Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan et HD resultat endre seg med tiden?


Poter

Recommended Posts

Hei

Om man eks får C-hofter så kan man klage på avlesning. Da vil bildene bli avlest et annet sted og er disse enig i at det er C-hofter kan du ikke klage mer eller om du tar nye bilder vil ikke disse bli offisielle. Du kan derimot ta nye bilder senere og hunden kan bli fri.

Det er mange diskusjoner rundt hvorvidt bildene har noe å si. Jeg tror det, at det har en del å si hvordan hunden ligger og alt sånt.

Min klubb ( norsk breton klubb ) er den av fuglehundene med mest HD. Vi har derfor tatt i bruk et nytt verktøy og gått bort fra HD. Vi bruker noe som heter HQ ( hip quality ). Jeg har ikke satt meg inn i dette, men etter som jeg forstår så tar man vanlige HD rønteg og bildene leses av NKK ( normal rutine for HD avlesning og man får HD resultat ) og i tillegg sendes bildene til Tyskland hvor HQ blir målt. HQ skal være mer pålitelig enn HD da det ikke er avhengig av hvordan hunden ligger etc

På HQ måler man avstanden mellom kula og skålen, ikke hvordan de passer sammen ( som ved HD ). Dette skal være mer presist og nøyaktig.

Klubben har gjort dette noen få år og det blir spennende å se resultat på dette.

En hund med eks svakte C-hofter kan få godkjent HQ.

Man kan lese mer på www.breton.no

Som flere her inne nevner så er ikke HD pålitelig og da er jo fint at noen tester ut nye verktøy for å se om disse er bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poängen med att röntga hundarna relativt tidigt är väl att man vill se den ärftliga delen av höftleden. När hunden har några år på nacken blir ju miljöfaktorn mycket, mycket större. Hundar som har arbetat hårt kommer naturligtvis ha mer pålagringar och förslitningar än en hund som inte gjort någonting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poängen med att röntga hundarna relativt tidigt är väl att man vill se den ärftliga delen av höftleden. När hunden har några år på nacken blir ju miljöfaktorn mycket, mycket större. Hundar som har arbetat hårt kommer naturligtvis ha mer pålagringar och förslitningar än en hund som inte gjort någonting.

Så det du mener da, er at om en hund er fri for hd ved 12 mnd alder, så er sjansen stor for at den ARVELIG delen er OK på hunden... Men om dne da får hd senere så er de miljø som har påvirket dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det du mener da, er at om en hund er fri for hd ved 12 mnd alder, så er sjansen stor for at den ARVELIG delen er OK på hunden... Men om dne da får hd senere så er de miljø som har påvirket dette?

Ja. Dessutom tror jag väl att det är ovanligt att själva höftledens utformning ändrar sig speciellt mycket till det sämre, det är väl snarare slitage och pålagringar som kommer senare. Även på en ung hund finns det ju miljöfaktorer som spelar in.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Dessutom tror jag väl att det är ovanligt att själva höftledens utformning ändrar sig speciellt mycket till det sämre, det är väl snarare slitage och pålagringar som kommer senare. Även på en ung hund finns det ju miljöfaktorer som spelar in.

Ja, så absolutt. Men dette er jo et ganske intr tema egentlig :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
Hei

Om man eks får C-hofter så kan man klage på avlesning. Da vil bildene bli avlest et annet sted og er disse enig i at det er C-hofter kan du ikke klage mer eller om du tar nye bilder vil ikke disse bli offisielle. Du kan derimot ta nye bilder senere og hunden kan bli fri.

Det er mange diskusjoner rundt hvorvidt bildene har noe å si. Jeg tror det, at det har en del å si hvordan hunden ligger og alt sånt.

Min klubb ( norsk breton klubb ) er den av fuglehundene med mest HD. Vi har derfor tatt i bruk et nytt verktøy og gått bort fra HD. Vi bruker noe som heter HQ ( hip quality ). Jeg har ikke satt meg inn i dette, men etter som jeg forstår så tar man vanlige HD rønteg og bildene leses av NKK ( normal rutine for HD avlesning og man får HD resultat ) og i tillegg sendes bildene til Tyskland hvor HQ blir målt. HQ skal være mer pålitelig enn HD da det ikke er avhengig av hvordan hunden ligger etc

På HQ måler man avstanden mellom kula og skålen, ikke hvordan de passer sammen ( som ved HD ). Dette skal være mer presist og nøyaktig.

