Har du hatt noen skikkelige skrekkopplevelser?

[Maria]

Ja, som overskriften sier - har du hatt noen skikkelig skumle opplevelser når det gjelder hunden din? Jeg har vært heldig å ikke hatt så alt for mange, men det har skjedd ting med bikkjedyret der jeg har hatt hjertet i halsen og slått knute på hjernen pga. at jeg ble så utrolig skremt. Heldig vis har det gått bra hver gang.

Da hun var 3 mnder klarte Chessea å komme seg ut av hagen (som er inngjerda) og løp ut i veien. Så ser jeg det kommer en bil. Jeg begynner å hylskrike, bilen stopper, Chessea stopper og heldig vis stopper bilen kun et par cm. fra poten til lille valpen. Du kan tro jeg var redd, men utrolig lettet over at det ikke gikk ordentlig ille.

[-Mia]

Jeg har ikke hatt noen skrekkopplevelser med min egen hund, men jeg var vitne til en påkjørsel av hund og det var helt grusomt. En liten brun dvergpuddel som hadde stikki av hjemmefra og løp rundt i veien og bjeffet på alt og alle. Før vi klarte å få tak i han ble han truffet av en bil.

Han ble truffet i bakbena. Hun som kjørte på hunden var på vei til fotballkamp med sine sønner og ville først ikke ta med hunden til dyrlegen, da de hadde så dårlig tid <_< Ikke ofte jeg blir sint på villt fremmede, men vi klarte heldigvis å snakke henne til fornuft. (Vi var til fots og vi fikk ikke tak i noen på telefonnummeret som hunden hadde rundt halsen)

Vet ikke hvordan det gikk med den lille tassen. Har bare sett en tilsvarende hund i området etterpå, og den eieren stoppet jeg for å høre om det var hennes hund som hadde blitt påkjørt, og det var det ikke. Men hun visste hvilken hund jeg mente og hadde ikke sett den på lenge..

[Stine Pernille]

Uff ja. Vi har også skrekkopplevelse med påkjørsel friskt i minnet.

Vi var ute å lekte med naboen sin hund, og var på et inngjerdet område. Men det var likevel mulig for hundene å komme seg ut mellom gjerdet, der vi gikk inn.

Vi lekte gjemsel med hundene, og plutselig løper nabohunden først ut gjerdet og Ace etter. Så skjer alt i saktefilm. Jeg ser bilen komme, hører bremselyden og smellet. Tiden bare stod stille og begge eiere gauler på hundene sine. Ace kommer og jeg stod med hjertet i halsen. Stygt å si det men jeg er sjeleglad gutten min ikke ble påkjørt. Nabohunden derimot ble så redd at hun løp hele veien hjem. Hun kom fra det med en mørbanket hofte og fungerer helt fint i dag. Både psykisk og fysisk. Det kunne gått så mye verre.

[Papillon]

JA!

Hadde akkurat gått tur med Frøken, så gikk over veien til innkjørselen. (Kjører sjelden biler på veien, men de som kommer kjører fort!). Slapp Frøken løs når vi var i innkjørselen, men akkurat da kom det en bil i full fart og Frøken her er helt gal etter biler så hun løper ut i veien forran bilen til tross for at jeg roper helt panisk. Et øyeblikk ser jeg ikke Frøken, da var jeg helt sikker på at hun var død, men neida. Hun hadde klart å legge seg under bilen mens den kjørte Helt utrolig, om hun ikke hadde lagt seg ned akkurat på midten av bilen hadde hun vært død... Ble utrolig lettet når hun kom til syne igjen! Skal ALDRI slippe henne når hun er så nære veien mer!

[Linda Marie]

Troya gikk gjennom isen da hun var litt over året. Det værste var at jeg ikke kunne få tak i henne. Trodde hun kom til å drukne! Tilslutt fikk hun tak og fikk dratt seg opp. Utslitt og lykkelig! Etter dette har hun vært ganske skeptisk til å ut på isen.

[dorab01]

jeg hadde nettop fått valpen min hjem. hun var bitte liten og vi hadde nettop flyttet så vi hadde kun madrass på gulvet. Så hadde jeg bært henne ut for å tisse og hun hoppet ut av hendene min og ville hoppe på madrassen men datt på ryggen rett forran madrassen. Jeg har aldri sett en hund hyle så fælt av smerte og trodde at nå var ryggen hennes brukket jeg ble helt hysterisk. men etter fem minutter var hun ok igjen. Og ikke har hun hatt vondt i ryggen i snart 5 år nå.

[Carma]

Min største skrekkopplevelse skjedde da jeg akkurat hadde fått min første valp, Shakira. Hun var ei aktiv dame som hele tida holdt på med ett eller annet. Da dette skjedde var hun vel 10 uker ca om jeg ikke husker helt feil.

