Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlssperre


Hanna

Recommended Posts

Skrevet

I forbindelse med en viss annen diskusjon på forumet dukket det opp noen spørsmål i forbindelse med avlssperre.

Hvem kan sette avlssperre - oppdretter, avlsrådet/raseklubb, NKK?

Er en avlssperre egentlig juridisk gjeldende i forhold til kjøpsloven ect (punket at selger ikke kan kreve en avtale som gir dårligere villkår enn kjøpsloven fastslår)?

I praksis kan man avle så mye man vil, men konsekvensen av en eventuell avlssperre er at man ikke får registrert valpene i NKK og dermed nyter de ikke fulle goder som rasehunder?

Skrevet

Avlssperre settes automatisk på valper hvis en eller begge av foreldrene er røntgenfotografert med E - sterk grad - på hoftene.

Ellers er det kun oppdretter som kan sette avlssperre på valpene, og det må gjøres når de registreres første gang. Det kan altså ikke gjøres i voksen alder etter at de er røntget eller sykdom er oppdaget.

Hunder med avlssperre får ikke registrert valper i NKK, punktum, det er ikke mulig å oppheve etter hva jeg vet.

Det juridiske vet jeg mindre om, men jeg ville jo tro at en hund med avlssperre selges billigere, og at kjøper er informert og inneforstått med vilkårene i registreringen, og dermed kjøper varen med kunnskap om begrensningene. Men det er min naivpositive innstilling til juss som snakker...

Skrevet

Men kan ikke hunder få avlssperre hvis de blir disket pga aggressivitet et visst antall ganger på utstilling, eller blingser jeg nå?

Skrevet
Men kan ikke hunder få avlssperre hvis de blir disket pga aggressivitet et visst antall ganger på utstilling, eller blingser jeg nå?

De får utstillingsforbud, men jeg har aldri hørt at det gir avlssperre.

I den grad en hund som har fått 0 av tre forskjellige dommere pga gemyttet er noe å avle på...

Skrevet

Jo- avlssperre kan settes også i voksen alder. Da må den bli satt av lovmessige eier. En avls-sperre er ureversibel.

Guest Gråtass
Skrevet
Jo- avlssperre kan settes også i voksen alder. Da må den bli satt av lovmessige eier. En avls-sperre er ureversibel.

Dette er ikke helt riktig. Avlssperre kan settes av NKK på voksne hunder ved utilbørlig adferd i mentaltest eller prøveprogram i Norge eller annet samarbeidende land. Denne er helt korrekt, ikke mulig å reversere.

Skrevet
Jo- avlssperre kan settes også i voksen alder. Da må den bli satt av lovmessige eier. En avls-sperre er ureversibel.

Det var ikke det avdelingsleder på registreringsavdelingen sa da spørsmålet kom opp da jeg jobbet der, i hvert fall...

Til det første du skriver, altså. Da var det en oppdretter som fikk tilbake en hund, omregistrerte den på seg, søkte om avlssperre så det var i boks før den ble omplassert. Men fikk det ikke gjennom, det kunne kun skje ved førstegangsregistrering. Løsningen for vedkommende ble å stå som medeier, så ikke valpene kunne registreres uten vedkommendes signatur.

Skrevet
Ei tispe (pluss hele kullet) jeg hadde tidligere var avlssperret... Far hadde A-hofter, mens mor var ikke røntget.

Hvorfor? Jeg vet ikke...

Kan jo være andre sykdommer, eller andre ikke målbare ting også? En oppdretter står vel fritt til å sette avlssperre på det kullet h*n vil. Eller?

Skrevet
Kan jo være andre sykdommer, eller andre ikke målbare ting også? En oppdretter står vel fritt til å sette avlssperre på det kullet h*n vil. Eller?

Tror langt i fra at denne oppdretteren hadde noe sånt i tankene. Det var mye miks og triks der med valp som ikke kunne brukes i avl (oppdretter fikk litt sjokk)...

Skrevet
Kan jo være andre sykdommer, eller andre ikke målbare ting også? En oppdretter står vel fritt til å sette avlssperre på det kullet h*n vil. Eller?

