Gå til innhold
Hundesonen.no

Ett kjønn i kull


Guest Jonna

Recommended Posts

Guest Jonna
Skrevet

En oppdretter jeg kjenner har nå blitt servert teori fra to ferske valpekjøpere om at dem ikke bør kjøpe valp fra henne pga det bare var hannhunder i hele kullet.

Dem kom til å bli testosteron bomber og aggresive..

Dette fungerer vist bare en vei, for tisper fra rene tispe kull bli jo normale. Ingen som sliter med hormoner, innbilt e.l. av tisper.

Selv mener jeg at det ikke fins helt hold i dette. Har selv hatt labbis og toller fra rene gutte kull og dem var det ikke noen problem med når det kom til "gutte ting".

Personlig mener jeg dette er en myte. En myte som jeg nå oppdaget er sterkt forankret iblandt hundefolk.

Hva mener dere? Fins det noen dokumentasjon på dette? Og om det er slik, hvorfor er det bare hannhunder som isåfall blir påvirket av dette?

Guest Gråtass
Skrevet
En oppdretter jeg kjenner har nå blitt servert teori fra to ferske valpekjøpere om at dem ikke bør kjøpe valp fra henne pga det bare var hannhunder i hele kullet.

Dem kom til å bli testosteron bomber og aggresive..

Dette fungerer vist bare en vei, for tisper fra rene tispe kull bli jo normale. Ingen som sliter med hormoner, innbilt e.l. av tisper.

Selv mener jeg at det ikke fins helt hold i dette. Har selv hatt labbis og toller fra rene gutte kull og dem var det ikke noen problem med når det kom til "gutte ting".

Personlig mener jeg dette er en myte. En myte som jeg nå oppdaget er sterkt forankret iblandt hundefolk.

Hva mener dere? Fins det noen dokumentasjon på dette? Og om det er slik, hvorfor er det bare hannhunder som isåfall blir påvirket av dette?

Da har de misforstått, det som er dokumentert ved forskning bl a av Morten Bakken UMB er at om det fødes kun en tispe i ett kull med bare hannhunder så vil den tispa ha forhøyet testosteron og vil sannsynligvis bli mer hundeaggresiv enn en tispe født i ett kull med flere tisper. Det er også dokumentert at tisper som ligger mellom to hannhunder har høyere testosteron nivå enn om den ligger mellom hannhund og tispe.

Forskningen er utført på mus, men Bakken mener at det er helt overførbart til hund.

Skrevet

Det står litt om det i den artikkelen om valpesosialisering i Hundesport og, mener jeg. Bl.a. at en tispe som ligger mellom to hanner mest sannsynlig vil produsere flest hanner selv (ikke bare hanner, men flest, altså). Om hanner som lå mellom tisper ville bli mindre testosteronfyllte også husker jeg ikke, men jeg syns å huske at det sto noe om det og.. Nå er det nesten så jeg må sjekke igjen (sabla fin artikkel, forresten *flir*)

Skrevet

Er avl virkelig såå komplisert.. at det har noe å si hvor tispa/hannhunden kommer ut i forhold til de andre kjønnene og sånn.. Men dette var virkelig interessant!

Skrevet

Og så må man jo ikke glemme at valpene har med seg arvematerialet sitt også. Er foreldredyrene "normalhormonelle", fredsommelige hunder, skal det vel godt gjøres at valpene blir hundeaggressive hormonbomber, selv om kjønnsfordeling og plassering skulle kunne påvirke fostrene noe i mors liv.

Skrevet

Den fysiologiske forklaringen er at sterioider - kjønnshormoner er fettløselige og kan derfor vandre gjennom membraner i motsettning til andre hormoner. Derfor kan kjønnshormoner fra ett foster påvirke utviklingen av et annet. Hos storfe er denne effekten så stor at hos tvillingkalver med en kalv av hvert kjønn vil kukalven ofte være steril.

I arter som får mange avkom ligger gjerne fosterene som perler på tråder opp livmorshornet - hos rotter man man (slik gråtass påpeker, og det er en stund siden den forelesningen men så vidt jeg husker) funnet at rottehuer med en hann på hver side viser høyere aggresjon enn andre huer, og rottehanner med en hue på hver side blir mindre aggressive enn andre hanner.

Skrevet

Også... Er det jo vanskelig å si HVOR hver enkelt valp ligger i forhold til hverandre, da. Tispen har jo to "livmorhorn" og vilken valp som kommer fra vilket horn er jo umulig å si (annet enn ved keisersnitt, selvsagt).

