Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrettere - offentlige personer?


Mirai

Recommended Posts

Så bra at mange har meninger om dette, jeg tror det er en sunn ting å få snakket litt om... :)

(obs, jeg kjenner ikke til tråden TS refererer til så jeg skal ikke uttale meg om den var over streken eller ikke!)

Neida, det var ikke planen heller. Bare tenkte å dra noen tanker over til et annet sted på forumet for å ikke sprenge den andre tråden helt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 125
  • Created
  • Siste svar

Vel.. Nei, en oppdretter er ikke en offentlig person, men ja, oppdrettet er i teorien offentlig. Men som mye annet i hundemiljøet, så er det meste basert på subjektiv info, om man kan si det sånn? Jeg er enig med Emma, hvem skal bestemme hvem som er en seriøst oppdretter, og hvem som er useriøs nok til å bli uthengt? Og hva er egentlig en seriøs oppdretter, sånn egentlig?

Jeg syns det er drøyt å forlange "mer enn blåsløyfe på unghunder om man selger utstillingshunder", men det er muligens fordi jeg for det første bare kjenner oppdrettere som ikke selger valper med sånne garantier, og for det andre er såpass erfaren at jeg VEIT at pene foreldre ikke nødvendigvis gir pene avkom. Det samme med bruksoppdrett, forøvrig. Det ER ingen garanti at valpen vokser opp til å bli superdugelig selv om foreldrene er det. Sannsynligheten er større, men noen GARANTI er det ikke. Skal man ha noen garanti for noe, så må man kjøpe en voksen hund som har bevist at den både er pen og dugandes nok.

Det finnes ærlige oppdrettere som vil fortelle deg hva du kan forvente - uten at det er en garanti - fra en kombinajson. De samme oppdretterene vil være ærlige nok til å si at "beklager, men denne kombinasjonen ble ikke som vi antok den ville bli". Ja, man må kjenne miljøet for å vite hvem oppdretter som er ærlig og ikke ærlig. Eller man må kjenne noen som kjenner miljøet..

Man kan be om referanser fra andre valpekjøpere når man vurderer en oppdretter. En seriøs oppdretter - som man helst vil kjøpe valp av, sant? - vil nok sette pris på at valpekjøperene er så grundige når man ser etter valp. Da vil man forhåpentligvis - om man snakker med flere enn en - få vite om ting som testikkelmangel og sen registrering. HD/AA-resultater finner man på dogweb. Man kan snakke med andre oppdrettere, men de bør og være seriøse, for det er MYE drittslenging og klikker basert på synsing og kanskje at de har sett hunden i 2 minutter.

Jeg er litt usikker på hva jeg egentlig mener om dette. Useriøse oppdrettere overlever på uerfarne og useriøse valpekjøpere. Det blir litt høna eller egget-diskusjon for min del.. Hva kom først, liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er drøyt å forlange "mer enn blåsløyfe på unghunder om man selger utstillingshunder", men det er muligens

Så om du begynte å se deg rundt etter en ny hund som primært skulle være utstillingshund og som du ha håp om å konkurrere med i utstilling, så ville du kjøpt en valp etter foreldre som knapt klarte en blåsløyfe fordi oppdretter sier de vil bli flotte utstillingshunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Emma, hvem skal bestemme hvem som er en seriøst oppdretter, og hvem som er useriøs nok til å bli uthengt? Og hva er egentlig en seriøs oppdretter, sånn egentlig?

Hva er forskjellen mellom uthenging og....eh...finne bra formulering.....ikke-uthenging? Hva kan man si og ikke si?

Jeg syns det er drøyt å forlange "mer enn blåsløyfe på unghunder om man selger utstillingshunder", men det er muligens fordi jeg for det første bare kjenner oppdrettere som ikke selger valper med sånne garantier, og for det andre er såpass erfaren at jeg VEIT at pene foreldre ikke nødvendigvis gir pene avkom. Det samme med bruksoppdrett, forøvrig. Det ER ingen garanti at valpen vokser opp til å bli superdugelig selv om foreldrene er det. Sannsynligheten er større, men noen GARANTI er det ikke. Skal man ha noen garanti for noe, så må man kjøpe en voksen hund som har bevist at den både er pen og dugandes nok.

Helt enig i at det ikke finnes garantier for at valpene blir supre til A eller B. Men når om man f. eks reklamerer med "denne hunden er en racer på utstilling og har et kjempeflott eksteriør" - DA burde det kanskje finnes litt mer enn en blåsløyfe? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så om du begynte å se deg rundt etter en ny hund som primært skulle være utstillingshund og som du ha håp om å konkurrere med i utstilling, så ville du kjøpt en valp etter foreldre som knapt klarte en blåsløyfe fordi oppdretter sier de vil bli flotte utstillingshunder?

