Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke?


Vodeckà

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har kastrert min blandingshund. Før jeg gjorde dette var det mange forskjellige diskusjoner ang å kastrere hunder. Noen mener det ødelegger hunden, at den mister lysten på livet. Tar fra han gleden. Forandrer personligheten osv.

Jeg mener at de får det bedre! Sånn som jeg ser det er det for mange blandingshunder i verden, derfor vil ikke jeg bidra til flere ved å la min formere seg. Og hvis jeg uansett aldri vil han skal få lov, syns jeg det er bedre å la han få slippe å være "seksuellt frustrert"! Eller hva?

Skrevet

Jeg gjorde det samme med min hannhund for ett år siden og både han og jeg er fortsatt svart harmoniske og glade. Han ble kastrert fordi han var en blandingshund som aldri skal brukes i avl og vi har en tispe fra før. Det er uaktuelt å sette bort noen av dem i løpetiden. Dessuten var hannen kjønnsmoden og svørt virril(?) da vi fant ham (gatehund) og det ville bli en stor og kanskje umulig utfordring å utkonkurrere formeringstrangen hans ved løptispelukt her og der. Så for at han skulle kunne være løs så mye som mulig, var også valget enkelt. Bortsett fra at han ikke streifer rundt på åsryggene, men holder seg rundt meg og den andre hunden vår på tur, er han den samme, glade hunden.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Har ikke noe erfaring med hannhunder og hvordan de forandrer seg etter en kastrering, men en bekjent av meg argumenterte veldig bra for sin sin mann når de diskuterte kastrering. Mannen ville ikke kastrere hunden fordi han syntes synd på den ( hadde sikkert ekstra empati for den siden hunden er samme "kjønn"). Konen gav da mannen et ultimatum:

Vil du ha kvittet deg med dine kjønnsorganer og glemt/mistet seksualdriften? Eller ville du beholdt de og hatt en sterk seksualdrift, men aldri fått mulighet til å utøve de lystene?

Dermed ble det kastrering på den hunden..

Jeg regner med at det må være mer frustrerendes for en hund å ha en slik seksualdrift og aldri få lov å parre.. Hvis de er kastrert savner de jo ingenting..

Men som sagt, null erfaring med hannhunder:)

Skrevet
Har ikke noe erfaring med hannhunder og hvordan de forandrer seg etter en kastrering, men en bekjent av meg argumenterte veldig bra for sin sin mann når de diskuterte kastrering. Mannen ville ikke kastrere hunden fordi han syntes synd på den ( hadde sikkert ekstra empati for den siden hunden er samme "kjønn"). Konen gav da mannen et ultimatum:

Vil du ha kvittet deg med dine kjønnsorganer og glemt/mistet seksualdriften? Eller ville du beholdt de og hatt en sterk seksualdrift, men aldri fått mulighet til å utøve de lystene?

Dermed ble det kastrering på den hunden..

Jeg regner med at det må være mer frustrerendes for en hund å ha en slik seksualdrift og aldri få lov å parre.. Hvis de er kastrert savner de jo ingenting..

Men som sagt, null erfaring med hannhunder:)

Seksualdriften hos mennesker og hunder er ikke det samme. Å kastrere en snill og godt fungerende hannhund fordi de aller fleste mennesker ikke kunne tenke seg et liv i sølibat er en dårlig unnskyldning, etter min mening.

Skrevet

Kjenner ikke til forskjellene til en manns sekualdrift og en hund, men regner med de er forskjellige ja. Kan godt vær det er best å la være som du mener, jeg er ikke noe hannhund ekspert. Er vel i bunn å grunn bare en hannhund som vet hva som er best, hehe.. hadde de bare kunnet snakke;P

Skrevet

Den norske lov sier også at man ikke har lov å kasterere/sterilisere hunder uten at det er medisinsk grunnlag for det. Det er ikke nok med at hunden aldri skal brukes i avl.. Men det er selvfølgelig forskjell fra veterinær til veterinær hvordan de tolker regelen. Veterinæren jeg jobber for er forholdsvis streng på den regelen. Hun kasterer ikke hannhunder bare fordi eieren synes det er et pes å ha en hannhund og ikke vil bruke han i avl..

Skrevet

Noen som har den loven tilgjengelig? Eneste loven jeg vet om mot det, går på småfe, og hund er ikke definert som småfe - tror jeg?

Skrevet

Jeg er nokså åpen for å kastrere Pippin hvis det blir veldig problematisk etter hvert å ha en av hvert kjønn. Håper veldig at det ikke blir nødvendig, og foreløpig går det fint, men har blitt litt pragmatisk etter hvert når det gjelder kastrering. Tror det kan være en grei løsing av og til.

Skrevet
Noen som har den loven tilgjengelig? Eneste loven jeg vet om mot det, går på småfe, og hund er ikke definert som småfe - tror jeg?

"§ 13. Forbod mot visse inngrep.

Det er forbode:

1. å kastrera reinsbukk, hund og fjørfe. Veterinær kan likevel kastrera reinsbukk og hund når særlege bruksgrunnar gjer at det trengst."

Dyrevernloven

Skrevet

Jeg er for kasterering og sterilisering.

Og jeg synes at det er god nok grunn til å gjøre det om ikke dyret skal brukes i avl. Jeg tror det er forskjell på menneskers sexlyst og hunders sexlyst. Men jeg tror også mange hunder opplever sexuell frustarasjon. Jeg tror ikke de vil parre seg fordi de bare har lyst på noe godt, jeg tror de gjør det av innstingt. Blir det ikke litt slitsomt når innstingtet heletiden forteller hunden at den skal finne en å parre seg men, men den aldri får muligheten til det? Det er vel pga dette stresset/frustrasjonen som gjør at det er ' et pes' å ha dem i hus. Så hva er best? Det er det delte meninger om.

For meg, så finnes det ingen grunner til å ikke kasterere. Ved mindre arten er utryndings truet, og alle vet jo at hunder er en av de som ikke er det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...