Men jeg har aldri hørt noen av de teoriene om hormoner kontra kjønnsfordeling i kullet heller.

Har nok ikke fulgt med i timen på akkurat dèt, liksom..

Susanne

Skrevet
Også... Er det jo vanskelig å si HVOR hver enkelt valp ligger i forhold til hverandre, da. Tispen har jo to "livmorhorn" og vilken valp som kommer fra vilket horn er jo umulig å si (annet enn ved keisersnitt, selvsagt).

Men jeg har aldri hørt noen av de teoriene om hormoner kontra kjønnsfordeling i kullet heller.

Har nok ikke fulgt med i timen på akkurat dèt, liksom..

Susanne

I teorien kommer de annenhver gang, altså fra ene hornet valp en, andre hornet valp to osv.. Da skal man kunne regne seg frem til hvem som ligger hvor i forhold til søsknene sine - i teorien. Igjen, det står i den artikkelen i siste Hundesport 2007.

Skrevet
Det står litt om det i den artikkelen om valpesosialisering i Hundesport og, mener jeg. Bl.a. at en tispe som ligger mellom to hanner mest sannsynlig vil produsere flest hanner selv (ikke bare hanner, men flest, altså). Om hanner som lå mellom tisper ville bli mindre testosteronfyllte også husker jeg ikke, men jeg syns å huske at det sto noe om det og.. Nå er det nesten så jeg må sjekke igjen (sabla fin artikkel, forresten *flir*)

Hvordan er det mulig da?

Når det er hannhund som "bestemmer" kjønn, og tispa "bestemmer" antallet?

I det ene kullet mitt ble det født 5 hanner, mamman har "gitt" overvekt av hannhunder i alle sine kull.

Men hvis jeg ser på hannene hun er blitt paret med har de gitt mest hanner i alle kull.

Hun kommer fra et kull der hun er eneste tispe + tre hanner

Pappan til dette kullet kommer fra et kull med to hannhunder og 5 tisper.

Noen oppdrettere mener unge hannerhunder gir mer hannhundvalper enn tispevalper? Har aldri fått greie påhvorfor da... :ahappy:

Guest Dratini
Skrevet

I vårt første kull fikk vi 9 valper, fordelt på 4 hannhunder og 5 tisper. Ett veldig greit kull de ukene de var her. I vårt andre kull fikk vi 5 tisper. Og vi kan med hånden på hjertet si at disse 5 valpene var mye mer krevende enn de 9 vi hadde 2 år tidligere. Hvorfor det var slik aner vi rett og slett ikke, for man skulle jo i utgangspunktet tro at 9 valper var "mer arbeid" enn 5 valper?

Skrevet

Sakset fra manimal.no:

Intrauterin posisjon

Når fosteret har nådd en viss alder vil hannfostrene begynne å produsere testosteron, mannlig kjønnshormon. Testosteronet bidrar bl.a. til å gjøre hjernen maskulin slik at hannhundene får en maskulin, eller typisk hannhund-atferd. Noe av dette testosteronet lekker ut i fostervæsken og kan derfor påvirke de andre fostrene, spesielt de som ligger like i nærheten. Det er gjort noen undersøkelser bl.a. på mus (Vandenberg, 2003). Det de har avdekket er at de som ligger mellom to hanner ble mer maskulinisert enn de som ligger mellom to hunner.

Når en tispe føder kommer valpene vanligvis annenhver gang fra hvert børhorn. Derfor vil det i teorien være mulig å kartlegge om valpene har ligget mellom en eller flere hanner eller ikke. Men det finnes selvsagt unntak. Vanligvis ligger det omtrent like mange valper i hvert horn, men en gang i blant kan det være relativt skjev fordeling. Og er fordelingen skjev, vil dette selvsagt påvirke hvilket horn valpene kommer fra. Årsakene til skjev fordeling kan være mange; tidlig fosterdød og ugunstige forhold i livmoren som tidligere skader etc. (Indrebø pers med, 2004). For å få tak i denne informasjonen betinger det at oppdretter kartlegger rekkefølgen som valpene blir født.

Det vi kan si er at om det er en stor overvekt av hanner i kullet er sannsynligheten stor for at tispene, og hannene, vil bli mer eksponert for testosteron enn om det er få hanner i kullet. Derfor vil kull med mange hanner sannsynligvis bli mer maskuline enn kull med få hanner. Den posisjonen valpen har i mors liv kalles intrauterin posisjon. Det har også vist seg, hos mus, at den intrauterine posisjonen et hunndyr får, vil bl.a. påvirke kjønnsfordelingen i kull hun selv får senere. Jo mer testosteron hun blir påvirket av som foster, det vil si at hun ligger mellom 2 hanner (2M), jo flere hanner får hun i kullene sine (Vandenbergh og Huggett, 1994).

