Husker du drømmene dine?

[Mirai]

Jeg drømmer veldig mye rart, men skriver det sjelden ned. Selv om jeg husker masse masse av dem.

Skal skrive ned når jeg har ørlite mer tid, er på jobb nå Men tenkte det kunne være gøy å høre andres drømmer også!

[Benedicte]

Jeg drømmer mye rart! Eneste jeg husker fra i natt var at jeg fikk en melding om at venninnen min som jeg bor med overnattet et annet sted. Men det var altså en drøm.

Natten før hadde jeg mareritt. Utrolig ekkelt og mareritt er alltid vanskelig å forklare. Det var hvertfall krig (bomberegn) og vi gjemte oss i 2.etasje i et skur. Men det var egentlig ikke krig, det var en planet som sendte fyrverkeri og bomber på oss

Èn drøm husker jeg spesielt godt, for den hadde så mange teite scener. Den startet med at jeg skulle på fiskerestaurant med noen venner. Det betydde ikke at vi skulle spise fisk der, men at man kunne ta med fiskene sine og plassere de i akvarium ved siden av bordet. Jeg hadde med en kjempestor Nemi-fisk med pigger i plastikkpose, men det var bare bord med akvarium i 2.etasje. Men trappen opp til 2.etasje var borte (litt som i Harry Potter) - så vi kom oss jo ikke opp dit.

Etterpå skulle venninnen min være med meg på jobb. Jeg jobbet på et dyrepensjonat hvor vi hadde allslags mulige dyr. Plutselig var det hull i alle burene og alle dyrene parret seg og edderkoppene gikk inn til fuglene som spiste hverandre osv.

Scenen etter det igjen var jeg med en barndomsvenninne inni boksen til en hest. Boksen var kjempestor og hesten var tegnefigur-aktig. Venninnen min begynte å gråte og skrek at: Paladin er ikke som før!

Humm, merkelig..

I neste scene skulle jeg ta toget og gikk ned til togstasjonen for å spørre hvordan jeg raskest kom meg dit neste morgen. Konduktøren, som var Fabian i Hotel Cæsar, forklarte at jeg skulle kjøpe masse maltesers (sjokoladekuler med crisp inni, visste ikke hva det var engang før jeg sjekket i butikken dagen etterpå) og spise de før jeg begynte å gå mot togstasjonen. Så jeg kjøpte masse maltesers og satt i en rød sofa ovenfor togstasjonen. Det var bare en bratt bakke (gress) ned til stasjonen. Så like før toget gikk tok jeg på meg ski og stod på dem ned til stasjonen. Yey

Som om ikke det var nok, så drømte jeg at min daværende kjæreste bodde i et stort kollektiv ikke så langt fra meg, men uansett langt nok til at jeg ikke hadde tid til å henge der hele dagen. Første gang jeg så han var han blodig, neste gang var han enda mer blodig og siste gang var han full av blod og lå bare i trappen. Han sa han hadde blitt skutt, og når han løftet opp t-skjorten for å vise skuddet var magen borte Man så at en svær kanonkule hadde skutt gjennom magen hans, så det eneste som var igjen var omrisset. Jeg var frustrert, men det var ikke noe mareritt akkurat.

[Maria]

Mitt værste mareritt, som jeg våknet av i flere år som liten, var at en som het "Latella" med grønn hud og røde øyne ringte på døra hjemme, stormet inn, hentet mamma og pappa mens de lå og sov, hardpakket dem i mose så de ikke fikk puste og tok dem med seg i en søppelbil. Det var noe jeg virkelig sleit med som liten - ble jo livredd! Glad i mamsen og pappa må skjønne.. Ellers drømmer jeg så mye sykt.. det er så mye av det som ikke engang kan forklares med ord.