Klubben har gjort dette noen få år og det blir spennende å se resultat på dette.

En hund med eks svakte C-hofter kan få godkjent HQ.

Man kan lese mer på www.breton.no

Som flere her inne nevner så er ikke HD pålitelig og da er jo fint at noen tester ut nye verktøy for å se om disse er bedre.

HQ har en skala fra 0,77 og 1,01, og det som er over 0,9 er bra. Veterinæren som vi røntget til er oppdretter på Breton (har iallefall vært oppdretter). Han ordnet slik at vi fikk en HQ på vår tispe (som fikk HD-A nå 20/1-09), og hennes HQ ligger på 0,94. Denne veterinæren er identisk med en av foregangspersonene for innførsel av HQ på Breton i Norge.

En vesentlig forskjell på avlesningene til NKK og HQ er antall referanseområder som brukes. Man kan egentlig sammenligne det med å bruke GPS i en bil. Dess flere satelitter man har kontakt med, jo riktigere blir bilen plassert på kartet. Det samme gjelder forskjellen mellom HD og HQ, om jeg ikke tar helt feil er det ca 10-12 referansepunkter ved HQ, mens HD avleses med mye færre referansepunkter.

Jeg har vært på forelesning/info-møte arrangert av NKK Midt-Norge ang dette og der var veterinæren og forklarte. Problemet til Breton var tidligere at de dyrene som var HD-frie hadde ikke samme grad av jaktlyst som mange av de som hadde HD. Det ble innført krav til kjent HD-status, men klubben har lagt mer vekt på HQ. Vi ble fortalt at en hund som hadde fått HD-D av NKK fikk HQ på 0,93 (om jeg husker helt riktig), det skal nevnes at hunden ikke hadde forkalkninger. Mer om HQ kan leses her. Og regler for HQ her.

Kan også nevne at det finnes rase i Norge som ikke har krav til at hundene skal røntges før bruk i avl. Denne rasen (vet kun om èn) røntges hunder som får plager med hoftene, men ikke før.

Poängen med att röntga hundarna relativt tidigt är väl att man vill se den ärftliga delen av höftleden. När hunden har några år på nacken blir ju miljöfaktorn mycket, mycket större. Hundar som har arbetat hårt kommer naturligtvis ha mer pålagringar och förslitningar än en hund som inte gjort någonting.

Kanskje jeg da skal være ekstra fornøyd da vår tispe var 33 mnd når hun ble røntget og fikk A? (samtidlig som hun fikk HQ på 0,94) :hyper:

Hunden min ble røntget ved 16 mnds alder. HD D med markerte forkalkninger på begge sider. Jeg har tenkt på å røntge ham på nytt, for å se om hoftene har blitt noe særlig verre. Vil NKK lese av disse nye bildene da, eller er det veterinæren som vil se på disse bildene? Forrige gang fikk vi ingen uttalelse fra veterinæren, men kun resultatene fra NKK.

Om du røntger for å se at hunden ikke har blitt værre, sånn for egen sikkerhet i forhold til trim/trening, så hadde nok ikke jeg valgt å sende inn til NKK. Men det er nå meg da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, tenker litt her for meg selv...

Dette med tidlig hd status kan ha mye å si med arvbarhet og gener. Og om hunden da er fri eller la oss si svak hd når den er røntget i års alderen, og den blir røntget på nytt 6 mnd, 12 mnd, 18, mnd osv senere og det har forværret seg.. Er det da ting som har skjedd under oppveksten (før hunden ble røntget første gang) som kan ha innvirkning? Eller må dette da ha skjedd ETTER den første røntgingen?

Og hva har egentlig innvirkning her? Mye hundegårdsopphold som unghund? Mye bur? Underlag i hundegård? Burbruk uten underlag/teppe? Osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva har egentlig innvirkning her? Mye hundegårdsopphold som unghund? Mye bur? Underlag i hundegård? Burbruk uten underlag/teppe? Osv?