Kort fortalt så vil altså dyr som får flere enn et avkom vise en variasjon som kommer av hormonell eksponering i mors liv. Forster som ligger mellom to hanner har en tendens til å få mer anatomiske, fysiologiske og atferdsmessige egenskaper som er mer maskuline. Hunner som utvikler seg uten å ha to hanner rundt seg har en tendens til å vise mer feminine egenskaper. Disse egenskapene ser ut til å være permanent endrede hormonnivåer, reproduksjonsorganer, aggressiv atferd, sekundær kjønnskarakter og en sårbarhet ovenfor hormonelle endringer. Dette har vært mest undersøkt på mus, men også andre gnagere og svin har vist effekter av plassering i mors liv. Flere av disse effektene er noe av det samme man har sett av prenatalt stress. Det finnes også noen få rapporter på tvillingstudier hos mennesker som foreslår at det finnes feminine og maskuline variasjoner som kan skyldes intrauterin hormonell påvirkning (Ryan og Vandenbergh, 2002).

http://manimal.no/Artikler/Hund/Hormonell-...trering-av-hund

Skrevet

Jeg har fått to rene hannhundklull

Og jeg kan ikke si at de er annerledes enn de andre hannhundene som det har vært flertall tisper i? Jeg hadde også ett kull med ei tispe og 4 hannhunder i og hun er heller ikke mere maskulin enn hva de andre tispene jeg har oppdrettet?

Så jeg vet ikke jeg nei.. men en teori bak det er det vell?

Skrevet

Hvis tisper som kun har brødre skal bli aggressive og kun produsere hannhunder har hvertfall Saeta motbevist det, som fungerer helt utmerket med både folk og dyr og kun fikk tisper i sitt første kull :ahappy: Tror neppe det finnes en fasit når det kommer til dette, som med de fleste andre ting.

Guest Gråtass
Skrevet
Hvis tisper som kun har brødre skal bli aggressive og kun produsere hannhunder har hvertfall Saeta motbevist det, som fungerer helt utmerket med både folk og dyr og kun fikk tisper i sitt første kull :ahappy: Tror neppe det finnes en fasit når det kommer til dette, som med de fleste andre ting.

Og jeg har hatt en hund som bekrefter teorien om at enslig tispe i hannhundkull blir mer maskulin og får et høyere testosteronnivå og forhøyet hundeaggresjon, så jeg tror på forskningen som er fremlagt og bevist.

Skrevet
Og jeg har hatt en hund som bekrefter teorien om at enslig tispe i hannhundkull blir mer maskulin og får et høyere testosteronnivå og forhøyet hundeaggresjon, så jeg tror på forskningen som er fremlagt og bevist.

Det er mye mulig det skjer, men jeg tror ikke noe på at det alltid er sånn :ahappy:

Skrevet
Det er nå ganske mye forskning man gjerne kan ta med en klype salt, da. :rolleyes:

I alle fall hvis man ikke tar med i beregningen at dette er en teori, en hypotese, at det er funn som kan tyde på at ... Altså kan det godt være at det ikke vil stemme i en storskala vitenskapelig undersøkelse. Man må selvfølgelig studere store mengder dyr hvis man skal kunne si noe eksakt om dette, og metodene må være vitenskapelige, med kontrollgrupper og greier. Og så lurer jeg litt på hvordan de kan mene at tisper som har ligget mellom hanner er mer aggresive, da må i det minste alle hanner være aggresive ... Jeg trodde man hadde gått bort fra teorien om at testosteron skaper aggresivitet også jeg.

Skrevet

Tja, dette er jo definitivt interessant, men stemmer det i "praksis" i hundeverdenen?

Selv har jeg hatt et kull med 7 hannhunder og 1 tispe.

I følge denne teorien burde hun vært en skikkelig testosteron- tispe?

Nei, søtere og mer feminin tispe skal man lete lenge etter- så for meg har iallefall ikke denne teorien slått helt ut.

Skrevet
Og så lurer jeg litt på hvordan de kan mene at tisper som har ligget mellom hanner er mer aggresive, da må i det minste alle hanner være aggresive ...

