Gå til innhold
Hundesonen.no

V&H Kylling fullfôr?


Renate A

Recommended Posts

Oj..ok..jeg har 6stk 0,5 pølser med Kylling i fryseren, da får hun spise opp dem, også får jeg gå over til nr 33.

Takk for svar :lol:

Det går nok helt fint, jeg bytter gjerne litt på jeg da... Men fôrer hovedsaklig på nr 25 selv. Med nr 33 bør du tilsette omega 3 i en eller annen variant da det ikke er optimalt med det i den. Det er det forsåvidt kun i nr 25 som inneholder laks :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har laang erfaring med å fore på kun kylling vogh, gjorde dette i ni måneder, skjedde ingenting... Men jeg var flink til å tilsette fiskeolje, og avogtil avskjær kjøtt...

Fikk også høre at dette ikke var fullfor, og ringe han som drev med vogh.. Han sa det samme, men sa også at de ikke har noen erfaringer med folk som har gått på dette lenge.. Han visste om noen som brukte dette som mellom for, eller slanke for hos sledekjørere på sommerstid, og aldri hørt klager. Han anbefalte det også til andre som hadde mye allergi på hundene sine, da kylling er litt mildere og lettere kjøtt, og hvor de etterhvert tilsatte mer og mer av de andre typene fra vogh...Dette gjorde jeg også, og de funket, men hun måtte hovedsaklig gå på kyllingforet resten av hennes liv...Fungerte toppers..

Og i tørrfor er det jo kun et kjøtttype tilsatt, så hvorfor er det riktige enn våtfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har laang erfaring med å fore på kun kylling vogh, gjorde dette i ni måneder, skjedde ingenting... Men jeg var flink til å tilsette fiskeolje, og avogtil avskjær kjøtt...

Fikk også høre at dette ikke var fullfor, og ringe han som drev med vogh.. Han sa det samme, men sa også at de ikke har noen erfaringer med folk som har gått på dette lenge.. Han visste om noen som brukte dette som mellom for, eller slanke for hos sledekjørere på sommerstid, og aldri hørt klager. Han anbefalte det også til andre som hadde mye allergi på hundene sine, da kylling er litt mildere og lettere kjøtt, og hvor de etterhvert tilsatte mer og mer av de andre typene fra vogh...Dette gjorde jeg også, og de funket, men hun måtte hovedsaklig gå på kyllingforet resten av hennes liv...Fungerte toppers..

Og i tørrfor er det jo kun et kjøtttype tilsatt, så hvorfor er det riktige enn våtfor?

Jupp, skjer nok ikke stort om man er flink til å tilsette det hunden ellers trenger :lol: Jeg kjenner også ei som kun fôrer på kylling fordi hunden hennes er allergisk for alt annet kjøtt... Men Magne hos v&h sier at dette er ett tillegsfôr og det er han jeg har valgt å høre på, som produserer det :lol: Så så lenge hunden din er normalt frisk og ikke har allergi-problemer eller andre ting som gjør at den må ha/ikke kan ha diverse fôrtyper så er det anbefalt å gi noe i tillegg til kylling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går nok helt fint, jeg bytter gjerne litt på jeg da... Men fôrer hovedsaklig på nr 25 selv. Med nr 33 bør du tilsette omega 3 i en eller annen variant da det ikke er optimalt med det i den. Det er det forsåvidt kun i nr 25 som inneholder laks :lol:

Hun får selolje i maten sin hver dag, så omega3 er dekket :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker å variere hvilke typer kjøtt hundene får, fordi ulike kjøttyper har ulik næringsinnhold. Det er spesielt proteinene jeg da tenker på. Proteiner inneholder aminosyrer, og enkelte aminosyrer er hunder helt avhengige av å få gjennom maten. Disse kalles essensielle aminosyrer.

Noe av det mest fullverdige som finnes når det gjelder aminosyrer, er rå egg. Egg inneholder jo alt som trengs for å utvikle en levende kylling, og det er ingen liten bragd. Kjøtt inneholder en ulik sammensetning av aminosyrer, og hvis man vil forsikre seg om at hunden får i seg alle de essensielle aminosyrene, så bør man variere hvilke typer kjøtt man gir. Jeg for min del varierer mellom kylling, kalkun, svin, lam, geit, storfe, hest, osv, avhengig av hva jeg får tak i. Men jeg varierer også mellom muskelkjøtt og organkjøtt (lever, lunger, nyrer, osv). Og jeg gir mye rå egg fra mine egne frittgående hobbyhøner.