Jeg hadde katteluke til katten og denne fant Shakira fort ut at hun kunne bruke når hun hadde lyst til å gå ut en tur, men innimellom (hun begynte å bli litt stor for den) satte hun seg litt fast og strevde litt for å komme inn.

Denne dagen dreiv jeg i andre etasjen og ordnet med noe. Jeg trodde Shakira lå og sov da jeg plutselig hørte henne pipe. Min første tanke var at hun hadde gått ut og blitt "sittende fast" i katteluken igjen så jeg gikk for å assistere den lille, men der var hun ikke. Jeg gjennomsøkte huset og ropte, men ingen Shakira var å se. Så hørte jeg henne pipe igjen - sånn "hjææææælp!" Jeg løpte ut i hagen, begynte å bli både forvirret og stressa. Fremdeles ingen Shakira.

Jeg bodde på gård på denne tida og en nabo leide fjøset til sine kuer. Fjøset var litt nedslitt og blant annet måtte han bruke en "rørepinne" i møkkjelleren innimellom før han kunne kjøre møkk ut på jordet. Denne rørepinnen stakk han inn gjennom et hull på forsiden av fjøset. Til vanlig var dette hullet tildekket, men han hadde akkurat hentet det meste av innholdet i møkkjelleren så hullet sto åpent. Og derfra hørte jeg et pip..... PANIKK! Hadde valpen falt ned der skulle det undre til for å få henne ut, åpningen var på baksiden av fjøset og ALDRI at en valp kunne svømme gjennom og ut på andre siden!

Begynnende hysteri idet jeg løper rundt fjøset for å kikke ned i møkkjelleren "fra baksiden". Der var det en "åpen løsning" til møkkjelleren (som vi lenge hadde snakket om å tette igjen pga unger og dyr) - og DER! Langt der nede! Der satt en pipende og pistrende halvvåt Shakira. Min første tanke var lettelse (hun hadde tross alt ikke falt ned i hullet INNE i møkkjelleren, men satt rimelig tørt på noe tørket kumøkk i et hjørne) og så "hvordan i ***** skal jeg få henne opp?" Ned til "øya" hennes var det minst 2 meter og hun hadde panikk (you and me both, baby...)! Jeg løpte for å hente en stige (hyyyyylende Shakira bebreidet meg for at jeg svikte henne), satte den ned og prøvde å tråkke på den. Den sank. Øya holdt en liten hundevalp, men ikke en stor meg... Jeg ringte min samboer og begynte virkelig å bli desperat. Jeg kom meg ikke ned til babyen min og selv om åpningen var utendørs så var det fremdeles en del gasser der nede - ikke bra for små valpelunger! Mens jeg står og snakker i telefonen kommer en liten snute til syne over kanten.... Shakira klatret stige som om hun aldri hadde gjort noe annet! Jeg løftet lille møkkjenta over kanten og hun var friiiii!

I ellevill glede løpte hun så i forveien bort til huset. Jeg smeller igjen ytterdøra så hun ikke skal gå inn før jeg får spylt henne litt og så gitt henne et grundig bad. Mens jeg finner hageslangen blir hun borte igjen! KATTELUKA! Jeg åpner ytterdøra og blir møtt av überlykkelig Shakira som har ristet seg over HELE huset, gniiiiiidd seg langs veggen i gangen og som ikke skjønner hva jeg står ute for....

Etter Shakiravask, husvask og en dusj kunne jeg endelig synke sammen i sofaen og planlegge byggingen av møkkjellerdekke..

[busy]

Fikk besøk av en kompis, vi gikk ut og tok Simba med oss, samboer festa han i slepekroken til kompisens bil. De ble ut, mens jeg gikk inn. Så kommer samboer inn, men ikke kompis. Jeg spør hvor bikkja er, samboer blir helt hvit i ansiktet. Jeg hyler, kaster meg over tlf for å ringe han som nettopp var på besøk, ser for meg at god gutten min henger etter bilen, og at det bare er filler igjen av han, fikk frysninger over hele kroppen. Jeg klarte ikke springe ut for se etter Simba, men samboer sprang ut. Kompis svarer på tlf og sier at selvfølgelig har han festet Simba i slepekroken på vår bil, han har jo hatt hund selv.

Er jo en av disse vandrehistoriene om bikkjer som henger etter biler, og hadde aldri trodd jeg skulle være så nær og faktisk oppleve det selv, lærte leksa, og hjertet hoppet over flere enn ett slag

[Nowisclee]

Huff, får frysninger av historiene deres her!

Mine to verste er vel:

Satt med Roya på verandaen ute, og tenkte at 'nå kan jeg slippe henne, for nå skjer det ikke noe her'. Slipper henne, og akkurat da kommer sjefen opp bakken med unghingsten, som har vært ute i innhegningen. Roya er jo såå gira på hester, og springer bort til gampen og begynner å bite ham i halen! Jeg var 110% sikker på at kan kom til å sparke inn skallen på henne, og at jeg ikke hadde noen hund mere, men heldigvis forhold han seg relativt rolig, og jeg kasta meg fram og fikk dratt bikkjedyret unna.

