Gå til innhold
Hundesonen.no

Når blir en katt gammel?


Poter

Recommended Posts

Skrevet

Synes det varierer veldig hvor gamle kattene blir, det virker som om veldig mange dør tidlig pga påkjørsel, sykdom eller andre ting. Samtidig hører man jo om de som blir 14, 18 eller 20 år gamle. Tro hva som er gjennomsnitlig levealder på en katt? Og når regnes de som seniorer?

Skrevet

vår katt er vell omtrent 12-13 år tror jeg :rolleyes2:

ikke helt sikker :icon_cry:

hun er blitt veldig grå i pelsen, men vet ikke når de regnes som gamle

Skrevet

Jeg mener ikke sånn når det dauer, men når den er 10år begynner den og bli gammel ja :) Men trenger ikke dø fordi.

Når du er 60-70 år, så er du også gammel, men det betyr ikke at du dør :D Kan ha leeenge igjen enda.

Men når katta her er 10år vill jeg si hun begynner og bli gammel ja :D

Skrevet

Okei, 10 år, ja. Jeg skal høre med veterinæren også når vi skal med katten dit på mandag. Han skal trekke noen tenner. Han er 7 år nå og jeg tenker på ham som godt voksen, liksom :)

Skrevet

Jeg har tre katter, alle er kastererte. Den eldste er en flott eldre herre på snart 17 år! Jeg var for kort tid siden til veterinæren med ham da han hadde kastet opp etpar dager. (første gang hos veterinær siden han ble kasterert som helt ung!) Veterinæren sa at det var en meget sprek katt til å være såpass gammel. Ingenting var i veien med ham, alle blodprøver helt fine. Han går sin vanlige tur hver dag, hvis været tillater da, snø og regn liker han ikke. Han leker også ganske mye med de to yngre på 6 og 3 år. Jeg håper viekelig at han vil være like sprek ennå noen år!

Skrevet
Jeg har tre katter, alle er kastererte. Den eldste er en flott eldre herre på snart 17 år! Jeg var for kort tid siden til veterinæren med ham da han hadde kastet opp etpar dager. (første gang hos veterinær siden han ble kasterert som helt ung!) Veterinæren sa at det var en meget sprek katt til å være såpass gammel. Ingenting var i veien med ham, alle blodprøver helt fine. Han går sin vanlige tur hver dag, hvis været tillater da, snø og regn liker han ikke. Han leker også ganske mye med de to yngre på 6 og 3 år. Jeg håper viekelig at han vil være like sprek ennå noen år!

Så herlig å høre! :icon_confused: Er de innekatter eller utekatter? Min er utekatt og kastrert.

Skrevet

Kattene mine er ute en tur hver dag, men de to yngste har aldri vært ute en eneste natt i sitt liv! Gamlefar, Mirre på 17 år, var ute om natten noen ganger da han var helt ung, men det kom nok av at han i utgangspunktet var "villkatt", født av en kattemamma som ble forlatt av sine eiere! Jeg tok vare på de tre kattungene da kattemor ble lei av dem, (de bodde under uthuset mitt), og naboen min tok seg av mammaen. Hun levde et langt og godt liv, og ble gammel. Den ene kattungen ble overkjørt på hovedveien her, mens den andre bare ble borte en dag, han var ikke kasterert. Men Mirre har hele tiden vært en rolig og forsiktig herremann, og er altså blitt en gammel, men kjempesprek pus. Hvis været er dårlig, og nå om vinteren, er de ikke mye ute, bare en times tur ca. Ellers kommer de inn om ettermiddagen, alle tre. Jeg er veldig redd for å miste dem, så blir de for lenge borte så roper jeg på dem. Da kommer de i full fart, nesten like lydig som hunden mine! :icon_confused:

Jeg har også hørt at katter gjennomsnittlig kan bli oppmot 20 år, så det håper jeg Mirre også blir! Blir rart den dagen han blir borte!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...