Omega-3 er en type fett, og det er generelt lite Omega-3 i kjøtt fra dyr som spiser kraftfôr. Det er derimot ganske mye Omega-3 i kjøtt fra beitende dyr. Jeg jubler når jeg får tak i norsk kjøtt av sau/lam, geit og storfe om høsten, for her i Norge er det heldigvis fremdeles slik at de får gå på beite. Og hønene mine går løse i hagen og eter gress og insekter, så både hønene og eggene deres er proppfulle av Omega-3. Men "industrihøns" eter jo kun kraftfôr, og jeg ser stor forskjell på kjøttet fra mine høns sammenlignet med kjøttet fra "industrihøns". Mine høns er nesten røde i kjøttet, og eggene har en tyktflytende, mørkegul eller orange plomme.

Jeg gir ikke fisk til hundene mine, selv om fet fisk inneholder mye Omega-3. Sloughien er en rase som kommer fra Nord-Sahara, og der er det ikke så allverdens stor tilgang til fisk. Men hadde jeg f.eks. hatt en lundehund eller en annen rase som kom fra kyststrøk, så ville jeg gitt en god del fisk.

Uansett: jeg tror at hunder har det best om de har tilgang til et variert utvalg av animalske råvarer (altså både kjøtt, innmat, bein, fett, blod, osv osv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omega-3 er en type fett, og det er generelt lite Omega-3 i kjøtt fra dyr som spiser kraftfôr. Det er derimot ganske mye Omega-3 i kjøtt fra beitende dyr.

Kan du begrunne dette og vise til referanser?

Edit: Ja, beite/grovfôr og særlig høyfjellsbeite kan ha gunstig effekt på mengde umetta fett og omega3, men hvor mye er "ganske mye mer"?

...Og hønene mine går løse i hagen og eter gress og insekter, så både hønene og eggene deres er proppfulle av Omega-3. Men "industrihøns" eter jo kun kraftfôr, og jeg ser stor forskjell på kjøttet fra mine høns sammenlignet med kjøttet fra "industrihøns". Mine høns er nesten røde i kjøttet, og eggene har en tyktflytende, mørkegul eller orange plomme.

Jeg vil tro den mest naturlige forklaringen til at dine høns er mørkere i kjøtter er fordi de er eldre (en slaktekylling blir bare ca 6 uker) og de beveger seg mer så de får flere aerobe mørke muskelfibre. Plommefargen styres av hvor mye karoteoider (fargestoff) høna får i seg. Men jeg betviler ikke at de har et bedre liv :D

Jeg gir ikke fisk til hundene mine, selv om fet fisk inneholder mye Omega-3. Sloughien er en rase som kommer fra Nord-Sahara, og der er det ikke så allverdens stor tilgang til fisk. Men hadde jeg f.eks. hatt en lundehund eller en annen rase som kom fra kyststrøk, så ville jeg gitt en god del fisk.

Speedevolusjon i fordøyelsessystemet hos hunderaser? Jeg trodde det var RCs gimmick... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du begrunne dette og vise til referanser?

Edit: Ja, beite/grovfôr og særlig høyfjellsbeite kan ha gunstig effekt på mengde umetta fett og omega3, men hvor mye er "ganske mye mer"?

http://www.healthcrazed.com/articles/howard3.htm

http://www.mercola.com/beef/health_benefits.htm

http://www.texasgrassfedbeef.com/omega_3_fatty_acids.htm

http://www.livescience.com/health/080320-bad-omega.html

osv osv osv...

