Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke?


Vodeckà

Recommended Posts

Jeg har kastrert min blandingshund. Før jeg gjorde dette var det mange forskjellige diskusjoner ang å kastrere hunder. Noen mener det ødelegger hunden, at den mister lysten på livet. Tar fra han gleden. Forandrer personligheten osv.

Jeg mener at de får det bedre! Sånn som jeg ser det er det for mange blandingshunder i verden, derfor vil ikke jeg bidra til flere ved å la min formere seg. Og hvis jeg uansett aldri vil han skal få lov, syns jeg det er bedre å la han få slippe å være "seksuellt frustrert"! Eller hva?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde det samme med min hannhund for ett år siden og både han og jeg er fortsatt svart harmoniske og glade. Han ble kastrert fordi han var en blandingshund som aldri skal brukes i avl og vi har en tispe fra før. Det er uaktuelt å sette bort noen av dem i løpetiden. Dessuten var hannen kjønnsmoden og svørt virril(?) da vi fant ham (gatehund) og det ville bli en stor og kanskje umulig utfordring å utkonkurrere formeringstrangen hans ved løptispelukt her og der. Så for at han skulle kunne være løs så mye som mulig, var også valget enkelt. Bortsett fra at han ikke streifer rundt på åsryggene, men holder seg rundt meg og den andre hunden vår på tur, er han den samme, glade hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har ikke noe erfaring med hannhunder og hvordan de forandrer seg etter en kastrering, men en bekjent av meg argumenterte veldig bra for sin sin mann når de diskuterte kastrering. Mannen ville ikke kastrere hunden fordi han syntes synd på den ( hadde sikkert ekstra empati for den siden hunden er samme "kjønn"). Konen gav da mannen et ultimatum:

Vil du ha kvittet deg med dine kjønnsorganer og glemt/mistet seksualdriften? Eller ville du beholdt de og hatt en sterk seksualdrift, men aldri fått mulighet til å utøve de lystene?

Dermed ble det kastrering på den hunden..

Jeg regner med at det må være mer frustrerendes for en hund å ha en slik seksualdrift og aldri få lov å parre.. Hvis de er kastrert savner de jo ingenting..

Men som sagt, null erfaring med hannhunder:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noe erfaring med hannhunder og hvordan de forandrer seg etter en kastrering, men en bekjent av meg argumenterte veldig bra for sin sin mann når de diskuterte kastrering. Mannen ville ikke kastrere hunden fordi han syntes synd på den ( hadde sikkert ekstra empati for den siden hunden er samme "kjønn"). Konen gav da mannen et ultimatum:

Vil du ha kvittet deg med dine kjønnsorganer og glemt/mistet seksualdriften? Eller ville du beholdt de og hatt en sterk seksualdrift, men aldri fått mulighet til å utøve de lystene?

Dermed ble det kastrering på den hunden..

Jeg regner med at det må være mer frustrerendes for en hund å ha en slik seksualdrift og aldri få lov å parre.. Hvis de er kastrert savner de jo ingenting..

Men som sagt, null erfaring med hannhunder:)

Seksualdriften hos mennesker og hunder er ikke det samme. Å kastrere en snill og godt fungerende hannhund fordi de aller fleste mennesker ikke kunne tenke seg et liv i sølibat er en dårlig unnskyldning, etter min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ikke til forskjellene til en manns sekualdrift og en hund, men regner med de er forskjellige ja. Kan godt vær det er best å la være som du mener, jeg er ikke noe hannhund ekspert. Er vel i bunn å grunn bare en hannhund som vet hva som er best, hehe.. hadde de bare kunnet snakke;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den norske lov sier også at man ikke har lov å kasterere/sterilisere hunder uten at det er medisinsk grunnlag for det. Det er ikke nok med at hunden aldri skal brukes i avl.. Men det er selvfølgelig forskjell fra veterinær til veterinær hvordan de tolker regelen. Veterinæren jeg jobber for er forholdsvis streng på den regelen. Hun kasterer ikke hannhunder bare fordi eieren synes det er et pes å ha en hannhund og ikke vil bruke han i avl..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nokså åpen for å kastrere Pippin hvis det blir veldig problematisk etter hvert å ha en av hvert kjønn. Håper veldig at det ikke blir nødvendig, og foreløpig går det fint, men har blitt litt pragmatisk etter hvert når det gjelder kastrering. Tror det kan være en grei løsing av og til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har den loven tilgjengelig? Eneste loven jeg vet om mot det, går på småfe, og hund er ikke definert som småfe - tror jeg?

"§ 13. Forbod mot visse inngrep.

Det er forbode:

1. å kastrera reinsbukk, hund og fjørfe. Veterinær kan likevel kastrera reinsbukk og hund når særlege bruksgrunnar gjer at det trengst."

Dyrevernloven

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er for kasterering og sterilisering.

Og jeg synes at det er god nok grunn til å gjøre det om ikke dyret skal brukes i avl. Jeg tror det er forskjell på menneskers sexlyst og hunders sexlyst. Men jeg tror også mange hunder opplever sexuell frustarasjon. Jeg tror ikke de vil parre seg fordi de bare har lyst på noe godt, jeg tror de gjør det av innstingt. Blir det ikke litt slitsomt når innstingtet heletiden forteller hunden at den skal finne en å parre seg men, men den aldri får muligheten til det? Det er vel pga dette stresset/frustrasjonen som gjør at det er ' et pes' å ha dem i hus. Så hva er best? Det er det delte meninger om.

For meg, så finnes det ingen grunner til å ikke kasterere. Ved mindre arten er utryndings truet, og alle vet jo at hunder er en av de som ikke er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...