Den andre er nå nettopp på kurset, så fløy Roya og Raya(en riesen-tispe) på hverandre(mens de var i bånd), og det var glatt og ******, bare snø og is på bakken, så hadde ikke sjans å få dratt dem fra hverandre(jeg ble jo dratt bortover selv om jeg sto på hæla), heldigvis kom kursleder riiiimelig kjapt bort og BRØLA så bikkjene bare skvatt fra hverandre. Ikke en rift på noen av dem.

[Carma]

Fikk besøk av en kompis, vi gikk ut og tok Simba med oss, samboer festa han i slepekroken til kompisens bil. De ble ut, mens jeg gikk inn. Så kommer samboer inn, men ikke kompis. Jeg spør hvor bikkja er, samboer blir helt hvit i ansiktet. Jeg hyler, kaster meg over tlf for å ringe han som nettopp var på besøk, ser for meg at god gutten min henger etter bilen, og at det bare er filler igjen av han, fikk frysninger over hele kroppen. Jeg klarte ikke springe ut for se etter Simba, men samboer sprang ut. Kompis svarer på tlf og sier at selvfølgelig har han festet Simba i slepekroken på vår bil, han har jo hatt hund selv.

Er jo en av disse vandrehistoriene om bikkjer som henger etter biler, og hadde aldri trodd jeg skulle være så nær og faktisk oppleve det selv, lærte leksa, og hjertet hoppet over flere enn ett slag

Åh grøss..... Min gamle nabo gjorde faktisk dette, ingen vandrerhistorie! De hadde en harehundsak da jeg var 10 kanskje. Hadde bundet bikkja i hengerfestet og mannen i huset fikk det travelt med å rekke butikken. Biler han møtte prøvde å få kontakt, men han skjønte det ikke før etter alt for lenge (1 km kanskje). Da var hunden død... Små unger og kona som virkelig elsket hunden... Forferdelig trist!

[Tuskelusken]

I fjor skulle jeg og lilesøsteren min til bestevenninna mi og hunden hennes Symfoni. Jeg passet Jack og vi tok med Tussi og. Vi gikk gjennom skogen for jeg skulle vise lilesøsteren min en gøy bakke som jeg og bestevenninna mi hadde funnet. Den var sånn utrolig bløt og gjørmete så den gynget når vi gikk på den.

Det var litt vanskelig å komme dit for det var gjrder over alt. Så jeg klatret over gjrdet og hoppet rett ned på den gyngete bakken, med Tussi i armene. Tussi var jo en gammel hun som ikke klarte å komme over gjerdet selv. Jeg strevde med å komme bort for å tråkke på gjerdet så Jack og lillesøsteren min kom over også.

Men bakken var ekstremt bløt! Jeg måtte bære Tussi over, men jeg datt hele tiden fordi jeg jeg sank ned til knærne. Lillesøsteren min datt også hele tiden. Jack klarte best å komme over. Til slutt fikk jeg slept meg over med Tusi i armene som begynte å bli litt tung... Hun veide kanskje rundt 17 kilo. Men vi fikk oss over, gjørmete og skittne, mn hele og uskadd. Sa da gikk det starke veien til betsevenninna mi.

Hun lo jo sefølgelig da fi fortaldte det. <_< Hun ler alltid av sånne ting, som ikke alltid er så gøy. Men, men, vi fikk oss av gårde, med alle hunden ut i skogen igjen. Vi holdt oss alngt unna de gjørmete bakkene og de tre hundene løp løse rundt oss. Jack fant noe innteresant å snuse på. jeg trodde det var en hvit stein jeg, så jeg brydde meg ikke. Plutselig begynte venninna mi å hyle. Jeg gikk for å se hav det var og da så vi en død sau som hadde sunket i bakken. Det var utrolig ekkelt! Vi fikk hundene i bånd og sprang derfra med en gang. Etter det har ikke jeg vært der nede i skogen.

[PsychoLynx]

Å jada...

1.Vi hadde innflyttingsfest i huset her vi bor nå når Buffy var ca 1,5 år gammel. Noen av de som var på besøk sku på bensinstasjon for å kjøpe røyk, og de hadde tidligere på kvelden snakket på om det var greit de tok med Buffy. Jaja, sa jeg, men tenkte ikke så mye mer over det.

Jeg visste jo at de gikk på bensinstasjon, men trodde ikke de MENTE at de sku ha med Buffy, så da jeg oppdaget at hu var borte kort tid etterpå, så fikk jeg litt småpanikk og løp ut for å rope på bikkja. Lars kom også ut for å rope, mens jeg gikk inn igjen til resten av besøket.

