Gå til innhold
Hundesonen.no

Juger du?


Carma

Recommended Posts

I går hadde skolen to forestillinger med Thomas "Håkki" Eriksson. Vet ikke om noen har hørt om han, men han og to kompiser har t-skjortebutikk (hmmm...orddelingsregler?) i Trondheim, Bergen og Oslo (pluss Sverige).

Han fortalte om hvordan han kom på ideen med t-skjorter (altså med hans typer, sjekke www.haakki.com for mer info) for å gjøre noe positivt ut av situasjonen med at hjembygda hans ble "nedlagt". Han bygde opp historien rundt butikken med løgn og atter løgn, lurte alle og fikk avisene til å skrive de sykeste ting. Han utga seg for å være en skikkelig blodharry råner som satt i kjelleren og sydde og trykte t-skjorter, mens han i virkeligheten var kunststudent i Trondheim.

Iallefall (veldig interessant historie, står sikkert endel om den på nettsiden), i denne forestillingen fortalte han om sin bakgrunn "på bygda" og om hvordan han vokste opp med eldre mennesker som fortalte de mest horrible løgner og hvordan dette gjorde han istand til å lage denne Håkki-figuren og gjennomføre prosjektet så det ble det det er i dag.

Han fortalte om kompisen Manne, en eldre mann, som hadde vært på vedfangst i skogen med øks. Det gikk ikke bedre enn at Manne greide å hogge av seg 3 av fingrene på høyrehånda og satt kun med tommel og langefinger igjen (artig å hilse på han når man møtte han i bil feks... :hyper: ). Han var langt til skogs så han pakket med seg fingrene og gikk hjem. Han hadde nemlig hørt at man kunne få sydd på igjen fingre man hadde mistet og få tilbake både følelse og kraft, så han ville jo prøve å få til dette. På kjøkkenet hjemme sydde han på igjen fingrene, med nål og tråd. Etter et par dager luktet de så ille at han ga opp, snittet opp stingene og heiv de halvråtne fingrene til katten med et "æsj, de gjør mer nytte hos deg".

Han fortalte også om en annen kompis, Olle (?), som var på fisketur med en kompis. Han fikk hektet seg fast i garnet og falt overbord, og sank til bunns. Thomas og kompisene (da 15 år) spurte hvordan dette kunne gå, det var da vel sikkert 15-20 meter der! Åååhåhå, nei! Det var MINST 400m der han falt uti og han hadde blitt liggende der mer enn 10 minutter før han kom seg løs og opp igjen! Men hvordan kunne han overleve dette? Håhåh, det var ingen sak. Da han landet på bunnen så holdt han bare hånda foran ansiktet, kløp over nesen og pustet bittelitt luft inn i hånda. Denne lufta pustet han så inn igjen, og sånn holdt han på til han kom seg løs og opp...

Osv...

Min bestefar var også en sånn "løgner"! Dessverre har jeg glemt alle de gale tingene han fortalte da jeg var yngre, men jeg husker at han virkelig hadde vært med på en masse hårreisende ting - HELT klart bare løgn alt sammen! :)

Men... hvorfor har vi sluttet å juge? Det er jo ikke mye som er artigere enn en skikkelig usannsynlig god løgnerhistorie! Så... I dare you! Kom med en historie om noe du har "gjort", jo verre jo bedre! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men...... Juger dere IKKE??? Ingen som har opplevd noe virkelig ekstraordinært? Ingen som bor på bøgda et sted hvor det er vanlig å sitte i trær og vente på elg for så å hoppe på ryggen på den og skjære over strupen? Veldig rimelig og enkel måte å fange elg på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men...... Juger dere IKKE??? Ingen som har opplevd noe virkelig ekstraordinært? Ingen som bor på bøgda et sted hvor det er vanlig å sitte i trær og vente på elg for så å hoppe på ryggen på den og skjære over strupen? Veldig rimelig og enkel måte å fange elg på!

Jo, hvis du bytter ut "elg" med "nabo", så. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, hvis du bytter ut "elg" med "nabo", så. :)

Jasså? Så dere pleier altså å "fjerne" plagsomme naboer?? Interessant...

Her har vi ikke elg, så vi nøyer oss med å fange fisk med nevan!

Nemlig.

Hva er den største du har fanget med nævan da? Jeg fanget en gang ei gjedde på 5kg med spyd i kulpen her borte! Stygg jævel..... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jasså? Så dere pleier altså å "fjerne" plagsomme naboer?? Interessant...

Ja, jeg tok en stor del nå for et kvarter siden, for de skøyt opp raketter rett utafor her, og jeg har en skuddredd hund, og det fins sånn ca mange skuddredde hester her.