Dette lurte jeg på og, faktisk... Jeg kan se for meg at folk kan utnytte dette litt, jeg. Oppdrettere altså. På min rase er det flere som er livredde for å "gi fra seg" linjer til andre, så de velger å ikke selge valper til folk som "deter fare for" at vil avle på hunden de kjøper- Sprøtt, men sant. Kan oppdretter da velge å avlssperre avkom etter gode kombinasjoner kun av egeninteresse? Tenk det, da - å avlssperre et helt kull bortsett fra de valpene en selv har avlsrettigheter på. tror jeg vet om noen som kunne funnet på å gjøre noe sånt, faktisk :rolleyes:

Må man ha en grunn for å sette avlssperre?

Skrevet
Dette lurte jeg på og, faktisk... Jeg kan se for meg at folk kan utnytte dette litt, jeg. Oppdrettere altså. På min rase er det flere som er livredde for å "gi fra seg" linjer til andre, så de velger å ikke selge valper til folk som "deter fare for" at vil avle på hunden de kjøper- Sprøtt, men sant. Kan oppdretter da velge å avlssperre avkom etter gode kombinasjoner kun av egeninteresse? Tenk det, da - å avlssperre et helt kull bortsett fra de valpene en selv har avlsrettigheter på. tror jeg vet om noen som kunne funnet på å gjøre noe sånt, faktisk :rolleyes:

Må man ha en grunn for å sette avlssperre?

Beklager, det blir litt OT, men det må da være utrolig teit å være oppdretter, og sitte med gode linjer, og å IKKE ønske at andre skal avle på dem? Er ikke det et pluss for rasen, liksom? Og er ikke det et kvalitetsstempel når et halvt kull har gått i avl, hvor avkommene igjen går i avl?

Jeg skjønner ikke sånn tankegang jeg..

Skrevet
Er en avlssperre egentlig juridisk gjeldende i forhold til kjøpsloven ect (punket at selger ikke kan kreve en avtale som gir dårligere villkår enn kjøpsloven fastslår)?

Man kan jo avle fritt på en hund selv om den har avlssperre, den eneste konsekvensen er vel at man ikke får registrert valpene i NKK (men kan sikkert få dem registrert i NHL). Så lenge kjøper er klar over vilkårene, så kan jeg ikke se at kjøpsloven har noen innvirkning her ? Og kjøper man valp for å drive oppdrett, kjøper man selvsagt ikke inn en med avlssperre.

Ei tispe (pluss hele kullet) jeg hadde tidligere var avlssperret... Far hadde A-hofter, mens mor var ikke røntget.

ANtakelig fordi det er krav om kjent HD-status på begge foreldre i din rase.

Skrevet
Dette lurte jeg på og, faktisk... Jeg kan se for meg at folk kan utnytte dette litt, jeg. Oppdrettere altså. På min rase er det flere som er livredde for å "gi fra seg" linjer til andre, så de velger å ikke selge valper til folk som "deter fare for" at vil avle på hunden de kjøper- Sprøtt, men sant. Kan oppdretter da velge å avlssperre avkom etter gode kombinasjoner kun av egeninteresse? Tenk det, da - å avlssperre et helt kull bortsett fra de valpene en selv har avlsrettigheter på. tror jeg vet om noen som kunne funnet på å gjøre noe sånt, faktisk :rolleyes:

Må man ha en grunn for å sette avlssperre?

Du må oppgi en grunn, ja, men hvor god den må være vet jeg ikke. Om du skriver "uønsket brukt i avl pga linjene" så tror jeg neppe noen sjekker dette nærmere, og det er jo for så vidt sant.

Jeg hadde dog aldri turt dette - hva om jeg fikk seks valper, beholdt en og solgte fem med avlssperre. Så får min C på hoftene og resten er fri - vips, har en mistet alle muligheter til å bruke linjene videre (for de av oss som ikke avler på HD, vel og merke).

Og som 2ne sier, er kullet godt nok er det jo bare fint at de blir brukt. Det skader neppe rasen.

Men ja, jeg vet valper selges ferdig sterilisert i USA for å unngå uttynning eller spredning av linjer, jeg det det skjer på katter i Norge, og det er sikkert oppdrettere som har tanker om hva blodet deres skal brukes til.

Og jeg har da også tanker om hva slags hannhunder jeg helst ser ikke blir brukt på vårt oppdrett, men en får enten være medeier på alt en selger, eller ha litt tiltro til den valpekjøperen en selv har valgt å selge til - og sørge for å gi råd så godt en kan.