[Sissi]

Den aller første drømmen jeg kan huske var da jeg var 5 år ca... jeg hadde tidligere lagt fra meg en slik fin dukke på en slik gammeldags el.ovn. en sånn man plugger i veggen og står på strøm, Kokene varm oppå ristene, liten og grønn helt firkantet boksovn.. Iallefall så ble min kjære dukke/leke ødelagt, smeltet fast i denne ovnen.. noe som tydligvis gikk vedlig inn på meg.

Men drømmen var at jeg var alene i en stort rom, jeg snublet over en slik "skummel" stor og grønn ovn.. brant meg på kroppen , ovnen åpnet seg og det rant ut masse smeltet plast ut av den mot meg, mens den ropte navnet mitt.

...merkelig nok kan jeg se den for meg enda, tross det er jo sååå lenge siden.

En annen drøm jeg husker godt var når jeg var gravid med største gutten min..

Jeg skulle til sykehuset for og føde, og magen var DIGER! så kunne knapt gå... men da jeg kom fram til sykehuset så ble jeg puttet inn på et lite rom sammen med en annen fødene, mens legen sa nå kunne vi hjelpe hverandre...

Hun damen fikk store rier og ulte som en ulv hihi.. og jeg skulle liksom ta imot dette barnet, plutselig så trillet det ut masse små babyer ut over gulvet!! og jeg løp desperat rundt og skulle plukke dem opp, men de trillet under sengen til den fødene, og jeg måtte ned på alle 4 og lete. Jeg fikk tak i noen av babyene, og pakket dem i en eske med bomull. Men det var en større baby der som lignet en strek mann! jeg fikk ikke tak i han for han løp ut av rommet.. og jeg etter i full fart ( magen min var nå borte da) her blir det bare masse rot.. så husker ikke mer av den drømmen, men var en merkelig drøm, hadde veldig mange slike som gravid da.

Siste drøm jeg husker handlet faktisk om kattungen til psycholynx her inne.. Jeg prøvde desperat og finne han for han var borte, så jeg kunne gi han tilbake til marit. Husker ikke detajler i drømmen så mye.. men bare den der stressende følelsen av og måtte finne han så hun ikke skulle være lei seg.. utrolig mye rart man kan drømme i grunn også om folk man aldri har truffet...

[starlight]

Jeg drømmer så å si hver natt, men husker de ikke alltid. Ofte er det små sekvenser av ting som ikke har noen sammenheng. Siste drømmen jeg hadde som ikke ga mening var da jeg drømte at jeg skulle være hjemme hos trådstarter. Hun hadde et stooort, fint hus med en ekstremt stor trapp som gikk i vinkel inne i huset. Vel.. det var liksom det hele

[Huldra]

Da jeg gikk på vgs, drømte jeg at jeg var på skolen, og stod rett innenfor gjerdet rundt skolen, et stykke unna skoleporten. Da kom det en stor mann, som var veldig utydelig og "blurry". Plutselig var det også en liten jente der, kanskje hun var en 5-6-7-8 år? Han gikk bort til henne og sa masse stygge ting til henne, og det viste seg at meningen var at han skulle misbruke henne. Jeg hadde jo stått og sett på alt dette, så da gikk jeg frem og sa at han skulle la den lille jenta gå, og så kunne han misbruke meg i stedet. Det gjorde han.

Da jeg var liten var det en drøm som gikk igjen ofte: jeg var utenfor huset og i nabolaget rundt. Der var det krokodiller. Men de var egentlig ikke så farlige. Men likevel måtte jeg opp på strømledningene som gikk mellom husene og lyktestolpene for å balansere på de. Noen ganger var det tigre der også, men det var alltid krokodiller, og jeg måtte alltid balansere høyt oppe i luften. Det gikk alltid bra, og jeg likte stort sett å drømme om dette.. :rolleyes2:

I ukene etter at jeg hadde avlivet kaninen min, drømte jeg ofte at hun kom tilbake til meg. En natt drømte jeg at vi lå ute i telt i hagen, og at hun kom hoppende inn i teltet mitt. Andre ganger var hun bare ute i hagen, og noen ganger kom hun inn på rommet mitt. Det var ekkelt, og trist å drømme om det, og noen ganger når jeg våknet hadde drømmen vært så livaktig at jeg trodde det var sant; at hun fremdeles bare lå i buret sitt utenfor uthuset, og at jeg aldri hadde avlivet henne.

