Gå til innhold
Hundesonen.no

Ett kjønn i kull


Guest Jonna

Recommended Posts

Guest Jonna

En oppdretter jeg kjenner har nå blitt servert teori fra to ferske valpekjøpere om at dem ikke bør kjøpe valp fra henne pga det bare var hannhunder i hele kullet.

Dem kom til å bli testosteron bomber og aggresive..

Dette fungerer vist bare en vei, for tisper fra rene tispe kull bli jo normale. Ingen som sliter med hormoner, innbilt e.l. av tisper.

Selv mener jeg at det ikke fins helt hold i dette. Har selv hatt labbis og toller fra rene gutte kull og dem var det ikke noen problem med når det kom til "gutte ting".

Personlig mener jeg dette er en myte. En myte som jeg nå oppdaget er sterkt forankret iblandt hundefolk.

Hva mener dere? Fins det noen dokumentasjon på dette? Og om det er slik, hvorfor er det bare hannhunder som isåfall blir påvirket av dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
En oppdretter jeg kjenner har nå blitt servert teori fra to ferske valpekjøpere om at dem ikke bør kjøpe valp fra henne pga det bare var hannhunder i hele kullet.

Dem kom til å bli testosteron bomber og aggresive..

Dette fungerer vist bare en vei, for tisper fra rene tispe kull bli jo normale. Ingen som sliter med hormoner, innbilt e.l. av tisper.

Selv mener jeg at det ikke fins helt hold i dette. Har selv hatt labbis og toller fra rene gutte kull og dem var det ikke noen problem med når det kom til "gutte ting".

Personlig mener jeg dette er en myte. En myte som jeg nå oppdaget er sterkt forankret iblandt hundefolk.

Hva mener dere? Fins det noen dokumentasjon på dette? Og om det er slik, hvorfor er det bare hannhunder som isåfall blir påvirket av dette?

Da har de misforstått, det som er dokumentert ved forskning bl a av Morten Bakken UMB er at om det fødes kun en tispe i ett kull med bare hannhunder så vil den tispa ha forhøyet testosteron og vil sannsynligvis bli mer hundeaggresiv enn en tispe født i ett kull med flere tisper. Det er også dokumentert at tisper som ligger mellom to hannhunder har høyere testosteron nivå enn om den ligger mellom hannhund og tispe.

Forskningen er utført på mus, men Bakken mener at det er helt overførbart til hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står litt om det i den artikkelen om valpesosialisering i Hundesport og, mener jeg. Bl.a. at en tispe som ligger mellom to hanner mest sannsynlig vil produsere flest hanner selv (ikke bare hanner, men flest, altså). Om hanner som lå mellom tisper ville bli mindre testosteronfyllte også husker jeg ikke, men jeg syns å huske at det sto noe om det og.. Nå er det nesten så jeg må sjekke igjen (sabla fin artikkel, forresten *flir*)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så må man jo ikke glemme at valpene har med seg arvematerialet sitt også. Er foreldredyrene "normalhormonelle", fredsommelige hunder, skal det vel godt gjøres at valpene blir hundeaggressive hormonbomber, selv om kjønnsfordeling og plassering skulle kunne påvirke fostrene noe i mors liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den fysiologiske forklaringen er at sterioider - kjønnshormoner er fettløselige og kan derfor vandre gjennom membraner i motsettning til andre hormoner. Derfor kan kjønnshormoner fra ett foster påvirke utviklingen av et annet. Hos storfe er denne effekten så stor at hos tvillingkalver med en kalv av hvert kjønn vil kukalven ofte være steril.

I arter som får mange avkom ligger gjerne fosterene som perler på tråder opp livmorshornet - hos rotter man man (slik gråtass påpeker, og det er en stund siden den forelesningen men så vidt jeg husker) funnet at rottehuer med en hann på hver side viser høyere aggresjon enn andre huer, og rottehanner med en hue på hver side blir mindre aggressive enn andre hanner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også... Er det jo vanskelig å si HVOR hver enkelt valp ligger i forhold til hverandre, da. Tispen har jo to "livmorhorn" og vilken valp som kommer fra vilket horn er jo umulig å si (annet enn ved keisersnitt, selvsagt).

Men jeg har aldri hørt noen av de teoriene om hormoner kontra kjønnsfordeling i kullet heller.