Hvis det hadde vært at de sto mye i hundegård som unghund (og kanskje var ganske tynn), og hvis de skulle ligget på hardt underlag så burde alle fuglehundene i familien hatt veldig dårlige hofter, og Lyng burde hatt noe værre enn B liksom :rolleyes: Nå ble Lyng røntget rundt 20mnd alder og fuglisene blir det rundt 1-3år alt etter som..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, tenker litt her for meg selv...

Dette med tidlig hd status kan ha mye å si med arvbarhet og gener. Og om hunden da er fri eller la oss si svak hd når den er røntget i års alderen, og den blir røntget på nytt 6 mnd, 12 mnd, 18, mnd osv senere og det har forværret seg.. Er det da ting som har skjedd under oppveksten (før hunden ble røntget første gang) som kan ha innvirkning? Eller må dette da ha skjedd ETTER den første røntgingen?

Og hva har egentlig innvirkning her? Mye hundegårdsopphold som unghund? Mye bur? Underlag i hundegård? Burbruk uten underlag/teppe? Osv?

Kan du ikke bare si det som det er at hunden du tenker på ble påståelig røntget 13 mnd gammel med resultat A. Ingen har noen gang sett papiret på det påståelige resultatet, det er ikke registrert resultat og vil ikke bli det. Hunden ble påståelig røntget som blandingshund - om den er røntget, eller hvem hund som ble rønget vet ingen.

Offisielt ble den røntget som 2 åring md HD D. Siden avkommene skal i avl etter hunden er det om å gjøre å finne noe å skylde på som forklarer at faren har HD D - F.eks at hunden har hatt det så ille imellom 13 mnd og 2 år at han fikk HD av miljøet han er så uheldig å bo i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poängen med att röntga hundarna relativt tidigt är väl att man vill se den ärftliga delen av höftleden. När hunden har några år på nacken blir ju miljöfaktorn mycket, mycket större. Hundar som har arbetat hårt kommer naturligtvis ha mer pålagringar och förslitningar än en hund som inte gjort någonting.

Dette er jo nøyaktig hva man gjør for å skjule HD, som man ser på enkelte raser der statistikken rett og slett ikkke endrer seg. positivt uansett hvor mye man røntger.

Valpekjøpere får beskjed om å ikke belaste hunden, ikke la de hoppe, ikke gå i ulendt terreng, ikke la de herje eller løpe, ikke gå i trapper fordi de får HD av å bevege seg. Så etter å vært pakket inn i bomull så rønkes de tidlig før de får mulighet til å bruke leddene.

En hund bør da tåle å være i bruk uten at beinene slites bort i løpet av ett par år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med HD er vanskelig syns jeg,og det er mange og lange diskusjoner rundt dette.Hvilke metoder som er best å bruke, hvor gamle hundene skal være, hvilken klinikk det er best å røngte på, o.s.v..

Jeg sakser her fra et annet forum, hvor diskusjonen er tatt.

"Ex. hund röntgas i Norge och avläses av Norska kennelklubben där den bedöms med A-A, samma plåtar sänds för avläsning hos SKK. Där får hunden C-D! Både Norge och Sverige använder sig av Norbergsvinkel så det skall inte ha någon betydelse........ VEM har RÄTT?!?

Ex. Blivande avelstik röntgas i Sverige och dessa plåtar avläses av SKK med C-C. Samma hund röntgas tre veckor senare om hos en annan veterinär som säger att dessa höfter är inget annat än A-A! Denna plåt sänds till SKK för avläsning och blir där bedömd A-A! Tre veckor tidigare hade alltså den blivande avelstiken ingen avelskarriär och höll på att säljas på grund av C på höfterna! Sedan visar det sig att det inte alls är fel på höfterna?!?!?! Tre veckor är inte någon tid som hunden kan få så mycket bättre höfter på!

Ex. Hund röntgas hos veterinär som säger att höfterna ser bra ut och de skall absolut inte bli fällda. Minst B! När resultatet kommer från SKK är det C-C! Ägaren kontaktar veterinären som röntgat hunden. Denne ringer till SKK för att påvisa att de måste gjort fel vid avläsningen. Hunden kan på några omständigheter inte vara HD-belastad. SKKs avläsare blir sur för stunden. Men dagen där på får veterinären ett samtal där avläsaren ber om ursäkt för det visar sig att denne gjort fel. Hunden är inte HD belastad utan får B-B!

