Gå til innhold
Hundesonen.no

Mops parring


Synnikken

Recommended Posts

Jo det er sant :) Men hvis man ikke kan noe om tema så blir det litt for dumt å komme inn på noe man ikke kan noe om og si at det høres teit eller dumt ut. Da er det bedre å spørre på en ordentlig måte om hva det betyr. Jeg har feks ikke en dritt peil på bil, men jeg ville da ikke turt å gå inn på et bilforum og le av ord og utrykkene deres selv om jeg syntes de hørtes rare ut :)

Nei veit du det synes eg ikkje. Kan godt forstå at folk som ikkje har så mye kjennskap til dette spør, og det er ikkje alltid like enkelt å skrive korrekt på noe man ikkje har kunnskap om.

Gikk tilbake og leste innlegget en gang til, ser ingen plass at h*n ler av ordene heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar
Ricco: Synes du at å si at ting høres "fjernt" ut er en høfflig måte å spørre om ting på?? :)

Les mitt siste innlegg en gang til, og se hva jeg skreiv om å ordlegge seg korrekt. Då får du nok svar på spørsmålet ditt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg vet går Mops inn under Norsk Miniatyrhundklubb, som har sine retningslinjer når det kommer til avl.

Norsk Miniatyrhund klubb

Jeg synes det er litt i tidligste laget å parre en unghund på litt over året, uansett rase. Desverre blir det oftere satt unge dyr i avl, når en rase øker i popularitet. Dette mener jeg er ganske uheldig, siden mange sykdommer inntrer senere... Føre var prinsippet er ikke så dumt. Men uansett, lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg vet går Mops inn under Norsk Miniatyrhundklubb, som har sine retningslinjer når det kommer til avl.

Norsk Miniatyrhund klubb

Jeg synes det er litt i tidligste laget å parre en unghund på litt over året, uansett rase. Desverre blir det oftere satt unge dyr i avl, når en rase øker i popularitet. Dette mener jeg er ganske uheldig, siden mange sykdommer inntrer senere... Føre var prinsippet er ikke så dumt. Men uansett, lykke til!

Vet de er under mhk (kanskje litt dumt å skrive raseklubb, ser det nå), men det er disse retningslinjene jeg ikke fant...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet de er under mhk (kanskje litt dumt å skrive raseklubb, ser det nå), men det er disse retningslinjene jeg ikke fant...

Ikke jeg heller. Tror det er raseutvalget til hver enkelt rase som bestemmer retningslinjene. Vet at det er noen raser hvor det til og med godtas at avelsdyrene har lette grader av Patella luksasjon..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
De går innenfor de ja. Raserep i Norge er ringt opp før parringen intraff. :whistle:

Jeg bare lurer på om dere har regel for hvor lang tid innen paring man må spørre raserepresentanten?

I min raseklubb må man søke (skriftlig) minst 2 mnd før forventet løpetid. Om det er utenlandsparing må man sende søknaden enda lengre tid i forveien (må godkjennes av representant for begge landene innen paring).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kjempefint at de fikk det til selv, da - "gratulerer" (for et sært ord å bruke om noe så naturlig...)!

Men, jeg bare lurer...

I det ene innlegget står det at parringen er godkjent, så at raserep. er ringt før parringen, også at rasen ikke har noen raseklubb?

Men rasen HAR jo Norsk Miniatyrhund Klubb, og DET er raseklubben til Mops i Norge. Sært hvis man er litt spesielt opptatt av sin egen rase å faktisk ikke vite dèt, synes jeg..

Å si at et kull er godkjent betyr ofte at det har blitt vurdert av raseklubben og godkjent utifra gitte avlsregler. Det er, for mange, å regne for misledende å si at det er godkjent hvis det kun er at en eller annen raserepr. synes at det er "sikkert greit" å parre to gitte dyr.

Har NMK noen form for godkjenning av foretatte parringer, eller er det den valgte raserepresentanten som gir ut disse godkjenningene?