Men det psykeste var kanskje på ungdomsskolen.. Jeg hadde allerede da problemer med å sovne om kveldene, og faren min og bestemoren min var borte på besøk. Rett før jeg sovnet hørte jeg et helikopter over huset vårt, og lurte på hvem og hva det var. Av en eller annen grunn tenkte jeg inni meg "La han komme velberget hjem" - hva nå det skulle bety!? Jeg hadde ikke for vane å tenke sånn, så jeg aner ikke hva som gikk av meg, men jeg tenkte bare plutselig på faren min. Jeg likte Hanson på den tiden (bare le! ), og drømte om de den natten. Han midterste (husker ikke hva han heter), kom bort til meg, var veldig rolig og spesiell, og sa "Bestemoren din er død." Jeg skjønte ikke hva han mente, for det var hun da slett ikke. Jeg våknet på natten en gang, av at det ringte på døren. Jeg tenkte ikke så mye mer over det, bortsett fra at jeg trodde at da kunne jo klokken umulig være så mye, og at jeg hadde sovnet tidligere enn jeg hadde trodd - folk får jo ikke besøk midt på natten! Da jeg våknet om morgenen, var klokken mange, og jeg skjønte ingenting - det var jo skoledag! Hvorfor hadde ikke foreldrene mine vekket meg? Jeg gikk ned i stuen, og allerede da skjønte jeg det: den ekle, kalde følelsen man får når man VET at noe har skjedd, men man har ennå ikke fått høre hva det er, og man har ikke sett noen, huset er tomt, eller i alle fall stille. Der satt moren min på stolen ved telefonen, og så sa hun at bestemoren min var død. Hun og faren min hadde vært i en bilulykke, og faren min lå på sykehuset i koma. Helikopteret jeg hadde hørt, var det som hadde tatt med seg faren min til sykehuset, og selv om han fikk store skader, så overlevde han jo.. Og ringeklokken var presten som hadde kommet og skulle fortelle hva som hadde skjedd. Da moren min fortalte meg om ulykken, hørte jeg bare at "bestemoren din er død, og det er faren din også", og i mange, mange måneder - kanskje år - etter det, har jeg ofte forsnakket meg og sagt at bestemoren min og faren min døde i en bilulykke, når det egentlig bare var bestemoren min som gjorde det.. Sånn fysisk i alle fall.

[Tuskelusken]

I natt drømte jeg en ganske rar drøm. Vi var på klassetur, men det var nesten ingen folk med. En i klassen min skulle låne kameraet mitt, men hun puttet det alltid rett ned i snøen. Jeg husker at jeg ble irritert for hun ødela det jo. Rett etter var vi og badet, og da var det sommer. Vi badet fra en veldig stor brygge, og det var bare meg, bestevenninen min og to andre gutter fra klassen. Det handlet om kameraet mitt denne gangen også. Jeg mistet det i vannet hele tiden, og da måtte jeg åpne det og ta ut alt som var inni og legge det et sted for at det sklle tørke. Men da var det noen større gutter som prøvde å ta det hele tiden, så da måtte jeg hente det igjen, men jeg mistet nesten alle delene på bryggen, og da datt de gjennom sprkken og ned i vannet. Jeg ble redd for hva pappa kom til å si. Jeg hadde jo ødelagt hele kameraet...

Da jeg våknet var jeg så glad det var en drøm! Det er mange ganger jeg er glad for at drømmende mine bare er drømmer. Jeg husker mange av drømmende mine, spesielt ett mareritt jeg fikk flere ganger når jeg var liten. jeg kan jo fortelle det og.