Nei. Men om jeg ville ha en garanti for at jeg kjøpte en utstillingshund så ville jeg kjøpt en voksen en. Den styggeste belgeren jeg har hatt, hadde en multichampion far med flere avkom med gode premieringer, og ei mor som var stilt lite, men gjort det tålig greit de gangene hun var stilt. Det var ingenting som tilsa at han skulle bli 70 cm høy og se ut som en mynde med belgerpels. Burde jeg klage til oppdretteren for det? Gjør det oppdretteren useriøs?

Hva er forskjellen mellom uthenging og...eh...finne bra formulering..ikke-uthenging? Hva kan man si og ikke si?

You tell me? Jeg prøver å la være å uttale meg om oppdrettere jeg ikke liker, syns det er bedre å anbefale oppdrettere jeg selv ville kjøpt hund av, fremfor å prate dritt om bikkjene til andre.

Helt enig i at det ikke finnes garantier for at valpene blir supre til A eller B. Men når om man f. eks reklamerer med "denne hunden er en racer på utstilling og har et kjempeflott eksteriør" - DA burde det kanskje finnes litt mer enn en blåsløyfe? :)

Nå sto det ikke i første innlegget - som jeg svarte på - at det var foreldrene det gjaldt, det sto at da burde man ha noe mer å vise til enn en blåsløyfe som unghund. Det forandrer egentlig ikke svaret mitt større - igjen, høna eller egget? Eller rettere sagt, er det oppdretteren som er teitest fordi den juger om resultater som lett lar seg sjekke opp (dogweb), eller er det valpekjøperen som er teit som tar det oppdretteren sier for god fisk uten å sjekke opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller rettere sagt, er det oppdretteren som er teitest fordi den juger om resultater som lett lar seg sjekke opp (dogweb), eller er det valpekjøperen som er teit som tar det oppdretteren sier for god fisk uten å sjekke opp?

For det første er det ikke alt du kan finne i webben. Det er faktisk forsvinnende lite. Det finnes mye mer enn HD, AD og øyne.

For det andre synes jeg det er oppdretteren til å være ærlig med hunden som selges - De skal på en måte være de "lærde" i miljøet. Vil jo tro at når en person starter opp ett oppdrett - ja da vet h*n litt om rasen og om helsen både på hundene h*n selv har og hundene i linjene h*n bruker

For det tredje er det ikke til å stikke under en stol at de fleste valpekjøpere har zipp peiling på linjer, helse og hundene det avles på. De tar for god fisk det en oppdretter sier, og det er ikke så lett for en valpekjøper å sjekke opp noe som helst.

eks 1 Oppdretter har valpekull nå der mor er riv ruskende gal og har biti både dommere og annet. Offisielt er hun verdens mest sosiale tispe..

eks 2 Oppdretter selger valp der kjøperen i bil hjem (etter ørten mil) oppdager at hunden har haleknekk. Får ikke igjen ei krone, selv om hun viste at hunden hadde haleknekk før kjøper tok den med seg..

eks 3 Kjøper spør oppdretter om det finnes epilepsi på linjene for det har noen fortalt. Selger svarer at nei - far hadde ett anfall men det var noe annet. Glemmer å fortelle at mors bror har epilepsi.......

Har hundre slike eksempler..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Nei, en oppdretter er ikke en offentlig person, men ja, oppdrettet er i teorien offentlig. Men som mye annet i hundemiljøet, så er det meste basert på subjektiv info, om man kan si det sånn? Jeg er enig med Emma, hvem skal bestemme hvem som er en seriøst oppdretter, og hvem som er useriøs nok til å bli uthengt? Og hva er egentlig en seriøs oppdretter, sånn egentlig?

Alle må selvsagt kunne bli omtalt, seriøse og useriøse og så blir det opp til hver enkelt å vurdere hvem man ønsker å satse på.

Jeg er litt usikker på hva jeg egentlig mener om dette. Useriøse oppdrettere overlever på uerfarne og useriøse valpekjøpere. Det blir litt høna eller egget-diskusjon for min del.. Hva kom først, liksom?

Jeg tror de fleste som kjøper rasehund faktisk ønsker å styre unna mange oppdrettere, men det begrenser seg hvor mye arbeid du kan forvente at hvermansen skal legge ned i forarbeidet. Dette handler om å gjøre informasjonen tilgjengelig for folk. Å forvente at folk skal ringe rundt til alle tidligere valpekjøpere blir for drøyt. Ikke får man erfaringene til de som valgte å styre unna heller. Tenk om det var en egen kategori som het "Diskuter oppdrettere" med egen tråd for hver oppdretter. Jeg er sikker på at det ville vært veldig populært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller rettere sagt, er det oppdretteren som er teitest fordi den juger om resultater som lett lar seg sjekke opp (dogweb), eller er det valpekjøperen som er teit som tar det oppdretteren sier for god fisk uten å sjekke opp?