Jeg vil tro den mest naturlige forklaringen til at dine høns er mørkere i kjøtter er fordi de er eldre (en slaktekylling blir bare ca 6 uker) og de beveger seg mer så de får flere aerobe mørke muskelfibre. Plommefargen styres av hvor mye karoteoider (fargestoff) høna får i seg. Men jeg betviler ikke at de har et bedre liv :P

Du har sikkert mye rett i dette. Men mine høner rekker også å spise mye mer mat i løpet av livet, og mye mer variert, hvilket nok også har noe å si. Jeg tror neppe at en slaktekylling vil bli betydelig mørkere i kjøttet om den får leve like lenge som mine høner. Jeg ga hundene mine ei unghøne i dag (hun het Odine og var en nydelig, hvit dvergcochin, men hun var også flokkens lateste og minst aktive høne), og brystfiletene var like røde som svinekjøtt. Odine var ikke særlig aktiv, og hun var ikke særlig gammel, men hun var himla glad i frukt og grønnsaker. Og når det gjelder plommefargen, så har det nok også noe å si hva slags rase det dreier seg om. Mine tre svarte australorp-orpington-blandingshøner gir egg med spesielt dyp orange plomme, selv om de eter nøyaktig det samme som resten av flokken. Eggene til de to renrasede gule orpington-hønene og den enslige renrasede svarte australorp-høna har en noe lysere farge (men fremdeles betydelig mørkere orange enn industrihøns-egg). Hele gjengen eter forresten mye frukt og grønnsaker, blant annet karotenrik paprika. Men eggeplommene har samme farge også i sommerhalvåret, når hønene stort sett kun eter gress, insekter, meitemark og litt hønsefôr.

Speedevolusjon i fordøyelsessystemet hos hunderaser? Jeg trodde det var RCs gimmick... :)

Hvem snakker om evolusjon av fordøyelsessystemet? Det dreier seg ikke om "speed" når to hunderaser tilpasser seg ulike proteiner i løpet av rasenes utvikling i sitt opprinnelige miljø, og det krever heller ikke noen evolusjon i fordøyelsessystemet. Ørkenmynderasene har vist gjennom DNA-tester at de er svært gamle (Saavolainen et al.). Min rase, sloughien, fantes i det nordlige Sahel før arabernes invasjon på 600-tallet. Rasen har selvfølgelig vært iblandet andre typer hunder underveis, men DNA-tester viser at dette er en rase som hovedsaklig har vært lite influert av genetiske "outsidere". At fisk ikke har hatt noen stor betydning hos en gammel ørkenrase burde ikke komme som noe sjokk. Derimot ville jeg blitt forbauset hvis en hunderase fra kyststrøk, f.eks. lundehund, ikke hadde hatt store mengder fisk på menyen opp igjennom utviklingen. Jeg trekker den konklusjon, utifra min rases opprinnelsesområde, at de neppe er avhengige av fisk, og derfor gir jeg dem heller ikke fisk (ikke vil de ete det heller). Hadde jeg derimot hatt hunderaser med opprinnelse fra kyststrøk, så ville jeg gjort en innsats for at de fikk en noenlunne jevn tilgang på fisk. Vennligst ikke sammenlign meg med RC av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som forer med kalkunhalser,kyllinger osv. får hundene alt? Bein også? Har opplevd to hunder som døde av å spise kylling,var det fordi de fikk stekt kylling,eller bare en fæl uflaks? Ikke egne hunder da,men ikke mindre tragisk av den grunn. Begge var irsk setter, men det kunne vel ikke ha noe å si?Spør masse og håper på svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som forer med kalkunhalser,kyllinger osv. får hundene alt? Bein også? Har opplevd to hunder som døde av å spise kylling,var det fordi de fikk stekt kylling,eller bare en fæl uflaks? Ikke egne hunder da,men ikke mindre tragisk av den grunn. Begge var irsk setter, men det kunne vel ikke ha noe å si?Spør masse og håper på svar.

De kalkunhalsene jeg gir mine hunder er helt rå (og fryste). De spiser alt/hele :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Alt av ben bør gis rått da varmebehandling endrer molekylstrukturen eller no sånt fint sånn at bena blir sprøe og splintrer seg og vanskeligere å fordøye

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Men det hadde vært artig å sett de opprinnelige vitenskapelige undersøkelsene. (skadet av for mange års studier er jeg ikke i stand til å automatisk stole på secondhand informasjon uten referanser :ahappy: )

...Jeg ga hundene mine ei unghøne i dag (hun het Odine og var en nydelig, hvit dvergcochin, men hun var også flokkens lateste og minst aktive høne), og brystfiletene var like røde som svinekjøtt. Odine var ikke særlig aktiv, og hun var ikke særlig gammel, men hun var himla glad i frukt og grønnsaker.

