Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du noen gang lært hunden din noe annet enn det som var meningen?


ida

Recommended Posts

Da Fibi drev og makulerte alt mulig her i huset, lærte vi henne å "bytte". Hun fikk en godbit mot å levere fra seg det hun hadde i kjeften. Nå går hun selvfølgelig rundt og bærer på en vott eller et viskelær eller slikt, når hun syns hun trenger litt oppmerksomhet. Hvis ingen bryr seg, stapper hun det opp i fanget på oss. "Hallooo, jeg er rampete, er du helt sløv, eller!"

Har noen andre eksempler på litt feillæring, eller uheldige konsekvenser av noe som egentlig var ment å bli litt annerledes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Roya var rimelig god på innkalling, og jeg var flink og lærte henne at hver gang jeg ropte, så betydde det at det kom noe spennende, det være seg hester, hunder, folk eller annet. Så nå står Roya og stirrer på meg for å se hvor det spennende er hen, hver gang jeg roper, i tillegg til at hun bare ikke gidder.(dette siste er bevist, når JEG er kjempespennende og leker og greier). Jeg prøvde jo tilogmed å lære henne at 'når du kommer til meg, får du gå og hilse på de som kommer', men det var tydeligvis ikke populært nok, for hun kunne nemlig hilse på dem selv hun, tenk!

Jeg har også lært henne å bli mer dominant, ved å bare la henne være med hunder som jeg visste ikke ville 'ta' henne, fordi jeg(og sjefene mine) var redd for at hun og andre skulle fly i synet på hverandre. Så nå er hun kjempetøff mot alle.

(sorry, jeg er litt sytete og oppgitt i dag. bare overse meg, jeg må bare få det ut av kroppen.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Roya var rimelig god på innkalling, og jeg var flink og lærte henne at hver gang jeg ropte, så betydde det at det kom noe spennende, det være seg hester, hunder, folk eller annet. Så nå står Roya og stirrer på meg for å se hvor det spennende er hen, hver gang jeg roper, i tillegg til at hun bare ikke gidder.(dette siste er bevist, når JEG er kjempespennende og leker og greier). Jeg prøvde jo tilogmed å lære henne at 'når du kommer til meg, får du gå og hilse på de som kommer', men det var tydeligvis ikke populært nok, for hun kunne nemlig hilse på dem selv hun, tenk!

*fnis* Kaizer kommer heldigvis på innkalling 99% av gangene, men med en gang han har satt seg ved siden av meg stirrer han som besatt rundt seg for å se hvem som kommer. :rolleyes:

Ellers har jeg lært Kaizer at alle levende skapninger er hans potensielle bestevenner som gjerne vil leke litt og motta en ansiktsvask/rumpesnus - stryk det som ikke passer. Var redd for at han skulle bli like skeptisk og sjenert som eieren, vettu. :D Heldigvis har det blitt mye bedre da.

En periode var han litt miljøskadet av å gå så mye tur i skogen, fordi jeg ropte på ham når jeg ikke kunne se ham mellom trærne. Derfor løp han og gjemte seg støtt og stadig, for da ropte jeg jo på ham og da fikk han pølse. :P Men det har også blitt bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

åh hvor i all verden skal man begynne??? Det dummeste jeg har gjort er at jeg skyndte meg så altfor sakte. Jeg skulle lære inn fvf på en skikkelig måte og glemte progresjon :D Så vips kunne bikkja 3 skritt fot. SÅ oppdaget min venninne hva som skjedde på 4 skrittet. Han gikk dritpent i tre skritt, på fjerde fant han noe å psyke på og så var det tre skritt fvf til før ett skritt psyk osv. Så da har jeg altså klart å belønne det fjerde skrittet på ett vis i og med at det faktisk var ett mønster. Man kan si at det var så godt innlært at det er mye av grunnen til at han ble pensjonert...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle lære Bonnie å bukke. Trodde jeg hadde lært det inn ordentlig men plutselig kunne hun ikke komandoen i det hele tatt :D . Fant til slutt ut at jeg hadde stått og bukket med hodet mitt hver gang jeg sa kommandoen.

Helt uten å registrere det selv.

Hun kunne jo bukke men bare når jeg også bukket.

Så har jeg lært henne å gå rundt (altså en runde rundt seg selv). Har fokusert mye på at hun skulle klare å gå rundt begge veier og plutselig var det visst blitt en hel øvelse for henne. Når jeg sa "gå rundt" gikk hun først ene veien også andre veien uten å stoppe å vente på kommandoen.

Har sikkert feillært inn mye jeg ikke tenker over også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo sliti en del med sep.angst hos zoey, og da vi drev å jobber for å bli kvitt det så ga jeg henne ofte noe å tenke på mens jeg var borte.. leie etter godbit, eller at hun fikk et bein å sutte på..