All den tid DogWeb er en lukket tjeneste så er det jo ikke lett å sjekke opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle må selvsagt kunne bli omtalt, seriøse og useriøse og så blir det opp til hver enkelt å vurdere hvem man ønsker å satse på.

Jeg tror de fleste som kjøper rasehund faktisk ønsker å styre unna mange oppdrettere, men det begrenser seg hvor mye arbeid du kan forvente at hvermansen skal legge ned i forarbeidet. Dette handler om å gjøre informasjonen tilgjengelig for folk. Å forvente at folk skal ringe rundt til alle tidligere valpekjøpere blir for drøyt. Ikke får man erfaringene til de som valgte å styre unna heller. Tenk om det var en egen kategori som het "Diskuter oppdrettere" med egen tråd for hver oppdretter. Jeg er sikker på at det ville vært veldig populært.

Det stemmer jeg for :) Hadde vært nok med en tråd per rase !!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hundre slike eksempler..

Jeg trur vel de fleste av oss kan slenge ut en hel haug av sånne eksempler. Men 2ne har et poeng her, det finnes utrolige mange teite valpekjøpere også, som ikke har gjort en dritt for å sjekke om noe som helst, å som kjøper katta i sekken. Et visst ansvar må kjøper ha også. Man kjøper vel ikke en bil som man ikke har sett annet enn på bilde heller??

Jeg mener selvfølgelig også at i en rosa verden der alt var flott fantes det bare oppdrettere med prima hunder og prima avl og den største ærlighet, men sånn er det ikke dessverre. Derfor syns jeg at valpekjøper burde være litt forplikta til å sjekke ut ting selv også, hadde ALLE gjort det, hadde vi ikke hatt useriøse oppdrettere heller.

Og nei jeg mener absolutt ikke at valpekjøpere alltid kan takke seg selv, jeg syns det er utrolig leit at folk havner i fella, å at det sitter folk å juger dem fulle. Men hadde både oppdretter og kjøpere tatt ansvar så er det vel lettere å komme ut av handelen positivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første er det ikke alt du kan finne i webben. Det er faktisk forsvinnende lite. Det finnes mye mer enn HD, AD og øyne.

For det andre synes jeg det er oppdretteren til å være ærlig med hunden som selges - De skal på en måte være de "lærde" i miljøet. Vil jo tro at når en person starter opp ett oppdrett - ja da vet h*n litt om rasen og om helsen både på hundene h*n selv har og hundene i linjene h*n bruker

For det tredje er det ikke til å stikke under en stol at de fleste valpekjøpere har zipp peiling på linjer, helse og hundene det avles på. De tar for god fisk det en oppdretter sier, og det er ikke så lett for en valpekjøper å sjekke opp noe som helst.

eks 1 Oppdretter har valpekull nå der mor er riv ruskende gal og har biti både dommere og annet. Offisielt er hun verdens mest sosiale tispe..

eks 2 Oppdretter selger valp der kjøperen i bil hjem (etter ørten mil) oppdager at hunden har haleknekk. Får ikke igjen ei krone, selv om hun viste at hunden hadde haleknekk før kjøper tok den med seg..

eks 3 Kjøper spør oppdretter om det finnes epilepsi på linjene for det har noen fortalt. Selger svarer at nei - far hadde ett anfall men det var noe annet. Glemmer å fortelle at mors bror har epilepsi.......

Har hundre slike eksempler..

Nå var det snakk om utstillingsresultater, hvorvidt man burde kjøpe den nye utstillingsstjerna fra et kull etter et par foreldre som knapt får ei blåsløyfe på utstilling, og DET blir registrert på Dogweb. Jeg sier heller ikke noe sted at det ikke finnes useriøse oppdrettere, men jeg sier i tillegg at det - igjen - er useriøse og uerfarne valpekjøpere som gjør at disse overlever.

Ja, i en perfekt verden er alle ærlige, det er slutt på all krig, ingen sult i verden osv osv. Men det er en kjensgjerning at folk juger.. Og det er en kjensgjerning at hva JEG syns er en god hund mentalt - eller pen, for den saks skyld, ikke nødvendigvis er hva DU syns er en god mentalt eller pen hund. Sant? Så hvem av oss har rett om jeg sier at den hunden er ****** bra, eller utrolig lekker, mens du sier fy søren for en drittbikkje, den er stygg som nøkken også?

Ang. disse eksemplene dine.. Man bør hilse på moren til valpene selv, og igjen - tilgang til Dogweb vil vise at denne hunden har fått null (det får de når de biter dommere), og da går det an å spørre hvorfor. Om svaret ikke samsvarer med hva man ser av tispa (og det burde det jo ikke gjøre), så går det an å bruke huet og LA VÆRE å kjøpe valp der. Man er ikke forplikta til å kjøpe valp bare fordi man er å kikker på et kull.

