Gå til innhold
Hundesonen.no

Farlig å gi vom og hundemat og barfe?


BDD Girl

Recommended Posts

Men jeg regner med, at når en hund fôres på noe, så vil den få en høyere toleransegrense for det etterhvert, og at det er individuelt hvor høyt toleransegrensa går? Og de som lettest utvikler den høyeste toleransegrensa, eller som tåler det helt fra begynnelsen av, vil ha en større sjanse for overlevelse enn andre?

Man kan ikke "utvikle" en høyere toleransegrense for noe man overhodet ikke tåler. Jeg er allergisk mot pinjekjerner, og havner på legevakta om jeg så bare spiser en halv pinjekjerne. Jeg må sannsynligvis ned i "homeopatiske mengder" for å ikke reagere. Det er mulig at jeg ved hjelp av homeopati kunne utvikle en viss toleranse over tid, men det ville da kreve et veldig kontrollert opplegg med mikroskopiske mengder. Å "lære" hunder å tåle noe de egentlig ikke tåler er ikke praktisk mulig. Det kan skje gjennom evolusjon, men da må det være sånn at de som tåler den nye maten formerer seg separat fra den "gamle" typen hund. Hvis de "gamle" hundene også overlever, så vil de to variantene etterhvert skille seg mer og mer fra hverandre, omtrent slik de første menneskene utviklet seg til å leve på savannene, mens apene ble værende i skogområdene.

Hvis man i stedet tar utgangspunkt i noe som vi mennesker overhodet ikke er tilpasset å spise - gress, for eksempel - så vil dette være noe vi sikkert kan tåle å spise i ørsmå mengder, men det forandrer ikke det faktum at vi ikke er tilpasset gress-eting fra naturens side. Uansett om hele menneskeheten hadde begynt å ete små mengder med gress og økt mengdene etterhvert, så ville det tatt mange titusen år før fordøyelsessystemet vårt utviklet seg til å fordøye det. Forskjellen mellom gress og det vi allerede er tilpasset til å spise, er rett og slett for stor til at vi kan gjøre særlilg nytte av gresset. Fordøyelsessystemet vårt ville bli nødt til å bli mye mer komplekst for å klare å bryte ned det grovfibrete gresset.

De spiselige plantene som vi mennesker har domestisert, har forandret seg radikalt i løpet av ganske få hundre år. De første korntypene var veldig grove, med masse fiber (skall) og lite stivelse (kjerne), mens dagens kornsorter stort sett består av stivelse og et relativt tynt fiberskall. Det samme gjelder grønnsaker og frukt, som inneholder stadig mer sukker og stivelse. Fruktsukker er en type karbohydrat (monosakkarid) som er lettfordøyelig, mens vanlig sukker er litt mer komplekst sammensatt (disakkarid, som består av to sammensatte monosakkarider). Stivelse er enda mer komplekst (polysakkarid, som består av lengre kjeder av monosakkarider), mens fiber/cellulose (polysakkarid med enda flere monosakkarid-forbindelser) er betydelig mer kompleks enn stivelse. Det er hovedsaklig lengden på molekylene som avgjør om de er lette eller vanskelige å bryte ned. Siden cellulosemolekylene er så sterkt bundet sammen, er de svært vanskelig å fordøye. Kyr har løst problemet ved å utvikle en firedelt mage for å bryte ned gress, som i stor grad består av cellulose. Hester, som har en "enkel" mage, har en betydelig dårligere evne til å fordøye gress (det er derfor hestemøkk inneholder så mye gress, mens kumøkk ikke gjør det).

Det at dagens domestiserte matplanter består av mer fruktsukker og mindre fiber, gjør dem faktisk lettere fordøyelige for hunder og andre dyr med kort fordøyselsessystem. Koking og annen varmebehandling bidrar også til å bryte ned karbohydrat-molekylene og gjøre dem enklere å fordøye. Men det forandrer likevel ikke det faktum at hunder ikke TRENGER plantekost. Hvis hunder får kjøtt, fett, organkjøtt og bein, så har de det aldeles topp, for det er dette de er best tilpasset til å ete. Da er det ingen grunn til å tilsette råvarer som de er dårligere istand til å fordøye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Guest Kåre Lise
Jeg spør igjen - nøyaktig hvordan har denne tilpasningen skjedd? Har fordøyelsessystemet våknet en dag og tenkt "nei, nå har forfedrene mine fått så mye korn så lenge at nå får jeg jaggu begynne å dikte opp enzymer til å fordøye det skikkelig"?

