Gå til innhold
Hundesonen.no

Er jeg helt på en snurr? Raser og eiers kjønn


thomas84

Recommended Posts

Skrevet

Merker at jeg har ganske klare oppfatninger av hva som er jente-raser og hva som er mer unisex-raser. F.eks. små søte/fluffy raser som chihuahua, pomeranian osv. Og chinese crested som jeg så en gutt med. Er det unormalt å reagere på at gutter/menn er eier av slike raser?

Kan være familiehunder og ei jente/kvinne som har valgt rasen og har hovedansvaret, men tror ikke det alltid er tilfelle. Er også mange flere raser som jeg reagerer på.

Sjeldent tilsvarende tankegang på større og "tøffere" raser, kanskje med unntak av Rottweiler (av de "vanlige" rasene) som blir litt maskulint.

Skrevet

Er nok mange som har slike "fordommer"

Jeg er jente og har fuglehund. Standar spørmål er selvsagt om jeg bruker hunden og noen folk blir ganske overrasket når jeg sier at selvsagt jakter jeg ( masse til og med ). Det tror de ikke vi jentene kan.

Skrevet

Jeg må si at jeg nok tenker mitt når jeg ser en mann med en eller flere Italienske mynder..

Skrevet

Nei vet du, hvis jeg ser et svært mannfolk med en liten tibetansk spaniel med rosa bånd og et babyrosa dekken det står 'Princess' på med glitrende bokstaver, da forbeholder jeg meg retten til å fnise litt. Og det er forøvrig en sann historie.

Skrevet
Er nok mange som har slike "fordommer"

Jeg er jente og har fuglehund. Standar spørmål er selvsagt om jeg bruker hunden og noen folk blir ganske overrasket når jeg sier at selvsagt jakter jeg ( masse til og med ). Det tror de ikke vi jentene kan.

Mamma også :rolleyes:

Skrevet
Nei vet du, hvis jeg ser et svært mannfolk med en liten tibetansk spaniel med rosa bånd og et babyrosa dekken det står 'Princess' på med glitrende bokstaver, da forbeholder jeg meg retten til å fnise litt. Og det er forøvrig en sann historie.

Min mann ville ikke ha klær på italieneren vi hadde når han skulle på luftetur alene med henne, iallefall ikke den røde helbobledressen hun hadde :rolleyes: han sa rett ut han følte det hele litt pinlig... syntes dem var ganske så søte jeg da :D bredskuldra høye mannen min og det lille knøtten på 2.5 kg på fyrstikkbein.. hihi

Må sies han var en del år yngre den gang vi hadde henne, nå derimot bryr han seg ikke mye om hva hundene skulle hatt på seg på tur..

Men tror gjerne det er slik med alle ting, er jo noe vi selv skaper ved og fokusere mye på hva som er femenint og hva som er maskulint.. Og media har jo altid brukt små fluffye raser og puddler feks i sammensetning med damer på høye hæler, så er jo det bilde de fleste sitter i med ofte.

Skrevet

Jo er litt lett å tenke slik må jeg innrømme. På samme måte som at folk kanskje tenker at jeg lufter bikkja for typen min. :D

Jeg legger egentlig mer merke til menn med chihuaua enn en jente med rottweiler feks. Jeg har hørt mange ganger at menn sier at jenter ikke takler rasen jeg har, og at de må ha en mann som bestemmer over seg. ja masse rart egentlig. Så det er endel fordommer ute å går ja.

Skrevet
Nei vet du, hvis jeg ser et svært mannfolk med en liten tibetansk spaniel med rosa bånd og et babyrosa dekken det står 'Princess' på med glitrende bokstaver, da forbeholder jeg meg retten til å fnise litt. Og det er forøvrig en sann historie.

Var ikke slik jeg mente som damehunder. .. :D Bare selve rasen uten ett lass med pynt og klær.