Skrevet
Beklager, det blir litt OT, men det må da være utrolig teit å være oppdretter, og sitte med gode linjer, og å IKKE ønske at andre skal avle på dem? Er ikke det et pluss for rasen, liksom? Og er ikke det et kvalitetsstempel når et halvt kull har gått i avl, hvor avkommene igjen går i avl?

Jeg skjønner ikke sånn tankegang jeg..

Jeg synes det er like høl i hodet som det du gjør... Det finnes oppdrettere som er så redd for å gi bort linjene sine til andre oppdrettere (med linjer som førstnevnte ikke liker) at de er helt hysteriske ovenfor hvem som skal få kjøpe valp fra dem etc. Det er snakk om anerkjente, utenlandske oppdrettere liksom.

"Heldig vis" for meg er jeg "på rett side" hva gjelder for denne oppdretterens del :hyper: Vedkommende vil nemlig ikke vite av amerikanske linjer fra visse kennler - det ødelegger jo rasen må skjønne. Det er så innviklet og sært at det bare er å le litt av det.

Skrevet
Dette er ikke helt riktig. Avlssperre kan settes av NKK på voksne hunder ved utilbørlig adferd i mentaltest eller prøveprogram i Norge eller annet samarbeidende land. Denne er helt korrekt, ikke mulig å reversere.

Jeg har førstehåndinformasjon om et tilfelle der eier selv satte avls-sperre på voksen hund før eier-bytte. Jeg tok selv kontakt- og fikk avklart- at dette var mulig med NKK, så med mindre vi begge ble feil-informert er dette mulig.

Skrevet
Hm, jeg lurer på om jeg synes at raseklubben også skal kunne sette avlssperre...

Hvem skal sitte på den avgjørelsen? Jeg vil ikke ha den i alle fall... For hvor skal grensen gå?

Skrevet
Hm, jeg lurer på om jeg synes at raseklubben også skal kunne sette avlssperre...

Hvorfor? På hvilket grunnlag?

Hvis du ser på diskusjonen om hvorvidt oppdrettere er offentlige personer, er det jo tydelig der at det er ulike meninger om hvem som har rett til å si noe negativt/kritisere oppdretter, og hva som skal regnes som negativt.

Det er mange hunder som oppfyller raseklubbens avlsregler, men likevel brukes i avl. Løsningen er vel ikke da å sette avlssperre på avkommene, for oppdretter har jo ikke gjort noe formelt galt. Det reglene som da må bli tydeligere eller skjerpes inn.

Hva med raser uten raseklubb?

Hva med oppdrettere som ikke er medlemmer av raseklubben?

Skrevet

Ha ha ha - TENK dere kaos, da.. Når klubben får sette avlssperrer på hvert og hvertannet kull til sine største konkurrenter..

Jeg synes det eg. bør være automatisk avlssperre på alle som har en sykdom som NKK registrerer. Evt. dispanse for visse raser, men da skal DET være unntaket for regelen - ikke som nå hvor man kan reg. enhver valp med foreldre som begge har øyesykdommer, HD og AA..

Dessuten skal selvsagt oppdretter ha mulighet til å sperre hundene for avl resten av livet. Men for å unngå sånne oppdr. som gjør dette for å "beskytte" sine egne linjer, så burde hunder med avlssperre også få utst.forbud..

(Ja - vanskelig å gjennomføre..)

Susanne

Skrevet
Hvorfor? På hvilket grunnlag?

Hvis du ser på diskusjonen om hvorvidt oppdrettere er offentlige personer, er det jo tydelig der at det er ulike meninger om hvem som har rett til å si noe negativt/kritisere oppdretter, og hva som skal regnes som negativt.

Det er mange hunder som oppfyller raseklubbens avlsregler, men likevel brukes i avl. Løsningen er vel ikke da å sette avlssperre på avkommene, for oppdretter har jo ikke gjort noe formelt galt. Det reglene som da må bli tydeligere eller skjerpes inn.

Hva med raser uten raseklubb?

Hva med oppdrettere som ikke er medlemmer av raseklubben?

Ja, nei, du har et poeng. Bare tenkte høyt. Jeg ser det kan være lettere umulig å få det gjennomført i praksis. Hvor grensene skal gå og hvem som skal avgjøre dette. I de groveste tilfellene, med dårlig mentalitet og dårlig helse, burde dette kunne gjøres. Det skulle vel være mulig å sette et absolutt minstekrav. Kanskje det også kunne blitt laget et slags advarselssystem, noe ala prikk slik man får på sertifikat.