Ex. Hund röntgas och avläses i Sverige med C-C. Samma plåtar sänds till Tyskland för avläsning och där bedöms samma plåtar med B-B! Vem har rätt där då?!

Jag kan dra ett helt gäng med fler exempel som faktiskt har skett men dessa räcker för nu!

Är det så att vi i Sverige/Norden har för hårda avläsare eller är det övriga världen som är för snälla?

Skall det vara så kanske att inte vilken veterinär som helst skall få utföra höftledsröntgen?

På många kliniker är det ju inte ens veterinären som röntgar utan det är någon djursjukvårdare som gör. I vissa fall håller tom djurägaren själv i bakbenen. Veterinären kollar bara så att bilderna är ok att sända till SKK! Vad är ok att sända in enligt den bedömmande veterinären?

Skall det vara så att alla tvingas använda samma preparat för sedering?

Enligt en avläsare så har följande faktorer inverkan i avläsningen:

1. Vid vilket tillfälle hunden har röntgats.

2. Vilken veterinär och klinik som röntgat.

3. Vilken röntgenutrustning som använts.

4. Vem som är hundens ägare vid röntgentillfället!

5. Vilken sedering som använts.

6. Hundens position på röntgenbordet.

7. Exponeringsfaktorn."

Jeg kan bare svare for meg selv,og jeg er regelrett skremt av dette. Min egen hund ble røngtet 15mndr gammel første gang - vetrinær ba meg ikke gjøre det pga at han er svær og kraftig bygget. Men jeg dret i det, og røngtet. Fikk se bildene,og de så bra ut.Pusta lettet ut,og sendte inn bildene. Men ikke ifølge NKK var dette bra nei. De sa HD C på begge hofter, samt begynnende forkalkninger. Greit det - så jeg røngter IGJEN jeg,etter råd fra flere - men denne gang sendes bildene til tysk DV og Italiensk AIAD, da NKK har 6 mndr sperretid på ny avlesning.

Og jammen meg - gutten har HD B på begge hofter...-jammen blitt kvitt begynnende forkalkninger på 14 dager gitt?

What to do ? NKK godkjenner ikke andre lands avlesninger så lenge hunden er reg. i NKK. Så da har jeg valget mellom å klage til Nordisk råd, drite i NKK og la det stå C på dogweb, eller prøve å røngte igjen i Norge fo rå se om NKK har ombestemt seg...hvilket jeg seriøst betviler etter å ha personlig kranglet med Seim angående min forrige dobermann.

Og å lese hva både svenskene jeg har kopiert,og etter å ha hørt mange, mange andre sine historier, er jeg ikke beroliget...ikke det minste! :shocked:

Ja takk til godkjenning av alternative metoder - hva med penhip systemet? Amerikanerene syns jo det er godt nok ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Jeg kan bare svare for meg selv,og jeg er regelrett skremt av dette. Min egen hund ble røngtet 15mndr gammel første gang - vetrinær ba meg ikke gjøre det pga at han er svær og kraftig bygget. Men jeg dret i det, og røngtet. Fikk se bildene,og de så bra ut.Pusta lettet ut,og sendte inn bildene. Men ikke ifølge NKK var dette bra nei. De sa HD C på begge hofter, samt begynnende forkalkninger. Greit det - så jeg røngter IGJEN jeg,etter råd fra flere - men denne gang sendes bildene til tysk DV og Italiensk AIAD, da NKK har 6 mndr sperretid på ny avlesning.

Og jammen meg - gutten har HD B på begge hofter...-jammen blitt kvitt begynnende forkalkninger på 14 dager gitt?

What to do ? NKK godkjenner ikke andre lands avlesninger så lenge hunden er reg. i NKK. Så da har jeg valget mellom å klage til Nordisk råd, drite i NKK og la det stå C på dogweb, eller prøve å røngte igjen i Norge fo rå se om NKK har ombestemt seg...hvilket jeg seriøst betviler etter å ha personlig kranglet med Seim angående min forrige dobermann.

Og å lese hva både svenskene jeg har kopiert,og etter å ha hørt mange, mange andre sine historier, er jeg ikke beroliget...ikke det minste! :shocked:

Ja takk til godkjenning av alternative metoder - hva med penhip systemet? Amerikanerene syns jo det er godt nok ?