Plutselig kommer Buffy i fullt firsprang inn døra, med halen mellom beina og tydelig vettskremt.

Jeg løper ut og lurer på hva i ******* Lars har gjort med bikkja som gjorde hu SÅ redd. Da kommer det en fyr oppover veien og sier jeg må se over henne, for han hadde kjørt på henne.

Da hadde besøket vårt tatt med Buffy på bensinstasjon UTEN bånd, og når vi ropte, så kom hu selvfølgelig.. Løp over veien rett foran en bil, og han traff henne i hofta.

Men, redd, litt mørbanket, det var alt som skjedde med snuppa. Heldigvis!

2. Hadde med meg Buffy på trening i grustaket der jeg bodde i noen få år. De holdt på å bygge ny vei, så stod også en del dumpere osv der. Buffy stortrivdes med å hoppe opp på ting, balansere på ting, og ikke minst posere på ting. Så jeg fikk henne opp på trappa inn til førerhytta på den ene dumper'n. Der satt hu mens jeg tok bilde av henne, og når jeg var ferdig ba jeg henne hoppe ned.... ....

Men, Buffy hadde klart å sette BEGGE bakbeina sine fast i stigtrinnet hu, så når hu hoppet ble hu bare hengende igjen i bakbeina, uten at frambeina nådde bakken. Jeg kastet meg over henne, fikk løftet hu opp og løsnet beina, før jeg satte henne på bakken. Og der satt hu. Når jeg ba henne gå, så bare knakk begge beina under henne. Jeg så for meg to knekte bakbein, og veien til vet'n for avliving ble kort i hodet mitt.

Lokket litt til på henne, så på beina, strekte litt, og VIPS så gikk hu på alle 4 igjen. Haltet litt, men absolutt ikke mye. Og innen vi hadde gått 200 m så gikk hu fint på alle beina igjen. Der og da var jeg så sikker på jeg hadde "tatt livet av" bikkja mi, så dere kan tro jeg var glad når hu ikke haltet mer!

3. Var på Stenberg (et sted vi tar mye bilder og går mye tur med Bridie) sammen med Bridie, Lars, Bente og ole med Buffy, og holdt på å ta bilder av Bente oppe i svalgangen på et bygg der ute. Der er det sånne vindusåpninger ut mot "gårdsplassen". Bridie løp jo som vanlig rundt hun, og hu hadde jo vært oppe på denne svalgangen mange ganger uten problemer.

Nå så jeg hu løp i full fres opp trappa, og advarte Bente om at hu fikk være obs, for et kom en aussie i 100 og ørti opp trappa. Bente stod klar til å ta i mot, siden Bridie har det med å hoppe opp i armene til folk mer eller mindre.

Men det vi absolutt ikke så for oss, var at Bridie sku velge vinduet ved siden av der Bente stod!

Og jeg tror de neste sekundene gikk i sakte film der Bridie kom seilende gjennom lufta fra 3 m oppe, og klask i bakken som var frossen med kun et lite snølag oppå.... Så for meg knuste bein i alle retninger osv. Men Bridie?? neida, hu reiste seg, ristet seg og løp glad videre og så på oss som hu tenkte "Dere glor på da? Dette var jo moro!"

Ser for meg at det absolutt ikke er siste gangen Bridie skremmer meg på denne måten...

[Gåsa]

Usj,ekkle historier bra det har gått fint med hundene Da forrige hunden min var kanskje 2 år(Engelsk Setter) var hun løs på noen jorder og vi gikk under undergangen.Plustelig var hun borte og jeg hørte et hyl.Fra undergangen så var det rett opp på en trafikert vei hun må ha jaget noen fugler og ikke sett hvor hun sprang.

2 mennn kom hoppende fra autovernet og spurt om det var min hund,hunn kom rett på veien,de hadde kjørt på henne så hun ble liggende i veibanen men,plustelig var hun borte gjenn.Grusomt var det jeg ble jo så redd.Dette var 5 minutter unna der vi bodde så jeg fant henne i hagen helt fin form!Helt utrolig.

Kan si hun aldri var løs der mer og ved veier generelt,skummelt til fuglehunder når kobler såpass ut når det kommer fugler.

En gang tok vi heis,båndet lå løst,tydligvis for nærme de hullene i heisen ved døra.Da heisen gikk gjenn for hun opp med den og ble hengende høyt oppe i taket!Hjelpe meg fikk helt panikk og båndet satt fast så godt også.Veldig bra ikke bruker strupe halsbånd fordi det tok litt tid før jeg fikk knipset av båndet fra halsbåndet.Var det prosjekte få ut båndet for det hadde satt seg skikkelig fast.

Så dette må der være forsiktig med,så lett gjort!