Jeg har en følelse av at enkelte her ikke helt har fått med seg viktige nyanser i teorien, og kanskje ikke helt forstår ordet tendens? Altså at en gruppe individer har tendenser til å være sånn eller sånn, betyr ikke at alle i gruppen er sånn eller sånn. (De fleste øksemordere har hatt en dårlig barndom, men de fleste som har hatt en dårlig barndom blir ikke øksemordere.)

Denne teorien er kanskje mest interessant i forhold til hunder som allerede har adferdsproblemer, og den er vel mindre interessant som et middel til å forutsi hvordan valper vil bli som voksne? Eksponering av testosteron i livmoren kan , iflg teorien, være en del av forklaringen på hvorfor noen hunder f.eks utvikler kjønnsaggresjon. Men det betyr ikke at alle hunder som har blitt eksponert for et visst nivå av testosteron i livmoren blir aggressive.

Skrevet

Har selv en hund fra et rent hannhund-kull. Kjønnsfordeling på andre kull fra samme mor er umulig å uttale seg om, på grunn av selektiv registrering.

Synes ikke han er noe mer "hannhund" enn hva som er normalt for rasen.

Men jeg tenker jo at dette er litt raseavhengig uansett jeg da. Man vil vel kunne få hunder som ligger i den ene enden av skalaen for rasen, de blir jo ikke frådende monstre bare på grunn av plasseringen. Har man en rase med veldig lite aggresjon, er det vel ikke noe stort problem, har man en rase med mye aggresjon, så bør man vel tenke seg om to ganger, på om man er forberedt på et individ som ligger helt i den ene enden av skalaen på rasen. Nå kjenner ikke jeg til kelpie så godt, men jeg kan ikke helt forestille meg at det er en veldig relevant problemstilling akkurat der...

Skrevet

Jeg har en kollega som jeg lurer på om kan ha ligget imellom to gutter i magen til mora si. :yes: Nå har hun bare en søster og de er ikke tvillinger, men sånn bortsett fra det skulle man jammen tro at hun hadde blitt bittelitt testosteronsmittet. :yes:

Skrevet

Mennesker blir veldig skjeldent født i kull (heldigvis). De ligger heller ikke i horn..

Skrevet

En ting er jo at det er en teori på det, noe som vil si at det kan skje at f.eks en hannhund som blir født i et rent tispekull vil være "mykere" enn om den hadde blitt født i et rent hannhund kull. Evt om et kull på 8valper der den ene hannhunden har hatt en hannhund på hver side kan virke inn på hundens utvikling sammenlignet med den 4 hannhundvalpen som da har ligget mellom to tisper.

Men dette er teori etter ren forskning som da litt grer alt over en kam og det er litt vanskelig å se skalaen da en aldri får vite utviklingen sett fra et annet startpunkt. Og et blandet kull må da regnes ut i forhold til hvilken rekkefølge de blir født for å kanskje finne ut hvordan de lå. Der kan det også skje feil.

Men at valpekjøpere skal frarådes eller være redde for å velge hannhunder fra rene hannhundkull fordi de da blir aggressive er jo da en utvikling som jeg synes virker litt skummel.

Jeg tror jeg heller ville fokusert mer på å funnet gode foreldredyr, oppdrettere osv. For hvis det er avgjørende i valg av kjøp av hund eller ikke om det er rent hannhundkull f.eks så tror jeg en kan lage seg ganske mange bekymringer de neste 10-15 leveårene til hunden:) Da er det ikke sunt å ha hund lenger (som det forsåvidt er også forsket på) :yes:

Guest Gråtass
Skrevet

Nå vet jeg for a fact at den valekjøperen som presenterte denne teorien for Jeanettes samarbeidsoppdretter hadde fått sin informasjon fra meg og misforstått denne. Jeg refererte til Morten Bakkens sitt studie vedr enslig tispe født i hannhundkull og jeg presiserte at dette gjalt de rasene jeg hadde erfaring med, ergo ingenting vedr Kelpie. Jeg ante ikke at hannhunder i hannhundkull var en myte eller kjent fakta, jeg har aldri hørt det før.

Skrevet

Hmm, Ellie virker roligere enn hva som beskrives å være vanlig for welshvalper.

Visstnok er de skikkelig ville og bitete innendørs, typ hopper på bordet og gjør så mye bøll de bare klarer.

Ellie er leken og kan få raptuser, men stort sett er hun bare rolig, behagelig og slapper godt av innendørs.

Dette kan jo ha mye med trening/aktivisering og arv å gjøre, men iallefall; hun kommer fra et kull med bare en hannhund og fire tisper, så da kan det jo hende at det er litt av grunnen også?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...