Veldig bra, hvor mange tiår har hunder blitt fôra på tørrfôr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fruktsukker er en type karbohydrat (monosakkarid) som er lettfordøyelig, mens vanlig sukker er litt mer komplekst sammensatt (disakkarid, som består av to sammensatte monosakkarider). Stivelse er enda mer komplekst (polysakkarid, som består av lengre kjeder av monosakkarider), mens fiber/cellulose (polysakkarid med enda flere monosakkarid-forbindelser) er betydelig mer kompleks enn stivelse. Det er hovedsaklig lengden på molekylene som avgjør om de er lette eller vanskelige å bryte ned. Siden cellulosemolekylene er så sterkt bundet sammen, er de svært vanskelig å fordøye. Kyr har løst problemet ved å utvikle en firedelt mage for å bryte ned gress, som i stor grad består av cellulose. Hester, som har en "enkel" mage, har en betydelig dårligere evne til å fordøye gress (det er derfor hestemøkk inneholder så mye gress, mens kumøkk ikke gjør det).

Lengde, struktur og bindingstype er avgjørende for karbohydratfordøyelsen. Stivelse har alfa binding mellom glukosemolekylene som amylasen (i både hund og menneske) klarer å bryte ned. Cellulose har betabinding mellom glukosemolekylene som INGEN dyr klarer å bryte ned. De herbivore artene løser dette med å la mikroorganismer (som har enzymer som kan bryte betabindingene) gjøre jobben for seg og så nyttegjør de seg av "avfallstoffene" fra mikroorganismene - dette kalles fermentering. Ku og hest har løst dette på forskjellige måter og den ene er ikke vesentlig dårligere enn den andre. I kua skjer fermenteringen i formagen (vomma) - altså før magen om du vil, og i hest skjer det etter magen i tykk- og blindtarm - dette er nok hovedgrunnen til at hesten har mer "synlige planterester" i møkka. Arter som kan fermentere tungt- og ufordøyelige karbohydrater ved fermentering har en stor fordel i karbohydratfordøyelse, men det gjelder hverken menneske eller hund i særlig grad.

Det at dagens domestiserte matplanter består av mer fruktsukker og mindre fiber, gjør dem faktisk lettere fordøyelige for hunder og andre dyr med kort fordøyselsessystem. Koking og annen varmebehandling bidrar også til å bryte ned karbohydrat-molekylene og gjøre dem enklere å fordøye. Men det forandrer likevel ikke det faktum at hunder ikke TRENGER plantekost. Hvis hunder får kjøtt, fett, organkjøtt og bein, så har de det aldeles topp, for det er dette de er best tilpasset til å ete. Da er det ingen grunn til å tilsette råvarer som de er dårligere istand til å fordøye.

Jeg har aldri påstått at hunder MÅ HA plantekost - men det vil ikke si at de ikke kan utnytte seg av vegitabilske fôrmidler og karbohydrater på en tilfredstillende måte - som jeg har nevnt flere ganger har varmebehandlet stivelse en fordøyelighet på over 90% i hund! Det er langt høyere enn fordøyeligheten på eks. bein, og andre animalske semi-produkter. Det er ikke veldig stor forskjell på karbohydratfordøyelighet mellom hund og menneske, selv om vi er omnivore. Inuittene er dertil eksempel på en i utgangspunktet omnivor art som klarer seg fint med en nesten utelukkende animalsk diett, og det går ann å gi en hund et fullverdig fôr kun av vegetabilske produkter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri påstått at hunder MÅ HA plantekost - men det vil ikke si at de ikke kan utnytte seg av vegitabilske fôrmidler og karbohydrater på en tilfredstillende måte - som jeg har nevnt flere ganger har varmebehandlet stivelse en fordøyelighet på over 90% i hund! Det er langt høyere enn fordøyeligheten på eks. bein, og andre animalske semi-produkter. Det er ikke veldig stor forskjell på karbohydratfordøyelighet mellom hund og menneske, selv om vi er omnivore. Inuittene er dertil eksempel på en i utgangspunktet omnivor art som klarer seg fint med en nesten utelukkende animalsk diett, og det går ann å gi en hund et fullverdig fôr kun av vegetabilske produkter.