Er det neon her som har spilt Super Mario på Nintendo 64? Det var de spøkelsene jeg drømte om. Vi var bare i et hvitt rom, eller alt var hvitt liksom. Og så var disse "skumle" spøkelsene der. Hvis de kom borti oss fikk vi røde prikker på føttene og det kunne bli til et stort utslett over hele kroppen. Jeg husker så godt at jeg drømmte at dette kjedde med den ene onkelen min. Jeg tror det skjedde med meg også til slutt.

Å, jeg har så mange andre drømmer jeg kunne fortelle, men det blir vel litt kjedelig å lese... :rolleyes2:

[Sissi]

Glemte og nevne at faktisk det dyret jeg har masse mareritt om er STORE brune bjørner..

aner ikke hvorfor?! men i alle mine mareritt er det som oftest en stor grizzly bjørn som skal ta meg og jeg komme meg ikke unna.. jeg står feks. på et åpnet stort jorde og den ser meg og kommer mot meg i en fart.. eller at jeg løper mot huset og bjørnen er etter, og så mangler ytterdøren.... :rolleyes2:

Også sitter jeg ofte fremfor rattet på en bil uten bremser i store nedoverbakker på glatta!

[Aussieglis]

Husker jeg hadde et "vane-mareritt" som barn som gikk ut på at jeg var i mummidalen sammen med alle mummitrollene. Det var kveld, og himmelen var litt rødaktig, mens jeg og snorkfrøken var ute å gikk kveldstur.

Vi klatret opp i et tre og satte oss på en stor grein, og plutselig hørte vi en skummel lyd fra INNI trestammen. Vi så oss rundt og fikk øye på et hull i treet (lignet på et hakkespett-hull eller noe) som det lyste litt fra. Vi kravlet bortover greina vi satt på og tittet inn i hullet og fikk sjokk av det vi så, nemlig en mørk og skikkelig skummel ekkel bjørn som lignet litt på et lakrismonster. Jeg hylte, snorkfrøken hylte, og vi klatret ned av treet så fort vi klarte å begynte å løpe mot mummihuset.

Mens vi løp snudde vi oss for å se på treet, og da var bjørnen på tur ut av det lille hullet - men han vokste, og vokste, og vokste og ble bare større og større jo lengre ut av treet han kom. Etterhvert var han helt ute av treet og begynte å løpe etter oss, og jeg våknet alltid i vill panikk rett før vi kom oss inn i mummihuset igjen.

Nå må jeg jo bare le :rolleyes2: Men jeg husker jeg syntes det var en helt forferdelig drøm da jeg var lita.

[Silje]

IW, du må jo fortelle dine drømmer også! Jeg vet nemlig at du driver å drømmer om mannen min :rolleyes2:

[Carma]