Valper bør (om ikke skal, det er jeg litt usikker på) selges med helsesjekk. Da burde veterinæren oppdaget haleknekken. Kjøper man en valp fra en oppdretter som ikke har helseattest med, så kan man skylde seg sjøl.

Hvis du blåøyd tar en oppdretters ord for at det ikke er epilepsi på linjene, til tross for at mors bror har og far har hatt anfall, så er du enten dum, useriøs eller uerfaren - take a pic.

Alle må selvsagt kunne bli omtalt, seriøse og useriøse og så blir det opp til hver enkelt å vurdere hvem man ønsker å satse på.

Jeg tror de fleste som kjøper rasehund faktisk ønsker å styre unna mange oppdrettere, men det begrenser seg hvor mye arbeid du kan forvente at hvermansen skal legge ned i forarbeidet. Dette handler om å gjøre informasjonen tilgjengelig for folk. Å forvente at folk skal ringe rundt til alle tidligere valpekjøpere blir for drøyt. Ikke får man erfaringene til de som valgte å styre unna heller. Tenk om det var en egen kategori som het "Diskuter oppdrettere" med egen tråd for hver oppdretter. Jeg er sikker på at det ville vært veldig populært.

Det er ikke det at de BLIR omtalt som er greia, det er grunnlaget for omtalen, og hvorvidt det har rot i virkeligheten eller ikke å gjøre. Jeg veit om en hund som trakk seg for en dommer EN gang - den er "alle" enige om at er smågal/veik/dårlig mentalt.. Er den det basert på den ENE episoden? Eller kan det være at det f.eks ble fjerna en flått fra leppa på den hunden 2 minutter før den skulle i ringen, og at den derfor kanskje er litt øm?

Nei, jeg syns ikke at - i en diskusjon om hvorvidt man kan henge ut en useriøs oppdretter eller ikke - det er for mye å forvente at folk faktisk HAR gjort bra nok forarbeid. Skal man komme med negativ omtale, så BØR denne omtalen være korrekt - syns du ikke? Ikke basert på synsing og "jeg tror", men fakta.

All den tid DogWeb er en lukket tjeneste så er det jo ikke lett å sjekke opp.

Sorry, men det er den lammeste unnskyldninga jeg har hørt. Du betaler 8-24.000 kr for en valp, men har ikke råd til å melde deg inn i en klubb så du får tilgang til Dogweb før du kjøper valpen? Det er en del av forarbeidet, spør du meg - og gidder du ikke å investere såpass i valpekjøpet ditt, så har du ikke noe å klage over når det viser seg at du har blitt lurt.. Igjen - useriøse oppdrettere overlever på uerfarene og useriøse valpekjøpere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Men om jeg ville ha en garanti for at jeg kjøpte en utstillingshund så ville jeg kjøpt en voksen en. Den styggeste belgeren jeg har hatt, hadde en multichampion far med flere avkom med gode premieringer, og ei mor som var stilt lite, men gjort det tålig greit de gangene hun var stilt. Det var ingenting som tilsa at han skulle bli 70 cm høy og se ut som en mynde med belgerpels. Burde jeg klage til oppdretteren for det? Gjør det oppdretteren useriøs?

Nei, jeg mener hvertfall at det gjør ikke oppdretteren useriøs. En del av det å være oppdretter er jo at ikke alt bli perfekt. Det forventer ikke jeg hvertfall, at alle i kullet skal bli multichampion om en eller begge av foreldrene er det :)

You tell me? Jeg prøver å la være å uttale meg om oppdrettere jeg ikke liker, syns det er bedre å anbefale oppdrettere jeg selv ville kjøpt hund av, fremfor å prate dritt om bikkjene til andre.

Er det enten så skal man si ingenting, eller så snakker man dritt om hundene/oppdretter? Er det så svarthvitt?

Tenker om f. eks noen sier at de har tenkt til å kjøpe valp fra kennel XXX, for oppdretteren er superhyggelig og alle hundene er så bra og friske i både hode og kropp. Om man vet noe, er det ok å si det man vet?

Når jeg sier at ting man vet, så snakker jeg ikke om at man så hunden trakk seg under tannvisningen èn gang eller slikt. Men litt større ting enn dette, som er førstehåndsinformasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg sier at ting man vet, så snakker jeg ikke om at man så hunden trakk seg under tannvisningen èn gang eller slikt. Men litt større ting enn dette, som er førstehåndsinformasjon.

Du svarer vel egentlig her på ditt eget spørsmål..

Det er greit å fortelle om du virkelig har noe å komme med, å ikke bare har slarv om en bagatell du har sett en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det enten så skal man si ingenting, eller så snakker man dritt om hundene/oppdretter? Er det så svarthvitt?

