Gå til innhold
Hundesonen.no

Kooiker og lundehund


Raksha

Recommended Posts

Skrevet

Vennepar av meg er på jakt etter "den perfekte hund". De vil ha en forholdsvis liten, kvikk og hyggelig hund. De har tenkt mye på cavalier, men skremmes bort av helsa. De peiler seg selvsagt inn på raser jeg ikke kan noen ting om, så da må jeg spørre her.

Kooiker - kan/skal være reservert? Noen oppdrettere sier visst at man ikke kan ha kooiker i barnefamilier (de har ikke barn pr i dag - men man må tenke fremover). Hvor utpreget er jaktinstinktet? Mye lyd? Hvordan er helsa? Er dette en hund som trives med agilitytrening for moroskyld og ellers være tur og "familiehund"?

Lundehund - Her er jeg blank. Eneste er at jeg syns de er utrolig søte, og syns å ha hørt at de kan være rimelig sære og egne. Hvordan er helsa? Mye lyd? Hva kjennetegner en lundehund? Er dette en hund som trives med agilitytrening for moroskyld og ellers være tur og "familiehund"?

De har to innekatter nå, om det skulle ha noe å si.

Skrevet
Du har ikke glemt noen opplagte alternativer nå da?...

:ermm: Jeg HAR foreslått DS. Men de ville ikke ha. Husker ikke helt hvorfor. Pelsen tror jeg? (Og DS hadde jeg vel ikke trengt å spørre om her vel... )

Skrevet

Opphavet har lundehund, den de har nå er den andre. Det er jo en veldig spesiell hund, både eksteriørmessig og i gemyttet. Det er en spisshund, så det kan lett bli mye og høy lyd - om man ikke tar tak i det fra valpestadiet.Miljøtrening (mye og ofte og variert) er viktig for å unngå lyd senere.

Som valper og unghunder er de påtakelig klønete, og har vanskelig for å fote seg, særlig i ulendt terreng, jeg har en teori på at det er pga de veldig bevegelige leddene -det tar bare litt tid før de får kontroll på galskapen. :rolleyes: Det er jo bare å oppsøke skog og vidde ofte i oppveksten, så ordner det seg. Som voksne er de utrolig dyktige terrengløpere.

Jeg personlig syns lundehunden er vanskelig og tunglært. Og JEG ville ikke valgt den rasen om jeg hadde ambisjoner om å drive noe form for hundesport. Det finnes dog lundehunder som trener agility, jeg har aldri hørt om noen som har konkurrert med særlig hell.

Når det gjelder helse, så er det ikke mye plager på rasen med øyer og bein, det er vel et par hunder i norge hvor det er oppdaget PL. Det som derimot er et problem er sykdommen IL, ofte kallt lundehundsyndromet. Det er en svært alvorlig sykdom, som ofte ender med døden, og som er veldig utbredt blant lundehunder. Mange hunder får diagnosen hvert år, og det er hovedgrunnen til at jeg ikke vil anbefale noen å få seg lundehund.

Skrevet
Vennepar av meg er på jakt etter "den perfekte hund". De vil ha en forholdsvis liten, kvikk og hyggelig hund. De har tenkt mye på cavalier, men skremmes bort av helsa. De peiler seg selvsagt inn på raser jeg ikke kan noen ting om, så da må jeg spørre her.

Kooiker - kan/skal være reservert? Noen oppdrettere sier visst at man ikke kan ha kooiker i barnefamilier (de har ikke barn pr i dag - men man må tenke fremover). Hvor utpreget er jaktinstinktet? Mye lyd? Hvordan er helsa? Er dette en hund som trives med agilitytrening for moroskyld og ellers være tur og "familiehund"?

Lundehund - Her er jeg blank. Eneste er at jeg syns de er utrolig søte, og syns å ha hørt at de kan være rimelig sære og egne. Hvordan er helsa? Mye lyd? Hva kjennetegner en lundehund? Er dette en hund som trives med agilitytrening for moroskyld og ellers være tur og "familiehund"?

De har to innekatter nå, om det skulle ha noe å si.

Jeg har en Kooiker som blir ett år til sommeren, så lang erfaring med rasen kan jeg ikke skryte på meg. Men jeg ønsker å kommentere et par ting som jeg også hørte om rasen da jeg skulle kjøpe en valp. Jeg oppfattet det slik at Kooikere lett kan bli/være reserverte, men det tror jeg har mye å si hvordan du gjør det til selv. Hvis man forsterker det at hunden kan være reservert, og man legger til rette for at andre ikke eks skal hilse så mye, la hunden være mer i fred osv. Så blir den også mer reservert.

Jeg har sosialisert min hund fra dag en, og foreløpig finnes det ikke spor av noe som tyder på at han kan være/bli en reservert hund. Eller skeptisk til andre mennesker og/eller dyr. (Han har i dag en katt som en av sine lekekammerater).

Hunden min har reagert dersom man har kommet til skade for å tråkke han på labben (det er jo ikke noe godt), men så lenge jeg/andre ikke har bidratt til at dette er noe fryktelig, så glemmer han det like fort som reaksjonen kom. Det er lett å komme borti en labb eller to dersom hunden går "i bena" på en, men jeg tror det er viktig å vise hunden at det ikke er noe å bry seg om.

Selv hørte jeg mye om dette før jeg kjøpte valp, og jeg var derfor bestemt på å ha disse type situasjonene i bakhodet så jeg ikke får en nervøs/urolig/reservert hund.