Ringte politiet først, da at jeg nå skjønte forbudet mot raketter, for det har skjedd en fryktelig rakettulykke hvor det faktisk satt en kniv på raketten! Raketten fløy ikke engang rett opp, så ligger det masse naboer utafor her og er døde fordi kniven på raketten skar strupen på de. Også spurte jeg om det var greit at jeg tok blodet dems sånn at jeg kan gå blodspor med hundene, eller om det ble litt morbid, men de sa jeg bare kunne forsyne meg, siden de var så dumme og skøyt opp raketter. Så nå blir det blodspor resten av året. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det er da ingenting.. Jeg har fått den største fisken noensinne. Sto i ett kratt og fiska med stang i en fin liten elv. Siden jeg er så fæsla god til å slenge rundt sluken så kastet jeg den bakover over krattet og "smokk" der satt den fast. Jeg sveivet inn alt jeg var kar om, men "fisken" var sterk og kjempet i mot. Til slutt måtte jeg binde fast fiskestang og snøre i treet, klatre over kratt og buskas for å ta fisken min i nærmere øyesyn. Det som ventet meg på andre siden var en.. Okse. Den var ikke blid, der den hadde sluken min sittende godt fast i nesa. Jeg ble sittende i buskaset, for jeg var ikke lysten på å fiske mer den dagen..

Helt sant altså :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tok en stor del nå for et kvarter siden, for de skøyt opp raketter rett utafor her, og jeg har en skuddredd hund, og det fins sånn ca mange skuddredde hester her.

Ringte politiet først, da at jeg nå skjønte forbudet mot raketter, for det har skjedd en fryktelig rakettulykke hvor det faktisk satt en kniv på raketten! Raketten fløy ikke engang rett opp, så ligger det masse naboer utafor her og er døde fordi kniven på raketten skar strupen på de. Også spurte jeg om det var greit at jeg tok blodet dems sånn at jeg kan gå blodspor med hundene, eller om det ble litt morbid, men de sa jeg bare kunne forsyne meg, siden de var så dumme og skøyt opp raketter. Så nå blir det blodspor resten av året. :D

:lol: Fantastisk! Det kaller jeg gjenbruk! :)

Jau, klarte å dra i land en 10 kilo torsk i elva her i sist uke. :closedeyes:

Åh? Ikke is hos dere da? Jeg var på et vann her oppe for å skaffe middag her om dagen. Borret hull i isen og satt med hånda nedi vannet med ei brødskive med hapå som agn (må du prøve, kjempeeffektivt!), satt bare og ventet på at en fiskepinne skulle komme for å bite på. Og rett nok, en diger rugg av en ørret hogg tak, glefset over hånda mi med brødskive og det hele. Det ble et skikkelig basketak, ørreten ville ikke slippe - og jeg kunne ikke slippe! Djevelskapen hadde jo et grepa tak rundt hele armen min! Jeg rykket til av all min makt og håpet at jeg skulle greie å få den opp hullet sånn at jeg fikk kjørt brødkniven i styggedommen, men hullet var for lite. Løsningen ble å dra hånda kraftig opp og ned i hullet sånn at den slo hodet mot isen for hver gang og til slutt slapp den... Vil tro den kunne veid en 20-30 kg glatt... Synd hullet var for lite egentlig..... <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg var på fisketur i slutten av August, og hadde med mark for å tre på fiskekroken. Det var i ferskvann, så jeg håpet ikke på "no storlaks" akkurat. Plutselig så kjente jeg at der rykket til i stanga, og jeg ble hivd ut i vannet på 0.3 nanosekunder. Fikk hjelp opp på land og da var vi 5 stk som sto for å holde igjen stanga. Så fikk jeg en ide om å svømme ut å hente fisken, så jeg hoppet uti igjen(denne gangen frivillig), og fulgte snøret nedover til dypet. Jeg fikk nesten panikk når jeg så udyret. En stor gjedde som var 1 meter mellom øynene, og jeg hadde desverre ikke med meg harpun, så det endte med at jeg måtte legge meg over den og drunke den. Etter 2 minutter på 3 meters dyp så var den død. Når det kom til utfordringen med å få den opp av dypet så måtte vi ringe traktor som kom med vinsj, så dermed fikk vi dratt den opp. Største fangsten jeg har fått!

Tror jeg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var yngre var jeg veldig flink til å komme på løgner på sparket. Særlig mormor trodde blindt på enkelte av historiene mine, for eksempel det fem minutters framlegget om den nye Toyota Ikea (som var designet dypt inne i de svenske skoger) eller da jeg fortalte om slaget i Janderland i USA i 1968, hvor 70 003 menn mistet livet. :lol: Egentlig skulle jeg ønske jeg hadde den samme fantasien i dag (jeg lagde meg også alter ego-et Gunda Gunhild Gundersen, som stadig vekk kom fram og irriterte vettet av min storesøster). Nå lyver jeg bare om fraværet mitt på skolen, liksom (også lyver jeg litt om meg selv til meg selv innimellom, men det er egentlig ikke så fornuftig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var mest flink til *host* "overdreven-løgn" når jeg var mindre. Jeg fikk det ofte for meg at vi skulle kjøpe oss ti newfoundlandshunder og fortalte det til alle i 1.klasse, eller at jeg skulle flytte med familien til en stor gård og få så mange hester og hunder jeg bare ville...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror grunnen til at man var så flink til å juge da man var liten var fordi man manglet disse hemningene som kommer krypende på når man blir eldre... Og det å faktisk juge så man tror det selv er jo på sett og vis en gave! Tror man faktisk gjør det når man er liten... ønsker at ting var sant så sterkt at man tror det er sant til slutt... Man burde ikke slutte med sånt, men kanskje greit å tilpasse ting litt...? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var en jævel på å juge når jeg var mindre. Jugde så jeg trodde det sjøl, en gang(når jeg var en 8-9 år) fortalte jeg en venninne at jeg skulle adopteres bort, og når jeg var ferdig å fortelle så gråt jeg som en foss, og løp inn til mamma og hylte at hun ikke måtte adoptere meg vekk fordi jeg ville bo hos henne for hun var verdens beste mamma. :)