Skrevet
Ja, nei, du har et poeng. Bare tenkte høyt. Jeg ser det kan være lettere umulig å få det gjennomført i praksis. Hvor grensene skal gå og hvem som skal avgjøre dette. I de groveste tilfellene, med dårlig mentalitet og dårlig helse, burde dette kunne gjøres. Det skulle vel være mulig å sette et absolutt minstekrav. Kanskje det også kunne blitt laget et slags advarselssystem, noe ala prikk slik man får på sertifikat.

Jeg mener ikke å være kjip eller "angripe", men hvem skal få definere hva dårlig mentalitet og dårlig helse er?

På min raser er det så å si ingen som foretar noen som helst mentaltest. Hvordan skal en da avgjøre om avlsdyrene er gode mentalt? I avlsreglene (som for øvrig er retningslinjer, og ikke regler, det er jo også en interessant distinksjon) står det:

Avlsdyret og alle dets søsken og foreldre skal være sosialt og fysisk veltilpasset, og ha utviklet et riktig adferdsmønster. Vurdering av gemytt og helsemessig status blir gjort på bakgrunn av utstillingskritikker, tester og opplysninger fra hundens eier og oppdretter.

Så da har du en kritikk fra utstilling hvor det står godt gemytt, du har en eier som sier at bikkja er strålende - men er det fasiten? Er det tilstrekkelig? I så fall, hvorfor ser jeg da av og til bernere med et svakere gemytt enn jeg ønsker meg?

Og hva er dårlig helse? Er det kun de målbare faktorene, som røntgenfotografering og øyenlysning. DNA-tester? Og vis meg en linje som er fri for sykdom. Noe dør de fleste av, fåtallet dør av alderdom.

Jeg synes ideen din er både skummel og urealistisk, dessverre.

Jeg synes heller ikke en kommer langt nok med en avlssperre, for oppdrettere kan jo fremdeles "produsere" familiehunder på løpende bånd. Hvis målet er å få bedre hunder, hjelper det ikke å slutte avlen etter hver generasjon. For om jeg har et kull med syv drittvalper som får avlssperre, er det fremdeles syv familier som får drittbikkjer de må håndtere og mestre, bruke tid og penger på.

Hva nå ei drittbikkje måtte være... Jeg vet nå om de som ikke ville tatt i min tispe med ei ildtang, fri fram og bak og to titler før 15 måneder gammel til tross. For meg er hun så langt en utmerket berner med mye av det jeg vil ha, for andre er hun en dårlig berner. Hvem har rett? Den andre, fordi jeg er subjektiv eier? Jeg, fordi den andre egentlig bare er sjalu eller ondsinnet? Eller ingen, fordi det er en smakssak innenfor en ramme av rasestandarden og avlsetikk?

Skrevet
Jeg mener ikke å være kjip eller "angripe", men hvem skal få definere hva dårlig mentalitet og dårlig helse er?

Hm, nei, det må vel være raseklubben, det. Mennesker med kunnskap og kompetanse. Jeg synes det er lettere å sette opp ønskede verdier enn uønskede og hvor da grensen går mellom godt og dårlig er ikke lett å si.

Skrevet

Optimistisk å i det hele tatt tro at raseklubben er "mennesker med kunnskap og kompetanse" - har du vært med i mange raseklubber, Poter? Eller i alle fall sett hvordan utvelgelsen av styremedlemmer KAN foregå med kompiser, familiemedlemmer og lettlurte valpekjøpere er i overvekt, liksom..

Susanne

Skrevet
Hm, nei, det må vel være raseklubben, det. Mennesker med kunnskap og kompetanse. Jeg synes det er lettere å sette opp ønskede verdier enn uønskede og hvor da grensen går mellom godt og dårlig er ikke lett å si.

Optimistisk å i det hele tatt tro at raseklubben er "mennesker med kunnskap og kompetanse" - har du vært med i mange raseklubber, Poter? Eller i alle fall sett hvordan utvelgelsen av styremedlemmer KAN foregå med kompiser, familiemedlemmer og lettlurte valpekjøpere er i overvekt, liksom..

Susanne

Ja, her må jeg si meg enig med Susanne, Poter... Kan man virkelig tro at raseklubbens overhoder er mennesker med kunnskap og kompetanse? Og vil uansett DE være de rette til å sitte å bestemme slike ting?

Jammen meg mye rart rundt om i raseklubbene også da... *grøss*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...