[mushi]

Min holdt på å bli påkjørt. Det var når hun hadde fått sin første løpetid. Hadde hatt henne løs i skogen dagen før (hvor jeg veit det aldri går noen) og hun hadde stukket av. Kom tilbake etter fem grusomme minutter. Fortalte dette til ei venninne og hun sa at jeg aldri måtte ha henne løs når jeg så at hun begynte med løpetid og til jeg var 100% sikker på at den var ferdig og hormoner hadde stabilisert seg. Dagen etter skulle hun bare ut på kvelden for å tisse og jeg hadde henne løs som vanlig. Hun har aldri stukket av i hagen før, annet enn til nabohunden for å leke.

Så så hun en sykkel på fortauet og satte etter i hundreoghelvete. Jeg løper etter hylende og skrikende, barbeint og i pysjen mens hun løp mot hovedveien. Hun kom seg over helskinnet og det går plutselig opp for henne at jeg roper, så hun snur på flisa og løper over veien igjen til meg akkurat når det kommer en bil. Hadde ikke føreren av bilen sett den lille 3kg's valpen og bråbremsa ville hun vært død nå. Kan ikke skjønne at han klarte å se den lille hunden. Var en helt grusom opplevelse og jeg har lært. Helt klart min skyld og har nå alltid bånd på henne i hagen bare jeg såvidt merker at det er løpetid på gang.

[Guest Gråtass]

Vil man egentlig høre dette, det er jo skrekkoggru historier..

1. Hund som bungi-jumpet ut fra kjørebru 3 etg uten strikk. Landet i asfalten. Overlevde, men fikk senskader i ryggen.

2. Hund som spiste snø med frostvæske og ble glykolforgiftet, hadde dødd om ikke polet var åpent (!)

3. Hund som blir sparket i ansiktet av hest med broddsko x2. (altså to forskjellige hunder og to forskjellige hester)griseflaks, kun ett par sting.

4. Hund 6mnd forsvinner ute av syne 1/10 sek og er søkk vekk midt i Oslo sentrum, krysset 3 meget trafikkerte hovedveier for å komme til en "hundepark". Etter 3 timer returnert til eier.

I alle tilfeller: Eier som er døden-nær pga redsel. Det er usunn hjertetrim!

[Poter]

Vår første aussie Brimi var med i en del episoder som fikk hjertet til å hoppe over noen slag... En gang var ei venninne og jeg på tur og luftet hundene. Hun har en cairn terrier som ikke er særlig glad i andre hunder, men han og Brimi hadde til da gått greit overens. De kunne gå løse på tur sammen og brydde seg om hvert sitt. Men på denne turen smalt det, like før vi var hjemme igjen. Det smalt noe så sinnsykt og begge hundene var rasende. Vi hylte og ropte, men de slapp ikke taket i hverandre. Brimis hvite krage ble rød av blod og han hadde et skikkelig tak rundt halsen på carin terrieren. Det så ut som han hang fast i ham og lille hunden laget ekle gurglelyder. Jeg trodde han holdt på å bli kvalt. Vi fikk tak i hver vår hund og dro bakover, men de satt bom fast i hverandre. Da var vi rimelig paniske begge to, for begge hundene så ut til å ville drepe hverandre. Vann! Vi slipper begge og løper mot huset hennes for å hente vann som vi kunne kaste over dem. DA slapp de og kom løpende lykkelig etter oss. Rimelig uskadde begge to. Cairn terrieren blødde en del fra øret ellers var det bare småsår på begge. Etter det har jeg aldri ropt eller tatt etter hunden min hvis den har kranglet eller sloss med noen andre hunder. Bare gått eller løpt fra stedet og hundene har bestandig løst opp og kommet etter.