Men, får ikke til sånt lenger, stort sett. :closedeyes: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel fordi det hører med til den "sporten" serru :) Det er det som er så kjedelig igrunnen, fordi man aldri kan stole på en fisker :P

Men man fisker da ikke bare, kjære vene... Kan jo ikke leve på fisk alene, liksom! :lol:

For eksempel var jeg ute og gikk med Buffy en vinterkveld for et par år siden. Bodde på den tiden langt oppe på åsen så det var godt med villt rundt omkring (må vel innrømme at også ei og anna ku fra naboen fant sted inn i fryseren min, men det er litt hysj hysj.... :D ). Vi hadde nesten akkurat flyttet dit på denne tida og siden vi ikke var kjent der, og det var stup mørkt, så endte det opp med at vi forvillet oss inn på et jorde og vaset litt rundt i mørket uten å vite helt hvor vi skulle gå. Plutselig knakte det rett ved siden av oss og et rådyr kom sprettende. Kjøttsultne som vi var, både jeg og bikkja, bestemte vi oss raskt for at denne skulle fanges og fryses så jeg heiv bikkja i strupen på rådyret idet det for forbi. Bikkja ble sittende fast hu og det sakket farten på rådyret såpass at jeg greide å nå dem igjen i djupsnøen (rådyret spratt avgårde på rein adrenalin med bikkja hengende i halsen), fikk sparket bein på det og buntet det sammen med hundebåndet mens Buffy fikk æren av å ende lidelsene. Møreste steiken jeg har spist, jah... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man fisker da ikke bare, kjære vene... Kan jo ikke leve på fisk alene, liksom! :ahappy:

For eksempel var jeg ute og gikk med Buffy en vinterkveld for et par år siden. Bodde på den tiden langt oppe på åsen så det var godt med villt rundt omkring (må vel innrømme at også ei og anna ku fra naboen fant sted inn i fryseren min, men det er litt hysj hysj.... :hyper: ). Vi hadde nesten akkurat flyttet dit på denne tida og siden vi ikke var kjent der, og det var stup mørkt, så endte det opp med at vi forvillet oss inn på et jorde og vaset litt rundt i mørket uten å vite helt hvor vi skulle gå. Plutselig knakte det rett ved siden av oss og et rådyr kom sprettende. Kjøttsultne som vi var, både jeg og bikkja, bestemte vi oss raskt for at denne skulle fanges og fryses så jeg heiv bikkja i strupen på rådyret idet det for forbi. Bikkja ble sittende fast hu og det sakket farten på rådyret såpass at jeg greide å nå dem igjen i djupsnøen (rådyret spratt avgårde på rein adrenalin med bikkja hengende i halsen), fikk sparket bein på det og buntet det sammen med hundebåndet mens Buffy fikk æren av å ende lidelsene. Møreste steiken jeg har spist, jah... :lol:

Ja'n, var god den steika ja! Var jo på mædda åt dei je da....

Men husser du dessert'n? Je var jo på deit mæ hænn i frå Bagn je dagen før, å på tur hemmat så trur du itte at je møtte på sjølveste Brimi'n oppi dala der. Hæn hadde vøri på "frøsin målte-sakning" oppi åsa der, og fænt ut at'n sku innlæmme åss i den nye rætten sin. Frøsin Målte er slik du bære får tak i oppi Vællers, så sænt du itte har a i fryser'n din ama. Så desser'n, ætter dænna fabelaktige steika, vart jo frøsin-målteskvætt med brennvin på da. I lag mæ Brimi'n sjøl!

Ska låvå dekk det vart senin kvæll ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja'n, var god den steika ja! Var jo på mædda åt dei je da....

Men husser du dessert'n? Je var jo på deit mæ hænn i frå Bagn je dagen før, å på tur hemmat så trur du itte at je møtte på sjølveste Brimi'n oppi dala der. Hæn hadde vøri på "frøsin målte-sakning" oppi åsa der, og fænt ut at'n sku innlæmme åss i den nye rætten sin. Frøsin Målte er slik du bære får tak i oppi Vællers, så sænt du itte har a i fryser'n din ama. Så desser'n, ætter dænna fabelaktige steika, vart jo frøsin-målteskvætt med brennvin på da. I lag mæ Brimi'n sjøl!

Ska låvå dekk det vart senin kvæll ja!

Ja, frøsin målte er noe helt spes for Valdres... Hehe, tror forresten ikke noen skjønte hva du skreiv her! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...