Gå til innhold
Hundesonen.no

Løs rottweiler drepte kanin


Sissi

Recommended Posts

Selvsagt er ikke dette greit, bare så det er sagt en gang for alle.

Problemet er at om man skal ha en null toleranse for slike uhell, så er vi helt avhengige av det scenarioet du skisserer. Da kan ikke hunder løpe løs, da kan de ikke få rom til å utfolde seg, da får vi mer og mer restriksjoner. Sånn må det bli om hunder skal være plettfrie. Noen uhell av den type du beskriver må være akseptabelt, og det er naturlig at de skjer. Vi skal ikke mene at det er greit, men vi må akseptere at det er sånn alikevel. Det er den eneste måten våre hunder kan få litt frihet på.

Det går an (som oppvakt hundeier) å føle empati ovenfor denne jenta, uten å legge seg flat av den grunn.

En del av problemet er også at avisene blåser opp dette og skaper enda mer hysteri. Det er en ond sirkel dette, jeg synes det sier litt at det har gått så langt at denne pappaen vurderer anmeldelse. (Det siste tipper jeg har mest med rase å gjøre. Det er kjipt å bli født black & tan.) Dette overdrevne hysteriet gagner ikke vår hundesak, tvert imot. Vi som hundeeiere må være forsiktige slik at vi ikke underbygger dette hysteriet tror jeg.

Når småting blir slått opp i media så gis det bekreftelse for hundenes dårlige rykte, det er slik holdninger skapes. Hundene våre må få litt slack de også, vi kan ikke forvente at de aldri oppfører seg som de dyra de er. Vi forventer glatt at de skal levere alle de positive sidene, men hyler opp når de viser en liten tendens til de negative. Det er urettferdig.

Det er ikke krise at en hund en sjelden gang dreper en kanin ut av en unges hender, men det kan fort bli et problem om vi hauser det opp til å bli mer enn det egentlig er; et uhell. Svært beklagelig selvsagt, men et uhell none the less.

Litt gå på shit happens-kvota. Ellers er vi screwed.

Og akkurat DET var det jeg forsøkte i si, men jeg har ikke alltid ordene i min makt. Så takk til deg Mari! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar
Er da ikke noe som er mer naturlig i verden, for en hund, enn å drepe en kanin...Hvorfor blåse det opp? Neste oppslag i avisen blir vel "Katt drepte mus", eller noe sånt :rolleyes:

Slik som ting blir blåst opp så hadde det ikke sjokert meg nei :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en gutt på 10 og en på 6 år. En rottweiller trenger ikke hoppe for å ta noe ut av armene på dem,så store er de ikke.Skal nok ikke se bort fra at barna har overdrevet dette en smule,siden de ble skremt. Jeg personlig hadde ikke gått til noen andre en hundeeieren med dette. For å få erstattning for kaninen,og for at barna skulle fått møtt hunden,slik at de fikk se at den ikke er farlig.Dette er noe som ikke skulle skjedd,men det er heller ikke noe som trenger å bli hauset opp slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida - jeg kaller ingen "hjerteløse idioter", og mener det ikke heller... Men at det finnes værre episoder hos forskjellige hundeeiere tviler jeg ikke på et øyeblikk. SELV om det gjør at enkelte må se an situasjonen foran seg og "forklare den best mulig" for seg selv.

(og ja - jeg sier at det er "agurknytt" - dvs. et "ikkestoff" for avisene...)

Mari - SELVSAGT skal vi ha en nulltoleranse på at hunder hopper opp på små barn og river kosedyrene dere utav armene deres for å drepe dem! Hvilken verden lever vi egentlig i?

At ulykker skjer har også jeg sagt tidligere - men å akseptere det til å bare rykke på skuldrene og si "shit happens" uten noen form for konsekvens for verken eier eller hund er vel en milevid forskjell, eller??

Susanne

..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari - SELVSAGT skal vi ha en nulltoleranse på at hunder hopper opp på små barn og river kosedyrene dere utav armene deres for å drepe dem!

Om vi ikke skal kunne akseptere noen uhell som dette så er vi helt avhengig av det du skisserer som skrekkscenario lengre opp i tråden; flere reguleringer, helårsbåndtvang, restriksjoner, restriksjoner, restriksjoner.

Det er den eneste måten å ha en nulltoleranse på. Til og med da vil det feile. Noen uhell må vi rett og slett akseptere.