En annen opplevelse som var helt syk, skjedde en sommer vi var på kennetreff i Sverige. Brimi in action her også. Vi bodde på en internatskole og hadde rom i 3. etasje. Jeg var ute på plenen og luftet Arn som var valp. Mannen og Brimi var oppe på rommet. Mannen hadde lukket opp vinduet på vidt gap for å lufte for kvelden. Det var varmt ute og han snakket med meg nede på plenen. Arn hadde gjort i fra seg og jeg letet rundt på bakken for å plukke opp. Plutselig kommer mannen og flere løpende ut av internatet, helt hvite og skrekkslagene i fjeset, ser på meg og spør "Hvor er Brimi?!" Jeg skjønte ingenting, for hadde da forlatt ham oppe sammen med mannen? "Han er ikke her" sier jeg og både mann og de andre blir om mulig enda mer redde i ansiktene. Brimi hadde hoppet ut av vinduet, 7-8 meter over bakken! Jeg trodde nesten de tullet, men jo, når mannen hadde stått i vinduet og sett ut på oss, hadde han bare kjent noe stryke forbi armen hans og rett ut av vinduet der for Brimi! Han sa det var en helt syk opplevelse å se på. Brimi hadde hoppet rett ut, i full fart ned mot bakken, landet, alle fire labbene ut til hver sin side, reist seg, ristet seg litt og løpt videre. Men ingen Brimi var å se nå. Tusen tanker rakk å suse gjennom hodet. Han hadde sikkert skadet seg voldsomt og nå blitt så redd at han hadde rømt til skogs. Før panikken rakk å komme, kom Brimi løpende rundt hjørnet og kom bumpende lykkelig og glad bort til oss. "Skjer her da?" Han så like hel ut! Både jeg og andre klemte over ham flere ganger, tøyde og bøyde og løp frem og tilbake med ham for å se om han haltet, men han så like hel ut! Det hører med til historien at han et par år før hadde falt ut av sengen og skadet ryggen sin og var plaget med den etter det. Det ville jo bare være naturlig om ryggskaden slo seg opp og ble forværret. Men nei, han virket å være like hel -heldigvis! Helt utrolig, egentlig! Den natten våknet jeg flere ganger og måtte sjekke om Brimi pustet, det var liksom for godt til å være sant at han hadde kommet fra det fallet like hel. Men han gjorde faktisk det. Hva han løp etter? En løpetidstispe, så klart

[Kathja]

Da jeg fikk høydeskrekk... Var siste skoledag i 6.klasse.Jeg kom hjem og ble møtt av en haug med gale mennesker som skreik ,pekte og oppførte seg helt hysteriske.Fatta ingenting før jeg runda hjørnet på blokka der jeg bodde.Kikket opp og så shæfern min henge etter ett bakbein ut fra verandaen i 4.etg. Jeg skreiik og løp som gal opp alle trappetrinn,måtte brøyte meg vei gjennom folkemengden som hadde samlet seg i oppgangen.

Skalv som en med parkinsons og fikk ikke nøkkelen inn i låsen.Grein og hylte mer og endelig fikk jeg opp døra.Løper da igjennom leiligheten og ut på verandaen.Der fikk jeg tak i bikkja ved å holde tak i halsbåndet og delevis pelsen på rompa hans.Akkurat da løsnet bakbeinet fra planken som holdt han oppe.Bikkja veide vel nærmere 50kg og jeg var da ikke store jenta,men på en eller annen måte klarte jeg å holde han. Men kjente at jeg sklei mer og mer mot planken og tenkte at nå faller vi begge to.

Jeg skriker da av full hals HJELP MEG! Ingen reagerte ,folk stod bare stille,fleste så ut som de var i sjokk og mange gråt.

Da plutselig ser jeg en skygge som løper over gårdsplassen og jeg tenkte :endelig noen som reagerer!

Selv var jeg helt utmatta av å holde bikkja og hadde kun tåspissen igjen på gulvet.Jeg henger over planken sammen med bikkja og tenker nå dør vi.. Da dukket en person opp og jeg kjente hvordan jeg ble løftet vekk før jeg besvimte

Våknet opp på veranda gulvet med en skjelvendes bikkje i fanget og en mann som satt og holdt rundt meg.Stortuta av glede,skrekk og gudene vet hva. Den mannen ble takket så det holdt .Ingen av de andre som var rundt oss hadde reagert.De bare stod der liksom.

Etter den dagen hata jeg verandaen og høyder.Bikkja likte heller ikke verandaen noe særlig etterpå og vi lukket døra når vi gikk ut av leiligheten.

[Poter]

Da jeg fikk høydeskrekk... Var siste skoledag i 6.klasse.Jeg kom hjem og ble møtt av en haug med gale mennesker som skreik ,pekte og oppførte seg helt hysteriske.Fatta ingenting før jeg runda hjørnet på blokka der jeg bodde.Kikket opp og så shæfern min henge etter ett bakbein ut fra verandaen i 4.etg. Jeg skreiik og løp som gal opp alle trappetrinn,måtte brøyte meg vei gjennom folkemengden som hadde samlet seg i oppgangen.

Skalv som en med parkinsons og fikk ikke nøkkelen inn i låsen.Grein og hylte mer og endelig fikk jeg opp døra.Løper da igjennom leiligheten og ut på verandaen.Der fikk jeg tak i bikkja ved å holde tak i halsbåndet og delevis pelsen på rompa hans.Akkurat da løsnet bakbeinet fra planken som holdt han oppe.Bikkja veide vel nærmere 50kg og jeg var da ikke store jenta,men på en eller annen måte klarte jeg å holde han. Men kjente at jeg sklei mer og mer mot planken og tenkte at nå faller vi begge to.

Jeg skriker da av full hals HJELP MEG! Ingen reagerte ,folk stod bare stille,fleste så ut som de var i sjokk og mange gråt.

