet faktisk oppførste seg som en skikkelig ekkel drittbikkje, som det kanskje ikke hadde vært noe tap om den sluttet å puste.. ?

Kødder'u? Mener du at denne hunden bør avlives?

Å jage og drepe et bytte er en naturlig del av et hundedyrs atferd. Enten du liker det eller ei. Katter gjør det hele tiden og det er akseptert. Hunder gjør det en sjelden gang innimellom, og da skal det slås hardt ned på og den skal avlives? En slik tilnærming hjelper ikke vår hundesak. Heller tvert imot.

Tja - vet ikke jeg, men endel her inne på disk.grupper har SÅÅÅÅÅ lett for å ta parti med hunden, uansett. Og jeg er sikkert like glad i hunder som alle andre her - men jeg synes ikke ALT må unnskyldes med "shit happens" fordet!

Hvem i alle dager har sagt at ALT går under shit happens-kvota? Jeg har derimot sagt at vi må akseptere noen slike uhell.

Forøvrig, hunder trenger noen til å snakke for seg de også. Om ikke engasjerte hundeeiere skal gi dem den stemmen de så sårt trenger i dagens samfunn så vet ikke jeg hvem som skal gjøre det. Jeg mener at det går an å tale hundens sak og samtidig ha beina planta på jorda også jeg.

For å snu på flisa da. Jeg synes det er helt rart at vi har såpass stor toleranse for at uhell skjer i så mange andre settinger (vi kalkulerer jo risiko for alt mulig rart), og samtidig aksepterer vi så utrolig lite avvik av våre hunder. Vi skal skrike opp om hver eneste lille hendelse hvor hunder kan ha opptrådt overilt. Det er krisemaksimerende og ufattelig ubalansert. Resultatet er enda mer restriksjoner og hundehysteri, våre to verste fiender.

De (hundene) skal faktisk måtte innrette seg etter de sosiale reglene VI andre må leve etter også. Og hvis de ikke greier det av egen maskin - så MÅ faktisk eierne se til at de gjør det..

Har jeg noen som helt plass sagt noe annet?

Jeg blir litt forskrekket om du tror at jeg mener at hunder kan gjøre hva fanden de måtte ønske, at alt er greit, at de er unntatt alle regler, og at de kan styre som de vil. Ingen mener det, ikke engang de nyfrelste hundefjortisene mener det. Det er langt derfra og til å mene at uhell som dette ikke utgjør noen stor krise. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg trenger å skrive at jeg ikke synes det er greit at hunder spiser kaniner. Forskjellen mellom deg og meg er vel at jeg innser at vi må bare akseptere at det skjer innimellom. All nulltoleranse i verden forandrer ikke det.

E'kke vanskeligere enn det, da...

Hva er det du egentlig er uenig med meg i?

Enkelt forklart:

Vi, som i hundeentusiaster som deg og meg, ser alle de svært gode ringvirkningene som hundehold bringer med seg. Både på individbasis i form av økt generell velvære, bedret mental helse og bedret fysisk helse. Mindre depresjon, mindre stress, bedret allmenntilstand og bedre blodtrykk med tilhørende færre hjerteprolemer er alle kartlagte gevinster ved hundehold. Vi får også forebyggende faktorer som f.eks på barn både når det kommer til astma/allergi, forbedret utvikling av kommunikasjon på et ikke-verbalt nivå, og i utvikling av empati. Det er ingen tvil om at det er en samfunnsinvestering å ha et konstruktivt og utbredt hundhold.

Om vi ønsker at hunder skal være en del av denne verden, med alt det innebærer av heldige konsekvenser, så må vi også akseptere de få gangene hunder viser sider som vi ikke ønsker i like stor grad. De er tross alt rovdyr og de vil alle i varierende grad vise rovdyratferd. Det innebærer at de kan komme til å drepe noen kaniner i ny og ne. Det er fryktelig trist, men det er helt uunngålig.

Vi må tørre å ta det gode med det onde her. Det er vi helt avhengige av for å kunne lykkes med et hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje også at vi vil bagatelliserer tapet av denne kaninen - kontra å innrømme at det HUNDEN i dette dramaet faktisk oppførste seg som en skikkelig ekkel drittbikkje, som det kanskje ikke hadde vært noe tap om den sluttet å puste.. ?