En nulltoleranse lar seg ikke forene med et realistisk hundehold

At ulykker skjer har også jeg sagt tidligere - men å akseptere det til å bare rykke på skuldrene og si "shit happens" uten noen form for konsekvens for verken eier eller hund er vel en milevid forskjell, eller??

Hva mener du konsekvensen bør være for hunden her egentlig?

Eieren bør kjøpe en ny kanin til jenta og h*n bør klaske seg selv på lanken for at h*n lot noe slikt skje. Og så bør alle gå videre med livene sine én lærepenge rikere. Uten å gnage så mye mer over det enn som så.

Hvem ganger det egentlig å skulle gjøre hendelsen så mye større?

Det er en samfunnsinvestering å ha et konstruktivt og utbredt hundhold. Når vi henger oss opp i de følelsesladde enkelthistoriene så glemmer vi det store bildet, dette er årsaken til at vi ser et mer og mer hundefiendtlig samfunn. Det er vår jobb som engasjerte hundemennesker å sørge for å holde det store bildet i fokus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde JEG hatt en fasit for å unngå at enhver hun vil bite, klore eller skremme ethvert annet menneske ville jeg ha forklart dette for leeenge siden (og troligvis et annet sted enn akkurat HER).

Nulltoleranse, skrekkscenario, "in worst case" - javel og okey, da...

Bilulykker tar livet av små barn stadig vekk, branner, flyulykker og jordskjelv likeså. MEN forskjellen her er at når det "bare er en kanin" så slenger vi (hundefolk) så lett utav oss - jammen, DET er jo naturlig, shit happens, etc - masse negative og forringende kommentarer om den ulykken som har skjedd.

Hva om en skolebuss er i en bilulyyke og en haug skoleunger dør - skal vi være akkurat like likgyldige og si at "shit happens", eller "bilulykker er trist men dessverre skjer de jo uansett" - "ja, ja - sånt skjer!" ?

For det er jo akkurat like "naturlig" i dagens samfunn..?

Kanskje også at vi vil bagatelliserer tapet av denne kaninen - kontra å innrømme at det HUNDEN i dette dramaet faktisk oppførste seg som en skikkelig ekkel drittbikkje, som det kanskje ikke hadde vært noe tap om den sluttet å puste.. ?

Tja - vet ikke jeg, men endel her inne på disk.grupper har SÅÅÅÅÅ lett for å ta parti med hunden, uansett. Og jeg er sikkert like glad i hunder som alle andre her - men jeg synes ikke ALT må unnskyldes med "shit happens" fordet!

De (hundene) skal faktisk måtte innrette seg etter de sosiale reglene VI andre må leve etter også. Og hvis de ikke greier det av egen maskin - så MÅ faktisk eierne se til at de gjør det..

E'kke vanskeligere enn det, da...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en hund hadde drept en av mine kaniner hadde jeg blitt rimelig forbanna! Ikke på hunden, men på eieren som ikke hadde hatt hunden under kontrol. Men fra de fleste hunders synsvinkel er det jo naturlig å drepe kaniner, som jo er byttedyr. MEN det betyr jo ikke at det skal skje!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nulltoleranse, skrekkscenario, "in worst case" - javel og okey, da...

Øh? Den skjønte jeg ikke helt.

Bilulykker tar livet av små barn stadig vekk, branner, flyulykker og jordskjelv likeså. MEN forskjellen her er at når det "bare er en kanin" så slenger vi (hundefolk) så lett utav oss - jammen, DET er jo naturlig, shit happens, etc - masse negative og forringende kommentarer om den ulykken som har skjedd.

Jo, det er faktisk slik. De fleste av oss har forstått det at siden vi har utstrakt bilbruk her i landet så er det naturlig at vi vil oppleve ulykker. At unger kan og vil skade seg på lekestativene i barnehagen. At hus brenner ned. At noen eldre sklir i dusjen og brekker et bein. At noen dør etter å ha tatt medisiner de har fått av legen sin. At naturkatastrofer skjer og at mennesker dør. Alle synes det er kjipt, ingen synes det er greit, men alikevel har vi akseptert at det er sånn. Å skulle ha en nulltoleranse for slike tilfeller er jo helt håpløst. Vi klarer helt fint å se at uhell skjer uten å ta bort tragedien i de enkelte hendelsene.