Tenker om f. eks noen sier at de har tenkt til å kjøpe valp fra kennel XXX, for oppdretteren er superhyggelig og alle hundene er så bra og friske i både hode og kropp. Om man vet noe, er det ok å si det man vet?

Når jeg sier at ting man vet, så snakker jeg ikke om at man så hunden trakk seg under tannvisningen èn gang eller slikt. Men litt større ting enn dette, som er førstehåndsinformasjon.

Det er jo litt av poenget her - hvem får du infoen fra, og hvordan vet de det? Ikke sant, nå veit jeg at oppdretteren XXX har det med å registrere valpene seint - f.eks. La oss si at det var min valp som var registrert seint (og hun er ikke det, stamtavla ligger hos oppdretteren nå), og en spør meg om hva jeg syns om den oppdretteren.. Da kan jeg si det - at registreringa er sen. La oss si at jeg lagde en tråd om det her, kan alle på forumet her som har lest den tråden da si det samme om noen spør? Ja, jeg syns det - og man kan samtidig henvise til den tråden det gjelder, også kan man avgjøre det selv om man ønsker å ta den sjansen eller ikke. Men om du - som leser her på forumet - sier til en tredjeperson, at den oppdretteren registrerer valpene seint, som igjen sier til en fjerdeperson at den oppdretteren registrerer seint, så begynner det å bli så mange ledd at man kan ikke lenger være sikker på at det er sant - og er man lur da, så sjekker man litt mer FØR man kjøper valpen..

Siden man stadig sammenligner valpekjøp med kjøp av andre ting - som f.eks bil.. La oss at jeg skal kjøpe bil. Ville det vært lurt eller dumt av meg å sjekke litt med tidligere kunder, ta bilen på en NAF-test, ha med meg bror og/eller pappa som har mer peil på bil? Det ville vært lurt, ikke sant? Så hvorfor skal man ikke ta forarbeide når man kjøper valp? Hvorfor skal en oppdretter være mer ærlig enn "Pettersen bruktbilsalg" som kjøper og selger biler kontant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo litt av poenget her - hvem får du infoen fra, og hvordan vet de det? Ikke sant, nå veit jeg at oppdretteren XXX har det med å registrere valpene seint - f.eks. La oss si at det var min valp som var registrert seint (og hun er ikke det, stamtavla ligger hos oppdretteren nå), og en spør meg om hva jeg syns om den oppdretteren.. Da kan jeg si det - at registreringa er sen. La oss si at jeg lagde en tråd om det her, kan alle på forumet her som har lest den tråden da si det samme om noen spør? Ja, jeg syns det - og man kan samtidig henvise til den tråden det gjelder, også kan man avgjøre det selv om man ønsker å ta den sjansen eller ikke. Men om du - som leser her på forumet - sier til en tredjeperson, at den oppdretteren registrerer valpene seint, som igjen sier til en fjerdeperson at den oppdretteren registrerer seint, så begynner det å bli så mange ledd at man kan ikke lenger være sikker på at det er sant - og er man lur da, så sjekker man litt mer FØR man kjøper valpen..

Helt enig i dette du sier her, med antall ledd og slikt.

Siden man stadig sammenligner valpekjøp med kjøp av andre ting - som f.eks bil.. La oss at jeg skal kjøpe bil. Ville det vært lurt eller dumt av meg å sjekke litt med tidligere kunder, ta bilen på en NAF-test, ha med meg bror og/eller pappa som har mer peil på bil? Det ville vært lurt, ikke sant? Så hvorfor skal man ikke ta forarbeide når man kjøper valp? Hvorfor skal en oppdretter være mer ærlig enn "Pettersen bruktbilsalg" som kjøper og selger biler kontant?

Jeg gikk jo i en felle selv jeg, så jeg er jo definitivt for å sjekke grunding rundt før man bestemmer seg for kull og oppdretter.

Jeg tror mange har en innstilling om at hunder er så søte og fine og de som avler hunder er snille mennesker som alltid tenker på hundens beste og at man skal være venner etter at hunden er kjøpt. Men det er jo ofte ganske langt fra sannheten :hyper:

Natta kanskje, jobbe i morra gitt! <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du blåøyd tar en oppdretters ord for at det ikke er epilepsi på linjene, til tross for at mors bror har og far har hatt anfall, så er du enten dum, useriøs eller uerfaren - take a pic.

Så du sier egentlig at man må ikke ta det oppdretteren sier for god fisk??????? Hva skal man da forholde seg til??? Ryktene???

Sorry, men det er den lammeste unnskyldninga jeg har hørt. Du betaler 8-24.000 kr for en valp, men har ikke råd til å melde deg inn i en klubb så du får tilgang til Dogweb før du kjøper valpen? Det er en del av forarbeidet, spør du meg - og gidder du ikke å investere såpass i valpekjøpet ditt, så har du ikke noe å klage over når det viser seg at du har blitt lurt.. Igjen - useriøse oppdrettere overlever på uerfarene og useriøse valpekjøpere..