Jeg barer lurer, siden jeg vurderer å skaffe meg en ny hund snart, og det er muligens in fra NMK...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spesifiserer på forhånd at dette innlegget ikke er rettet direkte til trådstarter. Jeg vet ikke noe om jobben som er gjort før den aktuelle parringen og uttaler meg derfor ikke om akkurat den. Innlegget er rettet mot oppdrettere og Mopseeiere generelt.

Det er riktig at man ikke har noen spesifikke krav fra egen raseklubb når det gjelder avl på Mops i Norge. Men den svenske klubben har en ganske klar avlsstrategi, men tilhørende retningslinjer.

I og med at Mopsen er belastet med en del sykdom bør man jo som ansvarlig oppdretter (eller hannhundeier) ta disse til etterretning (selv om man bor i Norge og ikke har egen raseklubb med spesifikke krav for avl) og sørge for at hunden er testet for vanlige helseproblemer innen rasen. Det er ikke akkurat slik at helseproblemene er ukjent, så det burde være en grei sak å sjekke sin hund for disse problemene før den brukes i avl. Når man velger å gjøre kombinasjoner på unge hunder, hunder med ukjent helsestatus osv. så hjelper man ikke akkurat til å rette opp i rasens problemer. Det burde være i alle Mopser og Mopseeieres interesse at det gjøres så gode undersøkelser som overhodet mulig på helse, funksjon og mentalitet. Dette selv om det ikke er noen formelle krav.

For ordens skyld sakser jeg fra den svenske raseklubbens side ang. debutalder i avl:

"Enligt genetiker Per-Erik Sundgrens analys över mopsaveln åren 1992-2002 (bilaga) framgår att hanarnas debutålder i aveln i snitt är 2.5 år. Samtidigt finns det enstaka hanar som debuterat i avel vid mycket låg ålder. Enligt genetisk expertis är det av stor vikt att öka generationsintervallet för att bättre kunna förhindra /begränsa genetiskt betingade defekter och sjukdomar. Genetikerna rekommenderar dessutom att hundar bör vara minst 2 år gamla vid avelsdebuten. Mopsen är en ras som utvecklas långsamt och mognar relativt sent, vilket är ett ytterligare argument för att vänta med avelsdebut till dess hunden uppnått vuxen ålder"

Hvis noen skulle være spesielt interressert i svenskenes arbeid for bedre avl og deres retningslijer for avl på Mops, finnes det her:

http://mopsorden.se/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, jeg bare lurer...

I det ene innlegget står det at parringen er godkjent, så at raserep. er ringt før parringen, også at rasen ikke har noen raseklubb?

Men rasen HAR jo Norsk Miniatyrhund Klubb, og DET er raseklubben til Mops i Norge. Sært hvis man er litt spesielt opptatt av sin egen rase å faktisk ikke vite dèt, synes jeg..

Å si at et kull er godkjent betyr ofte at det har blitt vurdert av raseklubben og godkjent utifra gitte avlsregler. Det er, for mange, å regne for misledende å si at det er godkjent hvis det kun er at en eller annen raserepr. synes at det er "sikkert greit" å parre to gitte dyr.

Har NMK noen form for godkjenning av foretatte parringer, eller er det den valgte raserepresentanten som gir ut disse godkjenningene?

Jeg barer lurer, siden jeg vurderer å skaffe meg en ny hund snart, og det er muligens in fra NMK...

Susanne

Jeg skal prøve å svare deg så godt jeg kan. Det har seg slik at hver enkelt rasegruppe fungerer som egne raseklubber. Dermed er det raseutvalget til de enkelte gruppene som har ansvaret for å formidle sine retningslinjer, og annet som måtte være ønskelig og til rasens beste. Så det er helt riktig som du skriver, mops har sin egen raseklubb, og står sterkt sammen med en så stor klubb med tanke på saker de ønsker å ta opp, etc. Hver enkelt rasegruppe er avhengig av et engasjert raseutvalg.