Har nok ikke fulgt med i timen på akkurat dèt, liksom..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også... Er det jo vanskelig å si HVOR hver enkelt valp ligger i forhold til hverandre, da. Tispen har jo to "livmorhorn" og vilken valp som kommer fra vilket horn er jo umulig å si (annet enn ved keisersnitt, selvsagt).

Men jeg har aldri hørt noen av de teoriene om hormoner kontra kjønnsfordeling i kullet heller.

Har nok ikke fulgt med i timen på akkurat dèt, liksom..

Susanne

I teorien kommer de annenhver gang, altså fra ene hornet valp en, andre hornet valp to osv.. Da skal man kunne regne seg frem til hvem som ligger hvor i forhold til søsknene sine - i teorien. Igjen, det står i den artikkelen i siste Hundesport 2007.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står litt om det i den artikkelen om valpesosialisering i Hundesport og, mener jeg. Bl.a. at en tispe som ligger mellom to hanner mest sannsynlig vil produsere flest hanner selv (ikke bare hanner, men flest, altså). Om hanner som lå mellom tisper ville bli mindre testosteronfyllte også husker jeg ikke, men jeg syns å huske at det sto noe om det og.. Nå er det nesten så jeg må sjekke igjen (sabla fin artikkel, forresten *flir*)

Hvordan er det mulig da?

Når det er hannhund som "bestemmer" kjønn, og tispa "bestemmer" antallet?

I det ene kullet mitt ble det født 5 hanner, mamman har "gitt" overvekt av hannhunder i alle sine kull.

Men hvis jeg ser på hannene hun er blitt paret med har de gitt mest hanner i alle kull.

Hun kommer fra et kull der hun er eneste tispe + tre hanner

Pappan til dette kullet kommer fra et kull med to hannhunder og 5 tisper.

Noen oppdrettere mener unge hannerhunder gir mer hannhundvalper enn tispevalper? Har aldri fått greie påhvorfor da... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

I vårt første kull fikk vi 9 valper, fordelt på 4 hannhunder og 5 tisper. Ett veldig greit kull de ukene de var her. I vårt andre kull fikk vi 5 tisper. Og vi kan med hånden på hjertet si at disse 5 valpene var mye mer krevende enn de 9 vi hadde 2 år tidligere. Hvorfor det var slik aner vi rett og slett ikke, for man skulle jo i utgangspunktet tro at 9 valper var "mer arbeid" enn 5 valper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sakset fra manimal.no:

Intrauterin posisjon

Når fosteret har nådd en viss alder vil hannfostrene begynne å produsere testosteron, mannlig kjønnshormon. Testosteronet bidrar bl.a. til å gjøre hjernen maskulin slik at hannhundene får en maskulin, eller typisk hannhund-atferd. Noe av dette testosteronet lekker ut i fostervæsken og kan derfor påvirke de andre fostrene, spesielt de som ligger like i nærheten. Det er gjort noen undersøkelser bl.a. på mus (Vandenberg, 2003). Det de har avdekket er at de som ligger mellom to hanner ble mer maskulinisert enn de som ligger mellom to hunner.

Når en tispe føder kommer valpene vanligvis annenhver gang fra hvert børhorn. Derfor vil det i teorien være mulig å kartlegge om valpene har ligget mellom en eller flere hanner eller ikke. Men det finnes selvsagt unntak. Vanligvis ligger det omtrent like mange valper i hvert horn, men en gang i blant kan det være relativt skjev fordeling. Og er fordelingen skjev, vil dette selvsagt påvirke hvilket horn valpene kommer fra. Årsakene til skjev fordeling kan være mange; tidlig fosterdød og ugunstige forhold i livmoren som tidligere skader etc. (Indrebø pers med, 2004). For å få tak i denne informasjonen betinger det at oppdretter kartlegger rekkefølgen som valpene blir født.

Det vi kan si er at om det er en stor overvekt av hanner i kullet er sannsynligheten stor for at tispene, og hannene, vil bli mer eksponert for testosteron enn om det er få hanner i kullet. Derfor vil kull med mange hanner sannsynligvis bli mer maskuline enn kull med få hanner. Den posisjonen valpen har i mors liv kalles intrauterin posisjon. Det har også vist seg, hos mus, at den intrauterine posisjonen et hunndyr får, vil bl.a. påvirke kjønnsfordelingen i kull hun selv får senere. Jo mer testosteron hun blir påvirket av som foster, det vil si at hun ligger mellom 2 hanner (2M), jo flere hanner får hun i kullene sine (Vandenbergh og Huggett, 1994).