Hvem melder seg inn i klubber uten hund? Oftest kjøper man hunden først og melder seg inn etterpå.

og helt til slutt - for å fyre litt.......

Nei. Men om jeg ville ha en garanti for at jeg kjøpte en utstillingshund så ville jeg kjøpt en voksen en. Den styggeste belgeren jeg har hatt, hadde en multichampion far med flere avkom med gode premieringer, og ei mor som var stilt lite, men gjort det tålig greit de gangene hun var stilt. Det var ingenting som tilsa at han skulle bli 70 cm høy og se ut som en mynde med belgerpels. Burde jeg klage til oppdretteren for det? Gjør det oppdretteren useriøs?

Hadde du gjort ett grundig forarbeid der ville du ha visst at det ligger kjempedigre hunder bak i linjene spesielt på fars-siden der flere engelske utstillingsvinnende avkom ikke kunne stilles før de var halvgamle pensjonister fordi de brukte så lang tid til å utvikle seg. For ikke å snakke om alt det andre du kan finne i de linjene

:hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes man skal kunne si det man vet og det man synes. Så pass ærlige synes jeg man bør kunne være og få lov til å være. Dette mener jeg også at oppdrettere må tåle. Med på kjøpet kommer det jo også de som uttaler seg på tynt grunnlag eller som kommer med sladder og feilopplysninger. Sånn er det jo bare, men som noen andre nevnte, man får være nøye med kildene sine og ikke minst bruke flere kilder. Men jo, dette er absolutt "farlig" og lite populært! Hundenorge er så pass lite at det skal ikke mye til før ryktene går og en kan bli uthengt.

De gangene jeg har blitt spurt om et oppdrett og hva jeg synes om oppdrettet og hundene, har jeg prøvd å være påpasselig med å BESKRIVE det jeg har sett og IKKE si "jeg synes", "jeg mener" eller "jeg har hørt". F.eks: "Hunden gikk et 500 m spor med nesen plantet i bakken hele veien, den plukket alle pinnene og virket å være full av energi på slutten selv om det var 25 grader og sol." eller: "Hunden stod i ro og så på menneskene, når det kom et barn bort til den, løftet den på leppa og gikk bak eier." Da har jeg sagt noe om hva jeg faktisk har sett uten å si direkte hva jeg synes eller "dømme" den enkelte hund/oppdretter. Det ligger selvsagt i kortene, det gjør det jo, men... det blir mer objektivt, om dere skjønner. Jeg tror det kan være viktig å beskrive fakta/det observerbare. For hvis noen spør meg hvordan hunden ER, kan jeg godt bruke mine ord på det: den er sosial, livlig, hoppete, engstelig, voktete, usosial osv, men hva jeg legger i de begrepene og hva mottaker legger i det samme, kan jo variere. Derfor synes jeg det er enklere å si det jeg har sett.

Likevel kan man jo bli spurt om hunder og oppdrett man ikke har møtt, men kun hørt om. Hva gjør man da? Det jeg har gjort er å poengtere at jeg aldri har møtt hundene og kun kjenner til oppdrettet gjennom hjemmesider og hva jeg hører andre si. Så kan jeg si noe som at "Jeg har forstått at..." eller "Jeg hører flere andre si..., men hvorvidt dette stemmer, vet jeg ikke, så det må du sjekke ut." eller noe slikt. Det siste synes jeg er vanskelig, for da baserer jeg mitt svar på synsing fra andre, spesielt hvis det er negativ omtale.

Så, ja, jeg mener en oppdretter er offentlig og bør forvente og tåle at det snakkes om oppdrettet dens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke det at de BLIR omtalt som er greia, det er grunnlaget for omtalen, og hvorvidt det har rot i virkeligheten eller ikke å gjøre. Jeg veit om en hund som trakk seg for en dommer EN gang - den er "alle" enige om at er smågal/veik/dårlig mentalt.. Er den det basert på den ENE episoden? Eller kan det være at det f.eks ble fjerna en flått fra leppa på den hunden 2 minutter før den skulle i ringen, og at den derfor kanskje er litt øm?

Nei, jeg syns ikke at - i en diskusjon om hvorvidt man kan henge ut en useriøs oppdretter eller ikke - det er for mye å forvente at folk faktisk HAR gjort bra nok forarbeid. Skal man komme med negativ omtale, så BØR denne omtalen være korrekt - syns du ikke? Ikke basert på synsing og "jeg tror", men fakta.

Totalinntrykk. Det vil selvsagt komme historier som er rent oppspinn, grove overdrivelser og mye useriøst. Hva som er korrekt vil også være subjektivt, men totalen vil være at valpekjøpere får bedre oversikt.