Desverre virker det ikke som alle rasegruppene/raseutvalgene har utformet sine egne retningslinjer. I tillegg har de forskjellige rasegruppene ganske forskjellige syn på hva som er akseptabelt med tanke på avl.

Nå vet jeg ikke om dette er endret, men sist jeg sjekket kunne man få godkjent parringer på Pomeranien med Patella luksasjon, i en svak grad. Mens på f.eks Papillon er dette helt uaktuellt. Ikke vet jeg hvorfor, ettersom også Pomeranien sliter like mye med dette.

Hvis du ser på rasene, ser du at enkelte har fått egne rasesider, og de har gjerne også vært flinke med å utforme sine retningslinjer, samt info om sykdommene som er mest vanlige for den aktuelle rasen. Malteser og Papillon f.eks har sine egne rasesider. Mens andre har bare info om hvem som er raserep, valpeformidler, etc..

Jeg mener som deg, at det er misledende å si at et valpekull er godkjent når rasegruppen/klubben ikke har noen klare regler og avelskrav som godkjenningen baseres på.

Norsk Miniatyrhund klubb har sitt eget sunnhetsutvalg. Her er en link med info. Der kan man lese at de i samarbeid med raseutvalgene har utarbeidet anbefalinger for avel og oppdrett, basert på NKK`s etiske retningslinjer + deres egne rasespesifikke tillegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare lurer på om dere har regel for hvor lang tid innen paring man må spørre raserepresentanten?

I min raseklubb må man søke (skriftlig) minst 2 mnd før forventet løpetid. Om det er utenlandsparing må man sende søknaden enda lengre tid i forveien (må godkjennes av representant for begge landene innen paring).

Ingen regler nei, Men hun hadde ring og snakket med raserep for snart 3 uker siden , å forventet ikke løpetid før i Mars. Så hun hadde beregnet seg god tid trodde hun.

Så kjempefint at de fikk det til selv, da - "gratulerer" (for et sært ord å bruke om noe så naturlig...)!

Men, jeg bare lurer...

I det ene innlegget står det at parringen er godkjent, så at raserep. er ringt før parringen, også at rasen ikke har noen raseklubb?

Men rasen HAR jo Norsk Miniatyrhund Klubb, og DET er raseklubben til Mops i Norge. Sært hvis man er litt spesielt opptatt av sin egen rase å faktisk ikke vite dèt, synes jeg..

Å si at et kull er godkjent betyr ofte at det har blitt vurdert av raseklubben og godkjent utifra gitte avlsregler. Det er, for mange, å regne for misledende å si at det er godkjent hvis det kun er at en eller annen raserepr. synes at det er "sikkert greit" å parre to gitte dyr.

Har NMK noen form for godkjenning av foretatte parringer, eller er det den valgte raserepresentanten som gir ut disse godkjenningene?

Jeg barer lurer, siden jeg vurderer å skaffe meg en ny hund snart, og det er muligens in fra NMK...

Susanne

Hehe, Takk ja..

Vi har ingen raseklubb som er kun for mops nei. Jeg er medlem av NMK så akkurat om DEN vet jeg jo, men det står det jo bare nr til vår raserep osv :D

Ang dette om han har gitt noen form for godkjenning vet jeg ikke da det er tispeeier som har ring tog fortetatt det meste, jeg har kun bekreftet via tlf at hun har spurt meg om å få bruke Boris. Jeg har ikke noen tispe som er min, å min neste blir en hannhund det og. Er nok lenge til jeg tørr skaffe meg en tispe å avle på henne.

Beklager hvis du ikke fikk svar på det du lurte på.

Men så er det sagt. Boris er sjekket for Patella og jeg har tatt EKG av hjertet på han fordi det er så mange mops som har stort hjerte.. Han ble også sjekket allverdens helsesjekker osv. Eneste vetrinær hadde å "si på meg" var at han skulle ha vaksine igjen om en uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt av raseklubben? Serriøst??