Han elsker også barn. Jeg kommer til å få barn om ikke alt for lenge, så jeg kan ikke ha en hund som ikke kan være i nærheten av barn. Jeg har introdusert ham veldig forsiktig, og hele veien er det snakk om å styrke og opprettholde hans selvtillitt og rose når han er flink. Dette har ihvertfall gått fint så langt hos meg, og etter gradvis tilvenning er han veldig fin rundt barn. (Vil presisere at det alltid er under oppsyn av meg, han er aldri alene på noe vis med dem).

Det er ihvertfall noe av mine erfaringer og opplevelser så langt. Men jeg har inntykk av at det er mange med andre opplevelser, og da jeg vurderte å kjøpe meg Kooiker, var det ingen som faktisk kunne anbefale meg rasen. Det ble bare fokusert på de negative sidene.

Jeg anbefaler å snakke med en oppdretter og forklare litt hvem man er og hva man skal bruke hunden til. Kan på det varmeste anbefale Cirtaps i Sverige.

Og agillity er en super sport for denne rasen, det er det vi skal begynne med :ermm:

Skrevet

Det er vel ganske mange raser som er enklere enn lundehund eller kooiker? Hva vil hunden få av morsjon og aktivisering? De liker ikke pelsstell?

Skrevet
Det er vel ganske mange raser som er enklere enn lundehund eller kooiker? Hva vil hunden få av morsjon og aktivisering? De liker ikke pelsstell?

Det gjør det helt sikkert, jeg bare får spørsmål om rasene de titter på, og leter etter mer info. :ermm:

Skrevet

min tante driver oppdrett av lundehund.

kan ikke så mye om de, men hennes hunder er ikke veldig lærevillige. den ene av hennes hunder har fått det såkalte lundehundsyndromet, og det kan være veldig alvorlig. for å minske risikoen for det, er det viktig å være nøye med hva lundehundene spiser.

når det gjelder lyd, så er den ene av hennes hunder veldig høylytt. hun bjeffer på den minste ting. men den andre bjeffer ikke om den ikke hører noen andre bjeffe.

utenom lundehundsyndromet tror jeg helsa er bra.

Skrevet

Det med kooiker som familiehund er ingen problem hos min mor :) Lille søsteren min på 15 har en kooiker hanne på snart 2år, å han elsker å leke med lillesøstern min på 6 år, og er også veldig flink med tanteungen min som er 2år. Men oppdretteren sa at når kooikeren kom i puberteten var det viktig å være bestemt, fordi i den perioden kunne den bli vanskli vist den fikk gjøre litt som den vil, men dette har ikke vert noe problem hos oss ;) Kjempe fin og kjekk rase spør du meg! Og søstern min driver litt med freestyle og Agility, og han elsker det ;)

Hilsen Ragnhild

Skrevet

Lundehunder er sære, men ikke vanskelige. De må av og til ta ting i sitt eget tempo, men lar man dem få den tida de trenger, kan du få dem med på så mangt!

Nå har jeg aldri trent aktivt hund, men hun jeg har nå er i hvert fall veldig matmotivert! Tror kanskje ikke lundehund er det jeg ville valgt om jeg ønsket å nå langt i agility eller lydighet, men det finnes de som driver med agility og freestyle og ser ut til å ha mye moro av det. Søk på lundehund og agility på youtube, så ligger det noen snutter der.

Lyd: Mi bjeffer kun for å vokte territoriet sitt, og når hun endelig får se de hun bjeffer på, gir hun seg som regel veldig raskt, men det finnes lundehunder med mer lyd enn min, det er helt klart.

Alle lundehunder er disponerte for intestinal lymfangiektasi, ja, men slett ikke alle får det for det. Jeg tror nok stress er en viktigere utløsende faktor enn dietten. Derfor er miljøtrening og sosialisering viktig for en lundehund, slik at den takler de fleste situasjoner med lavest mulig negativt stress. Ellers opplever jeg lundehunden som en sunn rase, med et veldig funksjonelt eksteriør. Jeg skal innrømme at IL-en var noe som lenge holdt meg fra å få meg lundehund, men etter at jeg ble kjent med rasen, har jeg funnet ut at den risikoen er noe man bare er nødt til å leve med og takle om det skulle oppstå - og ikke ta sorgene på forskudd. I dag overlever jo mange lundehunder denne sykdommen også.

Nå var jo min godt voksen da jeg overtok henne, så hvor mye som er tillært og hvor mye som er medfødt er vanskelig for meg å si. Hun er i hvert fall en fascinerende, liten hund, nesten litt primitiv i væremåten. Hun er litt mistenksom, og reagerer lynraskt på det som skjer i omgivelsene, men hun avreagerer også ganske fort. Dessuten er hun vakker som en dag. Hun har knyttet seg veldig til meg, fremmede folk og hunder er ikke så veldig interessante.

Om man vil ha en hund man kan lære like mye av som til, er lundehunden et godt valg. Det er ikke bare tær og historie som gjør denne rasen spesiell, den har et vesen som jeg er sikker på flere ville sette pris på om de ga seg selv sjansen til å bli nærmere kjent med lundehunden.

Tillegg: Lundehunden ELSKER å være med på tur, den kommer seg fram nær sagt overalt, den holder seg nært, og har en nærmest selvrensende pels som det virker som beskytter mot både regn, blåst, kulde og varme. Kan faktisk ikke tenke meg en bedre og enklere turkompis på samme størrelse.

Skrevet

Åh, nå fikk jeg jo nesten lyst på Lundehund selv.. :) God link til hvor jeg kan lese mer om sykdomen?

  • 2 months later...
Skrevet

Her spurte Raksha på våre veiene, takk for hjelpende kommentarer og informasjon :) Var veldig kjekt når vi drev og skulle bestemme oss, hehe. Valget falt da til slutt på en Kooikerhund :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...