Jeg har da heller ikke påstått at hunder ikke kan nyttegjøre seg av planteråvarer, jeg sier bare at de ikke trenger det.

Det er ikke bare fordøyeligheten som har betydning, men også næringsinnholdet. Stivelse inneholder ikke aminosyrer eller fettsyrer, og det hjelper ikke at stivelsen er 90% fordøyelig hvis hunden får for lite protein eller fett. At det "går an" å gi en hund et "fullverdig" fôr av vegetabilske produkter betyr ikke at det er å anbefale. Hvis folk er motstandere av kjøttforbruk, så bør de heller skaffe seg en kanin som kjæledyr. Jeg skjønner ikke hensikten med å gi hunder plantekost som må finmoses og/eller varmebehandles for å bli tilstrekkelig fordøyelig, når man heller kan gi animalske råvarer som inneholder alt hunden trenger. Det går sikkert an å fullfôre en hund på sjøplankton, snegler og matskjell også, men hva er vitsen? Hvorfor gjøre ting vanskelig når man kan gjøre det enkelt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har da heller ikke påstått at hunder ikke kan nyttegjøre seg av planteråvarer, jeg sier bare at de ikke trenger det.

Da er vi enige da:)

Det er ikke bare fordøyeligheten som har betydning, men også næringsinnholdet. Stivelse inneholder ikke aminosyrer eller fettsyrer, og det hjelper ikke at stivelsen er 90% fordøyelig hvis hunden får for lite protein eller fett.

Det er selvsagt snakk om karbohydater til energi UTOVER hva hunden trenger av fett og proteiner - og det behovet er langt under det som blir dekket av eks. v&h sine fôr.

Karhohydrater kan også ha gunstige effekter på hunder selv om de ikke MÅ ha det - eks. endel som råfôrer opplever at hunden blir hard i magen og tilsetter kli/ grønnsaker som inneholder karhohydratet fiber for å rette på dette. Å gi svært aktive sledehunder lettilgjengelige karhohydrater etter løp kan også ha positiv effekt for å bygge opp glukogenlagre til morgendagens løp (typiskt brukt i konkurransesettning hvor hunden skal gjennom svært hard aktivitet flere dager på rad).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Druesukker er så lettfordøyelig at det bortimot ikke fordøyes i det hele tatt, men tas rett opp. Fruktsukker er litt tyngre. Så har man prosessen med å bryte det ned til sukker i første omgang.

Yes, jeg er lei dette temaet, jeg blir like irritert hver gang det kommer opp. Politisk korrekt idioti.

Klarer ikke dy meg: næringsstoffer som blitt tatt opp fra tarmen uten at de må brytes ned blir også fordøyd. Det at de blir tatt inn (spist), tatt opp i blodbanen (evt lymfe) og 'rester' skilt ut er det som er fordøyelsesprosessen. Fordøyelsen av glukose er INTRAcellulær - den skjer inne i cellene etter at molekylene er fraktet med blodet 'dit det skal'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv med kun V&H først. Hvis hun ikke blir hard i magen, trenger du ikke gjøre noe. Mine hunder har ikke blitt så harde i magen av kun V&H. Hvis hun blir hard, og plages med det, så ville jeg tilsatt moste grønnsaker. Du kan også tilsette alt annet med fiber/karbohyrater; dvs litt tørrfôr, brødskalk, pasta, ris, kruskakli osv.

Det er akkurat det jeg gir Odin også i tillegg til vom inniblant! Og odin fungere superbra på v&m

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...