Gå til innhold
Hundesonen.no

Kremeres eller begraves?


Tapper

Recommended Posts

Ja, kom til å tenke på dette om å begrave eller kremere hunden sin når den (huff...) dør.

Hva synes dere om å begrave, og ikke minst kremere hunden sin? Eller vil dere la dyrlegen ta seg av hundens kropp etter at den har gått bort? (er det ikke en slik orndning...?).

Vil dere la dyrlegen ta seg av den døde kroppen, for etter at hunden har dødd, så er det jo ikke "noe mer å hente" på en måte, sjelen har gått videre. Derfor er det ikke noe poeng i å begrave eller kremere den (selv om man selvfølgelig var glad i hunden)?

Vil dere begrave den for å ha en grav å gå til, og kroppen er ikke like "borte" som en blir ved kremering..?

Eller vil dere kremere den for å fortsatt kunne ha den "nært" den (i urne), eller for å kunne spre asken på et sted som betydde mye for hunden?

Eller kanskje dere mener at å kremere er idiotisk, og synes det er sykt å skulle ha den døde hunden stående i krukke i stua?

Ja, dette ble nok veldig rotete innlegg, men jeg er ute etter å vite hva dere synes om disse forskjellige tingene? Og hva dere har gjort, eller kommer til å gjøre med deres hund(er)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Mitt ansvar som dyreeier er å ta vare på dyret, oppfylle dets behov og gi det et så bra liv som mulig.

Samt å avslutte livet deres når dagen kommer da det å leve ikke lenger er det beste for dyret.

Prøver så godt jeg kan å oppfylle dette.

Men må ærlig innrømme at nei, jeg begraver eller kremerer ikke døde dyr.

Min forrige hund Rambo ble avlivet nesten 14 år gammel hjemme hos oss for litt over 2 år siden.

Brukte gladelig de ekstra pengene i skyss for veterinæren for å la han sovne inn i omgivelser der han følte seg trygg.

Da alt var over ble han pakket inn i et laken, og tatt med til klinikken.

Har ingen problemer med å tenke på dette, og trenger ei heller noen grav da jeg har hodet, fotoalbumet og videokassetter fulle av gode minner om en flott hund.

Både katter og kaniner har blitt avlivet hos veterinæren, og etterlatt der opp gjennom årene i tillegg til Rambo og min første hund Jonas.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle våre familiehunder har blitt gravlagt. Nå leier jeg jo, så om en skulle dø nå, ville jeg ha kremert den og funnet en fin plass i skogen og gravd ned asken. Når/om jeg eier selv, vil den nok bli begravd i hagen, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder skal begraves når de en dag forlater denne verden. Ikke for at jeg skal ha en grav å gå til, men for min egen skyld. Det er dette jeg ønsker. Heldigvis har vi traktorgraver og egen jord, så uansett på året når det måtte skje så får vi begravd kroppen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva gjør egentlig veterinæren med døde dyr som blir etterlatt? Jeg ser liksom for meg at de slenger dem i en blodig kontainer i en bakgård, selv om jeg egentlig tviler sterkt på at det er tilfelle. :whistle:

Jeg har ikke måttet ta det valget med noen hunder ennå, så jeg vet ikke om jeg kommer til å klare å bestemme meg helt før den tid kommer heller. Jeg føler meg ikke helt komfortabel med noen av måtene nemlig... Men det jeg heller mest mot nå er kremering. Tanken på å brenne et vakkert dyr er litt ekkel, men om jeg skal begrave alle sammen i en hage må den vel være nokså stor, siden jeg har planer om å ha en del hunder i løpet av livet...

Huff, noen synes sikkert at jeg virker ufølsom nå, men det er jeg altså ikke. Jeg gråter som en liten unge hver gang jeg tenker på at hunden min kommer til å dø... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle dyrene våre har blitt begravet i hagen til barndomshjemmet mitt, men Chicka er såpass stor at jeg velger å kremere hun den dagen hun er død.