Hva om en skolebuss er i en bilulyyke og en haug skoleunger dør - skal vi være akkurat like likgyldige og si at "shit happens", eller "bilulykker er trist men dessverre skjer de jo uansett" - "ja, ja - sånt skjer!" ?

For det er jo akkurat like "naturlig" i dagens samfunn..?

Dette er en kjempemerkelig argumentasjon. Det er en helt vanvittig stor forskjell mellom en hund som dreper en kanin og en sjåfør som kjører skolebussen inn i fjellveggen. Den er så gigantisk at det blir helt absurd å skulle sette de opp mot hverandre.

Kanskje også at vi vil bagatelliserer tapet av denne kaninen - kontra å innrømme at det HUNDEN i dette dramaet faktisk oppførste seg som en skikkelig ekkel drittbikkje, som det kanskje ikke hadde vært noe tap om den sluttet å puste.. ?

Kødder'u? Mener du at denne hunden bør avlives?

Å jage og drepe et bytte er en naturlig del av et hundedyrs atferd. Enten du liker det eller ei. Katter gjør det hele tiden og det er akseptert. Hunder gjør det en sjelden gang innimellom, og da skal det slås hardt ned på og den skal avlives? En slik tilnærming hjelper ikke vår hundesak. Heller tvert imot.

Tja - vet ikke jeg, men endel her inne på disk.grupper har SÅÅÅÅÅ lett for å ta parti med hunden, uansett. Og jeg er sikkert like glad i hunder som alle andre her - men jeg synes ikke ALT må unnskyldes med "shit happens" fordet!

Hvem i alle dager har sagt at ALT går under shit happens-kvota? Jeg har derimot sagt at vi må akseptere noen slike uhell.

Forøvrig, hunder trenger noen til å snakke for seg de også. Om ikke engasjerte hundeeiere skal gi dem den stemmen de så sårt trenger i dagens samfunn så vet ikke jeg hvem som skal gjøre det. Jeg mener at det går an å tale hundens sak og samtidig ha beina planta på jorda også jeg.

For å snu på flisa da. Jeg synes det er helt rart at vi har såpass stor toleranse for at uhell skjer i så mange andre settinger (vi kalkulerer jo risiko for alt mulig rart), og samtidig aksepterer vi så utrolig lite avvik av våre hunder. Vi skal skrike opp om hver eneste lille hendelse hvor hunder kan ha opptrådt overilt. Det er krisemaksimerende og ufattelig ubalansert. Resultatet er enda mer restriksjoner og hundehysteri, våre to verste fiender.

De (hundene) skal faktisk måtte innrette seg etter de sosiale reglene VI andre må leve etter også. Og hvis de ikke greier det av egen maskin - så MÅ faktisk eierne se til at de gjør det..

Har jeg noen som helt plass sagt noe annet?

Jeg blir litt forskrekket om du tror at jeg mener at hunder kan gjøre hva fanden de måtte ønske, at alt er greit, at de er unntatt alle regler, og at de kan styre som de vil. Ingen mener det, ikke engang de nyfrelste hundefjortisene mener det. Det er langt derfra og til å mene at uhell som dette ikke utgjør noen stor krise. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg trenger å skrive at jeg ikke synes det er greit at hunder spiser kaniner. Forskjellen mellom deg og meg er vel at jeg innser at vi må bare akseptere at det skjer innimellom. All nulltoleranse i verden forandrer ikke det.

E'kke vanskeligere enn det, da...

Hva er det du egentlig er uenig med meg i?

Enkelt forklart:

Vi, som i hundeentusiaster som deg og meg, ser alle de svært gode ringvirkningene som hundehold bringer med seg. Både på individbasis i form av økt generell velvære, bedret mental helse og bedret fysisk helse. Mindre depresjon, mindre stress, bedret allmenntilstand og bedre blodtrykk med tilhørende færre hjerteprolemer er alle kartlagte gevinster ved hundehold. Vi får også forebyggende faktorer som f.eks på barn både når det kommer til astma/allergi, forbedret utvikling av kommunikasjon på et ikke-verbalt nivå, og i utvikling av empati. Det er ingen tvil om at det er en samfunnsinvestering å ha et konstruktivt og utbredt hundhold.

