Gå til innhold
Hundesonen.no

Enda ett Solreven kull :)


Toya

Recommended Posts

Skrevet

Fryktelig trist lesing det her, men ble utrolig lettet av å lese at både Linka og valpen lever. Har tenkt på dere i dag, og kommer til å fortsette å krysse fingre og tær for at ting går bra både for mor og barn nå. :whistle:

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Fryktelig trist lesing det her, men ble utrolig lettet av å lese at både Linka og valpen lever. Har tenkt på dere i dag, og kommer til å fortsette å krysse fingre og tær for at ting går bra både for mor og barn nå. :whistle:

Tro meg når jeg sier at det har ikke vært noen morsome timer det her, Føler meg som en blomsterpotte dårlig hundeeier, har maks dårlig samvittighet ovenfor de andre, som får kun smått med lufteturer, og blir plassert i hundegården, men jeg har hatt masse annet å styre med med linka nå, orker ikke tanken på at jeg skulle mistet hu eller valpen , ikke nå som jeg har lagt ned så masse arbeid og sånn i dette, det hadde vært altfor trist.

Missforstå meg rett, men jeg har fått ett så sterkt forhold til den lille karen allerede vettu, er jo nesten ikke til å tro hvor glad jeg allerede har rukket å bli i lille nurket.

Men vi har enda noen uker igjen å leve før jeg helt tørr å slippe jubelen løs for hans overlevelse, selvom prognosene hans er veldig gode, så tørr jeg ikke helt å slippe jubelen løs helt enda..

Kommer til å holde dere oppdatert.

Akkuratt nå er mor og barn slitne, og ligger i kassa si og slapper av

Skrevet
Huff, så trist at det skulle enda sånn da :whistle: Krysser fingrene for den lille som er igjen og at Linka kommer seg fort.

takk :ahappy:

savna å ha deg på msn i går, jeg var lei meg..

Skal holde dere oppdattert her jeg.

Skal til vet. nå klokken ni og få mere væske til linka hu er fortsatt ikke helt fit for figth.

Men hun har fått morsinnstinktet, så, det er ett skritt i rett rettning i allefal...

Skrevet

Her krysser vi alt av armer og bein for mor og valp. Vil at dette skal gå bra og gleder oss veldig til bilder gjennom oppveksten :rolleyes:

Skrevet

Å hjelpes, ja det var dramatikk! :shocked: Så utrolig synd at du måtte oppleve det! jeg håper alt går bra med mor og den lille. Jeg er sikker på at de andre hundene klarer noen dager iro, det viktigste er tispa og valpen. God bedring! :whistle:

Skrevet
Her krysser vi alt av armer og bein for mor og valp. Vil at dette skal gå bra og gleder oss veldig til bilder gjennom oppveksten :rolleyes:

Takk Takk ;)

Å hjelpes, ja det var dramatikk! :shocked: Så utrolig synd at du måtte oppleve det! jeg håper alt går bra med mor og den lille. Jeg er sikker på at de andre hundene klarer noen dager iro, det viktigste er tispa og valpen. God bedring! :huh:

Dramatikk er vel bare fornavnet, men ikke noe hyggelig, må passe på hu som en smed utover nå..

hun peser og virker litt smertepåvirket, så jeg skal snart gi henne den sptøyta jeg fikk med meg hjem ista med smertestillende.

Så trist! Krysser fingerene for både Linka og den lille!

Tusen Takk ;)

Huff huff huff, virkelig ikke trivelig lesning... Håper det går bra med mor og barn nå da. Og ikke minst deg, Therese! :P

Nei Marit, det her er langt i fra hyggelig skal jeg si deg.. Jo takk, jeg skal da alltids klare meg, jeg er redd for linka jeg, og valpen.

For det er så visst ikke over med fare for de riktig enda.

Uff ikke hyggelig ;/

Masse lykke til!

Oppdrett er ikke alltid like koselig, her har vi den mindre koselige siden av det, det kan gå så galt som nå, jeg krysser fingre for lille gutt, og mamma. Og ber til høyere makter om at det her skal gå bra.

Det var leit at det gikk sånn :P Krysser fingrene for dere videre!

Tusen Takk :P

Krysser fingrene for mor og valp :P

Takk takk :P

Uff da, det var da overdrevent mye dramatikk... Vi krysser fingre og labber for både mor og valp :P

Ja skulle ønske det var overdrivelse, men jeg har tonet ned..

Nei, man trenger ikke slike fødsler :P

Nei sånne fødsler trenger man ikke... du hadde en ikke så fin opplevelse du også :P . Jeg er litt "heldigere" enn deg enda, så vi får krysse fingrene for de.

Oppdatering fra i dag : Linka har ligget med intravenøst hos dyrlegen, og dyrlegen sa at den værste faren var over nå, men at man måtte få i hu drikke og mat. Har fått i hu litt, men må prøve igjen.

Ikke noe morro å tvangsfore og vanne hunder, men må man så må man. Her skal det ikke dø verken mor eller gullegull , for så tenk!.