Chicka kommer ikke til å bli avlivet på en klinikk, men stille og rolig her hjemme og hun skal kremeres etterpå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva gjør egentlig veterinæren med døde dyr som blir etterlatt? Jeg ser liksom for meg at de slenger dem i en blodig kontainer i en bakgård, selv om jeg egentlig tviler sterkt på at det er tilfelle. :whistle:

Dyrene destrueres, dvs kremeres. Asken blir så blandet med avfall som skal brennes, f.eks til fjernvarmebruk. De blir altså kremert to ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har både begravd og etterlatt hos veterinæren, riktignok ikke med hund, da mine to første fortsatt lever i beste velgående, men med gnagere og katt.

Gnagerne ble begravet på en eiendom vi har, da vi ikke engang har hage her vi bor akkurat nå..

Gamlekatta mi ble etterlatt hos veterinæren..

Og begge delene har føltes riktig for de dyrene det har vært snakk om.

Hundene derimot, de kommer til å bli kremert,.. Jeg tror ikke jeg vil klare å etterlate dem hos veterinæren, og å begrave dem er ikke et alternativ, det ville blitt en enorm hundegravplass etterhvert, og det er, for å være ærlig, ikke noe jeg vil ha i hagen/på tomta mi, det er kun "iveien" om man bestemmer seg for å bygge et eller annet eller endre noe på tomta..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok jeg velger kremering denne gangen. Så lenge vi har en tomt med kun stein og fjell, så er nok kremering beste løsning. Vil ha det minnet etter Troya...

Jeg har bare avlivet en hund, og han står kremert i seksjonen i stua vår.. I en terracotta urne. Mange som synes det er sært, men vi leier bare leilighet, og det er ikke aktuelt å grave han ned i en hage som jeg må flytte fra, og det var heller ikke aktuelt å levere han fra meg til veterinæren for så å aldri få vite hvor levningene av han tok veien. .Mange synes det er sært å ha en urne i stua, men slik er det hvertfall her hos oss. .Og jeg tror faktisk ingen heller tenker over hva det er i den urna om de ikke spør eller vet det fra før :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke jeg. Kunne jeg på en eller annen måte fått begravet dem på gården til moren og stefaren min, så ville jeg gjort det. Vet at det finnes klinikker der døde dyr ligger i fryseren lenge, lenge, fordi de vil "spare" opp til fryseren er full før de sendes til destruering. Det vil ikke jeg at min døde hund skal være med på, samme hvor død den er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det egentlig lov til å begrave dyr her i Norge?

Og morbid som jeg er, så klarer jeg ikke helt å la være å tenke på faren med at andre dyr kan grave de opp igjen...

De jeg har fulgt til dyrlegen siste gangen har vi fått tilbake i urner og de er begravet i hagen hos mamma og pappa. Og tipper det blir sånn for snuppene jeg har nå og, når den tid kommer, om sånn ca 50 år... Det er lov til å håpe, er det ikke...? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å høre hva dere gjør :)

Hva synes dere om de alternativer som dere ikke gjør,da?

Jeg vil ikke levne igjen min hund hos veterinæren, jeg kommer til å føle at jeg svikter han på en måte. Så gjestår det å begrave eller å kremere.

Hvis man begraver, så er det godt å ha et sted å gå til, og det er godt å vite at kropper "er der". Mindre godt er det å tenke på at hunden faktisk ligger der i den kalde jorda helt alene. (jada, jeg vet det er litt teit).

