Gå til innhold
Hundesonen.no

Dødfødte Valper


Troh

Recommended Posts

Heisann! Midt oppe i all valpeglede, kom jeg på et veldig trist spørsmål. Kanskje litt makabert, men likevel en del av hundeoppdredt.

Når man får en valp som er dødfødt, eller dør like etterpå, hva gjør man med den? Kaster man den eller sender man den til kremering osv.? Det er jo faktisk et individ som har levd...

Så, dere som vet det, hva gjør man?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Heisann! Midt oppe i all valpeglede, kom jeg på et veldig trist spørsmål. Kanskje litt makabert, men likevel en del av hundeoppdredt.

Når man får en valp som er dødfødt, eller dør like etterpå, hva gjør man med den? Kaster man den eller sender man den til kremering osv.? Det er jo faktisk et individ som har levd...

Så, dere som vet det, hva gjør man?

Nå er ikke jeg oppdretter og har heller ikke store planer om å bli det. Men om jeg hadde fått ett kull med en dødfødt valp så hadde jeg nok ikke sendt til kremering. Det hadde vel heller blitt ett hull i skogen vår regner jeg med. Der ligger også forrige hunden min (han ble riktig nok kremert da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Heisann! Midt oppe i all valpeglede, kom jeg på et veldig trist spørsmål. Kanskje litt makabert, men likevel en del av hundeoppdredt.

Når man får en valp som er dødfødt, eller dør like etterpå, hva gjør man med den? Kaster man den eller sender man den til kremering osv.? Det er jo faktisk et individ som har levd...

Så, dere som vet det, hva gjør man?

Søplekassa er fint - vi har alltid bare pakket de i plastikk og kastet dem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søplekassa er fint - vi har alltid bare pakket de i plastikk og kastet dem

Høres serdeles makabert ut, men det er dette vi også har gjort -sammen med morkaker, blodige håndkler m.m.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ingen som obduserer for å finne dødsårsak? Jeg hadde ikke kremert, men jeg antar jeg ville ha obdusert, eller?

Nå er det vel ganske vanlig at en valp eller to er dødfødte eller dør like etter fødselen. Vi mistet to av åtte på det ene kullet vi hadde i tidenes morgen. De ble pent pakket inn og kastet i søpla. Ingen stor dramatikk rundt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det kan være så mange årsaker til å få dødfødte valper. grunnen kan være tydelig uten at man trenger å obdusere. nå hadde jeg neppe lagt en død valp i fryseren eller bossdunken... jeg ville begravd den...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Her i huset gikk den i søpla.

Nå var det åpenbare grunner til at den valpen døde, men jeg tror ikke jeg hadde brukt penger på obduksjon med mindre det var veldig stor valpedød men ingen åpenbar grunn. At en valp av feks 8-10 stk er dødfødte ser jeg på som "normalt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Her i huset gikk den i søpla.

Nå var det åpenbare grunner til at den valpen døde, men jeg tror ikke jeg hadde brukt penger på obduksjon med mindre det var veldig stor valpedød men ingen åpenbar grunn. At en valp av feks 8-10 stk er dødfødte ser jeg på som "normalt".

Andre ganger har valpene helt åpenbare dødsårsaker.

Jeg mener seff ikke om man har en åpenbar dødsårsak som prematurfødsel eller skader/defekter. Men jeg syns jo det er merkelig om valper bare dør uten åpenbar grunn, særlig om det er flere. Jeg tror min nysgjerrighet hadde vært større enn forferdelsen over å kaste den. Noe jeg ikke har problemer med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søplekassa? Råtner den ikke der da?

Søpla tømmes nok lenge før den er begynt å virkelig råtne.. Det blir jo strengt tatt veldig likt som matsøppel (rått kjøtt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer litt her jeg.. Tror faktisk ikke man har lov til å kaste døde dyr i søppelet? Det er jo ikke verre enn å ta det til dyrlegen, neppe at de tar noe pris for å destruere dem for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer litt her jeg.. Tror faktisk ikke man har lov til å kaste døde dyr i søppelet? Det er jo ikke verre enn å ta det til dyrlegen, neppe at de tar noe pris for å destruere dem for deg.

Jeg jobbet hos en dyrlege tidligere og det var absolutt ikke gratis å levere inn døde dyr. Man må fortsatt betale for felleskremering, fordi denne utgiften får vet-kontoret når dyrene blir hentet for destruksjon.

Men samtidig så mener jeg også å ha hørt noe om at man ikke skal putte dem i søpla, men der er jeg ikke helt sikker altså...

Vet ikke selv hva jeg ville ha gjort i og med at jeg ikke har vært i den situasjonen.