Det har tydeligvis resultert i at hun forbinner det at jeg går, men at nå er det namnam tid! Film av henne viser at hun ransaker hele huset for godis rett etter at jeg har gått.. Og ad er det opp på bordene, og ned i skuffer og det som værre er.. Hun spiser det hun kommer over før hun tusler til sengs..

Men.. hun er kvitt sep.angsten, så da kan jeg leve med mattyveri..:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- noe a la "bessie"s opplevelse...som da bikkja begynte å vente og stirre på meg hver gang det kom en kommando...Jeg oppdaget at jeg hadde hatt for vane å løfte øyebrynene av typen budskap"nå - hva blir det til ?" etter kommandoene. Av slikt kan man i hvert fall lære at det er helt uttrolig hvor fine distinksjoner på bevegelse hunder får med seg...

- no a la trådstarter/ida:.... joda vi byttet også og hun var samtidig "utsatt" for NILIF/nothing in life is free... men ga bikkja seg til å sette seg ved lekekassa for å dra i gang lek/oppmerksomhet? Nå nei da. minste motstands vei var tydeligvis å hente ei pute og "levere" den - for så å stikke av til under bordet og tviholde... Garantert reaksjon - man bare MÅ bytte - siden jeg ikke liker å ha alle puter oppetter hyllene hele tiden og særlig når det er gjester...(for ikke å snakke om når vi selv er på besøk...)

Dette her er blitt lettere å håndtere ettersom nei og slipp-kommandoene sitter fastere.. men altså... jeg håper virkelig på den dagen oppstår at hun går direkte i lekekassa sånn helt uten videre...

Akk ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble helt ifra meg her for noen uker siden, skjønte ingenting og var helt fortvilet. Sitt er jo det første mange hunder lærer, og det gjaldt My også - men her for noen uker siden skulle jeg ha henne til å sitte og skjønte ingenting når det ikke funket overhodet. Prøvde alt mulig, sa det på den klareste måten jeg kunne, og ga til slutt opp... Men så kom sambo til unnsetning og skulle ha henne til å sitte, og fikk det til på første forsøk! Hva hemmeligheten var? En finger i været... Hvordan jeg har klart det aner jeg ikke, men har du en finger i været så setter hun seg.

Nå sitter hun på verbal kommando også, heldigvis. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selma legger seg på ryggen når jeg sier ligg :D . Egentlig litt irriterende, men driver å jobber for å trene det bort.

Jeg husker første dagen på valpekurset. Jeg og Tassen skulle vise en ligg, for det hadde vi jo allerede lært. Jeg sier "Ligg" og han ruller på ryggen! Kjempegøy!  :P :P

Vi drev og lærte inn rull rundt, så svaret på alt var liksom å legge seg på ryggen.

Nå er han sånn med "Snurr". Men det er bare fordi han synes det er veldig morsomt å snurre og unødvendig mye styr å rulle. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fibi har en lang historie på ufine utfall mot alt som kanskje kan true hennes høyhets trygge sfære. Grønne traktorer :wub: , unger på akebrett, kondomsyklister, bikkjer osv. Vi har en like lang historie på å avlede, passere en million ganger til hun går pent forbi (det er definitivt mest effektivt, men kan jo ikke gjennomføres ved alle passeringer), så vårt avledningsreportoar er etter hvert blitt ganske stort. "Finn musa" er en grei vinteravledning på trange stier, nedsnødde fortau etc., sålenge det er en kant med snø langs veien.

Fibi instruerer gjerne seg selv også, hvis hun ser et eller annet hun gjerne vil slippe å forholde seg til. Det er igrunnen ikke noe gæærnt i det, annet enn at det for utenforstående kan se litt snålt ut med en hund som jumper nedover Lambertseterveien på denne måten:

IMG_7778.jpg

IMG_7768.jpg

Nå kan ingen se meg, så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jøss.

Doberfrøken lærte seg sitt og bli hun.

Der skulle hun sitte tross mine tåpelige utrop som ikke hadde noe med fri/kom å gjøre.

Jeg ropte så mange rare ord med den gira stemmen mens jeg hopte rundt som en apekatt og kasta leker rundt og over henne mens hun fortsatt skulle sitte.

Det endte med at hun satt alt for godt,og jeg fikk henne ikke lengre til å komme på plass på kommando...

Jeg måtte si fri først,fordi jeg hadde jo lært henne at ingen andre ord var riktige.

Dumme meg...

Det er iorden nå da,men det var en irriterende feil jeg gjorde.