Ehm.. Så du mener fordi denne hunden drepte en kanin bør den avlives? Når dette er naturlig adferd for hunder, å gå etter byttedyr syns jeg ikke det er ansvarlig å avlive hunden på den bakgrunnen.

Det betyr derimot ikke at jeg syns det er greit at sånt skjer.. men det er sånt som dessverre kan skje. Vedkommende hundeeier håper jeg har tatt ansvar og sørget for ny kanin til ungene samt lagt seg langflat.. Utrolig trist for ungene selvsagt men ingen avlivningsgrunn. Hundeeier har forhåpentligvis lært leksen sin og vil holde hunden under kontroll heretter. (Her kan det selvsagt argumenteres med at hunden burde være under kontroll i utgangspunktet, noe jeg også er enig i.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm.. Så du mener fordi denne hunden drepte en kanin bør den avlives? Når dette er naturlig adferd for hunder, å gå etter byttedyr syns jeg ikke det er ansvarlig å avlive hunden på den bakgrunnen.

Hunden er jo helt klart farlig når den gjør noe slik, for en XXXXXXX ville nok aaaaldri gjort noe slik. Her må vi da se at hunden ikke fulgte de normer og regler vi har. Vi må jo klart se vekk fra adrenalinkicket som hunden sikkert hadde fordi den var løs og at den så en hoppende tingest i veien som så ble løftet opp, at jaktinnstinktet ble trigget er jo helt unaturlig.

Ja, det var ironi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er jo helt klart farlig når den gjør noe slik, for en XXXXXXX ville nok aaaaldri gjort noe slik. Her må vi da se at hunden ikke fulgte de normer og regler vi har. Vi må jo klart se vekk fra adrenalinkicket som hunden sikkert hadde fordi den var løs og at den så en hoppende tingest i veien som så ble løftet opp, at jaktinnstinktet ble trigget er jo helt unaturlig.

Ja, det var ironi.

:D

:ahappy::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er jo helt klart farlig når den gjør noe slik, for en XXXXXXX ville nok aaaaldri gjort noe slik. Her må vi da se at hunden ikke fulgte de normer og regler vi har. Vi må jo klart se vekk fra adrenalinkicket som hunden sikkert hadde fordi den var løs og at den så en hoppende tingest i veien som så ble løftet opp, at jaktinnstinktet ble trigget er jo helt unaturlig.

Ja, det var ironi.

Hvis dette er noe du virkelig mener så burde du kanskje vurdere å ikke skaffe deg hund.

Eller kanskje skaffe en chihuahua som mest sannsynlig ikke har noe jaktinstinkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm..Når jeg var liten og søt og kaniner var på mote blandt barna i nabolaget, så kom nabolagets finske støver seg ut av hundegården og drepte hver eneste en han fikk tak i.. De sto alle i utebur og kjøteren var ivrig. Det var selvfølgelig trist, men det var liksom litt "naturlig" også. Verre var det når det gikk opp for meg at katta mi hadde tatt kaninen til naboungen for ca 5-6 år siden. Jenta gikk rundt og ringte på alle dører og etterlyste kaninen sin før hun fant rester av den i grøfta ved huset mitt. Da skjønte jeg brått hvorfor Lotte hadde så ekstremt mye blod på seg når hun kom inn*host*

Men avisstoff var det ikke... Hunder og katter er rovdyr, og kaniner er byttedyr. Trist men sant...

Jeg kan faktisk med hånda på hjertet si at Loke ALDRI ville drept en kanin, men jeg hadde IKKE latt et barn (eller noen)holdt en kanin i armene mine med 3 av de andre hundene jeg har/har hatt løse i nærheten. Lille terrier hadde gjort kort prosess på et blunk, det samme hadde Tellus og Lyra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg synes dette var helt grusomt! hadde en hund kommet bort å drept hvilket som helst av de dyrene jeg lufter i bånd(katt, kanin å hund) hadde det vært noe av det verste jeg hadde opplevd. jeg er kanskje over gjennomsnittet gla i dyrene mine.

men hadde en hund drept hunden min hadde jeg ville hatt den ansvarlige eier sikkelig irettesatt+++. jeg ser ikke hva som hadde vært så anderledels hadde det vært kaninen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og her syter (jakt)hundeiere over hunden som ble drept av ulv da den løp løs i skogen. Ja, det regner jeg med at folk her ville finne at det er helt greit å hyle og skrike opp om, men å reagere på at en hund snapper en kanin ut av armene på en liten jente og dreper den, ja det er greit?