Jeg har forståelse for at man kan bli frustrert i en sånn sak. Men hvis det er P. Heim du har kranglet med før, så trenger du ikke å "bekymre" deg over han, for han er pensjonert og er ikke NKK avleser lenger. Jeg ville ha ventet til det har gått 6 mnd og røntget på nytt, om han da kommer ut med samme resultat ville jeg om veterinæren som tok bildene (så fremt denne er kompetent på området) er enig klaget på utfallet.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Jeg har ikke rerøntget noen da jeg ikke har hatt behovet for det (heldigvis), men mine hunder har vært hhv. 2 år, 13 mnd., 5,5 år og 12 mnd. ved røntging (i den rekkefølgen) og den på 5,5 år var like fri som den på 12 mnd ihvertfall. Litt tvilsomt om det faktisk kan endre seg fra A til C-D-E på bare noen år da, om hunden f.eks. er 1 år ved røntging og ikke blir paret før den er 3 og kanskje faktisk har utviklet HD.. Lumsk sykdom er det ihvertfall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det hadde vært at de sto mye i hundegård som unghund (og kanskje var ganske tynn), og hvis de skulle ligget på hardt underlag så burde alle fuglehundene i familien hatt veldig dårlige hofter, og Lyng burde hatt noe værre enn B liksom :rolleyes: Nå ble Lyng røntget rundt 20mnd alder og fuglisene blir det rundt 1-3år alt etter som..

det var kun et spørsmål og tanker fra min side :)

Kan du ikke bare si det som det er at hunden du tenker på ble påståelig røntget 13 mnd gammel med resultat A. Ingen har noen gang sett papiret på det påståelige resultatet, det er ikke registrert resultat og vil ikke bli det. Hunden ble påståelig røntget som blandingshund - om den er røntget, eller hvem hund som ble rønget vet ingen.

Offisielt ble den røntget som 2 åring md HD D. Siden avkommene skal i avl etter hunden er det om å gjøre å finne noe å skylde på som forklarer at faren har HD D - F.eks at hunden har hatt det så ille imellom 13 mnd og 2 år at han fikk HD av miljøet han er så uheldig å bo i.

Nei, jeg tenker på to hunder... Jeg er desverre usikker på nøyatktig alder på noen av hundene, men den ene, en mellomstor rase, ble røntget til grad c i normal tid for røntging. Jeg vil anta rundt 12-14 mnd eller så. Den ble rerøntget ca 6 mnd senere, da hadde hoftene forværret seg noe, uten at det er blitt sagt noe grad. Denne hunden har stått mye i hundegård, ligget i bur uten teppe osv, stått på betong osv.

hund nr to er av mindre rase. Fikk en grad først, og ble rerøntget en stund senere, med E hofter. Her er jeg dog usikker på hvordan hunden har levd.

du kan spare deg for å dra inn hunden du tenker på over her hele tiden. Jeg er rett og slett pisslei all den dritten som skal slenges rundt, om man ikke engang skal få være nysgjerrig på egne saker uten at man skal få slengt i trynet at man snakker om andre ting. :hyper: **** ikke rart at aussiemiljøet har fått så mye dritt på seg sier jeg! :) Kanskje på tide å ta dette til seg? :)

En hund bør da tåle å være i bruk uten at beinene slites bort i løpet av ett par år.

Ja, hunder må tåle å brukes.

Kan her ta eksempel i min gamle schæferhund. Fra hun kom til oss 8,5 uke gammel var hun med meg i skogen på tur. Vi gikk aldri på stier. Vi klatret på ting, over, under, hoppet, snublet. Vi lekte på lekeapparatene på lekeplassen der vi bodde. Hun lekte med andre, eldre hunder. Hun gikk trappa mellom første og andre etasje hver dag fra hun TURTE å gå der. (vi begynte treninga på dette med det samme hun kom i hus).

Buffy ble røntget ca 15 mnd gammel om jeg ikke husker helt feil. det står ikke dato på dogweb. I hennes kull på 5 valper, er 4 røntget. Buffy var den eneste som hadde fri grad! De andre hadde 2 C og 1 E.

Foreldrene til Buffy var i tilegg brukt i et kull tidligere. (samme kombinasjon). 6 valper. 4 røntget. 1 A, 3D. (og nå har jeg ikke engang nevnt AD som ser like mørkt ut).