Men det psykeste var kanskje på ungdomsskolen.. Jeg hadde allerede da problemer med å sovne om kveldene, og faren min og bestemoren min var borte på besøk. Rett før jeg sovnet hørte jeg et helikopter over huset vårt, og lurte på hvem og hva det var. Av en eller annen grunn tenkte jeg inni meg "La han komme velberget hjem" - hva nå det skulle bety!? Jeg hadde ikke for vane å tenke sånn, så jeg aner ikke hva som gikk av meg, men jeg tenkte bare plutselig på faren min. Jeg likte Hanson på den tiden (bare le! :rolleyes2: ), og drømte om de den natten. Han midterste (husker ikke hva han heter), kom bort til meg, var veldig rolig og spesiell, og sa "Bestemoren din er død." Jeg skjønte ikke hva han mente, for det var hun da slett ikke. Jeg våknet på natten en gang, av at det ringte på døren. Jeg tenkte ikke så mye mer over det, bortsett fra at jeg trodde at da kunne jo klokken umulig være så mye, og at jeg hadde sovnet tidligere enn jeg hadde trodd - folk får jo ikke besøk midt på natten! Da jeg våknet om morgenen, var klokken mange, og jeg skjønte ingenting - det var jo skoledag! Hvorfor hadde ikke foreldrene mine vekket meg? Jeg gikk ned i stuen, og allerede da skjønte jeg det: den ekle, kalde følelsen man får når man VET at noe har skjedd, men man har ennå ikke fått høre hva det er, og man har ikke sett noen, huset er tomt, eller i alle fall stille. Der satt moren min på stolen ved telefonen, og så sa hun at bestemoren min var død. Hun og faren min hadde vært i en bilulykke, og faren min lå på sykehuset i koma. Helikopteret jeg hadde hørt, var det som hadde tatt med seg faren min til sykehuset, og selv om han fikk store skader, så overlevde han jo.. Og ringeklokken var presten som hadde kommet og skulle fortelle hva som hadde skjedd. Da moren min fortalte meg om ulykken, hørte jeg bare at "bestemoren din er død, og det er faren din også", og i mange, mange måneder - kanskje år - etter det, har jeg ofte forsnakket meg og sagt at bestemoren min og faren min døde i en bilulykke, når det egentlig bare var bestemoren min som gjorde det.. Sånn fysisk i alle fall.

Wow! Nå tror jeg på at av og til får man "beskjeder fra andre siden" eller hva man kan kalle det, forutanelser og hint til hva som skal skje...

Jeg opplevde litt det samme da faren min døde. Han var syk, hadde kreft, men hadde akkurat kommet hjem fra sjukehuset med beskjed om at kreften var på vei tilbake og at ting så lysere ut. Jeg dro for å besøke mamma (skilte foreldre) og samme kvelden var jeg på vei hjem etter å ha besøkt ei venninne. Plutselig fikk jeg veldig hjertebank og jeg husker jeg tenkte "nå dør pappa". Klokka 3 på natta ringte telefonen og mamma kom for å fortelle at pappa hadde dødd. Jeg "visste" det jo allerede og reagerte sikkert helt annerledes enn hun hadde trodd så hun trodde jeg hadde misforstått og fortalte det flere ganger... Men dette var ingen drøm da, så passer vel ikke egentlig inn i sammenhengen her.... Sorry!

[Aya]

Jeg har veldig ofte mareritt, og drømmer livaktige, realistiske drømmer omtrent hver natt ... Har jeg et av de aller verste marerittene går jeg gjerne med en vond følelse i magen hele dagen, jeg blir superpåvirket av drømmene mine! Jeg drømmer somregel om håpløse situasjoner, når jeg VET jeg vil dø, eller VET at jeg aldri kan slippe unna- uansett.

Jeg hadde et vanemareritt da jeg var liten, som handlet om at jeg og familien ble jaget av en isbjørn som var laget av forskjellige elementer og stoffer. Prøvde vi å rømme under vann ble den til is/vann, og den kunne bli både ild og sten. Den var umulig å unnslippe, og jeg våknet alltid hikstende av skrekk. Det verste marerittet jeg har hatt noen gang drømte jeg for ikke lenge siden. Jeg var (i drømmen) sammen med en litt eldre gutt, som var psykopat og forferdelig voldelig, både psykisk og fysisk. Jeg hadde prøvd å rømme mange ganger, men han fant meg alltid igjen, jeg var ikke trygg noe sted. Til slutt bestemte jeg meg for å fake min egen død i beste "Sleeping with the enemy"-stil, jeg iscenesatte en drukning. Men han skjønte jo det, og begynte da å torturere og myrde små barn, mens han formidlet til media og sånt at dette var noe han gjorde for å få meg tilbake. Så lenge jeg skjulte meg ville han fortsette å myrde. Marerittet slutter med en altoppslukende følelse av skrekk, og jeg bestemmer meg for at OK, jeg må dø, men han skal ikke få drepe meg. Jeg ligger i sengen min, med mamma og pappa rundt meg, og jeg får deres samtykke i å ta selvmord ved hjelp av piller. De er der mens jeg svelger pillene og sakte synker ned i ingenting. Uff, det er helt forferdelig skummelt:(

