Gå til innhold
Hundesonen.no

Kombinere hundeliv med mye reising?


Windsor

Recommended Posts

Har lyst til å skaffe en valp (tenker retning av aussie, flat, belger), men jeg er litt skeptisk til hvorvidt det egentlig er forsvarlig med min livsstil. Utfordringen slik jeg ser det er å kombinere reisielysten min med ett forsvarlig hundehold. Reisinga er da primært fly til resten av europa for kortere eller lengre perioder.

Jeg har 2-3 gode hjem som gjerne vil avlaste meg i hundeholdet. Hunden vil treffe hundepasserne jevnlig også når jeg er i Norge så helt ukjente vil de ikke være for hunden. Det som jeg optimalt sett ønsker er å la hunden være hjemme når jeg drar ut på (ovale)weekendturer, men ha hunden med om jeg skal oppholde meg i utlandet over litt tid. Jeg får litt dårlig samvittighet her, hvor ofte og hvor lenge er det egentlig ok å reise fra en hund? Og er det problematisk med vaksinering av hunden hver gang den skal med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Har lyst til å skaffe en valp (tenker retning av aussie, flat, belger), men jeg er litt skeptisk til hvorvidt det egentlig er forsvarlig med min livsstil. Utfordringen slik jeg ser det er å kombinere reisielysten min med ett forsvarlig hundehold. Reisinga er da primært fly til resten av europa for kortere eller lengre perioder.

Jeg har 2-3 gode hjem som gjerne vil avlaste meg i hundeholdet. Hunden vil treffe hundepasserne jevnlig også når jeg er i Norge så helt ukjente vil de ikke være for hunden. Det som jeg optimalt sett ønsker er å la hunden være hjemme når jeg drar ut på (ovale)weekendturer, men ha hunden med om jeg skal oppholde meg i utlandet over litt tid. Jeg får litt dårlig samvittighet her, hvor ofte og hvor lenge er det egentlig ok å reise fra en hund? Og er det problematisk med vaksinering av hunden hver gang den skal med?

Mitt råd - vent med å skaffe deg hund til du har kommet over reiselysten.

Rasene du nevner er alle krevende raser som krever aktivisering, trening og stimuli for å være velfungerende - å plassere slike hunder hos tilfeldige hundevakter fordi du selv vil ut å ha det moro er ingen god løsning. Regler og krav til hund i utlandet kan også bli problematisk når du ønsker å ha hunden med deg.

Nei - vent til du er ferdig med reisingen med å skaffe deg hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med Belgerpia her, hvis du skal reise ofte så bør du vente med å skaffe deg hund til du føler at du ikke har det behovet lengre. Det betyr derimot ikke at du MÅ være i Norge til enhver tid.. Selv reiser jeg 1-2 ganger i året til utlandet, det er ikke noe problem men jeg hadde ikke fått meg til å reise bort fra vofsen oftere enn det, for min del er 2 ganger i året maks, og helst ikke lengre enn en uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Äh, har man bra hundvakter så löser det sig nog. Jag tror inte att hunden mår dåligt alls av att vara med hundvakt. Att ta med hunden utomlands är inte heller några större problem (naturligtvis beroende på vart man åker). Däremot kanske du ska vara beredd på att resa mindre under det första året, speciellt om hundvakterna inte har speciellt mycket hundvana. Du får också vara beredd på att din hund kanske inte passar för att följa med ut och resa, en del hundar är helt enkelt inte tillräckligt stabila för det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går jo ann å ha felles ansvar for en hund? At du eier hunden sammen med en annen, og når du er på feire, så har den andre ansvaret for hunden. Denne måten å gjøre det på, er støttet av blandt andre dyrlege Trude Mostue. Jeg synes dette er en fin løsning, hvis man kan få til et godt samarbeid med hverandre.

Det var èn idè :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er "mye" reising?

Aboslutt noe som vil variere fra person til person - snakker vi om annenhver helg hele året er det selvsagt alt for mye i forhold til å ha en egen hund - men er det 4-5 ganger i året er saken ganske annen.

Langhelger er det jo mange hunder som blir satt bort til venner og kjente, og greier seg utmerket i sitt "ordentlige" hjem likevel.

Alt. å ha med hunden på reiser er det selvsagt heller ikke noe problem når rabiesvaksinen og blodprøven er i orden. Regelverket pr i dag tilsier at man da må sørge for en ormekur før man reiser hjem igjen, samt en som gies innen den første uken når man har kommet hjem. Resten står klart i passet (huske å revaksinere hvert år, såklart) fra gang til gang - dvs id-merkingen, vaksinene, blodprøveresultatet.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt hva du mener med mye reising, men kan ikke helt se det store problemet om du har gode hundevakter som du vet er villige til å ta hunden når du ikke kan ha den med selv.

Dog, som andre har nevt, ville jeg nok tro at det er lurt å kikke litt på andre raser, som er mindre "krevende", uten at jeg kan si for mye om det, da jeg egentlig ikke har noen erfaring med de rasene.

Jeg har jo hund, og jeg har ikke planer om å kutte ned på reisingen av den grunn. Har foreldre og andre som kan passe ham, og blir det utenlandsopphold i lengre tid, tar jeg ham med meg. Rabiesvaksinen er i orden satser jeg på, venter på resultater av blodprøve.