Om vi ønsker at hunder skal være en del av denne verden, med alt det innebærer av heldige konsekvenser, så må vi også akseptere de få gangene hunder viser sider som vi ikke ønsker i like stor grad. De er tross alt rovdyr og de vil alle i varierende grad vise rovdyratferd. Det innebærer at de kan komme til å drepe noen kaniner i ny og ne. Det er fryktelig trist, men det er helt uunngålig.

Vi må tørre å ta det gode med det onde her. Det er vi helt avhengige av for å kunne lykkes med et hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje også at vi vil bagatelliserer tapet av denne kaninen - kontra å innrømme at det HUNDEN i dette dramaet faktisk oppførste seg som en skikkelig ekkel drittbikkje, som det kanskje ikke hadde vært noe tap om den sluttet å puste.. ?

Ehm.. Så du mener fordi denne hunden drepte en kanin bør den avlives? Når dette er naturlig adferd for hunder, å gå etter byttedyr syns jeg ikke det er ansvarlig å avlive hunden på den bakgrunnen.

Det betyr derimot ikke at jeg syns det er greit at sånt skjer.. men det er sånt som dessverre kan skje. Vedkommende hundeeier håper jeg har tatt ansvar og sørget for ny kanin til ungene samt lagt seg langflat.. Utrolig trist for ungene selvsagt men ingen avlivningsgrunn. Hundeeier har forhåpentligvis lært leksen sin og vil holde hunden under kontroll heretter. (Her kan det selvsagt argumenteres med at hunden burde være under kontroll i utgangspunktet, noe jeg også er enig i.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm.. Så du mener fordi denne hunden drepte en kanin bør den avlives? Når dette er naturlig adferd for hunder, å gå etter byttedyr syns jeg ikke det er ansvarlig å avlive hunden på den bakgrunnen.

Hunden er jo helt klart farlig når den gjør noe slik, for en XXXXXXX ville nok aaaaldri gjort noe slik. Her må vi da se at hunden ikke fulgte de normer og regler vi har. Vi må jo klart se vekk fra adrenalinkicket som hunden sikkert hadde fordi den var løs og at den så en hoppende tingest i veien som så ble løftet opp, at jaktinnstinktet ble trigget er jo helt unaturlig.

Ja, det var ironi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er jo helt klart farlig når den gjør noe slik, for en XXXXXXX ville nok aaaaldri gjort noe slik. Her må vi da se at hunden ikke fulgte de normer og regler vi har. Vi må jo klart se vekk fra adrenalinkicket som hunden sikkert hadde fordi den var løs og at den så en hoppende tingest i veien som så ble løftet opp, at jaktinnstinktet ble trigget er jo helt unaturlig.

Ja, det var ironi.

:D

:ahappy::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er jo helt klart farlig når den gjør noe slik, for en XXXXXXX ville nok aaaaldri gjort noe slik. Her må vi da se at hunden ikke fulgte de normer og regler vi har. Vi må jo klart se vekk fra adrenalinkicket som hunden sikkert hadde fordi den var løs og at den så en hoppende tingest i veien som så ble løftet opp, at jaktinnstinktet ble trigget er jo helt unaturlig.

Ja, det var ironi.

Hvis dette er noe du virkelig mener så burde du kanskje vurdere å ikke skaffe deg hund.

Eller kanskje skaffe en chihuahua som mest sannsynlig ikke har noe jaktinstinkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm..Når jeg var liten og søt og kaniner var på mote blandt barna i nabolaget, så kom nabolagets finske støver seg ut av hundegården og drepte hver eneste en han fikk tak i.. De sto alle i utebur og kjøteren var ivrig. Det var selvfølgelig trist, men det var liksom litt "naturlig" også. Verre var det når det gikk opp for meg at katta mi hadde tatt kaninen til naboungen for ca 5-6 år siden. Jenta gikk rundt og ringte på alle dører og etterlyste kaninen sin før hun fant rester av den i grøfta ved huset mitt. Da skjønte jeg brått hvorfor Lotte hadde så ekstremt mye blod på seg når hun kom inn*host*

Men avisstoff var det ikke... Hunder og katter er rovdyr, og kaniner er byttedyr. Trist men sant...