Har hatt mine få timer med søvn, kjenner jeg skulle hatt ett par til, men på den annen side klarer jeg ikke sove når det skal være som det her.

Skrevet

Fydda så leit å lese da. Også jeg som trodde det ville gå bra denne gangen med henne, dette er jo nesten repitisjon fra forrige kullet dette.

Hvis hun har lite melk så har Småen MASSE så bare gi en lyd hun sier sikkert ikke nei takk til en liten til. :huh:

Får håpe at lillegutt vokser opp da og blir levedyktig og husk at en uke før tiden er ikke helt krise, Småen fødte et kull på 6 valper 7 dager før termin så det overlever sikkert valpen.

Skrevet
God bedring til både mor og valp :huh:

Hvilken farge ble valpen? Har du bilde? ;)

Valpen blei sobel, nydelige tegninger på han. hel krage, hvite forlabber . så han er pen.

Skal få tatt ett av mor og barn med kameraet snart. Har kun mms bilder. ;)

Gi en lyd på pm om dere vil ha, sender gratis mms jeg :P

Marit : Ang amme så kan det hende jeg tar deg på ordet, for produksjonen til linka holder på å stagnere. Uheldigvis :P

Skrevet

Ånei og nei..Så trist å lese!Håper alt går bra videre med Linka og lille pjokken!

Forferdelig trist med sånne hendelser midt oppi spenning og glede over fødsel.

Dessverre er det sånn som kan skje,og alt vi kan håpe er at valpen blir en frisk og fin herremann da!

Masse tanker til dere!

Skrevet
Ånei og nei..Så trist å lese!Håper alt går bra videre med Linka og lille pjokken!

Forferdelig trist med sånne hendelser midt oppi spenning og glede over fødsel.

Dessverre er det sånn som kan skje,og alt vi kan håpe er at valpen blir en frisk og fin herremann da!

Masse tanker til dere!

Ja det er kjempe trist, enda så godt at det ser ut til at det går rett vei, om ting fortsetter som det gjorde nå i natt, alt avhenger av denne berømmelige melka, har sagt at om han ikke har gått opp noe i dag, så må jeg gi han støtteforing, men den tid den sorg.

Han sutter og sutter og det er visst kjempe nam :huh:

Uff, dette var trist! Det må ha vært en veldig skremmende opplevelse - lykke til, til mor og barn!

ja det er ikke akkuratt noe jeg ønsker at andre skal måtte oppleve.. ingen fin opplevelse.

nok nopen timer valoen ar overlevd, ;) ög sånt liker man ;)

Skrevet

Håper Linka beholder melka, og at Lillegull vokser seg stor og feit. :lol:

Det går nok bra med dem begge, skal du se. Det verste er forhåpentligvis over nå...bare Linka begynner å spise så ho kan produsere melk og gi til den lille.

Prata med Kjersti da ho kom hjem i gårkveld (2 fine parringer med Ticker), og ho var rystet over at du ikke fikk med deg smertestillende hjem etter keisersnitt og sterilisering.

Lykke til med mor og barn, og hold oss jevnlig oppdatert om hvordan det går med dem.

Forslag til navn til den lille keiseren: Kaizer. ;)

Skrevet
Håper Linka beholder melka, og at Lillegull vokser seg stor og feit. ;)

Det går nok bra med dem begge, skal du se. Det verste er forhåpentligvis over nå...bare Linka begynner å spise så ho kan produsere melk og gi til den lille.

Prata med Kjersti da ho kom hjem i gårkveld (2 fine parringer med Ticker), og ho var rystet over at du ikke fikk med deg smertestillende hjem etter keisersnitt og sterilisering.

Lykke til med mor og barn, og hold oss jevnlig oppdatert om hvordan det går med dem.

Forslag til navn til den lille keiseren: Kaizer. ;)

Ja det kommer nå litt melk, men vet ikke hvor mye han får i seg

Han ligger og sutter og sutter..

men hadde ikke økt noe fra i går, kanskje jeg er litt for ivrig med den vekta, han blei veid klokka 21.00 i går kveld. Kanskje ikke så rart at han ikke hadde gått opp klokka 12 i dag på formiddagen, det var på stedet hvil.

Så er i allefall ikke noe ned i dag.

Linka spiser enda ikke, jeg må tvangsfore og vanne henne, føler ikke meg så veldig konfortabel med det, men jeg må bare..

Ja hu er ikke eneste som er rystet, jeg har fått med meg påfyll til henne + smertestillende fra ene veterinæren her i horten.

Hun sa at det måtte gies, selvom det kan være litt farlig for valpen.

Men venninna mi sitt boxerkull var igjennom det samme ca, og de brukte og samme smertepreparat, og alle levde opp.

Så får vi håpe denne lille karen her også lever opp.

Håper at hu er heldigere med valpene enn hva jeg var, for det her er ikke noe jeg unner min værste fiende en gang.