Men kremere derimot, så er de jo det at det er litt kreepy på en måte. Og det å brenne kjære gullet mitt?? Det siste "beviset" på dens eksistens liksom. Men det er jo fint å fortsatt ha dyret inne i stua, da, så slipper man å tenke på at det er kald og alene under jorda :whistle:

Men forhåpenltigvis får man masse (gode) år på å tenke gjennom hva man skal gjøre og ikke gjøre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo fint å fortsatt ha dyret inne i stua, da, så slipper man å tenke på at det er kald og alene under jorda :whistle:

Ja vet du, jeg er faktisk så kokko at jeg synes det er litt "godt" å ha han her også jeg. .Og er det en dag jeg savner han ekstra, så går jeg bort til urna hans som halsbåndet hans henger over, ser på bilder av han og tenner lys for han :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva det er, men jeg takler ikke tanken på å kreme dyrene mine. Jeg vil at hundene mine skal begraves i hagen til pappa i Bergen, hvor newfoundlandshunden min er begravet, og jeg håper at min far blir boende der for resten av livet for jeg vil ikke at fremmede skal lage bed over og grave opp hundene mine :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som sier dere ikke klarer å levne hunden hos veterinæren når den er død.... Jeg antar dere vet at det er veterinæren som tar seg av innsending for kremering osv? Slik at dere MÅ la hunden være igjen der når den er død, for så å få den "tilsendt" senere i urne?

Jeg har vokst opp med katter i hus. De fleste av dem ble vel bare skutt eller ihjelkjørt. Disse ble gravd ned på et bestemt sted like utenfor hagen hjemme hos foreldrene mine.

Mitt første egne dyr som døde var en rotte. Han døde på vintern, og man KASTER tross alt ikke kjæledyrene sine i søpla, så Terror gutten fikk ligge godt innpakket i en eske i frysern til min mor og far, til den dagen det var så tint i bakken at vi fikk gravd et hull. PÅ samme sted som tidligere katter også ligger. Og min brors eks sin kanin osv.

De senere kattene som mamma og pappa har hatt, som er blitt avlivet hos veterinær, er blitt sendt til felleskremering.

Da Buffy måtte få slippe, ble det hele noe annet. Jeg var ikke i det hele tatt klar for å gi slipp på henne. Så hun ble sendt til separat kremering, og kom tilbake til meg i urne 3 uker senere. Da var hun hjemme. Planen var å enten sette ned urna på samme sted som dyrene nevnt over her, hos mine foreldre, eller å strø asken hennes i vannet hjemme på Trevatn. Stedet Buffy elsket mest på jord.

Men, det er ikke blitt sånn... Jeg føler meg nå, 3 år etter på (på fredag faktisk), enda ikke klar for å gi slipp på Buffy. Så urna hennes står på en kommode her på stua, sammen med et bilde av henne, og et lys. Der mistenker jeg at hun blir ganske lenge enda.

Da Schnappi, katten til Lars døde, kom spørsmålet til han opp hva han ville gjøre med SIN katt.... Men hans opplevese av døden og det hele, var at Schnappi selv hadde gitt uttrykk for at han ikke ville tilbake hit, men være fri nå. Så han ble sendt til felleskremering.

Da Anubis døde, valgte jeg det samme. Han døde jo her hjemme, men veterinæren kom på vakt med det samme, og jeg leverte Nubis der nede 15 min etter han døde. Jeg føler vel nå at mye av grunnen til at jeg ikke vurderte separat kremering på han, var fordi jeg hadde hatt han så kort tid.Han rakk jo kun å være hos oss i 6 uker før han brutalt ble revet vekk. Kun 14 uker gammel, lille babyen. Men på den tiden rekker man ikke knytte seg til dem på samme måte som en som har vært med i 6 år. Derfor valgte jeg å ikke ta han tilbake. Selv om jeg savner han sykt enda, og på noen måter sku ønske jeg hadde et minne om han mye nærmere, og noe annet enn bilder... De klarer jeg enda ikke se på.

Bridie vil nok også bli kremert separat, og komme tilbake til meg. Katten er jeg jammen usikker på. Det føles helt helt feil å IKKE få de tilbake. Men alt til sin tid. Vil tro de havner i huset her igjen de også.