Jeg kan faktisk med hånda på hjertet si at Loke ALDRI ville drept en kanin, men jeg hadde IKKE latt et barn (eller noen)holdt en kanin i armene mine med 3 av de andre hundene jeg har/har hatt løse i nærheten. Lille terrier hadde gjort kort prosess på et blunk, det samme hadde Tellus og Lyra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg synes dette var helt grusomt! hadde en hund kommet bort å drept hvilket som helst av de dyrene jeg lufter i bånd(katt, kanin å hund) hadde det vært noe av det verste jeg hadde opplevd. jeg er kanskje over gjennomsnittet gla i dyrene mine.

men hadde en hund drept hunden min hadde jeg ville hatt den ansvarlige eier sikkelig irettesatt+++. jeg ser ikke hva som hadde vært så anderledels hadde det vært kaninen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og her syter (jakt)hundeiere over hunden som ble drept av ulv da den løp løs i skogen. Ja, det regner jeg med at folk her ville finne at det er helt greit å hyle og skrike opp om, men å reagere på at en hund snapper en kanin ut av armene på en liten jente og dreper den, ja det er greit?

Jada, det er kanskje agurknytt, og en teit overskrift, men:

Ja, ulykker skjer, men nei, jeg synes ikke at dette er greit. Hadde kaninen løpt løs, hadde det vært langt mindre å skrike om. Jeg har hatt kaniner og hunder i alle år, men har selv ikke hatt noen ulykker med mine egne hunder. Jeg har mistet tre kaniner til hund, to av dem var inngjerdet, én løp helt løs.

Jeg husker fortsatt da jeg for flerfoldige år siden kom hjem fra skolen som 10-åring og hørte forferdelige skrik fra hagen. Der fant jeg en engelsk setter med kaninen min i kjeften. Den sprellet og skrek av full hals. En kanin med dødsangst skriker høyt og skjærende. En av de verste lydene jeg kjenner til, den er virkelig fæl. Kaninen min var helt løs, og hunden som også løp løs fant det for godt å få seg et måltid. Ikke så rart kanskje, men ingen kjekk opplevelse for en liten jente, så jeg skjønner godt at en jente som får kjæledyret sitt snappet ut av hendene sine opplever det som traumatisk.

At hunden tar en en kanin er ikke akkurat noe å skrive om, men at den tar den ut av hendene på en jente er det jeg reagerer på. Gjort er gjort, spist er spist(bokstavlig talt), men her på eieren bare legge seg flat og sørge for at det ikke skjer igjen. Ingen grunn til å le det bort, selv om det kanskje kan oppleves som litt tragikomisk for noen.

jeg synes dette var helt grusomt! hadde en hund kommet bort å drept hvilket som helst av de dyrene jeg lufter i bånd(katt, kanin å hund) hadde det vært noe av det verste jeg hadde opplevd. jeg er kanskje over gjennomsnittet gla i dyrene mine.

men hadde en hund drept hunden min hadde jeg ville hatt den ansvarlige hunden avlivet. jeg ser ikke hva som hadde vært så anderledels hadde det vært kaninen min.

Du ser ikke parallellen med at en kanin faktisk er et byttedyr og et naturlig bytte for hunden? Det er eieren som i så fall bør straffes, ikke hunden.

Ville ikke forlanget en hund avlivet om den spiste kaninene mine, med mindre eieren gav blaffen og det begynte å gjenta seg på ukentlig basis. Og det skal vel gjerne litt til før det skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og her syter (jakt)hundeiere over hunden som ble drept av ulv da den løp løs i skogen. Ja, det regner jeg med at folk her ville finne at det er helt greit å hyle og skrike opp om, men å reagere på at en hund snapper en kanin ut av armene på en liten jente og dreper den, ja det er greit?

Jada, det er kanskje agurknytt, og en teit overskrift, men:

Ja, ulykker skjer, men nei, jeg synes ikke at dette er greit. Hadde kaninen løpt løs, hadde det vært langt mindre å skrike om. Jeg har hatt kaniner og hunder i alle år, men har selv ikke hatt noen ulykker med mine egne hunder. Jeg har mistet tre kaniner til hund, to av dem var inngjerdet, én løp helt løs.

Jeg husker fortsatt da jeg for flerfoldige år siden kom hjem fra skolen som 10-åring og hørte forferdelige skrik fra hagen. Der fant jeg en engelsk setter med kaninen min i kjeften. Den sprellet og skrek av full hals. En kanin med dødsangst skriker høyt og skjærende. En av de verste lydene jeg kjenner til, den er virkelig fæl. Kaninen min var helt løs, og hunden som også løp løs fant det for godt å få seg et måltid. Ikke så rart kanskje, men ingen kjekk opplevelse for en liten jente, så jeg skjønner godt at en jente som får kjæledyret sitt snappet ut av hendene sine opplever det som traumatisk.