Kort fortalt så vil altså dyr som får flere enn et avkom vise en variasjon som kommer av hormonell eksponering i mors liv. Forster som ligger mellom to hanner har en tendens til å få mer anatomiske, fysiologiske og atferdsmessige egenskaper som er mer maskuline. Hunner som utvikler seg uten å ha to hanner rundt seg har en tendens til å vise mer feminine egenskaper. Disse egenskapene ser ut til å være permanent endrede hormonnivåer, reproduksjonsorganer, aggressiv atferd, sekundær kjønnskarakter og en sårbarhet ovenfor hormonelle endringer. Dette har vært mest undersøkt på mus, men også andre gnagere og svin har vist effekter av plassering i mors liv. Flere av disse effektene er noe av det samme man har sett av prenatalt stress. Det finnes også noen få rapporter på tvillingstudier hos mennesker som foreslår at det finnes feminine og maskuline variasjoner som kan skyldes intrauterin hormonell påvirkning (Ryan og Vandenbergh, 2002).

http://manimal.no/Artikler/Hund/Hormonell-...trering-av-hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått to rene hannhundklull

Og jeg kan ikke si at de er annerledes enn de andre hannhundene som det har vært flertall tisper i? Jeg hadde også ett kull med ei tispe og 4 hannhunder i og hun er heller ikke mere maskulin enn hva de andre tispene jeg har oppdrettet?

Så jeg vet ikke jeg nei.. men en teori bak det er det vell?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis tisper som kun har brødre skal bli aggressive og kun produsere hannhunder har hvertfall Saeta motbevist det, som fungerer helt utmerket med både folk og dyr og kun fikk tisper i sitt første kull :ahappy: Tror neppe det finnes en fasit når det kommer til dette, som med de fleste andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hvis tisper som kun har brødre skal bli aggressive og kun produsere hannhunder har hvertfall Saeta motbevist det, som fungerer helt utmerket med både folk og dyr og kun fikk tisper i sitt første kull :ahappy: Tror neppe det finnes en fasit når det kommer til dette, som med de fleste andre ting.

Og jeg har hatt en hund som bekrefter teorien om at enslig tispe i hannhundkull blir mer maskulin og får et høyere testosteronnivå og forhøyet hundeaggresjon, så jeg tror på forskningen som er fremlagt og bevist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg har hatt en hund som bekrefter teorien om at enslig tispe i hannhundkull blir mer maskulin og får et høyere testosteronnivå og forhøyet hundeaggresjon, så jeg tror på forskningen som er fremlagt og bevist.

Det er mye mulig det skjer, men jeg tror ikke noe på at det alltid er sånn :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nå ganske mye forskning man gjerne kan ta med en klype salt, da. :rolleyes:

I alle fall hvis man ikke tar med i beregningen at dette er en teori, en hypotese, at det er funn som kan tyde på at ... Altså kan det godt være at det ikke vil stemme i en storskala vitenskapelig undersøkelse. Man må selvfølgelig studere store mengder dyr hvis man skal kunne si noe eksakt om dette, og metodene må være vitenskapelige, med kontrollgrupper og greier. Og så lurer jeg litt på hvordan de kan mene at tisper som har ligget mellom hanner er mer aggresive, da må i det minste alle hanner være aggresive ... Jeg trodde man hadde gått bort fra teorien om at testosteron skaper aggresivitet også jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, dette er jo definitivt interessant, men stemmer det i "praksis" i hundeverdenen?

Selv har jeg hatt et kull med 7 hannhunder og 1 tispe.

I følge denne teorien burde hun vært en skikkelig testosteron- tispe?

Nei, søtere og mer feminin tispe skal man lete lenge etter- så for meg har iallefall ikke denne teorien slått helt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så lurer jeg litt på hvordan de kan mene at tisper som har ligget mellom hanner er mer aggresive, da må i det minste alle hanner være aggresive ...