Så får jeg se om det blir en gravplass for mine kjære etterhvert, eller om det blir et "gravkammer" i huset :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som sier dere ikke klarer å levne hunden hos veterinæren når den er død.... Jeg antar dere vet at det er veterinæren som tar seg av innsending for kremering osv? Slik at dere MÅ la hunden være igjen der når den er død, for så å få den "tilsendt" senere i urne?

Oi, det tenkte jeg ikke på. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri følt behovet for å ta vare på levninger til dyrene jeg mister.

Jeg vil heller levere dem til forskning til veterinær høyskolen om dem vil ta i mot levningen (avlive hunden der).

For meg er det mye viktigere med med ett bilde, eller som den siste jeg avlivet hvor jeg fikk tegnet ett bilde som henger på veggen den dag i dag. Det er noe jeg håper jeg får mulighet til å fortsette med.

Hexateckning1w.jpg

Om noen lurer så er det ikke Talli, selv om hun har mye av utseende. Men det har med linjer å gjøre. Talli er ett resultat av en linjemessig lik parring som Hexa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri følt behovet for å ta vare på levninger til dyrene jeg mister.

Jeg vil heller levere dem til forskning til veterinær høyskolen om dem vil ta i mot levningen (avlive hunden der).

For meg er det mye viktigere med med ett bilde, eller som den siste jeg avlivet hvor jeg fikk tegnet ett bilde som henger på veggen den dag i dag. Det er noe jeg håper jeg får mulighet til å fortsette med.

Jeg er enig med deg. Når Tinka en dag ikke er her mer, er hun nettopp det - ikke her mer. Da vil jeg mye heller minne henne med flotte bilder og hundehår som fremdeles dukker opp overalt, enn å ha henne kremert på peishylla eller råtnende i hagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øsj, det er en ekkel tanke. Jeg kommer ikke til å klare å forlate henne på noe klinikk, men jeg har ikke hage til å grave henne ned på - og jeg kommer slett ikke til å kunne ha en død kropp i nærheten av meg. For meg har det ikke så mye med ettertiden å gjøre, men mer meg og mine følelsesmessige bånd. Kanskje avlivning hjemme hvorpå veterinæren tar hunden med seg.

Fyttef, jeg blir helt emo av å tenke på det. Avlivningen av gammelbikkja sitter enda i kroppen :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mine to siste hunder er kremert og står i glass-skapet i stua. har hengt halsbånd, og bilde av dem på urnen. hyskyen som ble 16 år, har jeg i tilegg tatovert bilde av på skulderen. det gjorde jeg for maaange år siden mens han fremdeles var i live. kommer til å kremere hundene mine i fremtiden. gamletispa mi(husky) ligger gravlagt i sørkedalen inni skogen der jeg bodde. var en jeger som "tok" henne... :whistle: hun ligger å hviler der hun elsket å løpe rundt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene som blir igjen hos dyrlegen, blir lagt i fryseren og blir vidre sendt til felles kremering med de andre avlivete dyrene..

Velger man seperat kremering så lar man også dyret bli igjen hos veterinær, og den legges også i fryseren. Man har også de som blir lagt i fryseren, hvor eieren kommer å henter den senere (fordi dem ikke har plass til oppbevaring selv f.eks).

Jeg er enig med deg. Når Tinka en dag ikke er her mer, er hun nettopp det - ikke her mer. Da vil jeg mye heller minne henne med flotte bilder og hundehår som fremdeles dukker opp overalt, enn å ha henne kremert på peishylla eller råtnende i hagen.

Tenker det samme her. Og jeg valgte felleskremering på Rex, ikke fordi han ikke betydde nok for meg - for det gjorde/gjør han virkelig. Men jeg vil sitte igjen med de gamle minnene, se på bilder av han og tenke tilbake. Aske på peishylla er liksom ikke hunden jeg engang hadde. Han er ikke her mer, rett og slett.

Det samme valget tok vi med den forrige bikkja vår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...