Har aldri opplevd dette med noen annen hund at de har tatt dette så alvorlig og nektet å bevege seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle friske opp Baghera sin "ligg og bli", og siden det var en stund siden sist, så ville ikke han bare ligge på veien mens jeg gikk, nei! Så det ble en del "ligg". Jeg ble frustrert, Baghera ble frustrert, han lå jo han, så hvorfor kunne han ikke få den h*lvetes godbiten selv om han bare lå i noen sekunder? Vel, det var da jeg plutselig lærte han å rulle rundt. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle lære Aysha å ikke bjeffe når hun er i hagen og noen går forbi gjerdet. Høye busker og trær kan nemlig ikke hindre henne i å gå helt bananas når noen går forbi. Da skulle jeg avlede henne hver gang hun bjeffet. Så vi gikk ut. Jeg var utstyrt med kjøttboller og ball, fiiiine ting å avlede gauletullinger med. Noen går forbi, og Aysha bjeffer sine varslingsbjeff noe ala: "Halla, dra til h***** dette er MIIIN hage og miiin vei, og miiiitt nabolag." Jeg sier: "Aysh" og hun kommer med en gang løpende bort. Etter å ha gjort dette mange ganger ble "bjeffeperiodene" kortere og kortere. Hun bjeffet et par ganger, og kom til meg.

Håpet at etter en stund med slik kontinuerlig trening ville vi ihvertfall få redusert bjeffingen. Men neida, nå har hun vendt helt om, og ute i hagen går hun like bananas hver gang noen går forbi, for så å komme glad og fornøyd til meg med: "Ja, også vil jeg ha belønningen min takk!" - blikket.

:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette her er blitt lettere å håndtere ettersom nei og slipp-kommandoene sitter fastere.. men altså... jeg håper virkelig på den dagen oppstår at hun går direkte i lekekassa sånn helt uten videre...

Akk ja.

snakker om sola så skinner'a: det skjedde min santen i dag!

Her kommer en helt ukjent inn i stua (en håndverker som skulle skrive ut en regning) og DA.. full fart å hente ikea-pøsen med leker - slenge den foran beina hans - dra ut rubb og rake - hoppe og sprette - "lek med meg daaaaaaaaaaaaaa..."

Ikke akkurat noen NILIF-stil, men altså.. Jeg tenker meg at hun ville prøve seg på en helt ukjent - jeg og andre kjente er gitt opp /det må puter til for å aktivisere oss...

SÅ- hvilket kan utledes: Vi oppdrar dem/prøver å få dem til å foholde seg levelig for mennesker, - de på sin side - i hvert fall somme - oppdrar oss /prøver å få oss til å forholde oss levelig for hunder.

Et evig spill i noen hundehold?

Bikkjer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle lære Frøken å vri hodet til venstre, men det hun egentlig lærte var å se på ovnen som stod til venstre for henne :rolleyes:

Hehe!

Jeg skulle lære Brummern å gå på plass ved siden av meg, men innså etterhvert at jeg hadde lært henne å gå og sette seg peeent og pyntelig ved bokhylla :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp.. Alle utenom huskyen har vel lært noe jeg ikke mente de skulle lære, tror jeg..

Herverket.. Han skulle lære å rygge, og det gjorde han fort, men han rygga bare 2 skritt. Så jeg venta han ut, og når han begynte å rygge igjen etter den obligatoriske to-skritt-og-stopp-greia, så rygga han laaaangt.. Inn i gangen faktisk.. Og tilfeldigvis så kikka han på jakka mi akkurat i det jeg trykka på klikkeren.. Og sånn ble "rygge" fra da av - helt inn i gangen, og kikke på jakka..

Zarten skulle i utgangspunktet lære å smile, og selv om han aldri har hatt et sånt småskeivt belgersmil hvor bare tuppen av hjørnetenna syns, så var det ikke helt sånn jeg hadde tenkt at smilet hans skulle se ut allikevel:

aIMG_0064.jpg

Og jada, han mente at det var et smil.. Han lærte å mime også.. Egentlig skulle jeg lære han å bjeffe på kommando, og det var vanskeligere enn jeg hadde trodd, for han bjeffa ikke - bokstavelig talt. Han ble i hvertfall belønna for alle forsøk på å bjeffe, men istedetfor å legge på mer lyd - som var min tanke - så fjerna han selv den kvinebjeffegreia.. Så det så ut som han bjeffa, men man hørte ikke en lyd.. Det ble et artig triks av det, da :)

Em.. Em lærte seg å løpe til hjørnet på verandaen når vi var ute og tisset før vi tok natta, hun.. Der stilte hun seg opp som om hun så noe veldig spennende, noe som resulterte i at jeg ropte på henne - og da kom hun jo i fullt firsprang og fikk selvsagt belønning for å være flink som kom på innkalling.. Så kom jeg til å tenke på det en kveld vi sto der ute, og hun løp til hjørnet sitt og atter engang så noe, at det er jo greit at det ikke finnes noe jakt i bikkja i det hele tatt, men hvor sannsynlig er det egentlig at det er noe i hagen vår hver eneste kveld? Så jeg ropte ikke på henne jeg.. Og da kasta hun et blikk på meg før hun stilte seg opp i enda strammere "jeg ser noe spennende, jeg"-positur. Jeg ropte fortsatt ikke på henne, så da løp hun bort til meg og sjekka om det var mulig å få godbit selv uten å bli kallt inn - og det gjorde det jo :P

