Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke?


Vodeckà

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har kastrert min blandingshund. Før jeg gjorde dette var det mange forskjellige diskusjoner ang å kastrere hunder. Noen mener det ødelegger hunden, at den mister lysten på livet. Tar fra han gleden. Forandrer personligheten osv.

Jeg mener at de får det bedre! Sånn som jeg ser det er det for mange blandingshunder i verden, derfor vil ikke jeg bidra til flere ved å la min formere seg. Og hvis jeg uansett aldri vil han skal få lov, syns jeg det er bedre å la han få slippe å være "seksuellt frustrert"! Eller hva?

Skrevet

Jeg gjorde det samme med min hannhund for ett år siden og både han og jeg er fortsatt svart harmoniske og glade. Han ble kastrert fordi han var en blandingshund som aldri skal brukes i avl og vi har en tispe fra før. Det er uaktuelt å sette bort noen av dem i løpetiden. Dessuten var hannen kjønnsmoden og svørt virril(?) da vi fant ham (gatehund) og det ville bli en stor og kanskje umulig utfordring å utkonkurrere formeringstrangen hans ved løptispelukt her og der. Så for at han skulle kunne være løs så mye som mulig, var også valget enkelt. Bortsett fra at han ikke streifer rundt på åsryggene, men holder seg rundt meg og den andre hunden vår på tur, er han den samme, glade hunden.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Har ikke noe erfaring med hannhunder og hvordan de forandrer seg etter en kastrering, men en bekjent av meg argumenterte veldig bra for sin sin mann når de diskuterte kastrering. Mannen ville ikke kastrere hunden fordi han syntes synd på den ( hadde sikkert ekstra empati for den siden hunden er samme "kjønn"). Konen gav da mannen et ultimatum:

Vil du ha kvittet deg med dine kjønnsorganer og glemt/mistet seksualdriften? Eller ville du beholdt de og hatt en sterk seksualdrift, men aldri fått mulighet til å utøve de lystene?

Dermed ble det kastrering på den hunden..

Jeg regner med at det må være mer frustrerendes for en hund å ha en slik seksualdrift og aldri få lov å parre.. Hvis de er kastrert savner de jo ingenting..

Men som sagt, null erfaring med hannhunder:)

Skrevet
Har ikke noe erfaring med hannhunder og hvordan de forandrer seg etter en kastrering, men en bekjent av meg argumenterte veldig bra for sin sin mann når de diskuterte kastrering. Mannen ville ikke kastrere hunden fordi han syntes synd på den ( hadde sikkert ekstra empati for den siden hunden er samme "kjønn"). Konen gav da mannen et ultimatum:

Vil du ha kvittet deg med dine kjønnsorganer og glemt/mistet seksualdriften? Eller ville du beholdt de og hatt en sterk seksualdrift, men aldri fått mulighet til å utøve de lystene?

Dermed ble det kastrering på den hunden..

Jeg regner med at det må være mer frustrerendes for en hund å ha en slik seksualdrift og aldri få lov å parre.. Hvis de er kastrert savner de jo ingenting..

Men som sagt, null erfaring med hannhunder:)

Seksualdriften hos mennesker og hunder er ikke det samme. Å kastrere en snill og godt fungerende hannhund fordi de aller fleste mennesker ikke kunne tenke seg et liv i sølibat er en dårlig unnskyldning, etter min mening.

Skrevet

Kjenner ikke til forskjellene til en manns sekualdrift og en hund, men regner med de er forskjellige ja. Kan godt vær det er best å la være som du mener, jeg er ikke noe hannhund ekspert. Er vel i bunn å grunn bare en hannhund som vet hva som er best, hehe.. hadde de bare kunnet snakke;P

Skrevet

Den norske lov sier også at man ikke har lov å kasterere/sterilisere hunder uten at det er medisinsk grunnlag for det. Det er ikke nok med at hunden aldri skal brukes i avl.. Men det er selvfølgelig forskjell fra veterinær til veterinær hvordan de tolker regelen. Veterinæren jeg jobber for er forholdsvis streng på den regelen. Hun kasterer ikke hannhunder bare fordi eieren synes det er et pes å ha en hannhund og ikke vil bruke han i avl..

Skrevet

Noen som har den loven tilgjengelig? Eneste loven jeg vet om mot det, går på småfe, og hund er ikke definert som småfe - tror jeg?

Skrevet

Jeg er nokså åpen for å kastrere Pippin hvis det blir veldig problematisk etter hvert å ha en av hvert kjønn. Håper veldig at det ikke blir nødvendig, og foreløpig går det fint, men har blitt litt pragmatisk etter hvert når det gjelder kastrering. Tror det kan være en grei løsing av og til.

Skrevet
Noen som har den loven tilgjengelig? Eneste loven jeg vet om mot det, går på småfe, og hund er ikke definert som småfe - tror jeg?

"§ 13. Forbod mot visse inngrep.

Det er forbode:

1. å kastrera reinsbukk, hund og fjørfe. Veterinær kan likevel kastrera reinsbukk og hund når særlege bruksgrunnar gjer at det trengst."

Dyrevernloven

Skrevet

Jeg er for kasterering og sterilisering.

Og jeg synes at det er god nok grunn til å gjøre det om ikke dyret skal brukes i avl. Jeg tror det er forskjell på menneskers sexlyst og hunders sexlyst. Men jeg tror også mange hunder opplever sexuell frustarasjon. Jeg tror ikke de vil parre seg fordi de bare har lyst på noe godt, jeg tror de gjør det av innstingt. Blir det ikke litt slitsomt når innstingtet heletiden forteller hunden at den skal finne en å parre seg men, men den aldri får muligheten til det? Det er vel pga dette stresset/frustrasjonen som gjør at det er ' et pes' å ha dem i hus. Så hva er best? Det er det delte meninger om.

For meg, så finnes det ingen grunner til å ikke kasterere. Ved mindre arten er utryndings truet, og alle vet jo at hunder er en av de som ikke er det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...