[laikamor]

den drømmen jeg husker best er vel en jeg drømte da jeg var 3 år gammel...

jeg lå i en sprinkelseng hos bestemora mi, og jeg drømte at det var noen svarte troll som hopte rundt sengen min mens de sa noe (husker ikke hva), og dette syns jeg var veldig skummelt :rolleyes2:

mange ganger har jeg også drømt f.eks at jeg ramler ut av en båt, samtidig som jeg detter ut av senga på ordentlig

[Tonje]

Jeg har som regel veldig usammenhengende og meningsløse drømmer, men jeg har et mareritt som ofte handler om det samme. Jeg er på et mørkt og ekkelt sted,også vet jeg bare at det er "noe" der. Det finnes alltid en dør,og idet jeg skal åpne den begynner håndtaket å riste voldsomt(altså det er noe på den andre siden). Da prøver jeg å hyle av full hals, men det kommer ikke en lyd. Og prøver jeg å løpe så kommer jeg ikke av flekken. Sist gang prøvde jeg å få dyttet opp døra for å se hva som sto der bak,men jeg klarte det ikke.

[edlitam]

Jeg drømmer helt eksremt mye, og mye ting i virkeligheten som jeg føler at jeg har drømt, noe jeg aldri vet helt sikkert. forrige natten drømte jeg at jeg fant en knivstukket dame, jeg vet ikke hvem det var, men noe sier meg jeg har sett for mye csi...

[Mirai]

En av mine siste drømmer var at jeg hadde blitt tatt til fange av en psykopat, i en leilighet. Han fortalte meg at jeg kom til å dø innen fire timer, for han hadde fylt opp tarmene mine med coca cola (!!!). Så dro han fra leiligheten for å ordne noe og stengte meg inne. Vinduene og alt var blokkert og stengt igjen. Så gikk det opp for meg at det var MIN leilighet, og jeg hadde mobilen min der!

Jeg ringte politiet, og fortalte skrekkslagen og hviskende at jeg var tatt til fange, og at det bare var å komme til Sagveien 3, for her er jeg! Det var visst allerede satt igang leteaksjon, men ikke i nærheten av meg. Helt plutselig var kidnapperen der, han vrengte fra meg telefonen og kastet den i gulvet så den sprutet utover i alle deler før han forsvant igjen. Jeg begynte å lese i noen bøker som lå på bordet som var hans, om menneskets anatomi. Det var sånn han hadde funnet ut hvordan han skulle gjøre det han gjorde med meg (med innvollene og cola), men jeg kunne ikke finne noe svar på hvordan jeg skulle stanse det, uansett hvor desperat mye jeg leste.

På en eller annen måte kom jeg meg ut av leiligheten, det var midt på natta så jeg løp rundt i gata og ropte og skrek. Det endte med at jeg kastet tre mursteiner (??) inn gjennom kjøkkenvinduet til de jeg leier av og hoppet inn der. De satt og spiste (midt på natta, jada) og jeg prøvde hysterisk å forklare hva og hvorfor og hva som skjedde. Men før jeg rakk det, var det plutselig to menn med pistol der som begynte å sikte på alle og plutselig var alle i tillegg til meg selv i livsfare.

Så var det ikke noe mer av drømmen.

[Tapper]

Jeg liker ikke å drømme, for uansett hva jeg drømmer så tolker jeg de til noe negativt og skummelt.

Er dårlig på å huske drømmer, husker bare usammenhengende og er derfor vanskelig å gjengi drømmene mine.