Dinamor har lært seg å kaste apportbukker.. Det bare ble sånn fordi hun rygga og rynka på nesa så fort jeg presenterte apportbukken for henne, da fikk hun belønning for all interesse for apportbukken, så for å berøre apportbukken osv osv.. Nå syns hun ikke at den er giftig lenger, hun logrer faktisk når den kommer, men hun syns hun burde få belønning for å ta opp apportbukken og slippe den igjen.. Så det gjør hun, og hun må alltid gjøre det minst to ganger før hun kan holde den til jeg sier takk (-ish, vi jobber med det fortsatt).

Norris har "alltid" hatt en greie med å si "moff moff" når vi møter folk, og da har jeg sagt "a-a", og det betyr visst "kom og få godbit".. Akkurat det bryr jeg meg ikke så mye om, det kan godt bety det, poenget er jo bare at hun skal slutte med det hun gjør.. Men, hun sier fortsattt "moff moff" når vi møter folk, også ser hun på meg og venter på at jeg skal si "a-a" sånn at hun kan få godbiten sin.. Skikkelig lurt! Så nå jobber vi med å passere folk uten å si noe som helst, og det gjør vi ved å overse lyd, men belønne kontakt.. Og om hun lærer at når vi passerer folk så skal hun gå på plass, så er det helt greit for meg.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bestemte meg for å lære inn hals på lille gull, og det viste seg å være utrolig vrient- hunden ville jo ikke bjeffe for NOE! Jeg begynte å belønne for alt av lyd, og nå har jeg en hund som knurrer på kommando. Hurra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempemorsomt emne! Gøy å lese alle innleggene :)

Vi eier mye skog rundt huset, og siden Kira val valp har hun gått løs på gården og i skogen vår. For at hun ikke skulle begynne å gå for langt unna meg når hun er løs, ropte jeg alltid på henne når hun begynte å gå litt for langt unna. Etterhvert fikk jeg en hund som løp langt bort for så og snu seg og vente på innkalling og gobit.. :rolleyes:

Nå gir jeg henne bare gobiter når hun er i nærheten, går bedre nå, men hun løper fortsatt bort og ser avventende på meg for å sjekke om det fortsatt fungerer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei har vel ikke direkte lært hundene noe annet enn ment.

men har lært dem en ting uten å egentlig ha en plan med det.

Shibaen vår Linus er en særing, som Shibaer vel skal være.

I en periode nekta han å komme inn, spesielt om han skjønte at vi skulle bort.

Stor hage, liten og sta shiba = dårlig kombinasjon!

Etter mange forskjellige forsøk på å lære han å komme inn når vi ropte, la jeg det på hylla litt, tenkte at her trengs det hjelp og innspill.

For det funka å gå til den nederste hageporten å hente han der.

Innkallinga på tur osv sitter, så det v ar kun akkurat denne tingen han ikke gidda høre etter.

De gangene han hørte etter fikk han belønning i form av godbit.

Hadde sittet og hørt på en fæl sang som liksom festa seg i hodet mitt.

Come my lady, come, come my lady synger de.

Denne:

Så jeg begynte å synge til Linus når han skulle inn, Kom a Linus, kom kom a linus.

Helt uten noen plan, kun fordi jeg hadde fått den dumme sangen på hjernen.

Av en eller annen grunn syntes vår andre hund Hampus at dette var spennende, han gira seg opp, og da følte Linus vel at dette kunne han ikke gå glipp av så han kom inn, og de fikk godbit begge to.

Hmm, tenkte jeg, dette måtte vel være tilfeldig.

Prøvde det samme neste gang, og neste gang.

Og vips satt dette.

Linus kommer inn hver gang, og om jeg ser han er motvillig, og synger sangen, så sitter de som 2 tente lys foran "godteriskuffen" og venter.

Så en sang på hjernen kan faktisk føre til positive ting folkens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.. slikt er ren og skjær magi - neste poesi - , "hampus", - for en flott opplevelse!

I det hele tatt alt som formidles her er magiske, poetiske og dessuten kjempe lærerike opplevelser, og er det noe rart man følger med på denne tråden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bestemte meg for å lære inn hals på lille gull, og det viste seg å være utrolig vrient- hunden ville jo ikke bjeffe for NOE! Jeg begynte å belønne for alt av lyd, og nå har jeg en hund som knurrer på kommando. Hurra.

Da er vi to. :) Surving, grynting, knurring og nysing - det får vi til, men no boff? Ikke snakk om. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...