Så jeg mener at om en hund brukes jevnt fra den er ung, den får bevege seg naturlig, og kun få begrensninger i form av å beskytte den for fare. (eks. la valpen få løpe ned trappen ukontrollert alene) Så vil dette legge det beste grunnlaget for hoftene på denne hunden videre.

Desverre aner jeg jo ikke åssen hoftene til Buffy så ut senere i livet, da det aldri ble snakk om å røntge hu på nytt.

MEN, her kommer jeg da altså tilbake til dette med at om en hund har hatt lite variasjoner i oppvekst, kun hardt underlag, kun flatt osv, om dette er nok at hunden kan utvikle HD den gangen den faktisk begynner å bli brukt skikkelig?

(og nei, det er fortsatt ikke Icek jeg tenker på.... :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor røntger man en hund som har fått B en gang til? B er jo fri.

Fordi det i visse miljø ikke ansees som tilstrekkelig fri, det er et nederlag, og en er ikke fornøyd før en får A. Jeg har sett hunder med B røntges om i håp om å få A, men har endt med C og faktisk mistet muligheten de hadde til å bruke hunden i avl. B er fritt, men har fått et B-stempel (!).

Hunden min ble røntget ved 16 mnds alder. HD D med markerte forkalkninger på begge sider. Jeg har tenkt på å røntge ham på nytt, for å se om hoftene har blitt noe særlig verre. Vil NKK lese av disse nye bildene da, eller er det veterinæren som vil se på disse bildene? Forrige gang fikk vi ingen uttalelse fra veterinæren, men kun resultatene fra NKK.

Så lenge det har gått seks måneder siden forrige avlesning, har ikke NKK noe problem med å avlese bildene.

Jeg ville personlig sendt de til NKK - det koster bare 200 kroner, og du er sikker på å få en offisiell og kvalifisert avlesning. Om enn hvor mange dyktige veterinærer det er, så hender det at de tar feil, og det er en grunn til at ikke enhver veterinær får sette en diagnose.

Hvis du ikke vil sende de til NKK, hadde jeg bedt om å få de gamle bildene til låns, så fotograferende veterinær i det minste kan sammenligne gamle og nye for å se utviklingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forståelse for at man kan bli frustrert i en sånn sak. Men hvis det er P. Heim du har kranglet med før, så trenger du ikke å "bekymre" deg over han, for han er pensjonert og er ikke NKK avleser lenger. Jeg ville ha ventet til det har gått 6 mnd og røntget på nytt, om han da kommer ut med samme resultat ville jeg om veterinæren som tok bildene (så fremt denne er kompetent på området) er enig klaget på utfallet.

Lykke til!

Stemmer at det er ham jeg har diskutert med ja, i tilegg til hovedavleser for NKK da, som også er autorisert øyelyser. Verre behandling har jeg aldri fått av en vetrinær. Men nok om det - det er gått 1 år siden jeg røngtet dyret jeg har nå, så vi får se hva som gjøres. Jeg har en kompetent vetrinær til hjelp, men nøler ikke med å gå til en annen om min egen anbefaler dette,om vi nå går videre til nordisk råd med dette. Helt ærlig vet jeg ikke hvor mye jeg vil krangle med NKK, for det fører ingen steder henn,og dyret er HD fritt i 3 andre land - jeg kjenner på en side at jeg er utmattet og lei -la folk få tro hva de vil om min hunds HD status. Men så kjenner jeg flere som har gått fra C til A, fra C til B og fra D til B (samme rase som meg alle sammen), så hvorfor ikke prøve liksom?

Vi får se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Calino, tror vi har lest omtrent det samme. Har en link til en Svensk hjemmeside (oppdretter) hvor det står mye av det samme. Om noen ønsker linken så send meg en PM :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Om man eks får C-hofter så kan man klage på avlesning. Da vil bildene bli avlest et annet sted og er disse enig i at det er C-hofter kan du ikke klage mer eller om du tar nye bilder vil ikke disse bli offisielle. Du kan derimot ta nye bilder senere og hunden kan bli fri.

Det er mange diskusjoner rundt hvorvidt bildene har noe å si. Jeg tror det, at det har en del å si hvordan hunden ligger og alt sånt.