[Sju]

Å, drømmer er morro! Artig å drømme, artig å lese andres drømmer og artig å skrive om sine egne drømmer, yay! Nå legger jeg aldri noen som helst mening i drømmene mine da, så kanskje det er morsommere for meg enn for andre...

Har nesten aldri mareritt forresten, hatt kanskje to-tre stykker (som jeg husker, så klart) de siste 6-7 åra...

Den siste drømmen jeg hadde var skikkelig, skikkelig syk..! Drømte den i helga en gang, tror jeg, husker ikke helt.

Jeg drømte at jeg, lillesøstera mi, en venninne (om det var min venninne eller lillesøsters venninne eller hvem det var vet jeg ikke...), pappa, den ene tanta mi (som er søstera til mamma) og fetteren min var på hytta til bestemor. Jeg veit det var hytta til bestemor, selv om den så helt annerledes ut og lå på et helt annet sted.

Jeg og lillesøstera mi og venninna var ute i "hagen"/grisebingen (jeg vet det var en grisebinge, men det var ingen griser der og bestemor har ingen grisebinge på hytta...) og lekte med en valp, som var min. Som med alt annet i drømmen visste jeg godt hva det var selv om det så ut som noe annet. Jeg visste godt at det var en irsk ulvehundvalp, men den så ut som en golden retrievervalp. Jeg visste heller ikke om jeg skulle kalle den for Odin eller for Heikki, så jeg bytta litt på.

Mens vi lekte kom det masse kuer nedover veien forbi hytta, og jeg ropte på valpen min for at den ikke skulle gå bort til dem. Han gikk inn og la seg i senga til fetteren min istedet, og jeg lukka døra til kuene hadde gått forbi. Valpen ville ikke være med ut igjen, så jeg gikk ut alene og fulgte etter kuene. Kuene var elger istedet forresten. De hadde ikke forvandlet seg eller noe, de var bare elger og ikke kuer. Sagt på en annen måte visste jeg at de var kuer, men de så ut som elger. Noen som skjønner?

Et uvisst antall timer senere (i drømmer går jo det på et halvt sekund...) sto jeg sammen med pappa ute på andre siden av hytta (altså borte fra veien og grisebingen), der en mann sto og snakket om miljøet og at vi ikke måtte hogge trær i skogen. Det var kanskje 20 andre folk der også, og tanta mi fortalte meg at det aldri hadde vært så mange mennesker der før. Plutselig var visst det hele en redningsaksjon istedet, for da vi så oppover i åsen så vi at to elger - en okse og en kalv - klatret opp i trærne og satt seg fast. Elgkua sto bak oss og hørte/så på, men vi kunne ikke gå for nære henne, for da kom hun til å stikke av (sa mannen iallefall...).

Jeg skulle egentlig være med på redningen, men tvang pappa til å bli med dem istedet og gikk inn sammen med tanta mi og en annen dame som hadde stått der. Dama begynte å røyke, så tanta mi tok fart og slo henne ned så blodet spruta. Så hun ble liggende på trappa og blø neseblod, og det siste vi så før vi lukke døra (og jeg våkna) var at elgkua kom bort og begynte å snakke om at man ikke måtte røyke i skogen, for trærne kunne falle ned.

Når jeg sitter og skriver om den sånn virker den ikke så fullstendig sinnsyk som den gjør i hodet mitt, men sånn er det...

Jeg har flere som er sikkert like gærne, men denne posten ble vel mer enn lang nok uansett?

EDIT:

rettet en typo som ble skapt av den nye stavekontrollen... <_<

[Aina&Kaizer]

I natt drømte jeg at vi skulle hjem fra bilferie i Sverige. Først måtte vi over en fjord, og der holdt de på å bygge bro, men den var ikke ferdig, så da måtte vi ta ferje over. Men de hadde bygget en rampe man skulle kjøre på når man skulle av ferja, og den dro de fram og tilbake over fjorden selv om den var av asfalt.