Jada, det er kanskje agurknytt, og en teit overskrift, men:

Ja, ulykker skjer, men nei, jeg synes ikke at dette er greit. Hadde kaninen løpt løs, hadde det vært langt mindre å skrike om. Jeg har hatt kaniner og hunder i alle år, men har selv ikke hatt noen ulykker med mine egne hunder. Jeg har mistet tre kaniner til hund, to av dem var inngjerdet, én løp helt løs.

Jeg husker fortsatt da jeg for flerfoldige år siden kom hjem fra skolen som 10-åring og hørte forferdelige skrik fra hagen. Der fant jeg en engelsk setter med kaninen min i kjeften. Den sprellet og skrek av full hals. En kanin med dødsangst skriker høyt og skjærende. En av de verste lydene jeg kjenner til, den er virkelig fæl. Kaninen min var helt løs, og hunden som også løp løs fant det for godt å få seg et måltid. Ikke så rart kanskje, men ingen kjekk opplevelse for en liten jente, så jeg skjønner godt at en jente som får kjæledyret sitt snappet ut av hendene sine opplever det som traumatisk.

At hunden tar en en kanin er ikke akkurat noe å skrive om, men at den tar den ut av hendene på en jente er det jeg reagerer på. Gjort er gjort, spist er spist(bokstavlig talt), men her på eieren bare legge seg flat og sørge for at det ikke skjer igjen. Ingen grunn til å le det bort, selv om det kanskje kan oppleves som litt tragikomisk for noen.

jeg synes dette var helt grusomt! hadde en hund kommet bort å drept hvilket som helst av de dyrene jeg lufter i bånd(katt, kanin å hund) hadde det vært noe av det verste jeg hadde opplevd. jeg er kanskje over gjennomsnittet gla i dyrene mine.

men hadde en hund drept hunden min hadde jeg ville hatt den ansvarlige hunden avlivet. jeg ser ikke hva som hadde vært så anderledels hadde det vært kaninen min.

Du ser ikke parallellen med at en kanin faktisk er et byttedyr og et naturlig bytte for hunden? Det er eieren som i så fall bør straffes, ikke hunden.

Ville ikke forlanget en hund avlivet om den spiste kaninene mine, med mindre eieren gav blaffen og det begynte å gjenta seg på ukentlig basis. Og det skal vel gjerne litt til før det skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og her syter (jakt)hundeiere over hunden som ble drept av ulv da den løp løs i skogen. Ja, det regner jeg med at folk her ville finne at det er helt greit å hyle og skrike opp om, men å reagere på at en hund snapper en kanin ut av armene på en liten jente og dreper den, ja det er greit?

Jada, det er kanskje agurknytt, og en teit overskrift, men:

Ja, ulykker skjer, men nei, jeg synes ikke at dette er greit. Hadde kaninen løpt løs, hadde det vært langt mindre å skrike om. Jeg har hatt kaniner og hunder i alle år, men har selv ikke hatt noen ulykker med mine egne hunder. Jeg har mistet tre kaniner til hund, to av dem var inngjerdet, én løp helt løs.

Jeg husker fortsatt da jeg for flerfoldige år siden kom hjem fra skolen som 10-åring og hørte forferdelige skrik fra hagen. Der fant jeg en engelsk setter med kaninen min i kjeften. Den sprellet og skrek av full hals. En kanin med dødsangst skriker høyt og skjærende. En av de verste lydene jeg kjenner til, den er virkelig fæl. Kaninen min var helt løs, og hunden som også løp løs fant det for godt å få seg et måltid. Ikke så rart kanskje, men ingen kjekk opplevelse for en liten jente, så jeg skjønner godt at en jente som får kjæledyret sitt snappet ut av hendene sine opplever det som traumatisk.