Skrevet

Jeg sier "man har ikke en skikkelig mann i hus, før man har en som med hevet hode tusler på tur med en hårball på 3kg" "Alle menn kan gå tur med en rottis og føle seg stor, ikke alle takler en selskapshund"

Skrevet
Jeg sier "man har ikke en skikkelig mann i hus, før man har en som med hevet hode tusler på tur med en hårball på 3kg" "Alle menn kan gå tur med en rottis og føle seg stor, ikke alle takler en selskapshund"

Er en selskapshund noe som ikke fungerer til annet enn sofakosing? Trodde det meste utenom utehunder var selskapshunder.

Skrevet
Er en selskapshund noe som ikke fungerer til annet enn sofakosing? Trodde det meste utenom utehunder var selskapshunder.

Tenkte mer på gruppe 9 :selskashunder, som innunder denne tråden ofte kanskje ses på som såkalt "jente-raser"

Skrevet

Er mange søte fordommer ute og går ja.. Har selv ved flere anledninger sett en gutt gå og rope på "princess" i parken hvorpå en liten papillion kommer løpende.. Har fnist litt noen ganger, og man ser tydelig at han føler seg ubekvem, er sikkert kjærestens hund vil jeg tro.

Selv har jeg opptil flere ganger fått høre at folk er overrasket når jeg sier at Bea er min hund.. og mange tror at det er samboeren min som er sjefen men faktisk så hører hun mer på meg, siden det er jeg som har hovedansvaret.

Skrevet

Jeg ser ikke så mye til hunder her jeg bor, men hvis jeg hadde sett en mann med en liten "damehund", så hadde jeg trodd at han luftet den for dama. Men jeg må innrømme at jeg synes det hadde vært litt rart hvis en mann på egenhånd hadde skaffet seg en chihuahua eller en liten rase med masse hår. Hadde kanskje tenkt at han hadde gjort det for å få oppmerksomhet av jenter når han gikk på tur.

Damer med maskuline eller generelt store hunder som f.eks. rottweiler, tenker jeg ikke spesielt over engang. Synes ikke det er uvanlig.

Skrevet

Når vi først ble sammen syntes kjæresten min (type svær og langhåret biker) at det var smått pinlig å lufte dvergpinscheren for meg. Nå liker han den femkilos kruttønna såpass godt at dp'en er med han på vaktrunder på jobb innimellom, og typen skryter av han til alle som vil høre på - for selv om bikkja er liten er han kjempetøff nemlig! *flire*

Vi har nylig fått en presa i hus også, etter at jeg har ønsket meg en i flere år. Og man skulle jo tro at mannen i huset heller ville gå med han ute enn å leie på dvergpinscheren. Men nei, det er jeg som tar meg av "machobikkja" - gubben går gladelig med lille gale dp, han. Og det ser kanskje litt snodig ut for folk, ihvertfall etterhvert som presalille vokser til :rolleyes:

Skrevet
Når vi først ble sammen syntes kjæresten min (type svær og langhåret biker) at det var smått pinlig å lufte dvergpinscheren for meg. Nå liker han den femkilos kruttønna såpass godt at dp'en er med han på vaktrunder på jobb innimellom, og typen skryter av han til alle som vil høre på - for selv om bikkja er liten er han kjempetøff nemlig! *flire*

Vi har nylig fått en presa i hus også, etter at jeg har ønsket meg en i flere år. Og man skulle jo tro at mannen i huset heller ville gå med han ute enn å leie på dvergpinscheren. Men nei, det er jeg som tar meg av "machobikkja" - gubben går gladelig med lille gale dp, han. Og det ser kanskje litt snodig ut for folk, ihvertfall etterhvert som presalille vokser til :rolleyes:

Eddie og Gubben din er utrolig herlige sammen da. :)

Men ja, merker at jeg har en "gutterase" - så bare når jeg var på tur med en kompis i helga - gikk en ganske populær tursti, og selv om det var jeg som gikk med Galskapen, så var det konsekvent kompis folk snakka til om de ville prate med oss, og spurte om rasen og greier. Han kan knapt opp og ned på hunder og syns i grunnen de er litt skumle, så han stod der som et stort spørsmålstegn. :)