Det er ingen krav til helsetester hos cairn heller. :D For å få legge ut valpekull på terrierklubbens sider, må foreldrene ha oppnådd et minimumskrav på utstilling. Cairn "brukes" ikke til noe annet, dvs de tester de ikke på hi-prøver, det er ingen krav om noe annet enn utstilling. Akkurat nå er ene siden nede, så jeg finner ikke mer info, men jeg har i alle fall søkt etter avlskrav tidligere, og ikke funnet noe annet enn at for å få annonsere på visse sider, må foreldre ha minimum 1.premie på utstilling eller tilsvarende. Slik jeg forstod det da, var det ikke noe krav for å få godkjent en parring, og så vidt jeg kan se, finnes det ikke noe avlsutvalg eller tilsvarende heller. Cairn har lenge vært kjent som en sunn rase, men de senere års popularitet (og medfølgende useriøse oppdrettere) holder nok på å endre på det.

Sånn, det var nok OT. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen krav til helsetester hos cairn heller. :D For å få legge ut valpekull på terrierklubbens sider, må foreldrene ha oppnådd et minimumskrav på utstilling. Cairn "brukes" ikke til noe annet, dvs de tester de ikke på hi-prøver, det er ingen krav om noe annet enn utstilling. Akkurat nå er ene siden nede, så jeg finner ikke mer info, men jeg har i alle fall søkt etter avlskrav tidligere, og ikke funnet noe annet enn at for å få annonsere på visse sider, må foreldre ha minimum 1.premie på utstilling eller tilsvarende. Slik jeg forstod det da, var det ikke noe krav for å få godkjent en parring, og så vidt jeg kan se, finnes det ikke noe avlsutvalg eller tilsvarende heller. Cairn har lenge vært kjent som en sunn rase, men de senere års popularitet (og medfølgende useriøse oppdrettere) holder nok på å endre på det.

Sånn, det var nok OT. :D

Jeg som en periode syntes våre var litt slakke. Der er i hvertfall HD, øyne og utst eller jakt med.

Nok OT, skal ikke kuppe mer av tråden din ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så er det sagt. Boris er sjekket for Patella og jeg har tatt EKG av hjertet på han fordi det er så mange mops som har stort hjerte.. Han ble også sjekket allverdens helsesjekker osv. Eneste vetrinær hadde å "si på meg" var at han skulle ha vaksine igjen om en uke.

Men sist jeg snakket med Veterinærhøyskolen om akkurat førstørret hjerte, så var beskjeden at det er noe dem får fra rundt 5års alderen og oppover. På min rase har det dukket opp i 10års alder (sjekket pga linjer mot mine hunder).

Så det er ingen garanti for at hunden din ikke kan får Forstørret hjerte senere.

Så jeg håper ikke det er slik på rasen at ett EKG gjør dem "fri". For om dem bare har en mild grad så vil det ikke merkes på EKG eller på hunden før hjerte begynner bli overbelastet.

Beskjeden jeg fikk, ganske tydelig, var at man kan ikke sjekke hunden for det før den faktisk blir syk.

Jeg har selv hatt en Tibetansk Spaniel med sykdommen også, han ble det ikke oppdaget på før han var 5år. Og merket ikke noe til det før i den alderen.

Og jeg syns det i seg selv gjør at hannhundene bør bli eldre før dem parrer.. Hannhundene har den muligheten, som tisper "ikke har".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sist jeg snakket med Veterinærhøyskolen om akkurat førstørret hjerte, så var beskjeden at det er noe dem får fra rundt 5års alderen og oppover. På min rase har det dukket opp i 10års alder (sjekket pga linjer mot mine hunder).

Så det er ingen garanti for at hunden din ikke kan får Forstørret hjerte senere.

Så jeg håper ikke det er slik på rasen at ett EKG gjør dem "fri". For om dem bare har en mild grad så vil det ikke merkes på EKG eller på hunden før hjerte begynner bli overbelastet.

Beskjeden jeg fikk, ganske tydelig, var at man kan ikke sjekke hunden for det før den faktisk blir syk.

