Gå til innhold
Hundesonen.no

Letohallen 10. - 11. januar 2009


Peers

Recommended Posts

Guest Dratini
Skrevet

Hey! Quotene mine forsvant igjen! Hva er det som skjer inne med disse?

Uansett. Takker for svar fra dere som skrev ang størrelse på ringene. Og som enkelte av dere skriver, vanskelig å vise bevegelsene når man konstant springer i en venstresving. Faktisk så er de beste ringene jeg har opplevd (i Norge hittil og utenom rasespesialen) de som de hadde på Oppdal i år (og Sunndalsøra). Men så hadde de vel begrenset plass til teltene (noe som er helt greit, enkelte plasser kommer man seg jo ikke frem til ringen pga telt over alt).

Ellers så er vi ikke på mange utstillinger og svært få innendørs, men på Orkanger så var ikke ringene så veldig ille. Selv om de gjerne kunne ha vært litt større. Ringen i "lillehallen" passet utmerket til valp, men ble litt liten for voksen (iallefall på Hoffe). Virker nesten som om enkelte klubber kjører på "er jo få av den rasen som stiller, så da trenger ikke ringen være så stor". På NKK i Trondheim i fjor var det jo simpelten tragisk (ikke bare temperaturen og parkering, men også ringen). Kort-endene ble løpt i èn sving, mens langsiden var ok, underlaget var så humpete at jeg plutselig kom flygende mot dommeren (høydeforskjeller på ca 20 cm i flere "bølgedaler" i hele ringen), håper det blir bedre år.

  • Svar 130
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Nå har jeg fått bildene av Talli og Tia, men de ble ikke spesielt bra desverre:

http://utstilling.havika-kennel.com/#54.216

Takker :) Bilder er bilder uansett (og jeg holder godbiten for høyt).......

Anngående ringer så er vel det mer fakta enn en klage. Jeg melder meg nok på til nesteår også.

Det er vel heller det at når man har en rase som skal løpes med i litt tempo og man selv ikke klarer svingene i moderat tempo, ja da ønsker man å lufte litt tanker.

Guest Dratini
Skrevet
Takker :) Bilder er bilder uansett (og jeg holder godbiten for høyt).......

Anngående ringer så er vel det mer fakta enn en klage. Jeg melder meg nok på til nesteår også.

Det er vel heller det at når man har en rase som skal løpes med i litt tempo og man selv ikke klarer svingene i moderat tempo, ja da ønsker man å lufte litt tanker.

Moderat tempo for min rase er vel kanskje noe som kvalifiserer til "full gallopp" for andre raser. Uansett har jeg aldri hatt problemer med å koordinere meg selv og hunden(e) i ringen. Annet blir det når ringen er lang og smal samtidlig som den er en "berg og dalbane" :) I de utstillingene hvor ringene er for små, får ikke hunden nok fart til å strekke ut, slik som denne hunden gjør.

På fjorårets spesial for rasen var det i den største klassen 15 hunder (totalt ca 60). Og det var ingen problem med alle 15 hundene i ringen samtidlig. Legger ved linker så dere kan se ;)

- Inntrykk av størresle

- Flere bilder fra den hjemmesiden (endel av bildene der er tatt med 18-200mm objektiv og fotografen står på motsatt side av ringen).

På "vanlige" utstillinger er det for liten plass å stille 5-6 hunder i samme klasse, bare til sammenligning ;)

Skrevet

Og uansett ringstørrelse får man i alle fall si at alle i rasen stiller jo i alle fall med samme utgangspunkt, da. Så på en måte blir det jo "rettferdig" likevel.

Og selvsagt må man fordeles plassen på en helt annen måte innendørs pga plassmangel. Og med en svær scene midt i hallen er det klart at det må gjøres endel kreative løsninger på ringene.

Men nå er det vel alltid sånn - når man er i innendøssesongen klager man over dèt, og ønsker å komme ut. Når våren og sommeren er der sutrer man over humpete plen og vær/vind - og vil bare INN i hallene igjen - ikke sant?

Av positive notes ang utstillingen så synes jeg det fungerte veldig bra ute på parkeringen, de var til og med hyggelige (!), og damen i sekretariatet/premieutdelingen var bare søt og hjelpsom utenom det vanlige for folk som har jobbet slik hele dagen.

Og bortsett fra at store ringen var "feil vei" (dvs at dommeren får inn hundene på en kortside av ringen), var det jo et flott arrangement som helhet, synes jeg. Og virkket ikke så rotete som Doberklubben pleier å gjøre. (Kanskje Bernerklubben hadde en positiv innflytelse - i så fall var det godt jobba!)..

Susanne

Skrevet

Joda, jeg kunne absolutt tenkt meg større ringer jeg også. Det gir et mye bedre bilde av bevegelsene, men som sagt stiller alle likt.

Med tanke på rammebetingelsene i Letohallen (særlig denne gangen) og når jeg også vet hvor mye de har slitt for å få tegnet- og for å unngå å bruke kjelleren (som det også, naturlig nok, ble klaget mye på) synes jeg det bare blir synd med den sytingen over ringstørrelser. Når man melder på til en stor innendørs-utstilling bør man vite at ringstørrelsene ahenger av rammene rundt og antall påmeldelser.

Så slikt sett synes jeg det var kommet fram til en god løsning, men her er jag kanskje partisk i mitt syn? :rolleyes:

Vel vel..

Her er iallefall en liten videonutt fra Letohallen:

Skrevet

Nå har ikke jeg stilt i Leto, da retrievere ikke deltar. Men syntes generelt sett ofte at disponeringen er så sinnsykt feil. Slik som f.eks Hamar nå stilte jeg Kooiker, Rottweiler, Pyreneer og Flat. Pyreneeren er en stor hund, men kanskje ikke den raskeste. Allikevel var ringen mindre en flat'en sin, som igjen var en god del mindre enn kooiker ringen. I denne ringen gikk det vannspaniel, kooiker o.l raser. Her var det også litt plass rundt, og med tanke på at de er betydelig færre enn oss i konkurranseklassene og totalt sett kan jeg ikke se hvorfor store raser ikke kan få disse ringene?

Vi kom før kl 8 i skipet, hadde ikke vi satt opp stoler dagen før hadde vi ikke fått plass i det hele tatt. Jeg skjønner at det er plassmangel og vanskelig å få tak i haller. Men kjenner jeg blir litt frustrert når jeg ser at selskapshunder av liten størrelse blir tildelt større ringer enn store hunder som må få tempo for å vise seg frem, hvor er logikken?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...