Min klubb ( norsk breton klubb ) er den av fuglehundene med mest HD. Vi har derfor tatt i bruk et nytt verktøy og gått bort fra HD. Vi bruker noe som heter HQ ( hip quality ). Jeg har ikke satt meg inn i dette, men etter som jeg forstår så tar man vanlige HD rønteg og bildene leses av NKK ( normal rutine for HD avlesning og man får HD resultat ) og i tillegg sendes bildene til Tyskland hvor HQ blir målt. HQ skal være mer pålitelig enn HD da det ikke er avhengig av hvordan hunden ligger etc

På HQ måler man avstanden mellom kula og skålen, ikke hvordan de passer sammen ( som ved HD ). Dette skal være mer presist og nøyaktig.

Klubben har gjort dette noen få år og det blir spennende å se resultat på dette.

En hund med eks svakte C-hofter kan få godkjent HQ.

Man kan lese mer på www.breton.no

Som flere her inne nevner så er ikke HD pålitelig og da er jo fint at noen tester ut nye verktøy for å se om disse er bedre.

Jeg har hørt mye BRA om den "nye" metoden som blir brukt på Breton! Mye bra...

Hmm, tenker litt her for meg selv...

Dette med tidlig hd status kan ha mye å si med arvbarhet og gener. Og om hunden da er fri eller la oss si svak hd når den er røntget i års alderen, og den blir røntget på nytt 6 mnd, 12 mnd, 18, mnd osv senere og det har forværret seg.. Er det da ting som har skjedd under oppveksten (før hunden ble røntget første gang) som kan ha innvirkning? Eller må dette da ha skjedd ETTER den første røntgingen?

Og hva har egentlig innvirkning her? Mye hundegårdsopphold som unghund? Mye bur? Underlag i hundegård? Burbruk uten underlag/teppe? Osv?

Tja. Det er mangen "myter" ute å går på akkurat dette punktet. Jeg har ofte fått beskjed om at hunden ikke skal gå på stranden, ikke opp å ned trapper osv... fordi det kan ha innvirkning med Hd. Jeg personlig mener at dersom en hund ikke tåler slike ting, med tanke på at den kan få hd av det, så er det ikke verdt å avle på den. Jeg mener at en hund skal tåle å gå en time på stranden i en alder av 6-7 mnd, uten at det skal ha noe innvirkning på hd resultater.

Jeg har ikke tall på hvor mangen ganger jeg har blitt fortalt at feil mosjonering, feil fóring osv kan ha innvirkning på hd. Men jeg klarer bare ikke å koble de to tingene sammen. Det med feilbelastning, feil mosjonering kan vel kanskje ha noe med saken og gjøre, det er jo som hos oss mennesker, vi vil få problemer med kroppen dersom den brukes feil. Men feil föringen forstår jeg egentlig ikke noe av.....

Men hva skal man egentlig tro, det blir sagt så mye osv....

Kan du ikke bare si det som det er at hunden du tenker på ble påståelig røntget 13 mnd gammel med resultat A. Ingen har noen gang sett papiret på det påståelige resultatet, det er ikke registrert resultat og vil ikke bli det. Hunden ble påståelig røntget som blandingshund - om den er røntget, eller hvem hund som ble rønget vet ingen.

Offisielt ble den røntget som 2 åring md HD D. Siden avkommene skal i avl etter hunden er det om å gjøre å finne noe å skylde på som forklarer at faren har HD D - F.eks at hunden har hatt det så ille imellom 13 mnd og 2 år at han fikk HD av miljøet han er så uheldig å bo i.

Nå syns jeg det er nok. Om du ønsker å uttale deg om den saken så syns jeg du skal ta det opp med den personen det faktisk gjelder! Kanskje om folk slutter å gjøre seg opp en mening FØR de i det hele tatt har snakket med vedkommende, så hadde dere kanskje hatt mer forståelse for situasjonen. Jeg kjenner jeg begynner å bli rimelig forbanna på måten ting har utartet seg på ang denne saken. Vedkommende har gjort hva hun kan for å fikse opp i ting, og har vært dønn ærlig om ting fra starten av! Nå syns jeg det er nok refs...... tror vedkommende har fått med seg at dere ikke er fornøyde med slik som ting har blitt rundt kullet.... er vel ikke nødvendig å trå hodet av folk heller!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...