At hunden tar en en kanin er ikke akkurat noe å skrive om, men at den tar den ut av hendene på en jente er det jeg reagerer på. Gjort er gjort, spist er spist(bokstavlig talt), men her på eieren bare legge seg flat og sørge for at det ikke skjer igjen. Ingen grunn til å le det bort, selv om det kanskje kan oppleves som litt tragikomisk for noen.

Du ser ikke parallellen med at en kanin faktisk er et byttedyr og et naturlig bytte for hunden? Det er eieren som i så fall bør straffes, ikke hunden.

Ville ikke forlanget en hund avlivet om den spiste kaninene mine, med mindre eieren gav blaffen og det begynte å gjenta seg på ukentlig basis. Og det skal vel gjerne litt til før det skjer.

sorry hjernen min hadde noen minutter off, har retta på det nå. det er eier som bør bli snakka ordentlig til mente jeg.

det at kaninen er et byttedyr ser jeg ikke viktigheten i når den var i armene på et menneske, jeg synes alle hunder bør opplæres til at de ikke kan ta hva de vil ut at mennesketa armer, hadde kaninen vært løs på bakken uten bånd, hadde det vært helt anderledes, da hadde kanineier vært uannsvarlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og her syter (jakt)hundeiere over hunden som ble drept av ulv da den løp løs i skogen. Ja, det regner jeg med at folk her ville finne at det er helt greit å hyle og skrike opp om, men å reagere på at en hund snapper en kanin ut av armene på en liten jente og dreper den, ja det er greit?

Nei, det der håper jeg at folk her inne ikke hadde skreket om. Selvsagt trist, ****** og kjipt når det skjer. Men seriøst ulven er definitivt et rovdyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og her syter (jakt)hundeiere over hunden som ble drept av ulv da den løp løs i skogen. Ja, det regner jeg med at folk her ville finne at det er helt greit å hyle og skrike opp om, men å reagere på at en hund snapper en kanin ut av armene på en liten jente og dreper den, ja det er greit?

Jada, det er kanskje agurknytt, og en teit overskrift, men:

Ja, ulykker skjer, men nei, jeg synes ikke at dette er greit. Hadde kaninen løpt løs, hadde det vært langt mindre å skrike om. Jeg har hatt kaniner og hunder i alle år, men har selv ikke hatt noen ulykker med mine egne hunder. Jeg har mistet tre kaniner til hund, to av dem var inngjerdet, én løp helt løs.

Jeg husker fortsatt da jeg for flerfoldige år siden kom hjem fra skolen som 10-åring og hørte forferdelige skrik fra hagen. Der fant jeg en engelsk setter med kaninen min i kjeften. Den sprellet og skrek av full hals. En kanin med dødsangst skriker høyt og skjærende. En av de verste lydene jeg kjenner til, den er virkelig fæl. Kaninen min var helt løs, og hunden som også løp løs fant det for godt å få seg et måltid. Ikke så rart kanskje, men ingen kjekk opplevelse for en liten jente, så jeg skjønner godt at en jente som får kjæledyret sitt snappet ut av hendene sine opplever det som traumatisk.

At hunden tar en en kanin er ikke akkurat noe å skrive om, men at den tar den ut av hendene på en jente er det jeg reagerer på. Gjort er gjort, spist er spist(bokstavlig talt), men her på eieren bare legge seg flat og sørge for at det ikke skjer igjen. Ingen grunn til å le det bort, selv om det kanskje kan oppleves som litt tragikomisk for noen.

Jeg er enig. Jeg reagerer slett ikke på at en hund (av en hvilken som helst rase) kan drepe en kanin, det jeg reagerer på, er at hunden hoppet opp på jenta for å få tak i kaninen. Fra artikkelen:

Da Langemyr kontaktet politiet hadde han ikke møtt datteren etter angrepet, og trodde at hun leide kaninene i bånd da de ble angrepet. Senere fortalte datteren at rottweileren hoppet opp på henne, og han reagerer sterkt på hendelsen.