Sorry, men det er den lammeste unnskyldninga jeg har hørt. Du betaler 8-24.000 kr for en valp, men har ikke råd til å melde deg inn i en klubb så du får tilgang til Dogweb før du kjøper valpen? Det er en del av forarbeidet, spør du meg - og gidder du ikke å investere såpass i valpekjøpet ditt, så har du ikke noe å klage over når det viser seg at du har blitt lurt.. Igjen - useriøse oppdrettere overlever på uerfarene og useriøse valpekjøpere..

Det handler selvsagt ikke om å ha råd, men tid. Nå skjønner jo jeg at du gir totalt blaffen i valpekjøpere som ikke har doktorgrad i valpekjøp og helst ser at valpekjøp skal være så vanskelig prosess som mulig, men hva med å tenke på hundene? Det vil hjelpe rasenes utvikling enormt om man får større fokus på oppdretterne og hjelper flest mulig til å velge riktig. Så får det heller være at mange alldeles ikke fortjener en frisk og sunn hund, men dette handler i stor grad om å hjelpe de seriøse oppdretterne og å bidra til en positiv utvikling av rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du sier egentlig at man må ikke ta det oppdretteren sier for god fisk??????? Hva skal man da forholde seg til??? Ryktene???

Nei. Hvis jeg vil selge deg bilen min, og sier at den er dritbra, ingenting galt med den whatsoever - tar du mitt ord for det da?

Hvem melder seg inn i klubber uten hund? Oftest kjøper man hunden først og melder seg inn etterpå.

Og hvor står det hen at man MÅ det?

og helt til slutt - for å fyre litt.......

Hadde du gjort ett grundig forarbeid der ville du ha visst at det ligger kjempedigre hunder bak i linjene spesielt på fars-siden der flere engelske utstillingsvinnende avkom ikke kunne stilles før de var halvgamle pensjonister fordi de brukte så lang tid til å utvikle seg. For ikke å snakke om alt det andre du kan finne i de linjene

:hyper:

hehe - Og om jeg ville ha en hund som garantert ble en vakker og storvinnende utstillingsstjerne, så hadde jeg kjøpt en voksen hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler selvsagt ikke om å ha råd, men tid. Nå skjønner jo jeg at du gir totalt blaffen i valpekjøpere som ikke har doktorgrad i valpekjøp og helst ser at valpekjøp skal være så vanskelig prosess som mulig, men hva med å tenke på hundene? Det vil hjelpe rasenes utvikling enormt om man får større fokus på oppdretterne og hjelper flest mulig til å velge riktig. Så får det heller være at mange alldeles ikke fortjener en frisk og sunn hund, men dette handler i stor grad om å hjelpe de seriøse oppdretterne og å bidra til en positiv utvikling av rasene.

Øh.. Og den konkusjonen baserer du på hva da?

Jeg har hatt jobber (i flertall ja) hvor jeg har hatt med valpekjøpere å gjøre, og sannheten er at svært få av dem faktisk gjør noe forarbeid i det hele tatt. De ser en annonse ett eller annet sted - det være seg i avisa, på finn.no, i Hundesport, whatver. Så drar de og ser på valpene, som selvsagt er søte, og oppdretteren har like selvsagt stjernestatus ene og alene fordi at h*n ER oppdretter. De KAN ha flaks og havne hos en erfaren og seriøs oppdretter, og de kan ha uflaks, og havne hos en useriøs oppdretter.

Men når folk gjør mindre forarbeid når de kjøper valp enn når de kjøper kjøleskap, pc, bil eller sofa, så kan man ikke forvente at de alltid har flaks, kan man vel? For de leser forbrukerrapporter om døde ting, sammenligner priser, sjekker hvor de får best service hen.. Men når man skal kjøpe hund, så er det ofte fra første og beste valpeprodusent, uten større research i det hele tatt.. Da er det grobunn for dårlige oppdrettere, akkurat som at "Pettersens bruktbilsalg" som selger og kjøper biler kontant, overlever på godtroende kjøpere som ikke har peiling.. Ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når folk gjør mindre forarbeid når de kjøper valp enn når de kjøper kjøleskap, pc, bil eller sofa, så kan man ikke forvente at de alltid har flaks, kan man vel? For de leser forbrukerrapporter om døde ting, sammenligner priser, sjekker hvor de får best service hen.. Men når man skal kjøpe hund, så er det ofte fra første og beste valpeprodusent, uten større research i det hele tatt.. Da er det grobunn for dårlige oppdrettere, akkurat som at "Pettersens bruktbilsalg" som selger og kjøper biler kontant, overlever på godtroende kjøpere som ikke har peiling.. Ikke sant?

Men om noen spør deg om den oppdretteren (valpefabrikken) er det ikke like naturlig å si om det, som at man sier noe om pettersens bruktbilservice ?