Så skulle vi besøke en gammel mann som visstnok var en slektning av stefaren min. De andre skulle handle, så jeg gikk i forveien. For å komme til huset hans måtte jeg gå over en SVÆR blomkålåker som det var et tjukt lag snø på, så jeg brukte jo evigheter. Han mannen hadde visst sagt at vi kunne bare oss forsyne oss av blomkålet, så da begynte jeg å plukke. Men så kom jeg på at det var kanskje uhøflig å ikke gå og si hei til mannen først, så da gikk jeg inn i huset. Jeg ropte "hallooo", men ingen svarte, så da satte jeg meg i stua og så film på den bærbare pc-en min. Etter hvert la jeg merke til noen bein som stakk ut bak et møbel, så jeg gikk for å se, og der lå mannen bevisstløs. Jeg klapset ham i trynet noen ganger til han våknet, og så var plutselig alt bra igjen.

Etter hvert kom resten av familien, men vi sa ingenting om at han hadde besvimt. Da vi skulle hjem igjen hadde jeg tenkt å si det til dem, men da våknet jeg. Rare drømmen.

[Hundepsyk]

Haha! Dere kan ikke legge ut drømmer her i hopetall, en psykologistudent får jo tidenes mulighet til å se rett inn i huet på alle sammen! *lol* Det er vanskelig å forske på drømmer, men den lille forskninen som er gjort (for bare et par år siden) konkluderte med at de alle fleste drømmer er stressende og/eller ubehagelige.

I natt drømte jeg at søsteren min fikk en sønn (hun har to døtre og er ikke gravid så langt jeg vet ihvertfall) som skulle hete Charls Carlos Owid (ja, stavet på den måten, nei, ingen av navnene finnes i vår familie. Ovid er en søkegreie på nett).

[Mirai]

Haha, jeg bare må skrive ned nattens drøm mens jeg fremdeles husker den

For i helgen skal jeg nemlig treffe min thailandske stemor for første gang, så det påvirket nok hva jeg drømte!

Vi kom hjem til pappa. Jeg er litt sånn som Sju, alle stedene jeg er de vet jeg hvor er (eller hvem jeg er hos), men de ser helt annerledes ut. Vi spurte pappa om Duan ikke skulle komme og hilse på oss, men han sa "neeei, hun sitter oppe på rommet sitt, det er mye varmere der. Vi kan se på film". Så fant vi etterhvert ut at hun satt ALLTID oppe på det rommet om ingen omtrent tvang henne ut, for der var også en venninne/eller moren hennes, og de bare satt sammen og skravlet og brukte penger på seg selv. De var også veldig høye, og veldig lite smakfullt kledd

[Huldra]

For et par uker siden drømte jeg at vi (dvs jeg, typen, + noen søsken) var på en nedlagt skole. De hadde i alle fall mange do i båser, slik de har på skoler. Men doene og vaskene var fyllt opp med vann, og var ødelagte. Så vi ringte til en rørlegger som kom og så på det, men han sa at akkurat disse typene do og vask skulle være sånn, hvis ikke virket de ikke!

Vi gikk ut, og der var det en stoooor åker. På åkeren var det 20-30 cm med brunlig guffe. Litt sirup-aktig. Det var visst ikke en nedlagt skole likevel, det var en godterifabrikk. Og dette sirup-lignende var noe som skulle bli godteri. På denne åkeren var den en masse pinner som stod opp av jorda, og de snurret rundt. På pinnene var det festet små barn. Det gjorde at de små barna ikke kom seg løs, og måtte snurre/gå rundt sammen med pinnene, og på den måten blandet de godteriet. Barna var helt dekket med godterikliss, og ingen hadde hår; de var bare brune og klissete alle sammen, og de fikk ikke lov å spise noe av godteriet. Fabrikken drev altså med barnearbeid. Vi prøvde å redde en eller to unger, men jeg husker ikke hva som skjedde etterpå.