Jeg forstår det sånn at kaninen var i armene hennes, og at hunden hoppet opp for å få tak i den. Hva har trigget jaktinstinktet her? Jeg kan skjønne at en kanin i bånd på bakken med sine morsomme hopp og sprett kan trigge jakt, men en kanin i armene?? Den har sikkert ikke begynt å sprelle før den holdt på å bli tatt av hunden, så sprelling tror jeg virkelig ikke har trigget hunden. Jeg lurer i det hele tatt på hvordan dette foregikk; kom hunden plutselig rundt et hjørne og fikk se kaninen i armene deres? Kom den og snuste på kaninen og fant ut at dette var et morsomt dyr å "leke" litt med? Kanskje gikk jentene bort til hunden også, for å la dyrene "hilse"?? :)

Men at hunder dreper kaniner er visst avis-stoff for tiden ja. Her er to artikler fra dalen vår: Fire kanindrap og Hundeeier beklager. Det ene skjedde faktisk rett over gata her, hos naboen vår. Gutten som eier kaninen er generelt veldig redd hunder (han har enda ikke turt å hilse på mine, og begynner å grine hvis de går litt mot han), så dette hjelper nok ikke på hundeskrekken hans.. Det har i det hele tatt vært en forferdelig hendelse for han, og han var tross alt inne da det skjedde! Tenker på de stakkars jentene som faktisk SÅ det hele skje! :shocked: Det jeg også reagerer på med saken fra vår kommune, er at hundene tilsynelatende har gått på "raid"; nesten som om de har visst hvor kaninene har holdt til. Det verste er at nettingen ikke er klort opp, men plankene på kaninburet var revet av! Det er nesten sånn at jeg ikke tror hundene har vært alene.. Jeg vet i alle fall at de aller fleste hundene jeg kjenner ville ha blitt stående utenfor kaninburet (og bjeffet!), de ville kanskje ha skrapt på nettingen osv, men å brutt seg inn ved å rive av planker høres rett og slett litt sprøtt ut?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I høst ble kaninen til en av mine beste venner drept av hund. Den snille terrieren til naboen kom seg ut av lenka si, og rev kaninen i to, rett forran vennen min sine øyne.

Hun ringte meg på vei fra dyrlegen, og det tok en halvtime før hun mellom hikstene klarte og fortelle at hennes elskede kanin var død. Hun er fortsatt deprimert over det, og livredd for at det samme skal skje igjen. Til tross for at nabohunden nå er avlivet (av helt andre grunner), har hun aldri turt å ta med sin nye kanin ut av huset.

Så lurer jeg på; Hva om det var deres beste venn som ble revet i filler forran annsiktene deres?

Hadde dere ikke blitt knust? Og ønsket litt mer omtanke enn "shit happens"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er trist og alt det der. Men slikt skjer. En golden drepte kaninen min rett foran hele nabolaget når jeg var 5 år. Vi sprang ikke til avisen for det (eller politiet). En rottis av en bekjent har tatt et par av kaninene vi skulle avle på, men jeg snakket ikke høyt om det heller. De har drifter, og det er slik vi avler hundene frem (og vi trenger de for å ha gode brukshunder).

Det er skremmende, ja. Men man trenger ikke å bli hysterisk.

Jeg kunne ikke vært mer enig. Ærlig talt... Hvis sånne ting anmeldes så synes jeg bare det blir for dumt. Jeg har full forståelse for at disse jentene synes det var helt forferdelig, og at de burde holdt bikkja i bånd hvis det var båndtvang. Vi får starte lobotomering av dyrene våre da hvis vi skal bli kvitt alle instinktene deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og derfor skal utekaniner stå i hundesikre bur, og barn skal IKKE bære kaniner rundt i nabolag!

Som kaninoppdretter sier jeg dette til alle som kjøper kanin. En kanin trenger ikke sprelle eller hoppe eller noe. En kanin trenger bare sitte stille og være kanin, mat er den uansett. Selv på en arm. Det hjelper ikke å holde en hamster, høne eller kanin i armen, den er fremdeles hundemat. Jaktinnstinkt trenger ikke bevegelse... Det er reptiler som trenger bevegelse på maten sin...

Man skal holde hunden sin i bånd i tettbygde strøk, hundeeiere har ett stort ansvar. Men siden ulykker skjer (bånd ryker osv), bør man beskytte ungene mot slike opplevelser. Da jeg fikk kanin som 9-åring fikk jeg streng beskjed om å ikke lufte kaninen utenfor hagen, rett og slett pga hunder og katter. Foreldrene mine var kjempestrenge med dette. Rart ikke fler tenker like langt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...