F.eks forklare hva man bør se etter hos en som driver bra, hvor man kan finne info, hvorfor man mener de ikke er de beste representanter for brasjen, etc etc etc

Istedefor å bare le rått bak ryggen på kjøperen og tenke "ja der fikk idioten som fortjent" om det nå var en bil som faller fra hverandre før den når første veikryss, eller om det er en valp med så mange medfødte skavanker at den tvilsomt blir voksen.

Det positive for både Pettersen og Oppdretter er jo selvfølgelig at sålenge bedreviterne syns offrene får som fortjent så kan både Pettersen og oppdretter kjøre rundt i fancy bil, dra på dyre ferier, eller pusse opp kjøkkenet hver gang de er lei av fargen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det enten så skal man si ingenting, eller så snakker man dritt om hundene/oppdretter? Er det så svarthvitt?

Tenker om f. eks noen sier at de har tenkt til å kjøpe valp fra kennel XXX, for oppdretteren er superhyggelig og alle hundene er så bra og friske i både hode og kropp. Om man vet noe, er det ok å si det man vet?

Når jeg sier at ting man vet, så snakker jeg ikke om at man så hunden trakk seg under tannvisningen èn gang eller slikt. Men litt større ting enn dette, som er førstehåndsinformasjon.

Det er vel litt avhengi av hva men egentlig vil oppnå ved å dele den informasjonen? Og hvem man deler ut informasjonen til, og hva de vil bruke den til...

Vil informasjonen, om du deler den gagne rasen? Eller hundene det gjelder?

Når det gjelder f.eks. sykdom og mentalitet på linjer, så er det jo levende individer det dreier seg om. Om man tar på seg oppgaven å "advare" en potensiell valpekjøper mot en spesiell oppdretter fordi denne f.eks. har eplepsi, hd, øyesykdommer, ryggproblemer (velg en eller fler) i sine linjer. Om denne valpekjøper så velger en annen kennel, som det kanksje viser seg at isteden har hjerteproblemer, aa, nervøse individer (velg en eller fler) i sine linjer. Hva har man liksom oppnådd da?

Altså, sorthvitt er det ikke, men har man ikke den fulle og hele oversikten (hvem har egentlig det?), så bør man ihvertfall trå varsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om noen spør deg om den oppdretteren (valpefabrikken) er det ikke like naturlig å si om det, som at man sier noe om pettersens bruktbilservice ?

F.eks forklare hva man bør se etter hos en som driver bra, hvor man kan finne info, hvorfor man mener de ikke er de beste representanter for brasjen, etc etc etc

Istedefor å bare le rått bak ryggen på kjøperen og tenke "ja der fikk idioten som fortjent" om det nå var en bil som faller fra hverandre før den når første veikryss, eller om det er en valp med så mange medfødte skavanker at den tvilsomt blir voksen.

Det positive for både Pettersen og Oppdretter er jo selvfølgelig at sålenge bedreviterne syns offrene får som fortjent så kan både Pettersen og oppdretter kjøre rundt i fancy bil, dra på dyre ferier, eller pusse opp kjøkkenet hver gang de er lei av fargen.

Jeg har ikke sagt at man aldri skal si noe som helst, tror jeg?

Det er HVA man sier, HVA det er basert på, OM det kan sjekkes, HVORDAN man sier det. Jeg kan lett si at den og den oppdretteren har drittbikkjer - basert på min subjektive mening. Ikke sant? Er det en drittbikkje bare fordi jeg sier det? Og hva er egentlig en drittbikkje? Eller om jeg sier "på de linjene der er det skuddredsel" - hvordan VEIT jeg det? Og hvorfor skal du stole på det jeg sier?

Da syns JEG det er bedre å si at "jeg kjenner ikke til den oppdretteren så godt, så jeg ville heller snakket med denne oppdretteren - der ville JEG kjøpt hund". Akkurat som jeg ville sagt at jeg heller vil kjøpt bil på Toyotas bruktbilavdeling fremfor Pettersens bruktbilsalg. Og evt anbefalt å sjekke opp hva som pleier å være problemet med den type biler, og hvor dyrt det er å reparere det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konklusjonen baserer seg på andre bransjer der tilbakemeldinger fra forbrukere blir stadig mer populært. Jeg har forøvrig aldri vært på ett bilforum der det er forbudt å si hva man mener om Pettersens bruktbilsalg, men jo mer organisert tilbakemeldingene er, jo større verdi har dem.

Jeg tror ikke på noen utryddelse av useriøse oppdrettere, men jeg tror på informasjonsflyt. Jeg tror på å gi hundefolk kanaler de kan nå hverandre på. Jeg kan ærlig talt ikke forstå annet enn at det vil være ett positivt tiltak. Om det viser seg at effekten var liten så ok, men det er da fremdeles ingen grunn til å si nei? At økt kommunikasjon mellom kjøpere skal være ødeleggende er vanskelig å begripe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...