Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke?


Vodeckà

Recommended Posts

Jeg har kastrert min blandingshund. Før jeg gjorde dette var det mange forskjellige diskusjoner ang å kastrere hunder. Noen mener det ødelegger hunden, at den mister lysten på livet. Tar fra han gleden. Forandrer personligheten osv.

Jeg mener at de får det bedre! Sånn som jeg ser det er det for mange blandingshunder i verden, derfor vil ikke jeg bidra til flere ved å la min formere seg. Og hvis jeg uansett aldri vil han skal få lov, syns jeg det er bedre å la han få slippe å være "seksuellt frustrert"! Eller hva?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde det samme med min hannhund for ett år siden og både han og jeg er fortsatt svart harmoniske og glade. Han ble kastrert fordi han var en blandingshund som aldri skal brukes i avl og vi har en tispe fra før. Det er uaktuelt å sette bort noen av dem i løpetiden. Dessuten var hannen kjønnsmoden og svørt virril(?) da vi fant ham (gatehund) og det ville bli en stor og kanskje umulig utfordring å utkonkurrere formeringstrangen hans ved løptispelukt her og der. Så for at han skulle kunne være løs så mye som mulig, var også valget enkelt. Bortsett fra at han ikke streifer rundt på åsryggene, men holder seg rundt meg og den andre hunden vår på tur, er han den samme, glade hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har ikke noe erfaring med hannhunder og hvordan de forandrer seg etter en kastrering, men en bekjent av meg argumenterte veldig bra for sin sin mann når de diskuterte kastrering. Mannen ville ikke kastrere hunden fordi han syntes synd på den ( hadde sikkert ekstra empati for den siden hunden er samme "kjønn"). Konen gav da mannen et ultimatum:

Vil du ha kvittet deg med dine kjønnsorganer og glemt/mistet seksualdriften? Eller ville du beholdt de og hatt en sterk seksualdrift, men aldri fått mulighet til å utøve de lystene?

Dermed ble det kastrering på den hunden..

Jeg regner med at det må være mer frustrerendes for en hund å ha en slik seksualdrift og aldri få lov å parre.. Hvis de er kastrert savner de jo ingenting..

Men som sagt, null erfaring med hannhunder:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noe erfaring med hannhunder og hvordan de forandrer seg etter en kastrering, men en bekjent av meg argumenterte veldig bra for sin sin mann når de diskuterte kastrering. Mannen ville ikke kastrere hunden fordi han syntes synd på den ( hadde sikkert ekstra empati for den siden hunden er samme "kjønn"). Konen gav da mannen et ultimatum:

Vil du ha kvittet deg med dine kjønnsorganer og glemt/mistet seksualdriften? Eller ville du beholdt de og hatt en sterk seksualdrift, men aldri fått mulighet til å utøve de lystene?

Dermed ble det kastrering på den hunden..

Jeg regner med at det må være mer frustrerendes for en hund å ha en slik seksualdrift og aldri få lov å parre.. Hvis de er kastrert savner de jo ingenting..

Men som sagt, null erfaring med hannhunder:)

Seksualdriften hos mennesker og hunder er ikke det samme. Å kastrere en snill og godt fungerende hannhund fordi de aller fleste mennesker ikke kunne tenke seg et liv i sølibat er en dårlig unnskyldning, etter min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ikke til forskjellene til en manns sekualdrift og en hund, men regner med de er forskjellige ja. Kan godt vær det er best å la være som du mener, jeg er ikke noe hannhund ekspert. Er vel i bunn å grunn bare en hannhund som vet hva som er best, hehe.. hadde de bare kunnet snakke;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den norske lov sier også at man ikke har lov å kasterere/sterilisere hunder uten at det er medisinsk grunnlag for det. Det er ikke nok med at hunden aldri skal brukes i avl.. Men det er selvfølgelig forskjell fra veterinær til veterinær hvordan de tolker regelen. Veterinæren jeg jobber for er forholdsvis streng på den regelen. Hun kasterer ikke hannhunder bare fordi eieren synes det er et pes å ha en hannhund og ikke vil bruke han i avl..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nokså åpen for å kastrere Pippin hvis det blir veldig problematisk etter hvert å ha en av hvert kjønn. Håper veldig at det ikke blir nødvendig, og foreløpig går det fint, men har blitt litt pragmatisk etter hvert når det gjelder kastrering. Tror det kan være en grei løsing av og til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har den loven tilgjengelig? Eneste loven jeg vet om mot det, går på småfe, og hund er ikke definert som småfe - tror jeg?

"§ 13. Forbod mot visse inngrep.

Det er forbode:

1. å kastrera reinsbukk, hund og fjørfe. Veterinær kan likevel kastrera reinsbukk og hund når særlege bruksgrunnar gjer at det trengst."

Dyrevernloven

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er for kasterering og sterilisering.

Og jeg synes at det er god nok grunn til å gjøre det om ikke dyret skal brukes i avl. Jeg tror det er forskjell på menneskers sexlyst og hunders sexlyst. Men jeg tror også mange hunder opplever sexuell frustarasjon. Jeg tror ikke de vil parre seg fordi de bare har lyst på noe godt, jeg tror de gjør det av innstingt. Blir det ikke litt slitsomt når innstingtet heletiden forteller hunden at den skal finne en å parre seg men, men den aldri får muligheten til det? Det er vel pga dette stresset/frustrasjonen som gjør at det er ' et pes' å ha dem i hus. Så hva er best? Det er det delte meninger om.

For meg, så finnes det ingen grunner til å ikke kasterere. Ved mindre arten er utryndings truet, og alle vet jo at hunder er en av de som ikke er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør? 
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...