Ikke for å være vanskelig - igjen, jeg tviler ikke på at dine høns har bedre helse enn industrialiserte, men jeg ser ikke helt sammenhengen mellom rød kjøttfarge og høyt innhold av omega 3?

Klipt fra wikipedia:

Within poultry, there are two types of meats—white and dark. The different colors are based on the different locations and uses of the muscles. Dark meats occur in the legs, which are used to support the weight of the animals while they move. These muscles are designed to develop endurance for long-term use and contain a large amount of myoglobin, allowing the muscle to use oxygen more efficiently for aerobic respiration. In contrast the white meat, generally found within the breasts of the birds, are used for quick bursts of power which requires little of the meat-darkening myoglobin. Note that this holds for ground-based bird like chickens and turkeys – birds which use their chest muscles for sustained flight (such as geese and ducks) have dark meat throughout their bodies.[4]

Jeg har liten kjennskap til flygeegenskapene til dverghøns, men det er vel ikke urimelig at de kan flakse mer enn den betydelig tyngre kjøttkyllingen?

Og når det gjelder plommefargen, så har det nok også noe å si hva slags rase det dreier seg om. Mine tre svarte australorp-orpington-blandingshøner gir egg med spesielt dyp orange plomme, selv om de eter nøyaktig det samme som resten av flokken. Eggene til de to renrasede gule orpington-hønene og den enslige renrasede svarte australorp-høna har en noe lysere farge (men fremdeles betydelig mørkere orange enn industrihøns-egg). Hele gjengen eter forresten mye frukt og grønnsaker, blant annet karotenrik paprika. Men eggeplommene har samme farge også i sommerhalvåret, når hønene stort sett kun eter gress, insekter, meitemark og litt hønsefôr.

Plommefargen skyldes som sagt karotenoider, nærmere bestemt xantofyller som lutein og zeaxantin (http://en.wikipedia.org/wiki/Egg_yolk) så jeg ser heller ikke her hvilke sammenheng det har til innholdet av omega 3?

Hvem snakker om evolusjon av fordøyelsessystemet? Det dreier seg ikke om "speed" når to hunderaser tilpasser seg ulike proteiner i løpet av rasenes utvikling i sitt opprinnelige miljø, og det krever heller ikke noen evolusjon i fordøyelsessystemet. Ørkenmynderasene har vist gjennom DNA-tester at de er svært gamle (Saavolainen et al.). Min rase, sloughien, fantes i det nordlige Sahel før arabernes invasjon på 600-tallet. Rasen har selvfølgelig vært iblandet andre typer hunder underveis, men DNA-tester viser at dette er en rase som hovedsaklig har vært lite influert av genetiske "outsidere". At fisk ikke har hatt noen stor betydning hos en gammel ørkenrase burde ikke komme som noe sjokk. Derimot ville jeg blitt forbauset hvis en hunderase fra kyststrøk, f.eks. lundehund, ikke hadde hatt store mengder fisk på menyen opp igjennom utviklingen. Jeg trekker den konklusjon, utifra min rases opprinnelsesområde, at de neppe er avhengige av fisk, og derfor gir jeg dem heller ikke fisk (ikke vil de ete det heller). Hadde jeg derimot hatt hunderaser med opprinnelse fra kyststrøk, så ville jeg gjort en innsats for at de fikk en noenlunne jevn tilgang på fisk. Vennligst ikke sammenlign meg med RC av den grunn.

Hehe, beklager jeg klarte ikke dy meg. Nettopp fordi jeg trodde du var uenig med RCs "raseideologi" overrasket disse utsagnene meg. Evolusjon er tilpassing og utvikling, og et skarve par tusen år er ganske lite i den sammeheng. Det er ingen tvil at det er forskjeller i metabolismen mellom hunderaser - eller i allefall rasegrupper, men derfra at mynder har lavere behov for omega3 enn eks. lundehunder stiller jeg meg skeptisk til, i alle fall til det motsatte er bevist.

...OT men hvis rasen er gammel og lite innblandet andre nyere raser vil den vel nettopp være en genetisk outsider? Jeg har ikke kjennskap til slougien, men det hender man får seg noen overraskelser i slike studier. Bland annet har farao- og ibitzahundene, som går for å være svært gamle raser, mer til felles på DNA nivå med de nye europeiske jakthundene som stående og apporterende fuglehunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...