Da plutselig ser jeg en skygge som løper over gårdsplassen og jeg tenkte :endelig noen som reagerer!

Selv var jeg helt utmatta av å holde bikkja og hadde kun tåspissen igjen på gulvet.Jeg henger over planken sammen med bikkja og tenker nå dør vi.. Da dukket en person opp og jeg kjente hvordan jeg ble løftet vekk før jeg besvimte

Våknet opp på veranda gulvet med en skjelvendes bikkje i fanget og en mann som satt og holdt rundt meg.Stortuta av glede,skrekk og gudene vet hva. Den mannen ble takket så det holdt .Ingen av de andre som var rundt oss hadde reagert.De bare stod der liksom.

Etter den dagen hata jeg verandaen og høyder.Bikkja likte heller ikke verandaen noe særlig etterpå og vi lukket døra når vi gikk ut av leiligheten.

Oi For en opplevelse!! Kjære vene... Takk og pris for den mannen som kom og reddet dere! Det der var jo skikkelig dramatisk. Var hunden like hel fysisk etterpå?

[Gjest]

Huff for noen opplevelser

(Skal aldri binde hund til bil da det er min største skrekk! *grøss* )

Vår første Berner begynte å stikke av på sine gamle dager for å lete etter mat, og det var mange ganger vi lette etter henne med hjerte i halsen. Desverre endte det ikke godt, hun ble påkjørt av et tog. Heldigvis drept momentant (og vi slapp å se at det skjedde) Men det er noe av det tristeste jeg har opplevd.

Ellers så pleide jeg å ha med Trixie (beradisen) i stallen. En dag lekte jeg med hesten min ute på beitet, og glemte Trixie. Plutselig løper hun inn på beitet og vil være med å løpe. En unghest begynner å løpe etter henne og vil leke. Han kommer ved et uhell nær henne og hun og jeg hyler.. Hun var veldig halt de første minuttene etterpå, men heldigvis gikk det bra!

Syntes jeg var erkedum som lot dette skje, og er veldig redd for hunder med inn på beite etter dette..

[busy]

Fikk hjertebank av bare å lese det, Katja. For en forferdelig opplevelse

[Peers]

Da jeg fikk høydeskrekk... Var siste skoledag i 6.klasse.Jeg kom hjem og ble møtt av en haug med gale mennesker som skreik ,pekte og oppførte seg helt hysteriske.Fatta ingenting før jeg runda hjørnet på blokka der jeg bodde.Kikket opp og så shæfern min henge etter ett bakbein ut fra verandaen i 4.etg. Jeg skreiik og løp som gal opp alle trappetrinn,måtte brøyte meg vei gjennom folkemengden som hadde samlet seg i oppgangen.

Skalv som en med parkinsons og fikk ikke nøkkelen inn i låsen.Grein og hylte mer og endelig fikk jeg opp døra.Løper da igjennom leiligheten og ut på verandaen.Der fikk jeg tak i bikkja ved å holde tak i halsbåndet og delevis pelsen på rompa hans.Akkurat da løsnet bakbeinet fra planken som holdt han oppe.Bikkja veide vel nærmere 50kg og jeg var da ikke store jenta,men på en eller annen måte klarte jeg å holde han. Men kjente at jeg sklei mer og mer mot planken og tenkte at nå faller vi begge to.

Jeg skriker da av full hals HJELP MEG! Ingen reagerte ,folk stod bare stille,fleste så ut som de var i sjokk og mange gråt.

Da plutselig ser jeg en skygge som løper over gårdsplassen og jeg tenkte :endelig noen som reagerer!

Selv var jeg helt utmatta av å holde bikkja og hadde kun tåspissen igjen på gulvet.Jeg henger over planken sammen med bikkja og tenker nå dør vi.. Da dukket en person opp og jeg kjente hvordan jeg ble løftet vekk før jeg besvimte

Våknet opp på veranda gulvet med en skjelvendes bikkje i fanget og en mann som satt og holdt rundt meg.Stortuta av glede,skrekk og gudene vet hva. Den mannen ble takket så det holdt .Ingen av de andre som var rundt oss hadde reagert.De bare stod der liksom.

Etter den dagen hata jeg verandaen og høyder.Bikkja likte heller ikke verandaen noe særlig etterpå og vi lukket døra når vi gikk ut av leiligheten.

Hjelp, denne fikk jeg grøsninger av... Det er rart hvor handlingslammet folk kan bli i enkelte situasjoner, men godt at én person klarte å tenke fornuft i denne situasjonen!