Jeg har selv hatt en Tibetansk Spaniel med sykdommen også, han ble det ikke oppdaget på før han var 5år. Og merket ikke noe til det før i den alderen.

Og jeg syns det i seg selv gjør at hannhundene bør bli eldre før dem parrer.. Hannhundene har den muligheten, som tisper "ikke har".

Er forstørret hjerte det samme som voksende hjerte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er forstørret hjerte det samme som voksende hjerte?

Jeg er egentlig vant med å bruke DCM/Dilated Cardiomyopathy. Så for at vi ikke skal snakke om hverandre:

DCM is a disease of the heart muscle that results in weakened contractions and poor pumping ability. As the disease progresses the heart chambers become enlarged, one or more valves may leak, and signs of congestive heart failure develop. The cause of DCM is unclear in most cases, but certain breeds appear to have an inherited predisposition. Large breeds of dogs are most often affected, although DCM also occurs in some smaller breeds such as cocker spaniels. Occasionally, DCM-like heart muscle dysfunction develops secondary to an identifiable cause such as a toxin or an infection. In contrast to people, heart muscle dysfunction in dogs and cats is almost never the result of chronic coronary artery disease ("heart attacks"). Early in the disease process there may be no clinical sign detectable.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig vant med å bruke DCM/Dilated Cardiomyopathy. Så for at vi ikke skal snakke om hverandre:

DCM is a disease of the heart muscle that results in weakened contractions and poor pumping ability. As the disease progresses the heart chambers become enlarged, one or more valves may leak, and signs of congestive heart failure develop. The cause of DCM is unclear in most cases, but certain breeds appear to have an inherited predisposition. Large breeds of dogs are most often affected, although DCM also occurs in some smaller breeds such as cocker spaniels. Occasionally, DCM-like heart muscle dysfunction develops secondary to an identifiable cause such as a toxin or an infection. In contrast to people, heart muscle dysfunction in dogs and cats is almost never the result of chronic coronary artery disease ("heart attacks"). Early in the disease process there may be no clinical sign detectable.

Dette sa meg egentlig ikkje så mykje...(er ikkje så flink i engelsk) Men henviser til det du skreiv lenger oppe ang. det er noe hunder får ved 5 års alder.

Min siste hannhund døde av voksende hjerte 16 mnd gammel. Det var ikke noe forvarsel, han segnet om under lek.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette sa meg egentlig ikkje så mykje...(er ikkje så flink i engelsk) Men henviser til det du skreiv lenger oppe ang. det er noe hunder får ved 5 års alder.

Min siste hannhund døde av voksende hjerte 16 mnd gammel. Det var ikke noe forvarsel, han segnet om under lek.

Så vidt jeg har fortsått så varierer det etter alvorlighets grad. Dem 7 så er registrert på min rase nå har først kunne stille diagnose på ved 8-10års alder. Dem har levd som som aktive hunder med det og først da kunne lytte at det er noe som ikke stemmer og vist seg på røngen og ekg.

Min Tibetanske spaniel fikk diagnose som 5 åring. Da kunne man se det på røngen at hjerte var "for stort" men man hørte enda ikke noe bi-lyd på hjerte. Han ble avlivet som 7åring da det brått forverret seg.

Men du har også noe som heter Endocardos som vil gi DCM mot slutten av sykdommen, som tilslutt fører til hjertestopp. Den starter ved at det er bare hjerteklaffene som blir førstørret og ikke hele hjertet som ved DCM.

DCM er at hjerte pumper dårlig pga forsørrelsen, ved Endocardos blir klaffene dårlig og blodet "lekker" eller flyter "feil vei"

Håper jeg greide holde tungen rett i munnen nå :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar Nell og Synnikken! Alltid interessant å høre hvordan andre rasefolk "tenker".

Spennende å se bilder av de små nurkene, da! Vil det kun komme sorte utifra denne kombinasjonen, eller kan man få gule (?) også?

Hva om man hadde parret en gul og en sort?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...