Gå til innhold
Hundesonen.no

Heeleren Ia


Poter

Recommended Posts

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar
Jeg kan da seriøst ikke gå til anskaffelse av alle raser som jeg ser nydelige valpebilder av :hug: Men noe så fristende lite og vakkert :o

Jamen, vet du, jeg skjønner deg! Da jeg første gang så bilder av moren til Ia tenkte jeg "Kjære vene, er det mulig å være så skjønn?" og når jeg da møtte henne var jeg helt solgt. Herligere vesen skal du lete lenge etter. Så gjennomgående sosial, åpen og sjarmerende er det sjeldent jeg møter hunder som er :o Når jeg da senere traff en annen heeler som bor her i byen og en som var på besøk, ble jeg skikkelig fasinert, for alle sammen var jo like sosiale og herlige. De har noe med seg disse heelerne, virker det som. Noe åpent, sosialt og klovnete. Overrasket ble jeg da når vi fikk Ia i hus og fikk merke hvor forbaska sta og tøff hun er! Hehe. Et lite stabeist av et rampete troll ;) Hun er vår lille "miniatyrkelpie"! Ikke noe veskehund, nei, selv om hun selvsagt kler det også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe så helskjønt! Er helt betatt jeg. :rolleyes::rolleyes:

Jeg har lenge ønsket meg en liten hund, og har vurdert mange raser. Men har tilslutt endt opp med Heeler. Kanskje det blir en brun liten frøken på meg også.... :icon_clapping:

Spennende! Har du funnet oppdretter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er fabelaktig skjønn - har selv hørt mye bra om mora hennes og hatt lyst på en slik...

Nedsiden med rasen er jo at noen har litt for lang rygg o korte bein til at det skal være helt sunt til agility, og jeg kjenner noen eksemplarer som har vært aggressiv - dog sikker på at hvis man finner den rette er det en super liten hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er fabelaktig skjønn - har selv hørt mye bra om mora hennes og hatt lyst på en slik...

Nedsiden med rasen er jo at noen har litt for lang rygg o korte bein til at det skal være helt sunt til agility, og jeg kjenner noen eksemplarer som har vært aggressiv - dog sikker på at hvis man finner den rette er det en super liten hund!

Moren hennes er virkelig noe for seg selv :icon_confused: Det jeg har sett av henne er veldig positivt!

Mm, vi var også skeptiske til dette med lang rygg nettopp fordi mannen vil bruke hunden til agility. Så vil man ha heeler og bruke den til agility, må man være ekstra oppmerksom på hvem man velger etter og hvilket individ man tar.

Det som overrasker meg med Ia er hvor utrolig aktiv hun er! Hun er mer aktiv enn noen av de andre hundene vi har hatt og vi har hatt en alaska husky og tre australian shepherd. Mulig hun kan måle seg med Brimi i aktivitetsnivå og han var skikkelig høyenergisk. Men om alle heelere er like aktive, det vet jeg ikke. Oppdretter sa hun var VELDIG aktiv i valpekassen og den som var mest energisk og aktiv av søsknene. Hun holdt henne igjen nettopp pga aktivitetsnivået og ville ikke selge henne til noen som ikke hadde hatt hund før. Hun krever sine eiere! Jeg tror ikke det er en overdrivelse å si at hun er en kelpie med korte bein! Jeg blir rimelig matt noen ganger, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...