At hunden tar en en kanin er ikke akkurat noe å skrive om, men at den tar den ut av hendene på en jente er det jeg reagerer på. Gjort er gjort, spist er spist(bokstavlig talt), men her på eieren bare legge seg flat og sørge for at det ikke skjer igjen. Ingen grunn til å le det bort, selv om det kanskje kan oppleves som litt tragikomisk for noen.

Du ser ikke parallellen med at en kanin faktisk er et byttedyr og et naturlig bytte for hunden? Det er eieren som i så fall bør straffes, ikke hunden.

Ville ikke forlanget en hund avlivet om den spiste kaninene mine, med mindre eieren gav blaffen og det begynte å gjenta seg på ukentlig basis. Og det skal vel gjerne litt til før det skjer.

sorry hjernen min hadde noen minutter off, har retta på det nå. det er eier som bør bli snakka ordentlig til mente jeg.

det at kaninen er et byttedyr ser jeg ikke viktigheten i når den var i armene på et menneske, jeg synes alle hunder bør opplæres til at de ikke kan ta hva de vil ut at mennesketa armer, hadde kaninen vært løs på bakken uten bånd, hadde det vært helt anderledes, da hadde kanineier vært uannsvarlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og her syter (jakt)hundeiere over hunden som ble drept av ulv da den løp løs i skogen. Ja, det regner jeg med at folk her ville finne at det er helt greit å hyle og skrike opp om, men å reagere på at en hund snapper en kanin ut av armene på en liten jente og dreper den, ja det er greit?

Nei, det der håper jeg at folk her inne ikke hadde skreket om. Selvsagt trist, ****** og kjipt når det skjer. Men seriøst ulven er definitivt et rovdyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og her syter (jakt)hundeiere over hunden som ble drept av ulv da den løp løs i skogen. Ja, det regner jeg med at folk her ville finne at det er helt greit å hyle og skrike opp om, men å reagere på at en hund snapper en kanin ut av armene på en liten jente og dreper den, ja det er greit?

Jada, det er kanskje agurknytt, og en teit overskrift, men:

Ja, ulykker skjer, men nei, jeg synes ikke at dette er greit. Hadde kaninen løpt løs, hadde det vært langt mindre å skrike om. Jeg har hatt kaniner og hunder i alle år, men har selv ikke hatt noen ulykker med mine egne hunder. Jeg har mistet tre kaniner til hund, to av dem var inngjerdet, én løp helt løs.

Jeg husker fortsatt da jeg for flerfoldige år siden kom hjem fra skolen som 10-åring og hørte forferdelige skrik fra hagen. Der fant jeg en engelsk setter med kaninen min i kjeften. Den sprellet og skrek av full hals. En kanin med dødsangst skriker høyt og skjærende. En av de verste lydene jeg kjenner til, den er virkelig fæl. Kaninen min var helt løs, og hunden som også løp løs fant det for godt å få seg et måltid. Ikke så rart kanskje, men ingen kjekk opplevelse for en liten jente, så jeg skjønner godt at en jente som får kjæledyret sitt snappet ut av hendene sine opplever det som traumatisk.

At hunden tar en en kanin er ikke akkurat noe å skrive om, men at den tar den ut av hendene på en jente er det jeg reagerer på. Gjort er gjort, spist er spist(bokstavlig talt), men her på eieren bare legge seg flat og sørge for at det ikke skjer igjen. Ingen grunn til å le det bort, selv om det kanskje kan oppleves som litt tragikomisk for noen.

Jeg er enig. Jeg reagerer slett ikke på at en hund (av en hvilken som helst rase) kan drepe en kanin, det jeg reagerer på, er at hunden hoppet opp på jenta for å få tak i kaninen. Fra artikkelen:

Da Langemyr kontaktet politiet hadde han ikke møtt datteren etter angrepet, og trodde at hun leide kaninene i bånd da de ble angrepet. Senere fortalte datteren at rottweileren hoppet opp på henne, og han reagerer sterkt på hendelsen.