Selv har jeg ikke hatt noen spesielle skrekkopplevelser med mine hunder (bank i bordet!), men jeg har sett en søt liten cavalier bli påkjørt. Det var ingenting man kunne gjøre for å hjelpe den hunden; den pilte over veien rett foran en taxi i relativt stor fart og ble truffet i hodet. Jeg måtte bare stå og se den dø... Det gikk egentlig fort, men der og da føltes det som en evighet før krampene gav seg. Denne opplevelsen gav meg virkelig en oppkvikker på hvor fort ting kan skje og hvor galt det kan gå. Det verste er at sjåføren stakk, til tross for at han visste han hadde kjørt på noe.

[Synne N]

Det eneste jeg kommer på nå var i sommer. Mitra var vel rundt 3mnd. Vi var på vei ned fra hytta til parkeringsplassen med bagger og sekker. Hundene gikk rett foran oss. Plutselig sier typen at jeg må stoppe. jeg skjønte ikke helt hvorfor, men gjorde som han sa. Midt på veien lå det en liten hoggorm. Jeg ble livredd for at hundene skulle bli bitt, de var jo på vei rett mot den. Jeg greide å kaste meg fram å få tak i bakbeinet til Mitra men jeg skrek "stå" til Kali. Begge hundene svatt jo til av at jeg hopte mot dem. Kali løp rett frem og hoppet over slangen, mens Mitra i panikk greide å riste seg løs og hoppet over slangen hun også. Heldigvis ble den redd og forsvant inn i en busk. Alt skjedde på noen sekunder, men det føltes ut som alt gikk utrolig seint der og da. Jeg var ganske skjelven, men overlykkelig når det gikk opp for meg at begge var like hele!

[monica_n]

eneste jeg husker akkurat nå er da jeg hadde med meg Gofs på togtur. Han satt fint ved siden av oss ved setene på et "avlukke" der det bare var oss og hunden som var. Så tenkte vi å stikke for å kjøpe noe mat. Vi bandt dyret fast i setet og han hoppet opp i setet og ville sitte der istede for gulvet nå som ingen satt der uansett

Så når vi har gått til den andre vognen hører jeg et hyl og noe veldig krafsing.. så vi løper tilbake for å se til Gofs, og da hadde han greid å surre fast båndet, for så å hoppe ned fra setet og hadde altså hengt seg selv.. han vrei seg og styrte, fikk tydelig ikke puste så jeg fortet meg å løfte han opp og venninna mi løsna tauet mens jeg holdt han oppe så han fikk slakkere tau rundt halsen.. Det var skikkelig skummelt! Tenk hvis vi ikke hadde hørt hylingen Så nå har jeg lært og lar han ALDRI sitte alene bundet fast slik.. Var nok dum som gjorde det uansett

[Zoey]

Jeg har to som skikkelig sitter..

Den første var med zoey da hun var rundt 5-6mnd..

Jeg jobbet i stall, og hun rusla jo som regel løs, og holdt seg rundt meg.. Jeg dreiv å rakte i hagen på gårshuset, og står helt i mine egne tanker, da jeg plutselig reagere på at jeg er helt alene.. altså ingen tomsete valp som skulle spise raka.. Jeg roper på henne, men ingen valp kommer.. jeg roper igjen og igjen, men frem,deles ingen hund.. Meg gryende småhetta forbanner jeg meg selv for at jeg ikke passet bedre på, og at jeg lar henne gå løs uten konstant oppsyn!

Så kommer heldigvis nabogutten løpende, og zoey løper ved siden av, jeg puster lettet ut, helt tl jeg ser fjeset til guttungen..!

"hun er skada" roper han, og han er bokstavelig talt grønn i trynet..

Så ser jeg at Zoey løper på tre bein, mens blodet renner i strie strømmer fra det ene bakbenet!

Det bar rett til vetrinæren, og blei 13 sting i det lille whippetbenet, heldigvis var nærver og skjelett uskadet!

".gang var da jeg mistet bikkja til venninda mi (en sprut gal unghund med null innkalling, og den er klin umulig å få tak i om hun først kommer løs) rett ved en traffikert vei.. Bikkja løp over veien og tilbake igjen mins 4 ganger før en tilfeldig forbipasserende greide å røske tak i henne..

Jeg så bare for meg at jeg måtte ringe venninda mi og si jeg hadde drept hunden hennes.. det var helt grusomt

[Tonje]

Tja,har vel ikke hatt noen skikkelig skrekk-historier med de jeg har nå ( annet enn den gangen Ike jaget rådyr og jeg tror ganske sikkert han passerte en 70-sone vei fram og tilbake midt i rush-tida..)

Men schæferen jeg vokste opp med falt ut av bilen vår en gang, i fart! Det var en gammel holk av ei bil, og passasjerdøra begynte å bli sløv. I en sving som mamma måtte ta litt brått skumpet han borti døra ( han satt i setet foran) og trilla ut! Vi kjørte ikke så veldig fort heldigvis,så han slapp unna med et par sting i panna.

Mia, cockeren min hoppet ut av et vindu i andre etasje en gang. Men ingen skade der,så hun var heldig!