Det er en tortur uten like, en frustrasjon som aldri gir seg. Man går konstant i koma, og føler at man ikke strekker til. Alt annet rundt en forfaller, fordi at man har noe så lite og hjelpesløst som ligger og bare venter på at jeg skal ta meg av han.

Og Linka har heldigvis fått tilbake fargen i øynene, loggrer gjør hun også.

Hun spiser enda ikke frivillig, men vil man ikke så skal man, for næring må man ha.

Bruker sånn AD boks fra veterinæren som jeg mikser med litt veldig oppbløtt valpefor og gir hu med sprøyte, nam nam.

Oppdateringer kan dere få vettu, men dere får frustrasjonen også.

Føler meg som en elendig hundeeier ovenfor de andre hundene jeg har. All tiden min går til de to inne i kassa, og samvittigheten min dreper meg sakte men sikkert ang det. :lol:

Nei, skjerpings Therese,

Nå skal man gi linka litt mat. Før man prøver seg på baby igjen.

Det her var dagens frustrasjon...

Og Gudrun, fint navn :) Jeg har faktisk tenkt tanken selv ;)

Skrevet

Huff, slike fødsler er ingen forunt.

Du skal ikke være FOR engstelig for at han ikke legger på seg så mye de første dagene nå. Stagnering, eller t.o.m litt vektnedgang er helt normalt de første dagene. Så lenge han virker pigg og fin, og ikke taper seg for mye hadde jeg latt han bli hos Laika.

Men vær obs for "slapphet" og for stort vekttap.

Flott tilbud du har fått tidligere i tråden dersom melkeproduksjonen ikke skyter fart.

*klemmepå*

Skrevet
Huff, slike fødsler er ingen forunt.

Du skal ikke være FOR engstelig for at han ikke legger på seg så mye de første dagene nå. Stagnering, eller t.o.m litt vektnedgang er helt normalt de første dagene. Så lenge han virker pigg og fin, og ikke taper seg for mye hadde jeg latt han bli hos Laika.

Men vær obs for "slapphet" og for stort vekttap.

Flott tilbud du har fått tidligere i tråden dersom melkeproduksjonen ikke skyter fart.

*klemmepå*

Han er langt i fra slapp, han spiser, sover og gjør fra seg som de andre valpene jeg hadde sist, forskjellen er at linka har hatt det veldig tøft, og jeg vet ikke hvor vidt det er nok melk til han, HELDIGVIS har jeg bare en, og ikke ti. Det er jeg veldig glad for nå egentlig..

Han hadde en fødselsvekt på 170 gram ( han er født ei uke for tidlig)

Nå ligger vekta på 140 gram, lå på det i går kveld klokken 21.00 og han har opperettholdt denne vekten i dag, han veide det ca 12.00 i dag også.

Sånn vektmessig, syntes du det er ille? Det er vel ca innen for den 20% reduksjonen man leser om i litteraturen at er "vanlig"? ( det som er så ille her er at linka absolutt ikke vil spise, og jeg må tvinge i henne mat via sprøyte.)

Kan jo også hende at melkeproduksjonen har stagnert litt pga slapp mamma, lite næring, dehydrering, blodtap. etc etc?

Ja han skal bli hos Linka ja, kan starte å støttefore han med flaske jeg om så er, og la han sutte på puppen i tillegg. det kan da ikke skade?

Men vet syntes han virket litt dehydrert ista, så hun gav han to injeksjoner i nakken med saltvannsoppløsning, han blei ikke særlig piggere av det, han er seg selv lik, en bestemt liten tass, som ikke vil ha noen hjelp med å finne puppen. Da sier man høylytt i fra at dette her skal jeg jaggu klare selv.

Ja det er ett flott tilbud, eneste aberet er at de bor en del timer unna ;)

det optimale hadde jo vært noen i relativt kort reisekrets for oss.

Takk for klem, det varmet veldig :lol:

Skrevet

Basenjivalpene mine har hatt en fødselsvekt som har ligget på 180-260 g, så han er nok i minste laget, (selvom mye også kan forklares med hans tidlige fødsel)

Ved keisersnitt tar det ofte litt lenger tid for tispene å få igang melkeproduksjonen da de ofte ikke forstår helt hva de faktisk har vært igjennom (uten å føde er de plutselig mødre...)

Vær obs på at hans suging er med på å trigge igang melkeproduksjonen, og ved flaskeforing kan dermed melkeprod. hos Laika stagnere litt, men det er definitivt et bedre alternativ enn at han taper seg mer i vekt. Personlig tror jeg derfor at jeg hadde flaskeföret han litt (men kanskje ikke til han ble heeelt mett, slik at han fortsatte sugingen på mor)

Det tryggeste er nok alikevel å konferere med din vetrinær på dette punktet.

Lykke til! Hang in there, Little Big man :lol:

Edit: Hans vektstagnering er ofte et tegn på at vekten er på vei opp igjen. Det er iallefall min erfaring ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...