Skrevet
Eddie og Gubben din er utrolig herlige sammen da. :D

Men ja, merker at jeg har en "gutterase" - så bare når jeg var på tur med en kompis i helga - gikk en ganske populær tursti, og selv om det var jeg som gikk med Galskapen, så var det konsekvent kompis folk snakka til om de ville prate med oss, og spurte om rasen og greier. Han kan knapt opp og ned på hunder og syns i grunnen de er litt skumle, så han stod der som et stort spørsmålstegn. :P

Ja, de er liksom gutta boys de to der :)

Det tenkte jeg ikke på å nevne, men det skjer jamen her og! Selv om det er jeg som går med presalille så er det gubben folk henvender seg til om de lurer på noe om hunden. Folk er rare :)

Stakkars kompisen din da :P

Skrevet

Har aldri opplevd noe spesielt rart på den måten når jeg har gått tur med Baghera, men jeg merker at om jeg går med noen, så vil de ofte gjeeeerne leie Baghera, selv om jeg ikke har noe annet å gjøre enn å leie han selv. :)

Skrevet
Jeg sier "man har ikke en skikkelig mann i hus, før man har en som med hevet hode tusler på tur med en hårball på 3kg" "Alle menn kan gå tur med en rottis og føle seg stor, ikke alle takler en selskapshund"

Veldig bra sagt det. :-)

Jeg tenker lite over hva slags kjønn eieren av ulike raser er, men jeg merker jeg er kasnkje litt "skeptisk" til menn som går tur med Golden Retriever. Men, det er jo bare tullete fra min side, basert på "merksnodige" opplevelser med menn som går rundt med en Golden.

Guest lijenta
Skrevet

Jeg har da opplevd at flaten var for tynn, vorsteh å jøss jakter du. og ja men det skal da være min sønn den hørte best på(noe som ikke stemmer) og at jeg drev med dyremisshandlig så ja det finnes da fordommer men vi får i grunnen flire av det hele for den flaten var da aldri for tynn, og jeg kjøpte meg da vorsteh for å bruke henne.

Jeg er da så glad i hunder at hvis jeg ser en spesiel sammensetning så har jeg en tendens til å bare måtte prate med dem hihi. Og da blir dem gjerne ikke så spesielle.

Skrevet

Ja... jeg fniser litt eller prøver å holde øya for meg selv. Husker en gang på Hamar ved hotellet, som kommer til å sitte i hodet mitt til evig tid. I en kul sort diger bil kommer det en diger mann, skallet og muskuløs. Åpner bakluken og alle vi lp folket forventet vel noe digre greier ut av den bilen. Neeeeeeeeeei da, ut velter det MOPS! Vi slet noe alvorlig med å holde på masken da altså. "Søte" mannen tok to på armen resten var i bånd og han gikk inn med langt matcho skritt. Da datt vi litt sammen altså, det var så feil i våre hoder det der!

Skrevet

Kjæresten er så glad i det lille hvite bartedyret, at jeg tror han ville ha savnet bikkja mere en meg om det ble slutt :) Han har overhode ingen problem med å gå tur med henne med dekken på heller. Men den rosa puppiaselen hennes styrer han unna :)

Skrevet

Jeg vil si jeg har sånn typisk gutte/mannfolk bikkje, egentlig, i tillegg til at det ikke er en tispe... og at han heter Tyson :)

Men han har en søt genser med leopard-mønster på og sort strikke-krage på. Den liker ikke manne-mannen min så godt, nei :) Men jeg har fått mange koselige kommenarer på den når jeg lufter lille "minigrisen" min

Guest Luckystaff
Skrevet

Skal ha staff, slik som Camo over her...hanhund jeg også...veit ikke om det er en typisk guttehund egentlig, mer unisex kanskje...men den ser jo litt tøff ut, så er mange som blir overrasket når jeg som jente sier at jeg vil ha staff...får den forresten til våren jeg da...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...