Gå til innhold
Hundesonen.no

Spanske gatehunder får nye hjem i Sverige (tv-program)


BDD Girl

Recommended Posts

Var det 15000 hunder som svenske veterinærer hadde hatt inne for kontroll pga. sykdom av disse spanske hundene?

Ja, får virkelig håpe at dette kanskje forandrer synet enkelte har på denne "rescuen" og at man ikke tar inn hunder derfra mer. Det er jo skummelt om vi skal få en slik sykdom her i Skandinavia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott du fant en link Mushi, dette er et program mange i Norge burde se også.

Jeg er hoppende sinna over å se hvor skakkjørt Julies Rescue er. :) Jeg har mange ganger vært på hjemmesiden deres og tenkt at jeg burde gjort noe for denne "flotte" organisasjonen og jeg har fortalte andre om det "fantastiske" arbeidet de gjør - jammen sa jeg smør. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er faktisk noe som i hvert fall har plaget meg lenge, og det er godt noen setter søkelyset på dette. Import av sydeuropeiske hunder blir ikke nødvendigvis arrangert av mennesker med glorie over hodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hvorfor blir jeg ikke overrasket? Forferdelig tragisk at folk er så naive og uhemmet gjerne bruker masse penger på behandling av hund også i ettertid. Det er jo folk som har tatt i mot syke hunder med visshet om påfølgende veterinærutgifter! Penger som kunne hjulpet så mye mer kvanta av de hjemløse hundene vi har her i Norge. Bare fordi vi ikke har gatehunder så betyr ikke det at det ikke finnes hunder som desperat trenger ett hjem her også.

Hvis dere ikke får sett den så gå på "instälningar" oppe til venstre og velg avspiller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fy f***... hvordan de transporterer hunder,ny opererte som blir kjørt fra Spania til Sverige.Kan flaten ikke fatte at dette er å HJELPE dyr..Hva med smertestillende? Herremin hatt ..Selvfølgelig er det flott at man har slike organisasjoner,men for søtten du sender ikke en ny operert hund så langt i et trangt bur. Ang.dette EU passet hundene skal ha,hvor de skal være friske før reise bekreftet av vetrinær.Det stemmer jo ikke med mange av disse dyrene når de kommer frem til Sverige. At man vet at dette er en hund man kanskje må bruke penger på er jo en ting,men når det er "skjulte" feil og sykdommer på en hund som liksom er frisk når den blir sendt til nye eiere...æsj nei

Ikke rart den første vetrinæren ikke ville hjelpe Julie mer,med hennes krav om at ting skal hoppes over/ignoreres..

Sikkert flott for Julie nå når hun har en vetrinær som bare stempler mens hun fyller ut selv..Er det mulig?!

Hvor blev det av gavene Julie fikk? Mat ,halsbånd,flåtthalsbånd osv.?

Nei uff denne filmen gjorde at jeg grein og ble forbanna. Men godt fordi det blir avslørt at disse såkalte Hunde elskere ikke er hva de utgir seg for.Flott å ha 250 bikkjer som kan formere seg ,slik at man får solgt flere flott valper i alle mulige blandinger,slik at de kan få enda mer penger til seg selv. Fy f..

Vi vurderte faktisk å hjelpe til ,men nå blir det kun norske hunder som vi vil vurdere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-og dumme, blåøyde, naive norske dyreelskere er noen av deres beste støttespillere...Det samme gjelder de irske,avdankede løpshundene som på dødd og liv må "reddes" til Norge. Vi har da endelig nok av omplasseringshunder her hjemme, som trenger hjelp! Eller høres det "finere" og "snillere" ut å si at joda, dette er en utenlandsk gatehund, se så fin glorie jeg har? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Eller høres det "finere" og "snillere" ut å si at joda, dette er en utenlandsk gatehund, se så fin glorie jeg har? :)

Hva i alle dager? Nå har riktignok vi fått vår hund fra Hellas og vi fant ham på gata helt selv, men vi har ikke angret en dag. Han er verdens herligste og det var kjærlighet ved første blikk og slett ingen edel tanke bak avgjørelsen om å få ham hit. Han var jo vår og vi hadde ikke noe valg. Vi var heldige som fikk hjelp til både opphold i karenstiden og transport til Nord - Tyskland. De som kjøper hund gjennom disse ulike Resqueorganisasjonene, ønsker vel bare å kombinere det å skaffe seg hund med å få en som virkelig trenger et hjem.
Jeg har ikke sett disse dyreprogrammene, men hvis sydommen det er snak om er Lesmania, er den altså ikke smittsom. Sykdommen spres via mygestikk fra en myggart som bare finnes i Middelhavsområdene. Sydommen bryter ut fra åtte måneder etter at hunden har blitt stukket og hunden bør være et år for den testes. sykdommen behandles ikke forbyggende, men med antibiotika ved symptomer. Derfor er det lite man kan gjøre før en hund eventuellt blir syk. Det er ikke vanlig å teste friske hunder. At hunden blir syk etter at den er kommet til Sverige eller Norge, er altså ikke noe å hyle for, men folk som importerer (eller kjøper import) hunder fra Middelhavslandene bør jo selvsagt sette seg inn i alle mulige konsekvenser av sine handlinger. Behandlete hunder blir friske. Uten behandling er prognosen dårlig.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg har ikke sett disse dyreprogrammene, men hvis sydommen det er snak om er Lesmania, er den altså ikke smittsom. Sykdommen spres via mygestikk fra en myggart som bare finnes i Middelhavsområdene. Sydommen bryter ut fra åtte måneder etter at hunden har blitt stukket og hunden bør være et år for den testes. sykdommen behandles ikke forbyggende, men med antibiotika ved symptomer. Derfor er det lite man kan gjøre før en hund eventuellt blir syk. Det er ikke vanlig å teste friske hunder. At hunden blir syk etter at den er kommet til Sverige eller Norge, er altså ikke noe å hyle for, men folk som importerer (eller kjøper import) hunder fra Middelhavslandene bør jo selvsagt sette seg inn i alle mulige konsekvenser av sine handlinger. Behandlete hunder blir friske. Uten behandling er prognosen dårlig.

Tror du skal ta deg tid til å se denne dokumentaren før du sier stort mer positivt om Lesmania.. Makan til vissvass.

Svenskene har stygge tall på dette ut i fra en undersøkelse som ble gjort og man frykter at den skal spres med andre ting som f.eks slått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...