Så nei, ikke la reiselysten hindre deg i å kjøpe hund, ting ordner seg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare si hva jeg føler i mitt tilfelle; JEG kunne ikke hatt de to hundene jeg har hvis jeg hadde reist mye hit og dit. Jeg kunne kanskje hatt den minste, men den største (aussien) hadde nok ikke hatt det optimalt. Men det er fordi jeg ikke har så mange jeg kan spørre som jeg føler meg trygg på at kan takle å ha henne hos seg over en periode. Foreldrene mine har to hunder selv som er totalt forskjellige fra mine og spesielt aussien passer veldig dårlig inn der og foreldrene mine har ikke guts/tid/peiling nok til å ane hvordan de skal holde styr på henne.

Skulle jeg satt henne bort, må det være til noen som vet hva de sier ja til, kanskje noen som har samme rasen selv og som vet hva de gir seg ut på rett og slett. :lol: Eller andre erfarne hundefolk, som vet hva en hund er fornoe og hva den trenger.

Dette har nok mye med kontrollfreaken i meg å gjøre også da, - jeg vil være sikker på "hva" hun opplever på en måte, og jeg vil være vitne til hvordan hun takler ting på en måte. Og hvis jeg IKKE kan være vitne til det, så er jeg nødt til å vite at hun er hos noen som vet hvordan de skal oppføre seg mot/med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for innspillene. Ser at mange er mer bekymret for at hundene ikke skal få tilstrekkelig aktivisering snarere enn at det er dårlig dyrevelferd å reise fra hunden sin. Har fått snakket litt mer med de jeg ser på som avlastere og føler meg igrunn veldig trygg på at dette skal gå bra. Her får jeg noen få, men trygge og stabile mennesker som gjerne vil ha en hund iblandt og kan takle en aktiv rase over en kortere periode, men som ikke er beredt på å ha totalansvar i 15 år. Så får jeg selvsagt passe godt på at disse personene blir kjent med valpen. Og ja, selvsagt må jeg finne meg i å roe reisinga mens hunden er ung.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder og jeg reiser mye, dvs vi flyr to turer hver/annenhver måned. Det takler de helt fint. Dersom jeg reiser til steder man ikke tar med hund (feks dom. rep eller et bryllup) så har jeg verdens snilleste mamma som passer mine englebarn. Jeg passer også familiehunden når mamma reiser bort. Jeg har bare vært utenfor Norge med den ene, da dro vi til Spania. Der var det en helt ny verden for oss. Spike fikk ligge under bordet på restauranten når vi spiste, de kom med egen vannskål til han når vi bestilte, det var generelt lettere å ha med seg hund overalt.

Det virker ikke som mine hunder lider noe særlig, selvom de reiser en del. Og har du gode hundevakter så bør det ikke være noe problem å la de passe hunden innimellom. Men som Fanny sier; det er ikke alle hunder som takler reising like godt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig hadde jeg ikke orket å vært hundepasser til en stor rase :lol:

Har disse hundepasserne (og du selv) erfaring og tid nok til en såpass krevende/aktiv rase?

Min groenendael er veldig knyttet til meg, og gidder ikke alltid å høre på andre. Litt kjedelig at hunden kanskje kommer til å se på deg som "eier nummer to" når du kommer hjem..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt sikker på at man er i stand til å håndtere en ny rase kan man jo ikke være, men jeg føler meg rimelig trygg på at det ikke blir for høyt aktivitetsnivå for meg (eller andre som skal passe hunden). Skranter sikkert litt på erfaringen min, men en gang må være den første og trening av hund faller ganske naturlig for meg. Lærer fort å lese hunden og forstår hva jeg må gjøre for å nå målene.

Jeg er heller ikke helt med på hvorfor de tre rasene kan kalles så veldig krevende? Synes alle tre fremstår ganske greie og selv om belgeren og aussien sikkert kan vokte og gjete litt så synes jeg mange hunder fremstår vanskeligere å oppdra, mindre villige til å arbeide tett med fører, løper langt vekk, vokter enda mer, bjeffer masse, aggresive, har enormt jaktinnstinkt osv. Flat-coaten kan jeg knapt se har noe som helst som gjør den spesielt krevende, utover mengde da. Det som er vanskelig er mer adferdsproblemer og instinkter som tar overhånd, ikke at hunden er treningsnarkoman for hundene er da flinke til å si "hei du, jeg kjeder meg så nå må vi finne på noe".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt sikker på at man er i stand til å håndtere en ny rase kan man jo ikke være, men jeg føler meg rimelig trygg på at det ikke blir for høyt aktivitetsnivå for meg (eller andre som skal passe hunden). Skranter sikkert litt på erfaringen min, men en gang må være den første og trening av hund faller ganske naturlig for meg. Lærer fort å lese hunden og forstår hva jeg må gjøre for å nå målene.

Jeg er heller ikke helt med på hvorfor de tre rasene kan kalles så veldig krevende? Synes alle tre fremstår ganske greie og selv om belgeren og aussien sikkert kan vokte og gjete litt så synes jeg mange hunder fremstår vanskeligere å oppdra, mindre villige til å arbeide tett med fører, løper langt vekk, vokter enda mer, bjeffer masse, aggresive, har enormt jaktinnstinkt osv. Flat-coaten kan jeg knapt se har noe som helst som gjør den spesielt krevende, utover mengde da. Det som er vanskelig er mer adferdsproblemer og instinkter som tar overhånd, ikke at hunden er treningsnarkoman for hundene er da flinke til å si "hei du, jeg kjeder meg så nå må vi finne på noe".

Jeg synes det høres ut som du tenker fornuftig og tenker det kan gå fint å kombinere reising med hundeliv. Den eneste faren er vel at du blir mindre villig til å dra utenlands så fremst du ikke kan ha med deg hunden :) Eller at du blir enda mer selektiv på bosteder, reisemål etc. fordi du skal ha med hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...