Jeg har en følelse av at enkelte her ikke helt har fått med seg viktige nyanser i teorien, og kanskje ikke helt forstår ordet tendens? Altså at en gruppe individer har tendenser til å være sånn eller sånn, betyr ikke at alle i gruppen er sånn eller sånn. (De fleste øksemordere har hatt en dårlig barndom, men de fleste som har hatt en dårlig barndom blir ikke øksemordere.)

Denne teorien er kanskje mest interessant i forhold til hunder som allerede har adferdsproblemer, og den er vel mindre interessant som et middel til å forutsi hvordan valper vil bli som voksne? Eksponering av testosteron i livmoren kan , iflg teorien, være en del av forklaringen på hvorfor noen hunder f.eks utvikler kjønnsaggresjon. Men det betyr ikke at alle hunder som har blitt eksponert for et visst nivå av testosteron i livmoren blir aggressive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv en hund fra et rent hannhund-kull. Kjønnsfordeling på andre kull fra samme mor er umulig å uttale seg om, på grunn av selektiv registrering.

Synes ikke han er noe mer "hannhund" enn hva som er normalt for rasen.

Men jeg tenker jo at dette er litt raseavhengig uansett jeg da. Man vil vel kunne få hunder som ligger i den ene enden av skalaen for rasen, de blir jo ikke frådende monstre bare på grunn av plasseringen. Har man en rase med veldig lite aggresjon, er det vel ikke noe stort problem, har man en rase med mye aggresjon, så bør man vel tenke seg om to ganger, på om man er forberedt på et individ som ligger helt i den ene enden av skalaen på rasen. Nå kjenner ikke jeg til kelpie så godt, men jeg kan ikke helt forestille meg at det er en veldig relevant problemstilling akkurat der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en kollega som jeg lurer på om kan ha ligget imellom to gutter i magen til mora si. :yes: Nå har hun bare en søster og de er ikke tvillinger, men sånn bortsett fra det skulle man jammen tro at hun hadde blitt bittelitt testosteronsmittet. :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er jo at det er en teori på det, noe som vil si at det kan skje at f.eks en hannhund som blir født i et rent tispekull vil være "mykere" enn om den hadde blitt født i et rent hannhund kull. Evt om et kull på 8valper der den ene hannhunden har hatt en hannhund på hver side kan virke inn på hundens utvikling sammenlignet med den 4 hannhundvalpen som da har ligget mellom to tisper.

Men dette er teori etter ren forskning som da litt grer alt over en kam og det er litt vanskelig å se skalaen da en aldri får vite utviklingen sett fra et annet startpunkt. Og et blandet kull må da regnes ut i forhold til hvilken rekkefølge de blir født for å kanskje finne ut hvordan de lå. Der kan det også skje feil.

Men at valpekjøpere skal frarådes eller være redde for å velge hannhunder fra rene hannhundkull fordi de da blir aggressive er jo da en utvikling som jeg synes virker litt skummel.

Jeg tror jeg heller ville fokusert mer på å funnet gode foreldredyr, oppdrettere osv. For hvis det er avgjørende i valg av kjøp av hund eller ikke om det er rent hannhundkull f.eks så tror jeg en kan lage seg ganske mange bekymringer de neste 10-15 leveårene til hunden:) Da er det ikke sunt å ha hund lenger (som det forsåvidt er også forsket på) :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå vet jeg for a fact at den valekjøperen som presenterte denne teorien for Jeanettes samarbeidsoppdretter hadde fått sin informasjon fra meg og misforstått denne. Jeg refererte til Morten Bakkens sitt studie vedr enslig tispe født i hannhundkull og jeg presiserte at dette gjalt de rasene jeg hadde erfaring med, ergo ingenting vedr Kelpie. Jeg ante ikke at hannhunder i hannhundkull var en myte eller kjent fakta, jeg har aldri hørt det før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, Ellie virker roligere enn hva som beskrives å være vanlig for welshvalper.

Visstnok er de skikkelig ville og bitete innendørs, typ hopper på bordet og gjør så mye bøll de bare klarer.

Ellie er leken og kan få raptuser, men stort sett er hun bare rolig, behagelig og slapper godt av innendørs.

Dette kan jo ha mye med trening/aktivisering og arv å gjøre, men iallefall; hun kommer fra et kull med bare en hannhund og fire tisper, så da kan det jo hende at det er litt av grunnen også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...