Edit: Joda, hadde ett litet hamster en gang i tiden som desverre ble gammel og døde... den gikk i søpla den, pakket godt inn. Men tenker litt på det Gråtass sa over her, ville kanskje visst hvorfor valpen døde? Akkurat det kan jeg ikke svare på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men vet om noen som ligger døde kjæledyr i frysen. Sånn feks en kanin, marsvin, rotter... jah... :closedeyes:

For meg blir det litt ekkelt. Så håper de har fått begravd dem i hagen. Dette var da mange år siden, så går ut i fra det. <_<

Jeg er veldig for å grave ned, et sted hvor det ikke er muligheter for å bli gravd opp på noen måte. Men er ikke det mulig, blir det kastet.

Alle kjæledyrene våre opp gjennom årene havnet i en skoeske og begravd i hagen til morfar. Gullfiskene gikk i do. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann! Midt oppe i all valpeglede, kom jeg på et veldig trist spørsmål. Kanskje litt makabert, men likevel en del av hundeoppdredt.

Når man får en valp som er dødfødt, eller dør like etterpå, hva gjør man med den? Kaster man den eller sender man den til kremering osv.? Det er jo faktisk et individ som har levd...

Så, dere som vet det, hva gjør man?

Kommer egentlig an på hva du selv synes er greit. Enten kaste i søpla, grave ned (evt. fryse ned til det går ann å lage hull) eller å sende til kremering. Når det er snakk om dyr som er dødfødt, så synes jeg ikke det er en så big deal å sette de i søpla. Selv om jeg nok helst hadde grevd de ned. Styret med å få sendt til kremering hadde jeg ikke orket for en liten klump som han ikke har noe forhold til.

Men: hvis man kaster i søpla, hvilket søppel skal man kaste i; matavfall eller brennbart? :ahappy: Jeg heller mot matavfall, men man pleier jo å brenne døde... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men vet om noen som ligger døde kjæledyr i frysen. Sånn feks en kanin, marsvin, rotter... jah... :closedeyes:

For meg blir det litt ekkelt. Så håper de har fått begravd dem i hagen. Dette var da mange år siden, så går ut i fra det. <_<

Jeg er veldig for å grave ned, et sted hvor det ikke er muligheter for å bli gravd opp på noen måte. Men er ikke det mulig, blir det kastet.

Alle kjæledyrene våre opp gjennom årene havnet i en skoeske og begravd i hagen til morfar. Gullfiskene gikk i do. :)

Vi la rotta vår i frysern til mamma og pappa til det var tint i bakken så vi kunne grave han ned... :ahappy:

Det sies vel at fisker ikke skal i do også nå da? Pga infeksjonsting eller noe sånt. Her vet sikkert andre folk bedre enn meg.

Men ang valper... Hadde det vært sommer hadde jeg nok gravd ned. Vinter? Tja, søppel mistenker jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å pakke inn dødfødte valper i en dobbel plastikkpose, også valper som er født med livstruende defekter - eller dør etter få timer/dager, som en eventuelt avliver selv, er nok nokså normalt.

Dersom valpen dør på et betydelig senere tidspunkt, og uten å ha vert syk eller vist andre tegn til at den sliter, ville jeg absolutt vurdert å få den obdusert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å kaste valper, morkaker og blodige håndkler i søpla vil jeg fraråde..

Se for dere hvilket sjokk dette kan være for en stakkars renovasjonsarbeider som blir tilsølt av blodet.. De vet aldri om det er menneskeblod eller dyreblod, ei heller om de kan bli smittet av kjipe ting.

Det er vel heller ikke lovlig å bare dumpe slikt i søpla?

Nei, sørg for å levere dette til et dertil egnet mottak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Å kaste valper, morkaker og blodige håndkler i søpla vil jeg fraråde..

Se for dere hvilket sjokk dette kan være for en stakkars renovasjonsarbeider som blir tilsølt av blodet.. De vet aldri om det er menneskeblod eller dyreblod, ei heller om de kan bli smittet av kjipe ting.

Det er vel heller ikke lovlig å bare dumpe slikt i søpla?

Nei, sørg for å levere dette til et dertil egnet mottak.

Altså, nå tar ikke renovasjonsarbeidere i søpla lengre, de kjører dunkene i bilen, bilene tømmer på fyllinga/destruksjonsanlegget. Så det er jo ikke noe problem, det går til destruksjon uten å bli berørt av mennesker. Jeg har ikke funnet noe sted der det står spesifisert hva man kan kaste i søpla. Det eneste som er pålagt å levere på dertil egnete mottak er asbest og hvitevarer..

Fortell meg hva ett dertil egnet mottak er, for jeg kjører ikke fra Hedmark til Skien for å levere dødfødte valper på et smådyrskrematorie. Jeg er faktisk ikke så sikker på om jeg er villig til å betale oppmot 1000kr for å levere morkaker og blodige håndklær hos veterinæren til destruksjon heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...