Jeg forstår det sånn at kaninen var i armene hennes, og at hunden hoppet opp for å få tak i den. Hva har trigget jaktinstinktet her? Jeg kan skjønne at en kanin i bånd på bakken med sine morsomme hopp og sprett kan trigge jakt, men en kanin i armene?? Den har sikkert ikke begynt å sprelle før den holdt på å bli tatt av hunden, så sprelling tror jeg virkelig ikke har trigget hunden. Jeg lurer i det hele tatt på hvordan dette foregikk; kom hunden plutselig rundt et hjørne og fikk se kaninen i armene deres? Kom den og snuste på kaninen og fant ut at dette var et morsomt dyr å "leke" litt med? Kanskje gikk jentene bort til hunden også, for å la dyrene "hilse"?? :)

Men at hunder dreper kaniner er visst avis-stoff for tiden ja. Her er to artikler fra dalen vår: Fire kanindrap og Hundeeier beklager. Det ene skjedde faktisk rett over gata her, hos naboen vår. Gutten som eier kaninen er generelt veldig redd hunder (han har enda ikke turt å hilse på mine, og begynner å grine hvis de går litt mot han), så dette hjelper nok ikke på hundeskrekken hans.. Det har i det hele tatt vært en forferdelig hendelse for han, og han var tross alt inne da det skjedde! Tenker på de stakkars jentene som faktisk SÅ det hele skje! :shocked: Det jeg også reagerer på med saken fra vår kommune, er at hundene tilsynelatende har gått på "raid"; nesten som om de har visst hvor kaninene har holdt til. Det verste er at nettingen ikke er klort opp, men plankene på kaninburet var revet av! Det er nesten sånn at jeg ikke tror hundene har vært alene.. Jeg vet i alle fall at de aller fleste hundene jeg kjenner ville ha blitt stående utenfor kaninburet (og bjeffet!), de ville kanskje ha skrapt på nettingen osv, men å brutt seg inn ved å rive av planker høres rett og slett litt sprøtt ut?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I høst ble kaninen til en av mine beste venner drept av hund. Den snille terrieren til naboen kom seg ut av lenka si, og rev kaninen i to, rett forran vennen min sine øyne.

Hun ringte meg på vei fra dyrlegen, og det tok en halvtime før hun mellom hikstene klarte og fortelle at hennes elskede kanin var død. Hun er fortsatt deprimert over det, og livredd for at det samme skal skje igjen. Til tross for at nabohunden nå er avlivet (av helt andre grunner), har hun aldri turt å ta med sin nye kanin ut av huset.

Så lurer jeg på; Hva om det var deres beste venn som ble revet i filler forran annsiktene deres?

Hadde dere ikke blitt knust? Og ønsket litt mer omtanke enn "shit happens"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er trist og alt det der. Men slikt skjer. En golden drepte kaninen min rett foran hele nabolaget når jeg var 5 år. Vi sprang ikke til avisen for det (eller politiet). En rottis av en bekjent har tatt et par av kaninene vi skulle avle på, men jeg snakket ikke høyt om det heller. De har drifter, og det er slik vi avler hundene frem (og vi trenger de for å ha gode brukshunder).

Det er skremmende, ja. Men man trenger ikke å bli hysterisk.

Jeg kunne ikke vært mer enig. Ærlig talt... Hvis sånne ting anmeldes så synes jeg bare det blir for dumt. Jeg har full forståelse for at disse jentene synes det var helt forferdelig, og at de burde holdt bikkja i bånd hvis det var båndtvang. Vi får starte lobotomering av dyrene våre da hvis vi skal bli kvitt alle instinktene deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og derfor skal utekaniner stå i hundesikre bur, og barn skal IKKE bære kaniner rundt i nabolag!

Som kaninoppdretter sier jeg dette til alle som kjøper kanin. En kanin trenger ikke sprelle eller hoppe eller noe. En kanin trenger bare sitte stille og være kanin, mat er den uansett. Selv på en arm. Det hjelper ikke å holde en hamster, høne eller kanin i armen, den er fremdeles hundemat. Jaktinnstinkt trenger ikke bevegelse... Det er reptiler som trenger bevegelse på maten sin...

Man skal holde hunden sin i bånd i tettbygde strøk, hundeeiere har ett stort ansvar. Men siden ulykker skjer (bånd ryker osv), bør man beskytte ungene mot slike opplevelser. Da jeg fikk kanin som 9-åring fikk jeg streng beskjed om å ikke lufte kaninen utenfor hagen, rett og slett pga hunder og katter. Foreldrene mine var kjempestrenge med dette. Rart ikke fler tenker like langt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...